Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

Energiforsyning/energribruk i bygg – leder Wilhelm Rondeel 

Transport og arealbruk – leder Ole Magnus Stensrud 

Avfallshåndtering – leder Eigil Movik 

Industri – leder Kjell Skjeggerud 

Landbruk og bioenergi – leder Arne Ettestad 

Klimavett – leder Tone Skau Jonassen 

grafisk utforming Nina Akersveen / trykk Erik Tanche Nilssen as 

klimakutt 

Sammendrag fase 1 

Status 

Utslippskilder 

Igangsatte og planlagte tiltak 

ET SAMARBEIDSPROSJEKT I REGI AV 

I GRENLAND

2 KLIMAKUTT I GRENLAND 

Samarbeidsprosjektet ”Klimakutt i Grenland” 

Grenlandskommunene (Skien, Siljan, Drangedal, Bamble, Kragerø og Porsgrunn) ønsker 

å finner frem til tiltak og finansieringsmodeller som reduserer Grenlands utslipp av klimagasser. 

I samarbeid med næringslivet, forskningsmiljøet, miljøbevegelsen, fylkeskommunen 

og fylkesmannen skal det lages en handlingsplan med konkrete mål og anbefalte prioriteringer 

av tiltak som skal legges frem for politisk behandling. Det er ønskelig å få frem 

CO2-redu-serende tiltak som kan gjennomføres både på kort og lang sikt. Prosjektet ” 

Klimakutt i Grenland” ble startet i februar 2008. Dette er et prosjekt i regi av Grenlandssamarbeidet, 

et interkommunalt samarbeid mellom seks kommuner i grenlandsregionen. 

Prosjektet er todelt: 

• Del I: Kartlegging og analysedel skal være ferdig sommeren 2008. Den inkluderer 

datainnsamling på utslipp av klimagasser fra de ulike sektorene, hvilke tiltak som er 

i gang innen hver sektor og hvilke tiltak det foreligger planer for. 

• Del II: Skal foreslå handlingsplan med tiltak, ansvarsfordeling og finansieringsmodeller 

for å redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. 

Prosjektgruppen har følgende medlemmer: 

Solfrid Rui Slettebakken (prosjektleder) . . . . . . . . .Kragerø kommune 

Torleif Vikre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Porsgrunn kommune 

Øystein Andersen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skien kommune 

Arne Etterstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Drangedal kommune 

Simon Thorsdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .NHO, AT-Skog 

John Øyvind Selmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .LO Grenland 

Kjell Skjeggerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .IndustriClusteret Grenland (ICG) 

Leif Stige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Naturvernforbundet 

Wilhelm Rondeel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skagerak energi 

Carina Aas/Hildegard Torset . . . . . . . . . . . . . . . . . .YARA Porsgrunn 

Hans Aksel Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Teltek 

Tone Skau Jonassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Porsgrunn kommune 

Eigil Movik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skien kommune 

Ole Magnus Stensrud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kragerø kommune 

Morten Johannessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fylkesmannen i Telemark 

Heidi Jønholt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telemark fylkeskommune 

Ole Ringdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Høgskolen i Telemark 

Roy Bjurholt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bamble kommune 

Prosjektet har nå levert rapport fra arbeidet i fase1. I fase 1 er det utarbeidet status over 

klimagassutslipp fra de ulike valgte sektorer og oversikt over planlagte og igangsatte tiltak 

for å redusere utslippet. Rapporten ble behandlet i Grenlandsrådet 19. august 2008 og 

Regiontinget i Grenland 29. august 2008. 

I gjennomføringen av Del I har det vært arbeidsgrupper i virksomhet innen henholdsvis: 

• Energiforsyning/Energibruk i bygg – ledet av Wilhelm Rondeel, Skagerak Energi 

• Transport og arealbruk – ledet av Ole Magnus Stensrud, Kragerø kommune 

• Avfallshåndtering – ledet av Eigil Movik, Skien kommune 

• Industri – ledet av Kjell Skjeggerud, Norcem/Industriclusteret i Grenland 

• Landbruk og Bioenergi – ledet av Arne Ettestad, Drangedal kommune 

• Klimavett – ledet av Tone Skau Jonassen, Porsgrunn kommune 

Dr. ing. Knut Kr. Osnes, BiOro as/Projectinvest as, har vært innleid som konsulent og 

prosjektmedarbeider. Han har fungert som sekretær for arbeidsgruppene og har bidratt 

i utarbeidelsen av rapporten fra fase 1. 

Hver arbeidsgruppe har utarbeidet en statusrapport med status og igangsatte og planlagte 

tiltak. Delrapportene er redigert inn som egne kapitler i denne samlerapporten. De store prosessbedriftene 

dominerer klimagassutslippene i Grenland (se rapportens Tabell 2.1 og Tabell 

2.2 og Figur 2.1). Industriens faktiske utslipp er redusert i perioden med totalt over 550 000 

tonn CO2 ekvivalenter, mens veksten i den ikke-industrielle aktiviteten er økt med ca 50 

000 tonn i årlige CO2 utslipp (se Tabell 2.3). Den dominerende utslippsveksten har man hatt 

innen vegtrafikk som har hatt en utslippsvekst på 60 000 tonn i perioden 1991 til 2006. 

KLIMAKUTT I GRENLAND 

• Sammendrag prosjektrapport Fase 1, august 2008 

• Status utslippskilder, igangsatte og planlagte tiltak 

KLIMAKUTT I GRENLAND 3 

Klimagassutslippene i Grenland er dominert av de store prosessindustribedriftene i Porsgrunn 

og Bamble. Av totale utslipp i 2007 i Telemark på 4.2 mill. tonn CO2 ekvivalenter 

(8% av landets samlede utslipp) står de store industribedriftene for ca 87% av utslippene. 

Det er i tilknytning til disse at også de kvantitativt største reduksjonen i klimagassutslipp 

kan oppnås. 

Energi 

Det er allerede igangsatt tiltak i de største industribedriftene som gir klimagassreduksjoner 

på henimot 800 000 tonn årlig (kvantifisert 793 000 tonn). Av dette er Yaras mål for reduksjon 

av lystgassutslipp tilsvarende ca 600 000 tonn CO2 ekvivalenter dominerende. Norcems 

forbruk av alternativ brensel i sementproduksjon tilsvarer ca 93 000 tonn reduserte CO2 utslipp 

og med ytterligere modifiseringer og økt mottak av alternativt brensel vil utslippene bli 

redusert med ytterligere 20 000 tonn CO2 ekvivalenter. Dessuten skal Yaras Enøk prosjekter 

redusere energiforbruket med 300 gigawattimer (som vil frigjøre energi tilsvarende forbruk 

i 15 000 boliger eller redusere CO2 utslippene med ca 84 000 tonn CO2 ekvivalenter om frigjort 

energi blir benyttet til erstatning av fyringsolje andre steder). Dertil kommer planer om 

fjernvarmeanlegg i Herøya Industripark med økt utnyttelse av spillvarme og øvrige Enøk tiltak 

i Industriparken og i Eramet. Dette kan det så langt ikke framlegges kvantitative mål for. 

Utslippsreduksjoner tilknyttet Enøk er for industrien nært sammenhengende med energipris. 

For investeringer i ikke-kommersielle tiltak er tilskuddsordninger (via Enova) viktige for å 

prioritere hvilke prosjekter som blir gjennomført. Endringer i el-pris og kvotekostnader for 

klimagassutslipp vil endre lønnsomhetsbildet over tid og være avgjørende for hvilke tiltak 

som blir besluttet gjennomført. 

”Skagerak CO2”-prosjektet for klimagasshåndtering vil etter implementering kunne redusere 

utslippene av CO2 med ca 2,5 millioner tonn årlig bare i Grenland. Av dette er 500 000 

tonn direkte knyttet til etablering av Skanled, mens resterende to millioner tonn er knyttet til 

fangst og håndtering av CO2 fra de store industrielle punktutslippene. Totalt har ”Skagerak 

CO2”et potensial totalt på ca 10 mill tonn CO2 årlig fra Skanleds nedslagsfelt der også Vest 

Sverige og Nord Danmark inngår. Prosjektet fordrer samarbeid mellom myndigheter og industri 

og kan, dersom det realiseres, styrke Grenland som ”utskytningsrampe for Jens 

Stoltenbergs måneferd” i tillegg til Mongstad og Kårstø prosjektene. 

Transport og arealbruk 

Transportsektoren står for de største klimagassutslippene i Grenland, industrivirksomhetene 

unntatt. Arealbruk/ arealplanlegging og transportbehov er nært sammenhengende. 

Å redusere transportveksten fordrer 

• Gode, lett tilgjengelige og attraktive transporttilbud. 

• Langsiktig arealplanlegging der reduksjon i transportbehov for både personer og gods 

er nødvendige delmål. 

Tiltak for reduksjon av utslipp innenfor sektoren må følges opp av lokale målinger.


Arbeidsreiser som gjøres med buss i stedet for med egen bil vil redusere klimagassutslippene 

med anslagsvis ca 900 kg CO2 ekvivalenter per år per arbeidstaker. Grenland har 

relativt høy andel arbeidsreiser med privatbil sammenlignet med sentra av tilsvarende 

størrelse. Reduksjonspotensialet er på ca. 900 tonn CO2 pr. 1000 arbeidstakere som tar 

buss til jobb. Arbeidsreisene har et totalt klimagassutslipp i Grenland på 43 000 tonn årlig. 

Målsatt reduksjon i utslipp fra arbeidsreiser med 30 % utgjør 13 000 tonn reduserte CO2utslipp 

årlig. 

Virkemidler for å nå dette vil være: 

• Bedre og attraktive kollektivtilbud (buss og bybane). 

• Redusert avstand mellom hjem og arbeidssted (sentralisering av næringsvirksomhet/ 

arbeidsplasser og boligfortetting) 

• Tilrettelegge for å kunne gå/ sykle til jobben 

• Parkeringsrestriksjoner i bykjernene. 

Innkjøpsreiser har et beregnet klimagassutslipp årlig på 33 000 tonn CO2 ekvivalenter. 

Kan disse reduseres med 30% utgjør det 10 000 tonn reduserte CO2 utslipp. Transportbehovet 

og derigjennom utslippsreduksjonene kan oppnås ved: 

• Styrke de lokale innkjøpssentrene (senterstruktur) 

• Tilrettelegge/ kampanjer for å redusere antallet daglige innkjøpsreiser 

(f.eks dagligvareinnkjøp 1 x per uke). 

Effektene av tiltak må følges opp med registreringer og målinger av lokal reiseaktivitet. 

Godstransport har vokst betydelig raskere enn persontransport. Det er planer for overføring 

av gods fra veg til bane lokalt (gjenåpning av jernbane Herøya – Breviksterminalen) og 

regionalt (Godstog fra Brevik til Alnabru). Det lokale godstoget har et sannsynlig beregnet 

potensial for reduksjon på 726 tonn CO2 årlig, mens toget til Oslo har beregnet utslippsreduksjon 

på vel 1000 tonn CO2 årlig. 

Energiforsyning 

Vannkraftpotensialet i Telemark er i det vesentligste utbygd og de ikke utbygde vassdragene 

er kartlagt i stor detalj. 

Ytterligere potensial for utbygging av vannkraftressurser er begrenset og beslutninger om 

dette er forbundet med 

• energipris/subsidier av ny kraft 

• miljømessig aksept 

I vårt kraftmarked (NordPool) som inkluderer de nordiske land og Nederland, vil frigjort 

elektrisitet (i form av Enøk tiltak eller ny vannkraft) erstatte marginalkraft produsert fra kull. 

Dette gir vesentlige reduserte CO2 utslipp, men gir ikke utslag på den lokale utslippsstatistikken 

for Grenland. Konsesjoner tilsvarende 33 GWh ny vannkraft er gitt og nye konsesjoner 

tilsvarende 85 GWh er søkt godkjent, men ikke besluttet. 

Alternativer for å erstatte bruk av fyringsolje til oppvarming er i gang. De vesentligste er 

fjernvarmeanlegg i Porsgrunn Sentrum (Skagerak Varme) med leveranser tilsvarende 5300 

tonn årlig redusert CO2 utslipp og naturgass til næringsbygg (ca 3500 tonn redusert CO2) 

samt noen mindre anlegg for bruk av bioenergi (totalt tilsvarende 1250 tonn reduserte 

CO2-utslipp årlig). 

Det er planlagt fjernvarmeanlegg i Skien sentrum (Skien Fjernvarme) som vil redusere 

CO2-utslippene med 14 000 tonn årlig når det er ferdig utbygget. 

KLIMAKUTT I GRENLAND 5 

Energibruk i bygg 

Mer klimavennlig energiforbruk i bygg kan skilles i Enøk tiltak og økt bruk av klimavennlige 

energikilder. I kommunene finnes tiltak for energiøkonomisering og omlegging 

av oppvarmingssystemene. 

Rapporteringssystemene i de fleste kommunene er mangelfulle for å kunne kvantifisere effekt 

av igangsatte tiltak. 

Avfallshåndtering 

Avfallsgruppa har anbefalt å gjennomføre en mulighetsstudie for best mulig håndtering av 

avfallsstrømmene fra de enkelte kommunene basert på den kartlegging av avfallsstrømmer 

som prosjektet har gjennomført i fase 1. 

Utsortering av våtorganisk avfall (matavfall) fra Siljan, Skien og Bamble har muliggjort bruk 

av restavfall som alternativt brensel i Norcems sementproduksjon (Beskrevet under Industri). 

Dette bidrar til å øke den regionale energieffektiviteten ved at energien utnyttes lokalt. 

Den planlagte mulighetsstudien skal blant annet avklare hvorvidt et biogassanlegg i Grenland 

med formål å utnytte energien i matavfall, kommunalt slam og annet landbruksavfall 

kan være lønnsomt. Høyst foreløpige overslag indikerer et energiutbytte i form av biogass 

på ca 10 – 15 GWh årlig (Tilsvarende energiforbruket i 500 – 750 boliger) fra et slikt anlegg. 

Biogass fra anlegget kan benyttes til transportformål for reduksjon av CO2 utslipp fra busser, 

drosjer o.l, eksempelvis i kombinasjon med naturgass slik man har gjort det i flere steder i 

Sverige. 

Det er igangsatt prosjekter for å utvikle verktøy for Klimaregnskap for avfallshåndtering 

og Miljøkalkulator som skal kunne benyttes for å bedre avtaler med tilbydere og bedre 

beslutningsgrunnlaget for avfallsselskapene. Disse er i utvikling og er ikke klar til å kunne 

beregne kvantitative klimaeffekter av mulige tiltak enda. 

Landbruk og bioenergi 

Jordbruket står for 9% av totalutslippene av klimagasser fordelt som 1% CO2, 4% metan 

(som CO2 ekvivalenter) og 4% lystgass (som CO2 ekvivalenter). 

Jordbrukets potensial i klimagass sammenheng er tredelt: 

1. Som lagringssted for CO2 i skog og plantematerialet ved at biomasse økes 

2. Som leverandør av bioenergi i form av ved, pellets, flis 

3. Gjennom reduserte utslipp fra egen virksomhet. 

Gruppens har en rekke forslag til kompetanseheving og tiltak innen skogbruk og jordbruk, 

deriblant: 

• Stimulere økt bruk av bioenergi via tilrettelegginger som skal utredes og begrunnes 

i prosjektets Fase 2 

• Stimulere tiltak for økt CO2 binding i skog gjennom økt skogplanting. Ansees som et 

viktig element i klimaforlikets målsetting om å overoppfylle Kyotoforpliktelsene. 

• Øke kunnskap om faktiske utslipp og driftsforhold i jordbruk.


Samlet oversikt 

Igangsatte og planlagte tiltak er samlet i tabellen nedenfor med beregnede klimaeffekter 

som reduserte utslipp av CO2 ekvivalenter årlig. Igangsatte tiltak har en antatt tidshorisont 

som samsvarer med Kyotoperioden fram til 2012, mens planlagte tiltak antas å kunne 

gjennomføres innen en tidshorisont fram til år 2020. 

Sektorvise tiltak og planer Igangsatte Tiltak under 

tiltak CO2- planlegging CO2ekv. 

(tonn/år) ekv. (tonn/år) 

Industri 793 500 2 500 000 

Yara - Lystgassutslipp redusert med 50% innen 2012 593 000 

Yara Enøk prosjekter. Innspart 300 GWh 84 000 

Norcem - 140 000 tonn alternativ brensel 93 000 

Norcem - 30 000 tonn ny alternativ brensel 20 000 

Naturgass i industri (p.t.) 

Herøya Industripark -Enøk tiltak 

Eramet - Øke energiutnyttelse fra ovnsgass 

Eramet - Utnytte spillvarme 

Eramet - Redusere fabrikkstrøm/hjelpestrømbruk 

3 500 

Skanled - CO2 reduksjoner ved etablering 500 000 

"Skagerak CO2" i Grenland 2 000 000 

Transport og Arealbruk 24 700 

Arbeidsreiser med egen bil. Redusert volum med 30% 13 000 

Innkjøpsreiser, utslipp redusert med 30% 10 000 

Godstransport lokaltog Herøya til Brevik 700 

Godstransport tog Brevik til Oslo (Alnabru) over Nordagutu 

Andre tiltak 

1 000 

Energiforsyning 43 650 100 300 

Nye vannkraftkonsesjoner innvilget (33 GWh) 33 600 

Vannkraftkonsesjoner søkt (mini og mikro, 84,8 GWh) 86 300 

Fjernvarme Porsgrunn Sentrum (Skagerak Varme) 5 300 

Naturgass til næringsbygg (Naturgass Grenland 3 500 

Bioenergianlegg realisert 1 250 

Fjernvarmeanlegg Skien Sentrum (Skien Fjernvarme) 14 000 

Andre, ikke kvantifiserte (økt vedfyring i privatboliger, varmepumper o.a) 

Energibruk i bygg 

Enøk og omlegging av energiforsyning i bygg 

Avfallshåndtering 

Kommunalt restavfall som brensel i sement (klimaregnskap under Industri) 

Verktøy for klimaregnskap for avfallshåndtering og Miljøkalkulator 

Mulighetsstudie for avfallshåndtering 

4 000 

Bioenergi fra biogass matavfall (potensiell løsning, 15 GWh som red dieselforbruk 

Annet (transporteffektivitet o.a) 

Landbruk og bioenergi 

Stimulere økt bruk av bioenergi gjennom tilrettelegginger begrunnet i Fase 2 

Stimulere for økt CO2 binding i skog gjennom økt skogplanting. 

Øke kunnskap om faktiske utslipp og driftsforhold i jordbruk 

4 000 

Totalt for alle sektorer (tonn CO2 ekvivalenter per år) 837 150 2 629 000 

Reduksjon i % av totalutslipp 2006 (3 919 000 tonn CO2 ekvivalenter) 21% 67% 

Reduksjonspotensial dersom igangsatte og planlagte tiltak blir realisert* 88% 

* Med forbehold om at tallene er foreløpige og forbundet med usikkerhet. Det er ikke inkludert utslippsøkninger 

relatert til generell vekst utover hva som er inkludert i Skanled etableringen. 

Utsagnene ovenfor innebærer vurderinger fra samlerapporten og er foreløpig ikke kvalitetssikret 

i arbeidsgruppene. 

Sammendraget er utarbeidet av Knut Kr. Osnes 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 7 

1 BAKGRUNN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 

1.1 Overordnede mål: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 

1.1.1 Kommunalt klimaarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 

1.2 Tallmaterialet Klimakutt i Grenland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

1.2.1 Miljøstatus i Norge www.miljostatus.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

1.2.2 SFT Statens forurensingstilsyn www.sft.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

1.2.3 Statistisk sentralbyrå SSB www.ssb.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 

1.2.4 Bruk av offisielle utslippstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 

2 INTRODUKSJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 

3 ENERGIFORSYNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 

3.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 

3.1.1 Vannkraftforsyning i Telemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 

3.1.1.1 Vannkraft – utbygget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 

3.1.1.2 Elektrisitetsforsyning; oppgradering av linjenettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

3.1.1.3 Effektivisere eksisterende vannkraftanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

3.1.1.4 Nye vannkraftanlegg (inkludert små-/mini-/mikroanlegg) . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 

3.1.2 Bioenergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 

3.1.2.1 Pellets/flisfyrte anlegg og ved . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 

3.1.2.2 Ved . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 

3.1.2.3 Bioenergiressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 

3.1.2.3.1 Uprioritert kjelkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 

3.1.2.4 Biogass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 

3.1.3 Avfallsforbrenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 

3.1.4 Industriell spillvarme – fjernvarme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 

3.1.5 Naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

3.1.5.1 Naturgass – Industriprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

3.1.5.2 Naturgass – næringsbygg, oppvarming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

3.1.5.3 Naturgass – Transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

3.1.6 Hydrogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

3.1.7 Annen fornybar energi (sol, vind, bølger osv.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

3.2 Energiforsyning i Grenlandskommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 

3.2.1 Kommunevis oversikt over energiforsyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 

3.2.1.1 Siljan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 

3.2.1.2 Skien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33 

3.2.1.3 Porsgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 

3.2.1.4 Bamble . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 

3.2.1.5 Kragerø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 

3.2.1.6 Drangedal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 

3.2.2 Infrastruktur – Fjernvarme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 

3.2.3 Infrastruktur – Gass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 

3.2.4 Tiltak for å redusere klimagassutslippene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 

3.2.4.1 Igangsatte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 

3.2.4.2 Planlagte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38

KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 

8 KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 

4 ENERGIBRUK I BYGG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

4.1 Introduksjon – Energibruk i bygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 

4.2 Stasjonær energibruk i kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

4.2.1 Stasjonær energibruk i kommunene, industri unntatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 

4.2.1.1 Kommunale bygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41 

4.2.1.1.1 Porsgrunn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 

4.2.1.1.2 Skien: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43 

4.2.1.1.3 Siljan: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 

4.2.1.1.4 Bamble . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 

4.2.1.1.5 Kragerø: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 

4.2.1.1.6 Drangedal: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45 

4.2.1.2 Elektrisitet til oppvarming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45 

4.2.2 Kommunale bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46 

4.3 Tiltak for å redusere klimagassutslippene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46 

4.3.1 Igangsatte tiltak i kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47 

4.3.2 Planlagte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47 

5 TRANSPORT OG AREALBRUK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 

5.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 

5.1.1 Landtransport, luftfart og mobile kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 

5.2 Utslipp fra mobile kilder i Grenland – Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 

5.3 Areal- og transportplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 

5.3.1 Bystrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 

Bystrategiprosjektets bakgrunn og målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 

Hvorfor Bystrategi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 

Målet for Bystrategiprosjektet er: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 

Utfordringer å gjøre noe med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 

Innspill til Nasjonal Transportplan 2010-2019 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 

Intensjonsavtale mellom partene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53 

Konkrete samhandlingsprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53 

Organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53 

Kragerø og Drangedal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53 

5.3.2 Infrastrukturplan Grenland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53 

5.3.2.1 Arealbruken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 

5.3.2.2 Kollektivtrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 

5.3.2.3 Hovedtransportnett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 

5.3.3 Senterstrukturplan for Telemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 

Det gode bosted – Senterstruktur og kreativ stedsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55 

5.4 Persontransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56 

5.4.1 Norske reisevaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56 

5.4.2 Kollektivtransport i Grenland – Status for Fylkeskommunens arbeid (TFK) . . . . . . . . . . . .59 

5.4.2.1 Infrastrukturplan Grenland, 2003 – mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59 

5.4.2.2 Samordningsgruppa for kollektivtrafikk i Grenland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60 

5.4.3 Klimagassutslipp for personreiser i Grenland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62 

5.5 Gods – infrastruktur og transport – Status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63 

5.5.1 Gods over Grenland Havn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66 

5.5.1.1 Til/fra havn – Veg/bane/båt – lokaltransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66 

5.5.1.2 Til/fra havn – Internasjonal skipstrafikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67 

5.5.2 Gods til/fra Grenland - vei/bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67 

5.5.2.1 Vegtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67 

5.5.2.2 Bane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67 

5.6 Tiltak for å redusere klimagassutslipp/(effektivisere energibruk i transportsektoren) . . . . . . . . .67 

5.6.1 Igangsatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67 

5.6.2 Planlagt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68 

6 AVFALLSHÅNDTERING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69 

6.1 Avfallssektoren – føringer fra Klimameldingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69 

6.2 Introduksjon – Avfallssektoren i Grenland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71 

6.3 Husholdningsavfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72 

6.3.1 Status avfall fra kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72 

6.3.1.1 Avfallssortering og avsetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73 

Renovasjon i Grenland (RiG) (Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien) . . . . . . . . . . . . . .73 

Kragerø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74 

Drangedal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74 

6.3.1.2 Klimaeffekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75 

6.4 Kloakkslam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77 

6.4.1.1 Slammengder og behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77 

6.4.1.2 Klimaeffekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78 

6.5 Næringsavfall og farlig avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78 

6.6 Tiltak for å redusere klimagassutslippene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .79 

6.6.1 Igangsatte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .79 


7 INDUSTRI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .81 

7.1 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .81 

7.2 Status industrien i Grenland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .81 

7.2.1 Yara Porsgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .82 

7.2.2 Norcem Brevik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84 

7.2.3 Herøya Industripark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85 

7.2.4 Eramet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86 

7.2.5 Skanled – rør for naturgasstilførsel til Grenland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86 

7.2.6 Håndtering av CO2 – Samarbeidsprosjekter for CO2-fangst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87 

7.3 Tiltak for å redusere klimagassutslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88 

7.3.1 Igangsatte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88 


8 LANDBRUK OG BIOENERGI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 

8.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 

8.1.1 Arealfakta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 

8.1.2 Bakgrunn og utfordringer innen området landbruk og bioenergi i klimasammenheng . . .92 

8.1.2.1 Utslipp av klimagasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 

8.1.2.2 Bioenergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .93 

8.1.2.3 Biobrensel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .93 

8.1.2.4 Biogass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 

8.1.2.5 Biodrivstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 

8.2 Skogbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95 

8.2.1 Bioenergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95 

8.2.2 Klimavennlig byggeråstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98 

8.2.2.1 Miljøeffekter ved bruk av tre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98 

8.3 Jordbruk/husdyrbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99 

8.3.1 Forslag til tiltak innen jordbruk/husdyrbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99 

9 KLIMAVETTKAMPANJE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .102 

9.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .102 

9.2 Pågående klimakampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .102 

9.2.1 Nasjonale kampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .102 

9.2.2 Lokale klimakampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104 

9.3 Videre arbeid i fase II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .105 

9.3.1 Kampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .105 

9.3.2 Organisering og ressursbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106

10 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN 

BOKS 1.1 

1) BAKGRUNN 

Menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsaken til klimaendringene de siste 

50 årene. Den dominerende klimagassen, Karbondioksid (CO2) har naturlige biologiske 

kretsløp som er forrykket ved forbrenning av store mengder fossilt karbon som vist i Boks 1. 

FIGUR 1 

Karbonkretsløpet og klimautfordringen 

Skjema av karbonkretsløpet (2005). De halvfete 

tallene gir mengden karbon i gigatonn (milliarder 

tonn), kursive tall angir flyt av karbon i gigatonn 

per år. (ref. Wikipedia) 

I det biologiske kretsløpet opptas karbon (som CO2) 

fra atmosfæren via fotosyntesen (i planter/alger) og 

ved samtidig frigjøring av oksygen. Ved forbrenning 

(biokjemisk forbrenning/respirasjon og brenning av 

fossilt karbon) frigjøres karbondioksid. Forbrenning 

av store mengder fossilt karbon har bidratt til en økning 

av atmosfærisk nivå av karbondioksid med de 

tilhørende klimautfordringer. 

Konsentrasjonen av klimagasser har økt betydelig i årene siden den industrielle revolusjon. 

Forskjell i 0 C fra 1961 – 1990 Global middeltemperatur ( 0 C) 

0,6 

0,4 

0,2 

0,0 

-0,2 

-0,4 

-0,6 

-0,8 

Middeltemperatur 

150 år 

100 år 

50 år 

25 år 

1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 

FIGUR 1.1 – Global middeltemperatur 

Den vertikale aksen til høyre viser global middeltemperatur basert på målinger. Aksen til venstre viser 

temperaturavvik sammenlignet med gjennomsnittet fra 1961 til 1990. Lineære trender er vist for de siste 

25 (grønn), 50 (lys blå), 100 (beige) og 150 år (mørk blå). Disse trendene illustrerer at global oppvarming 

skjer stadig hurtigere. 

(Figuren er forenklet av Statens forurensningstilsyn.) 

14,6 

14,4 

14,2 

14,0 

13,8 

13,6 

13,4 

13,2 

■ Atmosfærisk konsentrasjon av karbondioksid siste 1000 år 

Karbondioksid 

(ppm) 

350 

300 

250 

10000 

Antall år før nåtid 

5000 

FIGUR 1.2 – Endring i atmosfærisk konsentrasjon av CO2 

Kilde: FNs klimapanel, 2007 (figuren er forenklet av Statens forurensningstilsyn) 

KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN 11 

Stårlingsstyrke 

(Wm– 2 ) 

I dag ligger den globale gjennomsnittstemperaturen om lag 0,8 o C over før-industrielt nivå 

og de klimagassene som allerede er i atmosfæren vil bidra til en ytterligere temperaturøkning 

på 0,6 o C. EU har besluttet å ha som ambisjon for sitt klimaarbeid at global temperaturøkning 

skal holdes under 2 o C. Regjeringen har vedtatt tilsvarende mål for de norske 

klimatiltakene. En langsiktig stabilisering av temperaturen på 2,0 – 2,4 o C over førindustrielt 

nivå vil, i følge FNs klimapanel, kreve at CO 2 utslippene i 2050 ligger 50 – 85% 

under nivået i 2000. 

I regjeringens melding om norsk klimapolitikk (St.meld.nr 34 (2006-2007)) foreslås sektorvise 

klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. 

Handlingsplanene er innen petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og 

avfall, samt kommunalt klimaarbeid og drift av statlig sektor. Hovedformålet med de 

sektorvise klimahandlingsplanene er å identifisere virkemidlene som gir kostnadseffektive 

utslippsreduksjoner for den enkelte sektor. 

0 

1 

0

12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN 13 

MtCO2-ekv. pr. år 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

1.1 Overordnede mål 

Regjeringens langsiktige mål for norsk klimapolitikk er følgende: 

• Norge skal fram til 2020 påta seg forpliktelse om å kutte de globale utslippene av 

klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. 

• Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Som del av Klimaforliket har man skjerpet dette 

målet til klimanøytralitet i 2030 som del av en global og ambisiøs klimaavtale der også 

andre industriland tar på seg store forpliktelser. 

Regjeringens forslag til virkemidler er i stor grad basert på Lavutslippsutvalgets utredning 

”Et klimavennlig Norge” (NOU 2006:18). Har skissert hvordan nasjonale klimagassutslipp 

kan reduseres med 50 – 80% innen 2050. Scenariene i Figur 1.3 viser fordeling av satsingene. 

Referansebanen 

Lavutslippsbanen 

0 

1990 2005 2020 2035 2050 

CO2-fangst og -lagring fra gasskraftverk, 

ny fornybar kraft 

Elektrifisering av sokkelen 

CO2-fangst og -lagring fra industri, 

prosessforbedringer 

Biodrivstoff, lav- og nullutslippskjøretøy 

og -fartøy 

Energieffektivisering og biobrensel 

Metangassinnsamling 

FIGUR 1.3 

Scenarier for CO2-reduserende tiltak i perioden til 2050 relatert til referansebanen for CO2 utslipp uten 

tiltakspakkene og i lavutslippsbanen 1990–2050. Kilde: Lavutslippsutvalget 

1.1.1 Kommunalt klimaarbeid 

I klimameldingen forventes kommunene å kunne iverksette betydelige utslippsreduserende 

tiltak. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere 

og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder. Særlig forventes 

kommunene å kunne påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og 

landbruk. Ca 20% av nasjonale utslipp er anslått knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. 

Dette omfatter transport, avfall og stasjonær energibruk. 

Regjerningen foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser 

i Norge: 

• Utvikle plan- og bygningsloven som redskap for kommunalt klimaarbeid. 

• Vil vurdere rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser for kommunalt klimaarbeid 

• Livskraftige kommuner – program i samarbeid mellom regjeringen og KS. 

• Møteplass kommuner og stat for lokalt klimaarbeid 

• Tilrettelegge for utslippstiltak som egnet verktøy for kommunalt klimaarbeid 

• Gjennom ”Grønne energikommuner” bidra til klimavennlig energiutvikling 

i kommunene 

• Stimulere til klimavennlige anskaffelser i kommunal sektor. 

• Program for ”Framtidens byer” 

Regjeringen foreslår sektorvise klimahandlingsplaner og mål for de sentrale utslippsektorene 

i Norge. Her legges SFTs tiltaksanalyse til grunn for formulering av mål og tiltak. 

Et sammendrag av disse er gitt i Tabell 1.1: 

TABELL 1.1 

Oversikt over regjeringens mål og virkemidler for reduksjon av klimagassutslippene fram til 2020. 

Sektor Teknisk potensial Regjeringens mål Eksisterende Nye virkemidler, 

innen 2020 innen 2020 (mill. virkemidler forslag 

(mill. tonn CO2 ekv.) tonn CO2 ekv.) 

Petroleumsog 

energisektor 

Transportsektoren 

(land og luft) 

Industri 

Landbruk 

Avfall 

Kommunalt 

klimaarbeid 

7,8 mill. tonn tre–fem mill. tonn CO2-avgift, kvotesystem, 

Enova SF, 

Plan- og bygningsloven 

4,4 mill. tonn 




Ikke kvantifisert 

Nye virkemidler 

utløser to–fire 

mill. tonn 

1–1,5 mill. tonn 

(inkl. avfalls- og 

fiskerisektor) 

Inkl. landbruk 

og fiskeri 

Ikke målsatt 

CO2-avgift, 

kjøretøyavgifter, tilskudd 

kollektivtransport, 

gang- og sykkelveier 

og arealpolitikk 

Kvotesystem og frivillige 

avtaler 

Krav om gjødselplanlegging, 

regulering 

av spredning og lagring 

av husdyrgjødsel 

Krav til avfallsbehandling, 

sluttbehandlingsavgift, 

produsentansvarsordninger 

Plan- og bygningsloven, 

for øvrig virkemidler 

under energi- og 

transportsektroen 

Utlippsfri kraft, offshore vind, kraft 

fra land til O&G-virksomhet, energieffektivisering, 

konvertering olje til 

fornybar, forbud mot oljekjel i nye 

bygg, bioenergi 14 TWh innen 2020, 

o.a. opptrappe tiltak for ny fornybar 

og bio, naturgass, hindre at el. 

konkurrerer ut ny fornybar. 

Styrke belønningsordning for 

kollektivtransport, prioritere byområder 

med vegprising, bomsatser 

o.a. Bedre fremkommelighet for 

kollektivtransport og sykkel i byer, 

styrke miljøvennlig transport 

(Transnova), styrke jernbanen, 

fremme adferd, strategi for annengenerasjons 

biodrivstoff, 5 vol% 

biodrivstoff i 2009, 7% i 2010, 

miljøvennlig sammensetning av 

bilpark. Kommunale/statlige 

kjøretøy på CO2-nøytralt drivstoff, 

utrede høyhastighetstog. 

Dialog med industrien, vurdere 

virkemidler der kvoteplikt ikke 

gjelder. Tekniske muligheter og 

kostnader ved fangst og deponering 

av CO2 fra prosessutslipp. 

Tilrettelegge for økt skogplanting og 

skogkultur for økt skogproduksjon. 

Opprette eget utviklingsprogram for 

klimatiltak under jordbruksavtalen 

(tiltak for redusert lystgassutslipp, 

økt kunnskap om biogassproduksjon). 

Stimulere økt produksjon av 

biogass, tiltak for redusert lystgass 

og metanutslipp, stimulere til økt 

vekst i skog o.l. 

Forbud mot deponering av nedbrytbart 

avfall fra 2009. Økt uttak av 

metan fra eksisterende deponier. 

Gass skal fakles eller benyttes til 

oppvarming. Vurdere økt energiutnyttelse 

av organisk avfall, herunder 

prod. av biogass, el., biodrivstoff, 

utbygging av infrastruktur for industrivarme/fjernvarme 

i boliger. 

Program for framtidens byer – 

største byer inviteres til samarbeid 

(koordinering av Miljøverndepartementet). 

Vil vurdere rikspolitiske 

retningslinjer for kommunalt 

klimaarbeid.

14 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN 15 

1.2 Tallmaterialet Klimakutt i Grenland 

Prosjektet har bl.a fått i oppdrag å kartlegge utslippet av klimagasser fra de ulike sektorer 

i Grenlandskommunene. I prosjektet har en foreløpig ikke sett det som hensiktsmessig å 

foreta egne beregninger av utslippene. En har i hovedsak basert seg på offentlig tilgjengelig 

utslipsstatistikk. 

Informasjon om klimagasser og data for utslipp finnes tilgjengelig på offentlige nettsider. 

I løpet av de siste år er informasjonen fra offentlige myndigheter samlet på nettstedet 

www.miljostatus.no. 

1.2.1 Miljøstatus i Norge www.miljostatus.no 

Miljøstatus i Norge er utviklet av miljødirektoratene på oppdrag av Miljøverndepartementet. 

Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarlig redaktør. 

Miljøstatus i Norge gir den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. 

Her presenteres miljøkunnskap i en sammenheng. Nettsidene blir løpende oppdatert, 

og all informasjon og alle data i Miljøstatus i Norge kvalitetssikres minimum to ganger i året. 

Nettstedet er bygd opp rundt flere hovedtemaer som igjen er delt inn i undertemaer. 

Et er hovedtemaene er klima med undertemaet klimagasser. 

1.2.2 Statens forurensingstilsyn www.sft.no 

SFT har samlet sin informasjon til de som jobber med klima- og energispørsmål. 

Nettsidene består av eksempler på ulike typer klimatiltak som kommunene kommunen 

og andre lokale aktører kan sette i verk. Forslag til hvordan kommunene kan utarbeide 

egne klimahandlingsplaner. Videre er det en samling av ”Klimaverktøy” som består av en 

oversikt over omregningstabeller for energiinnhold i ulike energivarer og en klimakalkulator 

for kommunene. 

SFTs klimakalkulator 

Klimakalkulatoren henter tall for hver enkelt kommune eller fylke som bygger på 

beregninger fra SFT og SSB. 

En kan selv legge inn tall for antatt endring av utslippene fram mot 2012 og 2020. 

Kalkulatoren er laget i Excel format. Det er lagt inn formler for å beregne framskrevet 

utslipp for hver enkelt kilde. Kalkulatoren er ikke benyttet da den kun har tall for hver 

enkelt kommune og regnearkene er slik at det ikke er mulig å bearbeide tallene. 

1.2.3 Statistisk sentralbyrå SSB www.ssb.no 

Offisiell statistikk om klimautslipp er også tilgjengelig på SSB sine hjemmesider. SSB har 

en tjeneste kalt Statistikkbanken som brukes til å publisere detaljert statistikk på internett. 

Tjenesten gir brukerne mulighet til selv å velge omfang og innhold i en tabell. 

Ved hjelp av Statistikkbanken har vi aggregert tall for de seks Grenlandskommunene. 

I Statistikkbanken er det mulig å hente ut tall helt ned på kildenivå (se Boks 1.2 neste side). 

BOKS 1.2 

1.2.4 Bruk av offisielle utslippstall 

Tallene for de fleste utslippskilder vil være mer usikre på kommunenivå enn på nasjonalt 

nivå, fordi beregningene av kommunetallene er gjort med utgangspunkt i nasjonale totaltall. 

Tall for noen kilder er imidlertid sikrere på kommunenivå fordi disse utslippene er beregnet 

på kommunenivå og siden aggregert opp til nasjonalt nivå (eksempel: prosessutslipp av CO2 

i industrien). Kvaliteten i kommuneberegningene varierer fra komponent til komponent, 

utslippskilde til utslippskilde og mellom kommuner. 

Tall for partikkelutslipp fra vedfyring er for eksempel usikre, særlig på kommunenivå, med 

unntak av Oslo, Bergen og Trondheim hvor det er gjort egne undersøkelser (Finstad mfl. 

2004 og Flugsrud mfl. 2004). For de andre kommunene gir tallene en brukbar indikasjon 

på størrelsen av utslippene. En annen usikker beregning er den som er gjort for utslipp av 

metan fra avfallsdeponier. Et nasjonalt anslag er her fordelt på kommunenivå ut fra deponerte 

avfallsmengder ved det enkelte deponi og fratrukket mengde gass faklet eller utnyttet 

til energiproduksjon. Det er ikke tatt hensyn til at de ulike deponiene mottar avfall av ulik 

sammensetning, har ulik dybde, temperatur, fuktighet osv. Kvaliteten på disse tallene er 

også avhengig av at avfallsdeponiet selv har rapportert inn korrekte tall for uttak av metan 

til SFT/Fylkesmannen i perioden 1991-2005. Alle disse forholdene fører til at metantallene 

på kommunenivå er usikre.

16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON 17 

BOKS 1.3 2) INTRODUKSJON 

KLIMAGASSER 

Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på gassene karbondioksid (CO2), metan 

(CH4), lystgass (N20) og fluorgasser. Disse gassene er både viktige klimagasser og konsentrasjonene 

av disse gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. 

Karbondioksid (CO2) 

CO2 er en viktig del av det naturlige karbonkretsløpet, men menneskeskapte utslipp fører til at balansen forrykkes. 

De menneskeskapte utslippene utgjør om lag fem prosent av det naturlige karbonkretsløpet. Rundt 7,2 millarder tonn 

karbon slippes ut på grunn av brenning av fossilt brensel og lignende, mens avskoging av tropeskoger bidrar med om lag 

1,6 milliarder tonn. Dette gir til sammen menneskeskapte utslipp på rundt 32 milliarder tonn CO2. 

De menneskeskapte utslippene kan virke små sammenlignet med det naturlige kretsløpet, men de utgjør et tilskudd til 

et system som tidligere var i balanse. Mengden CO2 som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav var i tidligere 

tider den samme som den som blir tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Menneskelig aktivitet i form av brenning av 

fossile brensler og avskoging har økt mengden CO2 tilført atmosfæren utover det som blir tatt ut. 

De menneskeskapte utslippene har ført til en økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 36 prosent siden førindustriell 

tid. Konsentrasjonen ventes å fordoble seg i løpet av omtrent 50 år, dersom den nåværende utslippstrenden 

fortsetter. Dagens CO2-konsentrasjon er den høyeste på minst 650 000 år. Økningen i konsentrasjonen CO2 i atmosfæren 

det siste tiåret har vært raskere enn siden de direkte målingene begynte i 1960. 

Metan (CH4) 

Konsentrasjonen av metan (CH4) har steget med 150 prosent siden 1750. De viktigste kildene til utslipp av metan er husdyrhold, 

rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Iskjerneboringer viser relativt 

klart sammenfall mellom folketallet på jorda og metankonsentrasjonene. Det er derfor all grunn til å tro at også den økte 

metankonsentrasjonen skyldes menneskelig aktivitet. Økningen i metankonsentrasjonen fortsetter, men trenden er ikke like 

klar som for CO2. 

Lystgass (N20) 

Konsentrasjonen av lystgass (dinitrogenoksid, N2O) har økt med 18 prosent siden 1750. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet 

er hovedkilden til utslipp av lystgass. Produksjon og bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen, begynte 

i det 20. århundre og er en hovedårsak til den store veksten i lystgassutslippene. Forbrenning av fossile brensler er en 

annen kilde av betydning. Avgassrensing ved katalysator på biler er en raskt økende kile. 

Fluorholdige gasser 

I tillegg til de naturlig forekommende klimagassene som karbondioksid, metan og lystgass, kommer klor- og fluorforbindelser. 

Disse inngår ikke i noe naturlig kretsløp, og framstilles primært i industrien. Blant disse gassene er de såkalte 

KFK- og HKFK-gassene. I tillegg til å være klimagasser bryter de også ned ozonlaget som beskytter jorda mot skadelig 

ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av disse gassene 

trappet ned. 

Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK 

og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har 

vist en sterk vekst. Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke drivhusgasser 

og ofte har lang levetid i atmosfæren. 

Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser (CF4 og C2F6) er blant de sterkest kjente klimagassene. 

De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden 

til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene i HFK, PFK og SF6 er 

regulert gjennom Kyotoprotokollen. 

PUBLISERT AV STATENS FORURENSNINGSTILSYN, 09.06.2008 

På møtet i Regiontinget i Grenland 15. februar 2007 ble det vedtatt å sette i gang et prosjekt 

kalt ”Klimakutt i Grenland. En prosjektgruppe bestående av medlemmer fra næringslivet, 

kommunene/ fylkeskommunen, forskningsmiljøene og miljøbevegelsen ble nedsatt for å 

finne fram til tiltak og finansieringsmodeller som kunne redusere Grenlands samlede utslipp 

av klimagasser. 

Prosjektet ble startet i februar 2008 og er todelt: 

• Del I: Kartlegging og analysedel skal være ferdig sommeren 2008. 

Den inkluderer datainnsamling på utslipp av klimagasser fra de ulike sektorene, 

hvilke tiltak som er i gang innen hver sektor og hvilke tiltak det foreligger planer for. 

• Del II: Skal foreslå handlingsplan med tiltak, ansvarsfordeling og finansieringsmodeller 

for å redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. 

I gjennomføringen av Del I har det vært arbeidsgrupper i virksomhet innen henholdsvis: 

• Energiforsyning/ Energibruk i bygg – ledet av Wilhelm Rondeel, Skagerak Energi 

• Transport og arealbruk – ledet av Ole Magnus Stensrud, Kragerø kommune 

• Avfallshåndtering – ledet av Eigil Movik, Skien kommune 

• Industri – ledet av Kjell Skjeggerud, Norcem/ Industriclusteret i Grenland 

• Landbruk og Bioenergi – ledet av Arne Ettestad, Drangedal kommune 

• Klimavett – ledet av Tone Skau Jonassen, Porsgrunn kommune 

Hver arbeidsgruppe har utarbeidet en statusrapport med status og igangsatte og planlagte 

tiltak. Delrapportene er redigert inn som egne kapitler i denne samlerapporten. 

De store prosessbedriftene dominerer klimagassutslippene i Grenland 

(se Tabell 2.1 og Tabell 2.2 og Figur 2.1). 

Industriens faktiske utslipp er redusert i perioden med totalt over 550 000 tonn CO2 

ekvivalenter, mens veksten i den ikke- industrielle aktiviteten er økt med ca 50 000 tonn 

i årlige CO2 utslipp (se Tabell 2.3). Den dominerende utslippsveksten har man hatt innen 

vegtrafikk som har hatt en utslippsvekst på 60 000 tonn i perioden 1991 til 2006.

18 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON 19 

TABELL 2.1 

Utslipp av karbondioksid ekvivalenter (CO2), tonn pr. år, Grenlandskommunene 

Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien Grenland samlet 

Utslippskilde 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 

Stasjonær forbr. 618 778 686 1 797 2 12 576 19 863 652 664 993 1 70 345 27 1 568 141 1 399 

Industri 614 805,9 682,0 141,8 0,0 8 132,4 15,0 850 639,0 652,0 144,4 0,0 46 606,8 5,0 1 520 470,3 1 354,0 

Annen næring 1 472,2 2,0 621,7 0,0 1 988,9 2,0 5 196,3 6,0 267,7 0,0 9 483,4 14,0 19 030,2 24,0 

Husholdninger 2 499,4 2,0 817,9 1,0 2 454,8 2,0 7 816,8 6,0 580,4 1,0 14 254,4 8,0 28 423,7 20,0 

Annen stasjonær forbr. 0,0 0,0 215,9 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 216,7 1,0 

Prosessutslipp 9 993,7 10,0 4 383,3 3,0 10 379,5 9,0 2 578 236,2 2 177,0 3 247,8 3,0 37 656,6 42,0 2 643 897,1 2 244,0 

Industri 4 589,1 5,0 31,2 0,0 76,3 0,0 2 552 393,5 2 160,0 15,6 0,0 338,0 1,0 2 557 443,7 2 166,0 

Deponi 772,9 1,0 642,9 0,0 7 613,1 7,0 20 229,1 12,0 35,8 0,0 24 692,5 28,0 53 986,3 48,0 

Landbruk 2 621,5 3,0 3 572,1 3,0 1 854,7 1,0 2 402,9 2,0 3 116,1 3,0 10 565,3 11,0 24 132,6 23,0 

Andre prosessutslipp 2 010,2 1,0 137,1 0,0 835,4 1,0 3 210,7 3,0 80,3 0,0 2 060,8 2,0 8 334,5 7,0 

Mobile kilder 34 457,4 44,0 10 507,0 12,0 27 010,2 34,0 72 734,5 91,0 4 295,1 5,0 67 066,3 90,0 216 070,5 276,0 

Veitrafikk 29 191,5 39,0 7 884,3 9,0 17 980,5 24,0 56 609,3 73,0 3 606,0 4,0 57 904,7 78,0 173 176,3 227,0 

Person- og varebiler 23 301,6 29,0 6 419,4 7,0 13 979,2 17,0 44 178,6 54,0 3 055,3 3,0 49 082,9 62,0 140 017,0 172,0 

Lastebiler og busser 5 889,9 10,0 1 464,9 2,0 4 001,3 7,0 12 430,7 19,0 550,7 1,0 8 821,8 16,0 33 159,3 55,0 

Skip og fiske 110,2 0,0 0,0 0,0 1 069,1 1,0 2 693,1 4,0 0,0 0,0 110,2 0,0 3 982,6 5,0 

Andre mobile kilder 5 155,7 5,0 2 622,7 3,0 7 960,6 9,0 13 432,1 14,0 689,1 1,0 9 051,4 12,0 38 911,6 44,0 

Totale utslipp 663 228,6 740,0 16 687,6 17,0 49 965,8 62,0 3 514 622,8 2 932,0 8 535,4 9,0 175 068,3 159,0 4 428 108,5 3 919,0 

■ Klimagassutslipp i Grenlandskommunene 1991 og 2006 

1000 tonn CO2 ekvivalenter 

Bamble -91 

Bamble -06 

Drangedal -91 

Drangedal -06 

Kragerø -91 

Kragerø -06 

Porsgrunn -91 

FIGUR 2.1 

Klimagassutslipp i Grenlandskommunene fordelt på stasjonær forbrenning, prosessutslipp 

og mobile kilder (data fra SSB, se Tabell 2.1 for detaljer). 

■ Stasjonær forbrenning ekskl. industri 1991 og 2006 

1000 tonn CO2 ekvivalenter 

Bamble -91 

Bamble -06 

Drangedal -91 

Drangedal -06 

Kragerø -91 

Kragerø -06 


FIGUR 2.2 

Utslipp av klimagass fra stasjonære kilder i Grenlandskommunene ekskl. industri i årene 

1991 og 2006 (data fra SSB, se Tabell 2.1). 



Siljan -91 

Siljan -91 

Siljan -06 

Siljan -06 

Skien -91 

Skien -06

20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON 

TABELL 2.2 

Fordeling av totale klimagassutslipp i Grenland i 1991 og 2006 (tall fra SSB) 

GRENLANDS SAMLEDE UTSLIPP 

Utslippskilde 1991 1991 2006 2006 

(1000 tonn) (% av totalt) (1000 tonn) (% av totalt) 

Stasjonær forbrenning 1 568 35,4 1 399 35,7 

Industri 1 520 34,3 1 354 34,5 

Annen næring 19 0,4 24 0,6 

Husholdninger 28 0,6 20 0,5 

Annen stasjonær forbrenning 0 0,0 1 0,0 

Prosessutslipp 2 644 59,7 2 244 57,3 

Industri 2 557 57,8 2 166 55,3 

Deponi 54 1,2 48 1,2 

Landbruk 24 0,5 23 0,6 

Andre prosessutslipp 8 0,2 7 0,2 

Mobile kilder 216 4,9 276 7,0 

Veitrafikk 173 3,9 227 5,8 

Person- og varebiler 140 3,2 172 4,4 

Lastebiler og busser 33 0,7 55 1,4 

Skip og fiske 4 0,1 5 0,1 

Andre mobile kilder 39 0,9 44 1,1 

Totale utslipp 4 428 100,0 3 919 100,0 

TABELL 2.3 

Fordeling av totale klimagassutslipp i Grenland der industriens andel er unntatt i 1991 og 2006 

(tall fra SSB) 

GRENLANDS KLIMAGASSUTSLIPP UNNTATT INDUSTRI 

Utslippskilde 1991 1991 2006 2006 

(1000 tonn) (% av totalt) (1000 tonn) (% av totalt) 

Stasjonær forbrenning 48 13,6 45 11,3 

Annen næring 19 5,4 24 6,0 

Husholdninger 28 8,1 20 5,0 

Annen stasjonær forbrenning 0 0,1 1 0,3 

Prosessutslipp 86 24,7 78 19,5 

Deponi 54 15,4 48 12,0 

Landbruk 24 6,9 23 5,8 

Andre prosessutslipp 8 2,4 7 1,8 

Mobile kilder 216 61,7 276 69,2 

Veitrafikk 173 49,5 227 56,9 

Person- og varebiler 140 40,0 172 43,1 

Lastebiler og busser 33 9,5 55 13,8 

Skip og fiske 4 1,1 5 1,3 

Andre mobile kilder 39 11,1 44 11,0 

Totale utslipp 350 100,0 399 100,0 

3) ENERGIFORSYNING 

ARBEIDSGRUPPE ENERGIFORSYNING/ ENERGIBRUK I BYGG 

Wilhelm Rondeel 

Eigil Movik 

Tone Skau Jonassen 

Ole Christoffer Røste 

Leif Stige 

Hans Aksel Haugen 

Knut Kr. Osnes, sekretær 

KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 21 

3.1 Bakgrunn 



Hovedformålet med de sektorvise klimahandlingsplanene er å identifisere virkemidlene 

som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner for den enkelte sektor. 

I tillegg til utslippsreduksjoner innen petroleumssektoren, vil man øke klimaeffektiviteten 

i energiproduksjonen. 

Blant andre tiltak man vil foreslå er følgende: 

• Økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi 

• Ny støtteordning for konvertering av oljekjeler til fornybar varme. 

Man vil i tillegg vurdere forbud mot erstatning av gamle oljekjeler med nye 

bestående bygg. 

• Sikre at oljekjeler ikke erstattes med strøm ved utskiftning i eksisterende bygg. 

• Virkemiddelbruk for å nå inntil 14 TWh bioenergi innen 2020. 

Regjerningen lener seg i stor grad på Lavutslippsutvalgets forslag til løsninger. Blant disse 

er satsing på utvikling av klimavennlige teknologier som CO2 fangst og – lagring, vindkraft 

(Spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, 

varmepumper og lavutslippsfartøy. 

Innenfor oppvarming foreslår lavutslippsutvalget: 

• Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking 

og støtteordninger. 

• Overgang til CO2 nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av 

solvarme, varmepumper og lignende. 

Innsamling og bruk av metangass (biogass) fra avfallsdeponier, gjødselkjellere osv. for 

utnyttelse til energiformål. 

Elektrisitetsproduksjon, blant annet: 

• Bygge ut mer fornybar kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft (vann). 

• Oppruste og effektivisere kraftnettet for å redusere tap og gi mindre kraftverk lettere 

tilgang til markedet.

22 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 23 

BOKS 3.1 

3.1.1. Vannkraftforsyning i Telemark 

Telemark er ett av landets største vannkraftfylker med over 11 TWh (terawatt timer) i årlig 

elektrisitetsproduksjon. Dette tilsvarer energiforbruket i ca 550 000 boliger. 

Det meste av utbyggbar vannkraft i fylket er allerede realisert (i alt 83%). 

Av det resterende er ca 5,6% fredet og 10,5% er utbyggbart (en liten del av dette finnes 

i Grenlandskommunene (ca 2,25% av gjenværende). Konsesjoner gitt, men ikke utbygget 

er på 0,25% (33 GWh), se Figur 3.1. 

Potensialet for vannkraftutbygging er i i realiteten mindre enn det som oversikten viser. 

Både miljøhensyn og økonomiske parametre vil begrense hva som reelt er interessant å 

bygge ut. 

■ Vannkraft i Telemark 

0,25% 

10,50% 

5,64% 

Vannkraft pr. 31.12.2006, Telemark (11258 GWh) 

Konsesjoner gitt i Telemark totalt (33 GWh) 

Gjenværende utbyggbar kraft, hele Telemark (1414 GWh) 

Vernede vassdrag (760 GWh) 

FIGUR 3.1 

Fordeling av vannkraft (utbygd pr. 31.12.2006), konsesjoner gitt, gjenværende utbyggbar vannkraft 

(Investeringskost < 5 kr/ KWh) samt vernede vassdrag i Telemark. 

DEFINISJONER OG OMREGNINGSFAKTORER 

BOKS 3.1 / TABELL 1 Energienheter og energiomregninger 

83,61% 

Energiomregning Boliger KWh/år MWh/år GWh/år TWh/år 

TWh/år (Terawatt timer) 50 000 1 000 000 000 1 000 000 1 000 1 

GWh/år (Gigawatt timer) 50 1 000 000 1 000 1 0,001 

MWh/år (Megawatt timer) 0,05 1 000 1 0,001 0,000001 

KWh/år (Kilowatt timer) 0,00005 1 0,001 0,000001 0,000000001 

En bolig (20 000 KWh/år) 1 20 000 0,050 50 50 000 

Tabell 1 illustrerer de mest brukte forkortelsene for energimengder relatert til en boligenhet 

(20 000 KWh per år). 

BOKS 3.1 

BOKS 3.1 / TABELL 2 Relativ klimabelastning for de vanligste fossile og biobaserte energibærerne 

Relativ CO2 Relativ CO2 

belastning (%) Spesifikk klimabelastning (%) 

(per energi- belastning (kg Tonn CO2/ (per energi- 

Drivstoff/energibærer enhet) CO2 pr. KWh) GWh enhet) 

Bensin 90% 0,253 252,75 90% 

Diesel 95% 0,266 266,34 95% 

Naturgass 67% 0,188 187,80 67% 

Propan 83% 0,233 232,56 83% 

Kull 127% 0,356 355,88 127% 

Fyringsolje 100% 0,280 279,58 100% 

Biogass 0% 0,000 0,00 0% 

Biodiesel (B5) 0% 0,000 0,00 0% 

Bioetanol (e85) 0% 0,000 0,00 0% 

Biopellets/briketter/ ved 0% 0,000 0,00 0% 

Tabell 2 viser energitetthet for et utvalg energibærere med tilhørende CO2-utslipp per KWh frigjort energi. 

Biobrensel gir normalt høyere CO2-utslipp per frigjort energimengde enn fossile brensler, men regnes 

i klimaregnskapet som del av det naturlige kretsløp og inngår derfor ikke i utslippsstatistikkene. 

I tabellen er det ikke tatt hensyn til energiforbruk ved produksjon av bioenergi. I ett reelt klimaregnskap 

for bioenergi vil man derfor også måtte inkludere energibehov til utvinning av transport. 

Hydrogen er ikke tatt med i oversikten, men er en mulig framtidig energibærer som ikke produserer 

klimagasser ved forbrenning, fordi forbrenning og frigjøring av energi fra hydrogen kun gir vann som 

resultat. Hydrogen må likevel vurderes som klimabelastning ut fra produksjonsmetodens klumaregnskap 

på samme måte som for eksempel elektrisitet, som også kun er en energibærer. 

De dominerende fossile og fornybare energibærere som resulterer i utslipp av CO2 er vist i Figur 

3.2 der klimagassutslipp relatert til fyringsolje (100%) er illustrert. Virkningsgrad i konvertering til 

f.eks utnyttbar varme, elektrisitet eller annet formål er ikke tatt med i oversikten. 

■ Relativ CO2-belastning (%) per energienhet 

bensin 

diesel 

naturgass 

FIGUR 3.2 

Relativ CO2 – utslipp (klimabelastning) for de vanligste brensler. 

propan 

kull 

fyringsolje 

biogass 

biodiesel (B5) 

bioetanol (e85) 

biopellets/ 

briketter/ved

24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 

3.1.1.1 Vannkraft – utbygget 

Telemarks vannkraftproduksjon erstatter utslipp på over 11 millioner tonn CO2 om 

denne kraften hadde blitt produsert fra kull. Norge er i et normalår, i henhold til historiske 

tilsigsdata, nesten selvforsynt med elektrisk kraft. 

Figur 3.3 viser våre elektriske forbindelser med utlandet. Avhengig av nedbør og øvrige 

markedsforhold, flyter kraften fritt mellom de ulike land styrt av pris og kostnader i et felles 

Nordisk marked (NordPool). 

FIGUR 3.3 

Kart som viser forbindelsene mellom Norge og resten av Norden, og fra og med sommeren 2008 

også Nederland. 

Figur 3.4 viser hvordan kraftutvekslingen mellom Norge og andre land i løpet av perioden 

1995 til 2008. Kraftflyten varierer over døgn og over året. 

FIGUR 3.4 – Kraftutveksling med utlandet 

KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 25 

I Figur 3.4 kan man finne tilbake til problemårenet 1996, 2002 – 2003, og tilløp til problemer 

i 2006. Oppfatningen av ”krise” er normalt forbundet med en unormalt lav fylling av vannkraftmagasinene 

(for årstiden). Priser, og om man har import eller eksport, bestemmes da i 

markedet ut fra forventet utvikling i nedbør. 

Ofte har man da kommet i den situasjon at krisen løses ved unormalt store nedbørsmengder 

(og til dels mild vinter), som for eksempel i 2002/2003. Figuren viser da også at det er en 

netto import i hele perioden 2003 og 2004. Det gikk omtrent to år, med høy import og store 

tilsig for å fylle magasinene opp til normalt nivå igjen. 

Året 2007 var et ekstremt vått år, med 22 TWh større tilsig enn normalt, noe som blant annet 

tilsvarer ca. 6 Kårstø gasskraftverk i full drift et helt år!


TWh 

145 

140 

135 

130 

125 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

Normal Tørr 

2010 

underbalanse 

utkobling elkjel 

import 

ny vindkraftproduksjon 

ny vannkraftproduksjon 

gasskraft 

øvrig produksjon 

130 TWh 

eksisterende vannkraft 

136 TWh 

Normal Tørr 

2015 

FIGUR 3.5 

Elektrisitetsproduksjon i Norge i et normalår og i et tørrår fram til 2020 

Figur 3.5 over viser situasjonen i et tørt år sammenlignet med 

normalår, i henhold til NVEs prognoser for perioden frem mot 2020. 

Det er ikke tilstrekkelig å i gjennomsnitt å ha tilstrekkelig krafttilgang, 

det er av stor samfunnsmessig betydning at vi også klarer å 

dekke opp behovet i tørre år, slik som i 2002 – 2003. 

GWh 

14 000 

12 000 

10 000 

8 000 

6 000 

4 000 

2 000 

0 

-2 000 

-4 000 

1993 1996 1999 2002 2005 2008 

FIGUR 3.6 – Kraftbalansen i Norge i perioden 1993 til i dag. 

140 TWh 

Normal Tørr 

2020 

■ Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i april, 1993-2008, GWh 

Eksportoverskudd 

Forbruk i 

kraftintensiv 

industri i alt 

Forbruk i 

alminnelig 

forsyning 

Brutto 

forbruk 

Total 

produksjon 

Figuren over (Figur 3.6) viser kraftbalansen for Norge for perioden 1993 og frem til i dag, 

med forbruket fordelt på ulike sektorer. 

Om Norge får import eller eksport bestemmes via markedet. Kraften vil produseres i den 

produksjonsenheten som har den laveste kostnaden. Med store tilsig i Norge vil det tilsi 

norsk produksjon, og eksport. Ved svikt i tilsig vil normalt prisen i markedet øke, og andre 

kilder, i våre naboland, vil overta og vi får import. Det ere av stor samfunnsmessig betydning 

at vi også får dekket behovet i tørre år som i 2002-2003. 

3.1.1.2 Elektrisitetsforsyning; oppgradering av linjenettet 

Overføring av kraft fra produksjonssted til forbruker medfører et visst energitap. I Skageraks 

forsyningsområde, i det såkalte distribusjonsnettet, er energitapet samlet ca. 5%. Hovedandelen 

av tapene ligger i den siste del av transportveien frem til den enkelte forbruker, 

der hvor spenningen i nettet er lavest. 

Oppgradering av linjenettet ved fullstendig overgang fra luftledning til jordkabel vil muligens 

kunne redusere dette tapet med i underkant av 1%. For Grenland samlet vil dette 

kunne utgjøre i størrelsesorden 10 til 15 GWh. Kostnadene er relativt store for denne type 

tiltak, men vil i tillegg ha en positiv innflytelse på leveringssikkerheten i nettet. I tillegg vil 

en normalt få en positiv effekt også når det gjelder det estetiske. Argumentasjonen for å 

legge jordkabel vil med andre ord sannsynligvis være en annen enn kun klimaeffekten. 

3.1.1.3 Effektivisere eksisterende vannkraftanlegg 

Konsesjoner for ca. 200 GWh er til behandling i NVE (Fjellet, Siljan, utvidelse Vafoss) for 

ny kraft eller til forbedret ytelse i eksisterende. Med klimabergningsbetraktninger som 

for øvrig, representerer dette ca 200 000 tonn reduserte utslipp av CO2 per år. 

3.1.1.4 Nye vannkraftanlegg 

(inkludert små-/mini-/mikroanlegg) 

Beregninger av klimaeffekt for nye vannkraftkonsesjoner som er gitt og for nye utbyggbare 

vassdrag er gitt i tabellen nedenfor. Som nevnt i kapittel 3.1.1. over er 83-84% av vannkraften 

i Telemark utbygd. Over halvparten av de resterende ressursene er vernet, mens det 

øvrige i stor grad er mulige mikro- og minikraftverk. Utbyggingskostnadene er anslått som 

investering på


FIGUR 3.7 

Lokalisering av resterende vannkraftressurser i Telemark. 

3.1.2 Bioenergi 

Tegnforklaring 

Samlet plan 

Kraftverk 3 kr pr. kWh 

50-999 kW 

1000-9999 kW 

Kraftverk 3-5 kr pr. kWh 

50-999 kW 

1000-9999 kW 

verneomr./nasjonalpark 

verneplan for vassdrag 

fylkesgrenser 

3.1.2.1 Pellets/flisfyrte anlegg og ved 

Pellets/flisfyrte anlegg er p.t. kun realisert i beskjeden skala. I Tabell 3.2 nedenfor er 

anleggene som er i gang, eller under utvikling, oppført. I Grenland er det kun noen få så 

langt og representerer ca. 4,3 – 4,4 GWh per år produsert energi (fordelt på tre anlegg i Skien 

(Klosterskogen, Skagerak Arena og boliglokk Klyve) foruten pilot Mule Varde i Porsgrunn). 

Det finnes større anlegg under planlegging som så langt ikke er realisert. Skien Fjernvarme AS 

(eid av Skagerak Varme, AT Skog og Løvenskiold Fossum) planlegger en større biobasert 

varmesentral på Nylende i Skien. Fjernvarmeanlegget har en planlagt kapasitet på over 50 

GWh/år og vil erstatte el og fyringsolje/gass til oppvarming (Reduserer klimagassutslippene 

med ca 14 000 tonn CO2 per år om anlegget erstatter bruk av fyringsolje, eller ca 50 000 tonn 

CO2 per år om anlegget erstatter el produsert fra kullkraftverk). 

v 

TABELL 3.1 

Bioenergianlegg i drift i Telemark (*tall for industri er ikke med). 

Prosjekt Kommune Antall Prosjekttype Brensel Eier/selger Kommentar 

MWh 

Klosterskogen (idrettsbane) Skien 500 punkt/nærvarme pellets Skogenergi AS 

Mule Varde sykehjem Porsgrunn 500 punkt/nærvarme pellets Skogeeneri AS 

Morgedal Hotel Kviteseid 900 punkt/nærvarme flis Morgedal Drift 

& Vedlikehold 

Klyve, boligblokker Skien 2000 nærvarme pellets SBBL 

Bø Fjernvarme Bø 6000 fjernvarme flis Bø Fjernvarme AS 

Gautefall Hotel Drangedal 1500 nærvarme pellets Gautefall Hotel 

Dagsrud Nome 400 nærvarme flis Lundi AS 

Systemblok Bø 1000 puntvarme flis Telemark Landskap 

og Bioenergi AS 

Skien Fjernvarme Skien 50 000 fjernvarme flis Skien Fjernvarme AS under utvikling 

Øvrige Telemark 5000 nærvarme pellets/flis under bygging/ 

utvikling 

Sum 67 800 

De kommersielle bioenergianleggene i Telemark (flis/pelletsfyrte anlegg) har foreløpig et 

relativt beskjedent omfang (Ref oversikten ovenfor). Vel 68 GWh (67 800 MWh) per år utgjør 

vel 68 000 tonn CO2 om de skulle blitt erstattet av kullfyrt elektrisitet, eller 20 000 tonn CO2 

om anleggene erstatter fyringsolje. 

3.1.2.2 Ved 

Den største andel bioenergi finnes i form av vedfyring i husholdningene. Figuren under viser 

vedforbruket i antall GWh fordelt på kommuner. For de seks Grenlandskommunene ligger 

vedforbruket på om lag 230 GWh. Dersom dette skulle vært erstattet med kullbasert kraft 

ville CO2 utslippene økt med 230 000 tonn. 

■ Vedforbruk per kommune (GWh) 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Bamble 

Siljan Skien Porsgrunn Drangedal Kragerø 

FIGUR 3.8 

Vedforbruk i GWh per år i Grenlandskommunene Kilde: SSB


3.1.2.3 Bioenergiressurser 

Det tilgjengelige biomassegrunnlaget for økt bruk av bioenergi fra skog er betydelig. 

Foruten rundvirke av tømmer kan hogstavfall som greiner og topper benyttes, samt mindreverdig 

virke som vi finner i gjengrodde kulturlandskap, langs veger, elver og vassdrag. 

Sistnevnte representerer betydelige energimengder. 

Baserer man seg på tall fra skogbruket finner vi en samlet avvirkning i de seks kommunene 

på ca 180 000 m 3 pr år, mens årlig tilvekst ligger på nærmere 500 000 m 3 . Dette gir en netto 

årlig tilvekst på over 300 000 m 3 . Langt fra hele dette volumet er aktuelt til tømmerproduksjon 

eller brenselsproduksjon. Dette på grunn av pris, terrengforhold, driftskostnader og 

miljøhensyn. En vurdering gjort av AT Skog BA ut i fra balansekvantumet for de seks 

kommune tilsier et teknisk biobrenselpotensial på ca 100 000 m 3 , tilsvarende 200 GWh 

energi. Erstatter man dette med bruk av fyringsolje reduserer man CO2 utslippene med 

ca 55 000 tonn pr år, eller 200 000 tonn pr år hvis man erstatter kullprodusert elkraft. 

■ Teknisk biobrenselpotensial (GWh) 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Bamble 

Siljan Skien Porsgrunn Drangedal Kragerø 

FIGUR 3.9 

Teknisk potensial for bioenergi fra Grenlandskommunene i GWh per år. 

3.1.2.3.1 Uprioritert kjelkraft 

Ordningen med uprioritert kraft medfører en indirekte subsidiering av elkraft til oppvarming 

med ca 10 øre/KWh. Dette gir er dårlig økonomisk incitament for innfasing av ny fornybar 

energi. Ordningen benyttes bl.a. i industrien og i større bygg som skoler, sykehjem, sykehus, 

og forretningsbygg. Myndighetene har kunngjort at man ønsker å terminere denne 

ordningen. 

Til oppvarmingsformål er det gjort et anslag på at ca 70 GWh omsettes som uprioritert kraft 

i regionen. Dette tilsvarer CO2 utslipp på 70 000 tonn pr år fra kullbasert elkraft. 

3.1.2.4 Biogass 

Kommersiell bruk av biogass i Grenlandskommunene er begrenset til oppvarming av bygg 

der gassen blir produsert og til noe kraftproduksjon (Bjorstaddalen i Skien). Biogass fra 

slamstabiliseringen ved Knardalsstrand renseanlegg blir benyttet til oppvarming av lokalene 

i anlegget. Det er noe fakling (brenning av gass fra skorstein) om sommeren, men totalt sett 

går relativt lite av gassen til spille. 

Kragerø fakler deponigass fra sitt søppeldeponi. Dette fører til en viss reduksjon av klimagassutslippene 

(Metan har en ca 20 ganger sterkere klimaeffekt enn CO2), men gir ingen 

energigevinst. 

Biogass er kjemisk det samme som naturgass (metan) oppblandet med ca 40 – 45% CO2. 

I Grenland ligger forholdene godt til rette for å ta i bruk biogass siden man allerede har noe 

infrastruktur for naturgass (Naturgass Grenland) som potensielt kan benyttes til distribusjon 

av biogass. Dette gjøres i stor utstrekning i flere områder i Sverige der biogass er tatt i bruk 

til transport, deriblant i Gøteborg-regionen, Stockholms-regionen og områdene i Västerås. 

Foreløpige, enkle estimater fra avfallsgruppen tilsier at energipotensialet fra biogassproduksjon 

basert på kloakkslam og våtorganisk avfall fra husholdningene i Grenlandskommunene 

kan bidra til i størrelsesorden 10 – 15 GWh biogass (tilsvarende energibehovet i 500 – 750 

husholdninger á 20 000 kWh/år). 

3.1.3 Avfallsforbrenning 

Norcem Brevik benytter ca. 130 000 tonn avfall fra Vestfold, Asker og Bærum og deler av 

Buskerud til forbrenning som energi i sine sementovner. En vesentlig del av dette avfallet 

har bio-opprinnelse og bidrar til betydelige reduserte klimagassutslipp. Norcems strategi 

for å benytte alternativer til kull i sine sementovner er en vesentlig grunn til reduksjon av 

klimagassutslippene fra industrien i Grenland de siste årene. (Kvantitativt rapporteres dette 

fra Industrigruppen). 

Norcem planlegger en ytterligere betydelig økning i bruk av avfall som energikilde i sine 

ovner (til erstatning for ytterligere 30 000 tonn kull/år). Dersom dette kullet erstattes med 

klimanøytralt materiale (biobrensel, eller annet ikke utnyttbart materiale) resulterer det 

i 70 – 75 000 tonn årlig reduserte CO2 utslipp. 

3.1.4 Industriell spillvarme – fjernvarme 

Skagerak Varmes utbygging av fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum er basert på spillvarme 

fra Herøya Industripark (Yara). Ingen av de øvrige Grenlandskommunene har fjernvarmenett 

der spillvarme kan utnyttes. 

Effektivisering av energibruken i Herøya Industripark vurderes. I-parken har satt i gang en 

omfattende kartlegging der ekstern konsulent er engasjert for å se på mulig energioptimalisering 

i parken (inkludert Eramet). Rapport om dette er utarbeidet og er tilgjengelig for 

parkens klienter, men den er ikke åpent tilgjengelig. 

• 170 bygg er analysert (478 000 kvm brutto og 360 000 kvm oppvarmet areal) mhp. 

energieffektivisering. Det er et betydelig potensial for varmegjenvinning, tidsstyring/ 

behovsstyring, lysstyring, lysarmaturer osv., samt etterisolering og tetting av bygg. 

• Man har sett på tilgjengelig spillvarme fra prosessene på området og gruppert dette 

i høytemperatur varme (+200 o C), middeltemperatur varme (+70 o C for vann, +200 o C 

for luft) og lavtemperatur varme (30-70 o C for vann, 50-120 o C for luft). 

Middel- og høgtemperatur varmestrømmene er stort sett utnyttet i dag, 

men lavtemperatur varme er det overskudd på.


3.1.4 Naturgass 

Naturgass Grenland AS ble etablert i 2001 for å etablere leveranser av naturgass til 

regionen. Selskapet selger naturgass til kunder i Grenland og Vestfold. Inntil gassrør for 

forsyning av Grenland (Skanled) er på plass, finner leveransene til området sted gjennom 

transport av flytende naturgass (LNG) med bil eller båt. 

3.1.5.1 Naturgass – industriprosesser 

Naturgass til industrielle formål har siden oppstart erstattet 40 GWh fyringsolje, hvilket 

representerer ca. 3 500 tonn redusert utslipp av CO2. 

3.1.5.1 Naturgass – næringsbygg, oppvarming 

Ca 40 GWh naturgass benyttes til oppvarming av større komplekse bygg, deriblant 

Sykehuset Telemark og spisslast i Skien Fritidspark. Der dette erstatter bruk av fyringsolje, 

er reduksjon i CO2 utslippene på 3 500 tonn per år. 

3.1.5.3 Naturgass – transport 

Naturgass er ikke så langt tatt i bruk til transportformål i Grenland. Initiativ er tatt fra 

Østnorsk Gassenter for å tilrettelegge for bruk av naturgass (eventuelt i kombinasjon med 

biogass) til kollektivtransport. 

3.1.6 Hydrogen 

Hydrogen produseres i store mengder i Grenland som et resultat av Ineos (Tidligere Hydro 

Polymers) sin klorproduksjon. Grenland representerer derfor den beste lokalitet for å drive 

forsøk med hydrogen og verdens nest største ansamling av hydrogenbiler (ni biler tilknyttet 

HyNor prosjektet). HyNor prosjektet har også ambisjoner om en hydrogendrevet buss i drift 

i Grenland. 

Hydrogenbruk til annet bruk enn som energi i industrien og til ammoniakkproduksjon er 

foreløpig liten (se Boks 3.1). 

3.1.7 Annen fornybar energi (sol, vind, bølger osv.) 

Det er ikke produksjon av fornybar energi av typen solenergi, vind, bølger osv. i Grenlandskommunene 

i en størrelsesorden som har betydning for klimagassutslippene. Grenland har 

ett av verdens ledende solenergiselskaper (REC) lokalisert på Herøya og selskapet har sin 

vesentligste verdiskaping i anleggene i Grenland. 

Bruk av solenergi finnes i tilknytning til fritidsboliger, og utgjør ikke et signifikant bidrag i 

energiregnskapet. 

Vind og bølger er ikke kommersielle energikilder i Grenland. ”Buldra”, Fred Olsens pilot for 

uttesting av bølgekraftteknologi, lå forankret for teknologiuttesting øst for Jomfruland i to 

sesonger. 

3.2.1 Kommunevis oversikt over energiforsyning 

Sammendragene for hver enkelt kommune er laget fra kommunenes energiutredninger 

for 2007. 

3.2.1.1 Siljan 

I Siljan benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere 

i stasjonært forbruk. I 2005 var energiforbruket 33,5 GWh. Husholdningene står for største 

forbruket (25,9 GWh), mens tjenesteyting står for 5,4 GWh. 

Snittforbruk elektrisitet de siste seks årene er 23,15 GWh hvorav husholdningene brukte 

15,5 GWh og tjenesteyting 4,6 GWh. 

Biobrensel er kun benyttet i husholdningene med 8,8 GWh. Gassforbruk finnes kun 

i husholdningene med 0,1 GWh (2005). Bruk av fyringsolje er 1,1 GWh i 2005. 

Lokal kraftproduksjon 

Siljan har fire kraftverk (Tokleiv, Hogstad, Sagfossen, Kiste), alle eid av Skagerak Energi. 

Total årsproduksjon er ca. 77,6 GWh. Bioenergi er ikke detaljutredet, men er anslått til 

20 – 25 GWh. Det er planlagt utbygging av fire kraftverk i Siljan kommune. 

Disse er på til sammen 5 GWh. 

3.2.1.2 Skien 

Vannkraft 

I Skien kommune er det 10 vannkraftanlegg som produserer strøm (samlet 45,4 MW). 

Kraftverkene ligger i Skien sentrum, på Skotfoss og mot Luksefjell. 

Gass 

Biogass I 2005 ble det satt i gang et deponigassanlegg som utnytter metan fra Bjorstaddalen 

avfallsdeponi. Kraftverket eies av Skien kommune og har kapasitet på ca 600 kW og med 

teoretisk årsproduksjon ca. 5,2 GWh. Fra 2005 har anlegget en kapasitet på 550 kW 

elektrisitet og 540 kW varme. Spillvarmen benyttes til oppvarming av 500 m 2 grunnflate 

ved lokalene på fyllplassen. 

Naturgass Naturgassterminalen på Moflata leverer fra 1. september 2004 metan (naturgass) 

til fyringsanlegget ved Sykehuset Telemark. Dette var det første naturgassanlegget på Østlandet 

i regulær drift. Naturgassen erstatter hovedsakelig fyringsolje. I 2006–2007 er også 

en del private brukere tilknyttet terminalen. 

Fornybar energiprosjekter 

En 400 kW biokjel til Herkules kunstgressbane benytter pellets til brensel. 

Anlegget produserer 0,9 GWh. Ett borettslag med 171 boenheter på Klyve har energiproduksjon 

på 2 GWh/år fra en 540 kW biokjel. 

Kraftutbygging 

Vannkraft Innenfor Skien kommune finnes flere (ca. 18) småskala vannkraftprosjekter som 

er beregnet å kunne gi tilskudd til energibalansen med ca. 50 GWh. Økonomisk lønnsomhet 

for disse er ikke angitt. 

Fjernvarme Fra sommer/høst 2009 kan et fjernvarmeanlegg basert på bioenergi være 

realisert i Skien. Anlegget vil bestå av en 6 MW flisfyrt kjel med 15 MW spisslast. Antatt 

kundegrunnlag er ca. 50 GWh og investeringskostnadene er anslått til ca. 100 MNOK. 

Levering av varme til Skagerak Arena fra et pelletsfyrt bioanlegg på Stevneplassen startet 

høsten 2007, og er beregnet integrert i det ”store” fjernvarmeanlegget når dette kommer i 

drift. 

Bioenergi Firmaet Skogenergi AS er etablert for å øke antallet større biobrenselanlegg. 

Sentralvarmeanlegg som i dag er oppvarmet med elektrisitet eller olje kan fyres med 

biobrensel og er grunnlaget for selskapets virksomhet.


3.2.1.3 Porsgrunn 

I Porsgrunn leveres over 7500 tonn energiholdig restavfall (inkl. matrester) fra kommunal 

renovasjon til forbrenningsanlegg i Oslo (Klemetsrud). Dette kunne, etter noe behandling, 

vært benyttet som alternativt brensel til kull i sementproduksjonen i Brevik. Kommunal 

renovasjon samler ca. 55 tonn spesialavfall per år. 

Vannkraft 

Porsgrunn har ikke vannkraftverk. 

Gass 

Biogass Porsgrunn har ett biogassanlegg som utnytter metan i Pasadalen. Anlegget ble 

satt i drift i 2003 og har kapasitet på 150 kW. Teoretisk årsproduksjon er 1,3 GWh. 

Naturgass Naturgass Grenland har utbygget infrastruktur for å levere metan (naturgass) 

til industrikunder i Porsgrunn (Herøya Industripark og opp til Kulltang brua). Naturgass 

Grenlands infrastruktur for gass kan utgjøre også en kostnadseffektiv mulighet for å ta i 

bruk biogass i Grenland til flere anvendelser enn kun til anvendelse på produksjonsstedet. 

Slik bruk er eksempelvis som miljødrivstoff (biogass) til transport (busser, taxi, osv..) etter 

tilsvarende modell man har benyttet i Sverige. 

Avfall 

Pasadalen avfallsmottak mottok ca. 1 800 tonn trevirke av forskjellig slag som omlastes og 

transporteres videre til Grinda i Larvik. 

I 2004 ble det transportert ut totalt 8 700 tonn avfall fra avfallsmottaket (tilsvarende en 

energimengde på 17 GWh). Sammen med tilført tilvekst biobrensel på 5000 m 3 (tilsvarende 

en energimengde på 13 GWh), utgjør dette avfallet til sammen ca 30 GWh. 

Norcem Brevik forbrenner årlig foredlet avfallsbrensel fra husholdningsavfall fra ca 400.000 

menneskers søppel. 

Fjernvarme 

Skagerak Varme har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. 

Konsesjonen gjelder Herøya – Porsgrunn sentrum – Kjølnes og er hovedsakelig basert 

på spillvarme fra Yaras fullgjødsel-4 fabrikk. 

Potensiell kundemasse innen konsesjonsområdet er 20 – 30 GWh årlig og er sammensatt av 

• Kommunale bygg 4,0 – 5,5 GWh 

• Andre offentlige bygg 6,0 – 7,5 GWh 

• Eksisterende næringsbygg 4,0 – 5,5 GWh 

• Borettslag 1,5 – 2,0 GWh 

• Diverse nye byggeprosjekter 3,0 – 6,5 GWh 

• Gatevarme 1,5 – 3,5 GWh 

Fjernvarmeleveranse vil erstatte lokale el- og oljekjeler. I Konsesjonssøknaden er det 

beregnet en antatt reduksjon på over 6 000 tonn CO2, ca 10 tonn SO2 og 6 tonn NOx per år. 

Fornybare energikilder 

Kun Mule Aldershjem har bioenergianlegg. Anlegget (150 kW fyrt med pellets) er eid av 

Skogenergi as. 

3.2.1.4 Bamble 

I Bamble benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere 

i det stasjonære forbruket. I 2005 var totalforbruket 4 441,8 GWh hvorav industrien sto for 

70,5% av totalforbruket. 

Av det totale energiforbruket er gass den største energibærer i Bamble med 3 131,9 GWh i 

2005. Kraftforbruket har vært nokså stabilt i årene 2001 – 2005 med en økning i industriens 

forbruk på 300 GWh og reduksjon i husholdningenes forbruk på 3,1 GWh i 2006. 

Annen energiforbruk 

Parafinforbruk er størst i husholdningene med 4,7 GWh og i tjenesteyting 0,1 GWh. 

Totalt fyringsoljebruk i industrien er redusert med 95% etter en oppblomstring i 2000. 

Total fyringsoljebruk ligger på 7,2 GWh. 

Biobrensel er i liten grad benyttet i andre sektorer enn husholdningen. Forbruket ligger 

på 36,3 GWh og har vært stabilt siden 2000. 

Lokal kraftproduksjon 

Det er kun ett lite kraftverk i drift i Bamble (eid av Vegard Mo, Rørholt). Ny kraftproduksjon 

planlegges i Herrevassdraget (Bamble Bruk AS) med en beregnet midlere årsproduksjon på 

2,5 – 3 GWh. 

3.2.1.5 Kragerø 

Kragerø har hatt et jevnt økende energiforbruk de siste årene opp til ca 280 GWh med en 

nedgang i 2003 til ca 240 GWh pga. nedleggelse av Tangen Verft. Energiforbruket har igjen 

økt til 260 GWh i 2006 hvorav elektrisitet utgjorde 160 GWh. Husholdningenes forbruk er 

stabilt på 120 GWh og industri 90 GWh, økt 10 GWh fra året før (2004). 

Parafin – er i hovedsak benyttet som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden. 

Forbruket har hatt synkende tendens de siste par årene og er i 2006 på om lag 3,6 GWh. 

Fyringsolje er mest brukt i industri og privat tjenesteyting. I 2005 var forbruket på om lag 

14 GWh og benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygg i privat og offentlig tjenesteyting 

samt i industriell produksjon. 

Gass – benyttes hovedsakelig i forbindelse med industriell produksjon. Forbruket svinger 

med ca 1 GWh per år og ligger på ca 8 GWh totalt. 

Tungolje – benyttes i industriell produksjon (Vafos) og har jevn økning (nå ca 43 GWh). 

Bioenergi – Ved er i hovedsak i bruk som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er et alternativ 

til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder. Tallene er usikre, men SSB-tallene ligger 

på 30 – 33 GWh (ca. 7-8 tonn ved per år á ca. 4 kWh/kg).


3.2.1.6 Drangedal 

Energiforbruk pr. innbygger i Drangedal er lavt i forhold til øvrige Telemark og landsgjennomsnittet, 

noe som skyldes lav andel industri. Totalt energiforbruk de siste årene er 

stabilisert på ca 70 GWh. Elektrisitet er den dominerende energibærer i alle sektorer og står 

for ca. 71% av totalt stasjonært energiforbruk (noe over 50 GWh). I perioden 2000 – 2006 er 

elforbruket relativt stabilt for husholdninger og for privat og offentlig sektor, men med nedgang 

for primærnæringer (fra 5,0 til 1,75 GWh) og for industri (fra 3,9 til 0,65 GWh). 

Fyringsolje – benyttes vesentlig til industri og i næringsbygg. Prisvariasjoner mellom el 

og olje styrer forbruksvariasjonene i industrien, noe mindre i private husholdninger. 

Parafin – blir hovedsakelig benyttet til grunnoppvarming i boliger i den kaldeste årstiden. 

Forbruket varierer med årstid og temperatur. 

Gass – er i ubetydelig grad benyttet i Drangedal. 

Bioenergi – Vedfyring er dominerende og hovedsakelig brukt som tilleggsoppvarming 

i boliger. Ved er alternativ til elektrisitet og delvis til parafin i kalde perioder. Et anlegg 

på Gautefallheia representerer ca. 1,5 GWh (pelletsanlegg for hotellet). 

SSB tallene for bioenergi er oppgitt å være noe usikre, men anslås til 18 GWh. 

Total bioenergiforbruk anslås til ca. 20 GWh. 

Prognoser 

Elektrisitet er den dominerende energibærer og husholdingene utgjør den største sektoren. 

Under husholdninger inngår hyttenes energiforbruk. Befolkningsutvikling sammen med 

utbygging av nye hytter vil være den dominerende faktor i prognoser for totalt energiforbruk 

i årene framover. 

3.2.2 Infrastruktur – fjernvarme 

Skagerak Varmes utbygging av fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum (øst for elva) er basert 

på spillvarme fra Yaras anlegg på Herøya. Skagerak Varme leverte 19 GWh spillvarme i 

2007 i Porsgrunn, hvilket representerer en reduksjon av CO2 utslippene på ca. 6 000 tonn/år 

(beregnet ut fra erstatning for olje, og ca. 25% av dette er levering til kommunale bygg). 

Et selskap har søkt konsesjon for fjernvarmenett i Porsgrunn Vest, og Skagerak Varme 

planlegger også å søke utvidelse av sin konsesjon i Porsgrunn sentrum til også å dekke 

Porsgrunn Vest. På lang sikt er det mulig at det vil kunne være hensiktsmessig at fjernvarmenettet 

i Porsgrunn Vest og Skien sentrum blir sammenknyttet. 

Ingen av de øvrige Grenlandskommunene har foreløpig et reelt fjernvarmenett, men Skien 

Fjernvarme planlegger et fjernvarmenett i Skien som kan stå ferdig i løpet av 2009. Det vil 

kunne innebære en varmesentral på Nylende i Skien med utbygging av fjernvarmenett i 

Skien Nord, til Skien sentrum, samt Klosterøya og Herkulesområdet. 

3.2.3 Infrastruktur – gass 

Naturgass Grenland bygger infrastruktur for gass til sine kunder med utgangspunkt 

i LNG-gassterminalene på Moflata i Skien og på Herøya. Dette gassrørsystemet er p.t. 

i alt 7,5 km og dekker kunder i Skien og Porsgrunn (i hovedsak Herøya Industripark). 

3.2.4 Tiltak for å redusere klimagassutslippene 

Tiltak for å redusere klimagassutslippene ved omlegging av energiforsyning til nye og mer 

klimavennlige energibærere vil i det alt vesentlige styres av økonomiske parametre. Noen 

av disse er nevnt under kapittel 3.1.3.3.1 Rammevilkår – bioenergi og annen fornybar energi. 

Myndighetenes rolle er derfor helt vesentlig mhp. å legge til rette med virkemidler 

(insentiver/subsidier, investeringsstøtte, avgifter, grønne sertifikater osv.) som bidrar til å 

styre utviklingen i ønsket retning. 

3.2.4.1 Igangsatte tiltak 

I Tabell 3.2 nedenfor er beregningseksempler gitt for de viktigste igangsatte tiltak for å 

bedre energiforsyningen i Grenland. Reduksjon i klimagassutslippene er beregnet under. 

Disse tiltakene kommer ikke fram i SSBs statistikk for klimagassutslipp, da tallene fra SSB 

er basert på nasjonale beregningsmodeller (med unntak av industriens innrapporteringer) 

og i liten grad på målte kommunale utslipp. 

TABELL 3.2 

Tiltak og prosjekter igangsatt med klimareduserende effekt beregnet som erstatning for fyringsolje. 

Vannkraft og bioenergi er beregnet uten klimabelastning. 

Igangsatte prosjekt/ tiltak de siste årene Energivolum Klimagassred. ved 

Skagerak Varme – 19 GWh fjernvarme (spillvarme 

fra Yara, Herøya). Herav 4,9 GWh til kommunale bygg 

(GWh) erstatning fyringsolje 

(tonn/år) 

(ref. boks 2, 

tabell 2) 

i Porsgrunn. 19 5 312 

Biogass – til egne lokaler i Knardalstrand renseanlegg 

Biogass – deponigass til egne lokaler i Bjorstaddalen 

? ? 

søppelanlegg, Skien ? ? 

Mule Varde Sykehjem, Porsgrunn 0,5 140 

Klosterskogen (idrettsbane) 0,5 140 

Klyve, boligblokker 2 559 

Bioenergianlegg Gautefallheia 

Naturgass Grenland – naturgass til erstatning for 

1,5 419 

fyringsolje – industri og bygg 80 7 342 

Vannkraftkonsesjoner Telemark 33 9 226 

Totalt 136,5 23 139

38 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG 39 

3.2.4.2 Planlagte tiltak 

I Tabell 3.3 er planlagte eller mulige tiltak med beregnet klimagassreduserende effekt gitt at 

tilgjengelig energi blir benyttet til erstatning av fyringsolje. 

TABELL 3.3 

Planlagte tiltak og prosjekter som enda ikke er igangsatt med klimareduserende effekt. 

Kli beregnet som erstatning for fyringsolje. Vannkraft og bioenergi er beregnet uten klimabelastning 

Mulige prosjekt/ tiltak vurdert, Energivolum Klimagassred. ved 

planlagt men ikke iverksatt (GWh) erstatning fyringsolje 

(tonn/år) 

(ref. boks 2, 

tabell 2) 

Skien Fjernvarme, bioenergianlegg Skien sentrum 

Herøya Industripark, ENØK-prosjekt 

50 13 979 

(rapporteres fra Industrigruppen?) 

Vannkraftkonsesjoner søkt (Skien (Fjellvannet), 

? 

Siljan, Kragerø, Drangedal) 217,9 60 920 

Mulige vannkraftsøknader (mikro-/minikraftverk) 84,8 23 708 

Totalt 352,7 121 747 

I tillegg til planlagte tiltak ovenfor, planlegger Norcem å øke bruk av avfallsforbrenning i 

sine sementovner for erstatning av ca 30 000 tonn kull. Dette vil i tilfelle redusere klimagassutslippene 

årlig med 70 – 75 000 tonn CO2 ekvivalenter. 

BOKS 4.1 

4) ENERGIBRUK I BYGG 

ARBEIDSGRUPPE ENERGIFORSYNING/ ENERGIBRUK I BYGG 

Wilhelm Rondeel 

Eigil Movik 


Ole Christoffer Røste 

Leif Stige 



4.1 Introduksjon – energibruk i bygg 



Blant andre tiltak man vil foreslå er følgende: 

• Økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi 

• Ny støtteordning for konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Man vil i tillegg 

vurdere forbud mot erstatning av gamle oljekjeler med nye i bestående bygg. 

• Sikre at oljekjeler ikke erstattes med strøm ved utskiftning i eksisterende bygg. 

• Virkemiddelbruk for å nå inntil 14 TWh bioenergi innen 2020. 

Regjerningen lener seg i stor grad på Lavutslippsutvalgets forslag til løsninger. 

Innenfor oppvarming foreslår lavutslippsutvalget: 

• Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking 

og støtteordninger. 

• Overgang til CO2 nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse 

av solvarme, varmepumper og lignende. 

Innsamling og bruk av metangass (biogass) fra avfallsdeponier, gjødselkjellere osv. for 

utnyttelse til energiformål. 

RAMMEVILKÅR FOR BRUK AV ENERGIBÆRERE 

Markedsmessige forutsetninger: 

• Pris, utvikling av kraftprisen er den parameteren som har størst betydning 

• Logistikk, effektive produksjons- og transportløsninger av brensel 

Politiske rammevilkår: 

Det er fastsatt et ambisiøst nasjonalt mål om å nå 30 TWh bioenergi. Myndighetene har derimot ikke 

fulgt opp dette med gode nok incitamenter til å gi bioenergibransjen noe særlig vekst. 

Eksempler på dette er: 

• Lav forbruksavgift på elkraft (ca. 50% av svensk nivå, 15% av dansk nivå) 

• Uprioriterte kjelkraftavtaler som gir ca. 10 øre/KWh dårligere konkurransevilkår 

• P.t. ingen avgift på gass (indirekte subsidiering av gass med ca. 5 øre/KWh 

• P.t. ingen “feed in”-ordning for varme fra bioenergi 

• Vannbåren varme og energifleksibilitet i bygg har ikke vært prioritert 

Bioenergiprosjekter kan få investeringstilskudd fra Enova eller Innovasjon Norge.

40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG 41 

4.2 Stasjonære energibruk i kommunene 

4.2.1 Stasjonære energibruk i kommunene, 

industri unntatt 

I industrikommunene Porsgrunn og Bamble finnes det dominerende energiforbruket 

i stasjonære anlegg i industri. Dette forbruket er holdt utenfor i oversikten over energibruk 

i stasjonære anlegg. 

Husholdningene er den største stasjonære energibruker i kommunene når industrien unntas. 

Elektrisitet er dominerende energibærer i husholdningene også til oppvarming. Av øvrig 

stasjonær forbrenning er husholdningene på linje med annen næring (Se Figur 4.1). 

■ Stasjonær forbrenning ekskl. industri 1991 og 2006 

1000 tonn CO2 ekv 

16,00 

14,00 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

0 

Bamble -91 

Bamble -06 

Drangedal -91 

Drangedal -06 

Kragerø -91 

Kragerø -06 

FIGUR 4.1 

Utslipp av klimagass fra stasjonære kilder i Grenlandskommunene ekskl. industri i årene 1991 

og 2006 (Data fra SSB). 

I Skien har husholdningenes totale energiforbruk de siste årene har vært stabilt på ca 500 

GWh. Elektrisitetsforbruket i husholdningssektoren har vært nokså stabilt på mellom 350 – 

400 GWh. Biobrensel i husholdningene er beregnet til ca 100 GWh, mens forbruket av 

parafin/fyrningsolje er på i overkant av 20 GWh. 

I Kragerø er energiforbruket ca 120 GWh (47 % av totalforbruket) fra husholdningene. 

70% av dette er elektrisitet, ca 25% ved og kun 3% parafin/fyringsolje. 

I Drangedal er totalforbruket ca 68 GWh. Av dette er ca 71% fra husholdningene 

(noe under 50 GWh). Av husholdningenes ca 50 GWh er ca snaut 30 GWh elektrisitet, 

ca 18 GWh er ved, mens en liten del er fyringsolje/parafin eller gass. 



Siljan -91 

Siljan -06 

Skien -91 

Skien -06 

TABELL 4.1 

Oppvarming av boliger i Grenlandskommunene 

Oppvarmingssystem Porsgr. % Skien % Siljan % Bamble % Kragerø Drangedal 

i boliger 

Ett system 

Elektriske ovner/ 

antall antall antall antall 

varmekabler 

Vannbåren radiatorer/ 

3054 25,8 4511 24,6 51 6,9 892 19,5 

i gulv 324 2,7 785 4,3 2 0,3 62 1,4 

Ovn for fast brensel 271 2,3 484 2,6 43 5,8 148 3,2 

Ovn for flytende brensel 134 1,1 236 1,3 10 1,4 65 1,4 

Ett system – annet 

Sum boliger 

45 0,4 109 0,6 4 0,5 13 0,3 

med ett system 3938 32,3 6125 33,5 110 14,9 1180 25,8 

Flere systemer 

Elektrisk og ovner 

for fast brensel 

Elektrisk og ovner 

5887 49,7 9103 49,7 456 61,7 2622 57,3 

for flytende brensel 875 7,4 1125 6,1 43 5,8 288 6,3 

Brensel 

Vannbåren og ett eller 

873 7,4 1281 7,0 117 15,8 365 8,0 

flere andre systemer 

Sum med 

381 3,2 670 3,7 13 1,8 118 2,6 

flere systemer 8016 67,7 12179 66,5 629 85,1 3393 74,2 

Sum boliger som har 

oppgitt varmesystem 11844 100 18304 100 739 100 4573 100 

Totalt ovner 

for fast brensel 59,4 83,4 

4.2.1.1 Kommunale bygg 

Oversikt energikostnader i kommunale bygg de siste årene er som vist i tabellen nedenfor 

for de seks Grenlandskommunene. Tallene avspeiler fordeling av energiforbruk mellom 

kommunene i det enkelte år og illustrerer i tidslinjen primært variasjon i energikostnad. 

TABELL 4.2 

Grenlandskommunenes energiutgifter i egne bygg (1000 nok). 

Energikostnader, kommunale bygg (i 1000 nok), data fra SSB 

Energi for kommunal 

eiendomsforvaltning 2004 2005 2006 2007 

0805 Porsgrunn 10 703 11 127 17 054 16 626 

0806 Skien 15 656 18 983 21 618 20 513 

0811 Siljan 820 1 099 1 118 1 058 

0814 Bamble 3 920 6 059 6 510 5 951 

0815 Kragerø 1 165 2 081 2 563 1 880 

0817 Drangedal 821 1 168 1 817 1 645 

Totalt (1000 nok) 33 085 40 517 50 680 47 673 

Mangler data 

for Kragerø 

og Drangedal


4.2.1.1.1 Porsgrunn 

Fjernvarme (Skagerak Varme) leveres til 11 kommunale bygg i Porsgrunn. 

Biovarme er installert i et pelletsfyrt testanlegg i Mule Sykehjem. 

Sentral driftskontroll er koblet til 20 kommunale bygg for å bedre styring og redusere 

energiforbruk. Forbruksregistrering i disse byggene gjøres ikke systematisk. 

Oljekjeler blir benyttet som backup der fjernvarmenettet kobles ut, ellers benyttes 

elektrisitet og fjernvarme. 

Skagerak Varme har fjernvarme tilkoblet i alt 35 bygg i Porsgrunn kommune hvorav flere 

boligblokker med i alt ca 325 leiligheter. Dessuten er det tilkoblet fire gatevarmesentraler 

med ca. 12 000 m 2 gate/fortau og varme i Uredds kunstgressbane. 

I 2007 ble det levert i alt 19 GWh fjernvarme til bygg/anlegg i Porsgrunn kommune hvorav 

4,9 GWh til kommunale bygg. Dersom alternativ fyring for disse er oljekjel utgjør spillvarme 

via Skagerak Varmes fjernvarmenett total reduksjon i 2007 ca 6 000 tonn CO2 (samt 10 tonn 

SO2 og seks tonn NOx). 

TABELL 4.3 

Energiutgiftene til Porsgrunn kommune de siste fem årene 

2003 2004 2005 2006 2007 

Porsgrunn kommune, egne bygg (m2 ) 174 433 171 242 175 618 181 924 181 924 

Energi utg. (knok/år) 16 616 12 793 12 669 21 778 18 202 

Utg per areal (nok/år og m2 ) 95,3 74,7 72,1 119,7 100,1 

Strøm (knok/år) 15 248 12 773 12 599 20 515 16 571 

Olje (knok/år) 1 454 189 33 255 116 

Fjernvarme (knok/år) 84 994 1 564 

Oppgitte verdier i tabellen over er uten leiligheter. 

Olje utgiftene vil variere litt på det nivået vi har hatt de siste fire årene, dette fordi det kostet 

eksempelvis kr 119 000 å fylle tanken på Tveten i 2008. Olje til oppvarming skal reduseres, 

og fjernvarmebruk vil bare øke i takt med utbygging. Per i dag har Porsgrunn kommune 

ikke flere bygg å koble til i det tilgjengelige fjernvarmenettet. 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

5 000 

0 

2003 

2004 2005 2006 2007 

FIGUR 4.2 

Energiutgifter i Porsgrunn fordelt på elektrisk, olje og fjernvarme 

■ Energiutgifter: fyringsolje og fjernvarme 

konk/år 

1 800 

1 600 

1 400 

1 200 

1 000 

800 

600 

400 

200 

0 

2003 2004 2005 2006 2007 

FIGUR 4.3 

Nedgang i forbruk av fyringsolje og økning i bruk av fjernvarme i Porsgrunn fra 2003 til 2007. 

4.2.1.1.2 Skien 

Politikk Skiens ”klima- og energiplan” ble vedtatt i 2005 og blir revidert i inneværende år. 

Planen anses for å være et greit grunnlag for å sette fokus på klima- og energiproblematikk 

i kommunen. Av tiltak som er foreslått i planen er flere gjennomført, deriblant 

• Kampanje for konvertering fra parafin og olje til bioenergi. 

• Utnyttelse av deponigass fra deponi i Bjorstaddalen til produksjon av strøm og varme. 

• Varmeplan for Skien sentrum (fjernvarmeanlegg basert på fornybare energikilder) 

• Føringer for energisparing i kommunale bygg. Vaktmesterne følger opp forbruk på 

alle kommunale bygg (ekskl. boliger) og vurderer fortløpende tiltak for forbedringer 

Ved prosjektering av kommunens nybygg vurderes mest mulig energi/klimavennlige 

løsninger: 

• Skien Fritidspark – oppgradering av varmepumpesystem 

• Bakkane sykehjem – varmepumper 

• Mæla ungdomsskole – høyisolert bygg med varmepumpe. 

Alle nye bygg skal ha vannbåren varme og grundig vurdering av mulighet for alternativ 

miljøvennlig/bærekraftig oppvarming. 

Varmepumper, jordvarme og gass som topplast er installert i de siste byggeprosjektene. 

Kommunale bygg – energifakta 

I Tabell 4.4 er energiforbruk fordelt på el og gass i Skiens kommunalt eide bygninger. 

Data for bruk av fyringsolje mangler. Lokalene i Bjorstaddalen søppeldeponi varmes av 

deponigass (metan) fra egen produksjon, men det er for øvrig ingen distribusjon av 

deponigass til øvrige bygg i området. 

TABELL 4.4 

Energiforbruk i Skiens kommunale bygg i 2007. 

1 GWh = 1 mill KWh (energiforbruk i ca 50 boliger a 20 000 KWh/år) 

Skien 2007 

Strøm (GWh) 74,4 

Gass (GWh) 1,3 

Olje Data mangler (Shell) 

Tiltak Eiendomsenheten har en ansatt som jobber kontinuerlig med energioppfølging, 

ukentlig registreringer blir gjort av enhetens vaktmestere, enøk befaring med utbedring 

av enkle/raske sparetiltak, innføring av SD-anlegg (Sentral driftskontroll) med energiøkonomisering. 

Aktiv bruk av energiparaplyen er også et viktig element.


4.2.1.1.3 Siljan 

Totalt energiforbruk i Siljan i 2005 var på 33,5 GWh fordelt på elektrisitet, fyringsolje, gass 

og biobrensel. Husholdeningene står for det meste av energiforbruket med 25,9 GWh mens 

tjenesteyting står for 5,4 GWh. Av det totale energiforbruket står elektrisitet for 22,9 GWh og 

biobrensel for 8,8 GWh. Forbruket har vært noenlunde stabilt de siste fem årene. 

En relativ stor andel av boligene i Siljan er utstyrt med minimum to oppvarmingssystemer 

(Se Tabell 4.1 i Kapittel 4.2.1. over) hvorav ett av disse er elektrisk oppvarming. 83,4% av 

boligene har oppvarmingssystem for fast brensel (ved, pellets etc.). 

Det har ikke lyktes å framskaffe egen oversikt over energibruk i kommunalt eide eller 

kommunalt drevne bygg. Skoletilbygg (Midtbygda skole) på 840 kvm er ferdigstilt med 

vannbåren varme til oppvarming og med planer for konvertering av eksisterende bygningsmasse 

på skolen til vannbåren varme. Kommunen vurderer bygging av biobrenselanlegg 

til denne skolen og Loppedåpan barnehage. 

Siljan kommune har ingen vedtak som pålegger utbyggere alternative varmeløsninger, men 

utbyggere skal utrede miljøvennlige alternative energikilder/løsninger ved planlegging og 

utbygging av bygninger. Kommunen bygger nå alle sine nybygg med vannbåren varme. 

4.2.1.1.4 Bamble 

Olje og gass Bamble kommune bruker oljekjeler kun som reservekraft der man har 

kontrakter for momentanutkobling av kraft. 

Elektro Over flere år har kommunen systematisk arbeid med EOS (Energi Oppfølgings 

Systemer), hvilket har gitt godt grunnlagsmateriale for videre ENØK arbeid. 

Tiltak for å oppnå reduksjon av klimagassutslipp fra bygg 

Arbeid med anskaffelse av Sentral Driftskontroll (SD) anlegg ble startet i 2007 med to formål: 

ENØK og driftsmessig effektivisering med fjernstyring/overvåkning. Rammeavtale for 

SD- anlegg inngått ved slutten av 2007 med en entreprenør og har som hovedmål å redusere 

energiforbruk i kommunale bygg. Entreprenøren analyserer byggene og skal foreslå tiltak 

styrt via SD anlegg. I avtalen ligger garanti om besparelse av energi og effekt med pay back 

på maksimalt tre år. Oppfølging og styring gjøres i kommunen av sentralt driftspersonell. 

4.2.1.1.5 Kragerø 

Kragerø har tre kommunale bygg varmet med fyringsolje. Det foreligger planer for endring 

i oppvarming av disse byggene. Det er gjennomført tiltak som varmestyring, automatisk 

slukking av lys og bygningsmessige endringer for å redusere strømforbruk i kommunale 

bygg. Tekniske anlegg i kommunale bygg blir systematisk gjennomgått og oppgradert 

med tanke på ENØK. 

Det er ikke lagt føringer for energibruk eller oppvarming av bygg i reguleringsbestemmelsene 

i Kragerø. 

Kragerø har hatt et jevnt økende energiforbruk de siste årene (ref. Energiutredning Kragerø 

2007), opp til ca 280 GWh (millioner Kilowatttimer), men med nedgang (ca 13%) i 2003 til 

240 GWh og ny økning til 260 GWh i 2005. Husholdningene står for ca 120 GWh 

(47% av totalforbruket) og industri med 35% av totalen. 

Vedforbruket i husholdningene er stabilt ca 32 GWh og utgjør ca 25% av totalforburket 

i husholdningene, mens elektrisitet utgjør ca 70% av husholdningenes energiforbruk. 

Parafin og fyringsolje utgjør kun 3% av totalt energiforbruk i husholdningene (4 GWh). 

Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativene er vanligvis elektrisitet og ved. 

4.2.1.1.6 Drangedal 

(Data i avsnittet nedenfor er hentet fra Energiutredning 2007, Drangedal kommune). 

Kommunens bygninger har vesentlig lavere energiforbruk per areal enn normtall for 

tilsvarende bygg rundt om i landet, sannsynligvis pga. manglende ventilasjonsanlegg og 

lavt luftskifte. 

TABELL 4.5 

Oversikt over energiforbruk og energistatus i kommunale bygg i Drangedal 

BRA Energiforbr. Spesifikt Norm- Avvik Avvik Kr 

Navn eiendom m2 Graddagskor. kWh/m2 tall % (60øre/ 

kWh/m2 kWh) 

Kommunehuset 

Stemmenveien 6, 

2 101 406 328 193 213 -9 % -24 711 

20 stk. omsorgsboliger med mer 3 784 708 000 187 185 0 

Lauvåsen sjukeheim 2 270 1 045 000 307 220 + 39% +180 000 

Lauvåsen bokollektiv 1 130 (inkl. i overst.) 

Idrettshallen 2 630 303 015 115 240 -52 % -196 911 

Ungdomskole og Solberg Skole 4 856 670 898 138 192 -28 % -156 872 

Kroken skole 1 870 244 235 131 192 -32 % -68 883 

Bostrak skole 520 60 469 116 192 -39 % -23 623 

Henseid skole 520 44 464 86 192 -55 % -33 226 

Åkre skole og barnehage 619 60 051 97 179 -46 % -30 450 

Bø skole 724 95 104 131 179 -27 % -20 695 

Alternativer til elektrisk oppvarming er kun mulig i bygg med vannbåren varme. Disse har 

tradisjonelt fyrhus med olje/el kjel og er varmet med en kombinasjon av olje/elektrisitet. 

Alternativer med flis, pellets, varmepumper, solenergi er også mulig i disse byggene, men 

da med tilpassede bygnings- og bruksmessige forhold. 

Forvaltning, drift og vedlikehold er tillagt Eiendom og drift. Man har ikke rutiner for jevnlig 

energioppfølging eller energibruk av alle bygg (energioppfølgingssystem). Har hatt en viss 

oppmerksomhet om enkelte ansattes mulighet for å bidra til redusert energiforbruk (slå av 

lys, lufte riktig osv). 

Bioenergi Ca 3400 kbm lauv og barved ble avvirket for salg i Drangedal i 2004 (Fylkesskogsjefen), 

hvilket tilsvarer ca 7 GWh. I tillegg er det pelletsfyrt anlegg på Gautefallheia 

(ca 1,5 GWh). Med øvrig vedforbruk beregnes bioenergiforbruket i Drangedal til ca 20 GWh. 

Dersom dette skulle vært produsert som kullfyrt elektrisitet, ville det ha utgjort ca. 20 000 

tonn CO2 og dersom det hadde blitt erstattet av fyringsolje ville utslippene ha utgjort ca. 

5 600 tonn CO2. 

4.2.1.2 Elektrisitet til oppvarming 

Elektrisitet er den dominerende oppvarmingskilden i de aller fleste bygg i kommunene 

i Grenland. I et nordisk og til dels internasjonalt energimarked er det et overordnet mål 

å redusere bruk av elektrisitet til oppvarming.


4.2.2 Kommunale bestemmelser 

I sine respektive kommuneplaner kan kommunene ved valg av arealbruksformål i kommuneplanens 

arealdel, samt i de ”utfyllende bestemmelser” til denne, styre utviklingen 

i en miljømessig ønsket retning. Som eksempel kan nevnes at Porsgrunn kommune i sine 

”utfyllende bestemmelser” til kommuneplanens arealdel, med hjemmel i plan- og bygningslovens 

§ 20-4, har lagt inn en bestemmelse om at det ved større bygg (større enn 500 m 2 ) 

skal kreves at det legges til rette for vannbåret varmesystem for å sikre bruk av alternative 

energikilder. I tillegg er det i samband med kommuneplanens arealdel en retningslinje om 

at ”ved planlegging og utbygging av større bygninger, mer enn 500 m 2 , utenfor konsesjonsområdet 

for fjernvarme, skal alternative energikilder/løsninger vurderes”. 

I Porsgrunn ble det for øvrig i 2005 vedtatt en vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg 

for bygninger større enn 500 m 2 BRA innenfor Skagerak Varme sitt konsesjonsområde. 

Konsesjonsområdet omfatter sentrumsarealer m.m. på østsiden av Porsgrunnselva. 

På et mer detaljert nivå er det i reguleringsplansammenheng også mulig å styre utviklingen 

i de aktuelle reguleringsplanområdene med ekstra fokus på miljømessige forhold. I reguleringsplankartet 

kan en gjennom valg av reguleringsformål (og for eksempel byggegrenser) 

legge til rette for en miljøvennlig arealbruk. I tillegg kan en i reguleringsbestemmelsene 

sette krav som innebærer en mer miljøvennlig utvikling. Et eksempel fra Porsgrunn i denne 

sammenheng er reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen for Gamle Urædd stadion 

(egengodkjent 07.06.07). Her er en bestemmelse om ”dokumentasjon av miljøtiltak”. 

I et særskilt miljø-program forutsettes at ressurs-, miljøhensyn og estetikk skal integreres 

i helhetlige arkitektoniske løsninger både for utearealer og bygninger. 

Helt konkret tar miljøprogrammet for seg: 

• materialbruk i et livsløpsperspektiv 

• lavt energiforbruk 

• lavt el forbruk 

• energifleksibilitet 

• lokal overvannshåndtering 

• vannbesparende tiltak 

• avfallsreduksjon under bygging og drift 

På byggesaksnivå har ikke kommunen mulighet for å stille strengere krav (eksempelvis 

energikrav) enn det som forskriftene til Plan- og bygningsloven setter. Det kan i denne 

sammenheng nevnes at energikravene i Teknisk forskift til Plan- og bygningsloven (TEK) 

den siste tiden har blitt vesentlig skjerpet. 

4.3 Tiltak for å redusere klimagassutslippene 

Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra energibruk i bygg vil i det alt vesentlige styres 

av økonomiske parametere som sluttbrukeren kan dra nytte av og som energileverandøren 

må forholde seg til når nye tilbud skal utvikles. 

Myndighetenes rolle er derfor helt vesentlig mhp. å legge til rette med tilstrekkelig 

langsiktige virkemidler (infrastrukturtiltak, insentiver/subsidier for nye energibærere, 

investeringsstøtte, avgifter, grønne sertifikater osv.) som bidrar til å styre utviklingen i ønsket 

retning for mer effektiv energiutnyttelse og for å få nye og mer klimatilpassede energibærere 

i markedet (Politiske og markedsmessige faktorer som styrer hvilke energibærere 

som blir benyttet er gitt i Boks 1 – Rammevilkår for valg av energibærere. 

4.3.1 Igangsatte tiltak i kommunene 

I Tabell 4.6 nedenfor er sammenfattet informasjon mhp hvilke tiltak som er igangsatt i hver 

kommune for å redusere energibruk i egen bygningsmasse. Tiltakenes størrelse er anslått 

der det er data tilgjengelig (se for øvrig også rapporten om Energiforsyning for tilgrensende 

informasjon). 

TABELL 4.6 

Sammenstilling av igangsatte tiltak rapportert fra hver enkelt kommune 

Igangsatte tiltak 

Prosjekt/tiltak Energivolum (GHw) 

Porsgrunn 

Fjernvarme – 11 kommunale bygg 4,9 

Biovarme Mule sykehjem 0,5 

Sentral driftskontroll i 20 bygg (enøk) ? 

Biogass til egne lokaler i Knardalstrand ? 

Porsgrunn reviderer klima- og energiplan 

Privat: Skagerak Varme, 19 GHw fjernvarme (herav 4,9 GHw til kommunale bygg) 

Skien 

? 

Naturgass, deponigass 1,3 

driftskontroll 

Siljan 

? 

Ingen igangsatte tiltak i kommunale bygg ? 

Utbyggere pålagt å utrede alternative energiløsninger ved planlegging av nye bygg 

Bamble 

? 

EOS (Energioppfølgingssystemer) ? 

Sentral driftskontroll (SD) 

Kragerø 

? 

Varmestyring, automatisk slukking av lys, bygningsmessige endringer 

Drangedal 

? 

Holdningsarbeid blant kommunalt ansatte 

Holte Gås og Sætre Bruk – bioenergiutnyttelse 

? 

Privat: Bioenergianlegg Gautefallheia 1,5 

4.3.2 Planlagte tiltak 

TABELL 4.7 

Planlagte tiltak rapportert fra hver enkelt kommune per juli 2008 

Prosjekt/tiltak Energivolum (GHw) 


Privat: Herøya Industripark – Enøk i parkens bygg ? 

Skien 

Privat: Skien Varmesentral – fjernvarmeutbygging 50 

Siljan 

Bamble 

Kragerø 

Drangedal

48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK 49 

5) TRANSPORT OG AREALBRUK 

ARBEIDSGRUPPE TRANSPORT OG AREALBRUK 

Ole Magnus Stensrud, Kragerø kommune 

Torstein Fjeld, Telemark Fylkeskommune 

Roy Bjurholt, Bamble kommune 

Petter Ellefsen, NHOs Transportutvalg/ViG/Grenland Havn 

Kristin Bjerkeseth Vindvad, Fylkesmannen i Telemark 

Simon Thorsdal, NHOs Transportutvalg 


5.1 Bakgrunn 




avfall, samt kommunalt klimaarbeid og drift av statlig sektor. Hovedformålet med de sektorvise 

klimahandlingsplanene er å identifisere virkemidlene som gir kostnadseffektive 

utslippsreduksjoner for den enkelte sektor. De overordnede målsettingene er nærmere 

beskrevet i kapittel 1.1. 

5.1.1 Landtransport, luftfart og mobile kilder 

■ Landtransport og luftfart 

mill. tonn CO2-ekvivalenter 

20 

18 

16 

14 

12 

10 

8 

6 

4 

2 

0 

1990 1995 2000 2005 

FIGUR 5.1 

Transportrelaterte klimagassutslipp i Norge fra 1990 til 2005 

Sektoren omfatter landtransport (vegtransport inkludert lette og tunge kjøretøy, motorsykkel 

og moped), innenriks luftfart, jernbane, snøscootere, traktorer, anleggsmaskiner og annen 

motorredskap. Utslippene utgjorde 12,8 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2005 (24% av 

samlet utslipp). Det er nær sammenheng mellom transportutvikling og økonomisk utvikling. 

EUs transportpolitikk går ut på å bryte koblingen mellom økonomisk vekst og transportvekst. 

Til nå er det kun Tyskland som har utmerket seg ved å redusere transportvolumet 

hvert år siden 1999 mens økonomien som helhet har vokst. 

Det er nær sammenheng mellom vekst i klimagassutslippene og transportvekst selv om 

transportmidlene er blitt mer energieffektive. SSB tall viser at samlet godstransportabeid er 

økt fra 19 000 millioner tonnkilometer i 1990 til 33 000 millioner tonnkilometer i 2005. Godstransport 

på veg og sjø har hatt sterkest vekst og utgjør henholdsvis 47 og 45% av markedet 

i 2005, mens jernbanetransport har økt fra 5,2% av godstransporten i 2003 til 6,6% i 2005. 

Kapasitet på skinnene er i dag tilnærmet fullt utnyttet. 

Det tekniske potensialet for utslippsreduksjoner i landtransport og luftfart er anslått til 

4,4 mill tonn CO2 ekvivalenter i 2020. I tillegg til eksisterende virkemidler (CO2 avgifter, 

kjøretøyavgifter, tilskudd til kollektivtransport og gang- og sykkelveger samt arealpolitikk) 

foreslår Regjeringen en rekke tiltak og stimuleringer knyttet til 

• Økt kollektivtransport og redusert bilbruk i byene (belønningsordning for bedre 

kollektivtransport og mindre bilbruk, prioritere byområder som ønsker nye utprøvinger, 

bedre framkommelighet for kollektivtrafikk og syklister i byene). 

• Videreføre arbeid for bedre framkommelighet for kollektivtransport og syklister i byene. 

• Styrke arbeid for miljøvennlig transport og fortsatt styrking av jernbanen 

• Økt bruk av biodrivstoff (Kommunale og statlige biler på CO2 nøytralt drivstoff innen 

2020). Dette inkluderer strategi for økt FoU på annengenerasjons biodrivstoff, omsetning 

av to volumprosent biodrivstoff fra 2008 stigende til fem volumprosent fra og med 2009. 

Regjerningen vil videre vurdere: 

• å gi økt prioritet til vegtiltak som gir positive klimaeffekter. 

• ytterligere tiltak for mer miljøvennlig sammensetning av bilparken 

• arbeid for at alle statlige og kommunale kjøretøy skal gå på CO2 fritt eller 

CO2 nøytralt drivstoff innen 2020. 

• igangsette planprosess for høyhastighetstog. 

Regjeringens målsetting er reduksjon i klimagassutslippene innen transportsektoren med 

2,5 – 4 millioner tonn CO2 ekvivalenter innen 2020. 

På bakgrunn av diskusjonene rundt produksjonsprosessene for enkelte typer biodrivstoff har 

SFT anbefalt en skrittvis tilnærming til omsetning av biodrivstoff i Norge med forslag om at 

Norge innfører omsetningskrav på to volumprosent biodrivstoff fra 2009. SFT mener omsetningskravet 

bør trappes videre opp så snart felles europeiske krav til klimaeffekt og 

bærekraftskriterier er på plass. 

5.2 Utslipp fra mobile kilder i Grenland – introduksjon 

Status for klimagassutslipp i Grenland beregnet som CO2 ekvivalenter er hentet fra 

Statistisk Sentralbyrås publikasjoner. I følge SSBs egen vurdering er tallene forbundet med 

usikkerheter og det er begrenset hvilken vekt man skal legge på detaljverdier for utslipp på 

kommunenivå. SSB. Tidsseriene kan derfor være misvisende for de enkelte kildene. Tallene 

nedenfor må derfor taes som illustrative for flere av utslippskildene og de kan ikke benyttes 

som referanse for å måle effekt av enkelttiltak. SSB konkluderer med at det kan være aktuelt 

for kommunene å gjøre egne bergninger for blant annet vegtrafikk og deponier for å få gode 

grunnlagsdata (Utslipp av Klimagasser i norske kommune, en gjennomgang av datakvaliteten 

i utslippsregnskapet, Ketil Flugstad og Gisle Haakonsen, SSB 2000/54). 

I følge SSB er kollektivandelen i Grenland lav, og ligger lavere enn andre tilsvarende 

byområder, selv på de strekninger i Grenland hvor kollektivtrafikken er størst. Videre 

har biltrafikken i Grenland en høy veksttakt. Offisielle prognoser tilsier at biltrafikken 

i Grenland vil fortsette å øke, og at vi, uten at det settes inn tiltak, må regne med en vekst 

på 40% fra 2010 til 2030.


TABELL 5.1 

Klimagassutslipp 

mobile lkilder i 

Grenland fordelt 

på enkeltkilde 

(i 1000 tonn CO2 

ekvivalenter) 

Tall fra SSB 

Utslipp til luft, 

klimagasser, 

etter kilde, 

komponent 

Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Totalt Endring i % 

Mobil forbrenning 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 

Lette kjøretøy: bensin 40 36 44 41 3 2 21 19 12 11 6 5 126 114 -9,52% 

Tunge kjøretøy: bensin 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% 

Lette kjøretøy: diesel etc. 5 17 5 19 0 1 3 9 2 5 1 2 16 53 231,25% 

Tunge kjøretøy: diesel etc. 12 18 9 15 1 1 6 9 4 6 1 2 33 51 54,55% 

Motorsykkel - moped 0 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 100,00% 

Innenriks luftfart 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% 

Skip og båter 3 3 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 4 4 0,00% 

Annet 13 12 8 11 1 1 5 10 8 9 3 3 38 46 21,05% 

Utenriks sjøfart 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% 

Utenriks luftfart 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% 

Totalt mobil forbrenning 73 87 67 87 5 5 35 47 27 32 11 12 218 270 23,85% 

I alt (totale utslipp) 3 515 3 019 175 155 9 9 663 655 50 62 17 18 4429 3918 -11,54% 

TABELL 5.2 

Klimagassutslipp i Grenland. Mobile kilder samt totale utslipp (i 1000 tonn CO2 ekvivalenter) 

Kommune Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Totalt Endring i % 

År 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 

Mobile kilder 73 87 67 87 5 5 35 47 27 32 11 12 218 270 24% 

Totalt utslipp 3515 3019 175 155 9 9 663 655 50 62 17 18 442 3918 -12% 

■ Klimagassutslipp mobile kilder 

1000 tonn CO2 ekv. 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Porsgrunn 91 

Porsgrunn 05 

Skien 91 

Skien 05 

KOMMUNE 1991 OG 2005 

FIGUR 5.2 

Klimagassutslipp fra mobile kilder i Grenlandskommunene i 1991 og 2005 

Silljan 91 

Siljan 05 

Bamble 91 

Til tross for at andelen klimagassutslipp fra mobile kilder i prosent av de totale utslippene 

i Grenland er relativt liten, er veksten fra 1991 til 2005 på 24% (Økt fra 218 000 tonn i 1991 

til 270 000 tonn CO2 ekvivalenter i 2005). 

Utslipp fra vegtrafikk er den viktigste kilden til klimagassutslipp innen transportsektoren. 

Utslippene fra vegtrafikk på landbasis har vokst med 35% siden 1990 og lå i 2007 på 10,4 

mill tonn CO2 ekvivalenter. Utslippene fra kysttrafikk, innenriks luftfart, jernbane og andre 

mobile kilder har også vokst, men ikke like hurtig. Utslippene sett under ett fra alle mobile 

kilder i perioden 1990 til 2007 har vokst med mer enn 27% i perioden. Veksten på landsbasis 

er derfor høyere enn i Grenland for mobile kilder. 

Både person- og godstransporten har økt. For persontransport henger veksten sammen 

med økt kjøpekraft. For godstransport henger veksten også sammen med sentralisering 

av produksjon og lager (globalisering og effektivisering), noe som også fører til at gods 

må fraktes over lengre avstander enn tidligere (kilde SSB, Utslipp av klimagasser i Norge 

– i dag, i går og den nære framtid). 

Siden 1965 er antall personreiser tredoblet og vi reiser fire ganger så langt i gjennomsnitt. 

Spesielt øker kjøring med personbil og antall personkilometer i egen bil er femdoblet siden 

1965. Kollektivtransport har økt langsommere og utgjør nå om lag 8% av personreisene. 

Økt økonomisk aktivitet har også økt behovet for godstransport. Godsmengden er fordoblet 

siden 1965. Det er vegtransport av gods som øker kraftigst. I perioden 1990 til 2006 er transport 

av gods økt raskere enn persontransport. Godstransport har hatt en årlig vekst (målt i 

tonnkm) på om lag 4% mens persontransport, målt i personkm, har hatt en årlig vekst på 

1,4 prosent i året. 

Bamble 05 

Kragerø 91 

Kragerø 05 

Drangedal 91 

Drangedal 05

52 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK 

5.3 Areal- og transportplaner 

”Arealbruk er all transports mor” (Terje Moe Gustavsen, vegdirektør). 

5.3.1 Bystrategi 

Bystrategiprosjektets bakgrunn og målsetting 

Prosjekt ”Bystrategi” er initiert av Statens Vegvesen Region Sør, og tar utgangspunkt i at 

0,6 mill. innbyggere av regionens 0,9 mill. innbyggere bor i byer. Prosjektet er et sektor-, 

kommune- og fylkesovergripende samarbeidsprosjekt i regi av Statens Vegvesen og inngår 

i et felles innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019. 

Prosjektet tar utgangspunkt i ønske om helhetlige areal-, og transportstrategier for de 

mellomstore byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen med 

ambisjon om å bli et nasjonalt foregangsområde for utvikling av klimavennlige og attraktive 

byområder. Byområdene som har nasjonal betydning som pressområder, p.g.a. innbyggertall, 

transportarbeid og bilbruk, karakteriseres av: 

• Felles bolig- og arbeidsmarked. 

• Potensiale for økt kollektivtrafikk. 

• Potensiale for reduserte klimagassutslipp. 

• Har interkommunale utfordringer. 

Bystrategiarbeidet i Grenlandsbyen er basert på et samarbeid mellom Skien, Porsgrunn, 

Bamble og Siljan kommuner, Telemark fylkeskommune, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. 

Prosjektet er ikke vedtatt, men har status som forprosjekt. 

Hvorfor Bystrategi? 

Samarbeidsprosjektets grunnidé er gjennom forpliktende samarbeid å bidra til en samordnet 

areal- og transportutvikling i Grenlandsbyen på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. 

Det legges opp til et høyt ambisjonsnivå og langsiktighet i arbeidet. 

Målet for Bystrategiprosjektet er 

– å etablere en felles regional arena for samhandling, beslutningsgrunnlag og 

gjennomføring innen areal- og transportutvikling for byområdet Grenlandsbyen. 

– å inngå avtalefestet transport- og arealpakke mellom statlige transportetater, 

fylkeskommunen og kommunene med regional enighet om tiltak, arealforvaltning, 

drift og finansiering som kjernekriterier. 

Utfordringer å gjøre noe med 

• Manglende samarbeidsarena for helhetlig areal og transportplanlegging 

– lite koordinert virkemiddelbruk. 

• Lite utviklet kollektivtilbud og høy bilbruk 

• Byspredning der eksisterende bysentra svekkes og gir økt bilavhengighet. 

• Konkurranse mellom enkeltkommuner om næringsetablering og lokalisering av 

større offentlige institusjoner 

Innspill til Nasjonal Transportplan 2010-2019 

De fire Grenlandskommunene utarbeidet et felles innspill til Nasjonal Transportplan 

2010-2019. Denne ble tatt inn i fylkeskommunens høringsuttalelse med følgende ordlyd: 

”Bystrategiprosjektet for de fire mellomstore byområdene i Region Sør er omtalt i NTP 

med mål om å utvikle attraktive og bærekraftige byområder. Grenlandsområdet vil 

etablere forpliktende samarbeidsarenaer, og forutsetter at prosjektet fra statlig hold 

blir fulgt opp med: 

• Prioritering av infrastruktur som underbygger denne utviklingen i byregionene. 

• Plan – drift og investeringsmidler der kollektivtrafikk, gang- og sykkelveger, 

trafikkbegrensende tiltak mv. er viktige elementer. 

• Etablering av et nasjonalt byutviklingsprosjekt for mellomstore byområder, 

i første omgang for byområdene i Region Sør.” 

KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK 53 

Intensjonsavtale mellom partene 

De fire Grenlandskommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket 

undertegnet i februar 2008 en intensjonsavtale om en første fase der partene vil samarbeide 

i et forprosjekt med mål om å utvikle et felles samarbeidsgrunnlag for å starte et hovedprosjektsamarbeid 

fra høsten 2008. 

Konkrete samhandlingsprosjekter 

• Konseptvalgutredning (KVU) i Grenland / Transportmodell Grenland 

• Kollektivplan for Grenland 

– Universell utforming av metrolinjenettet i Grenland 

– Handlingsplan for framkommelighet for metrobussene i Grenland 

– Bybane i Grenland, 1. utbyggingsetappe 

• Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland 

• Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre biltrafikk 

• Framtidas byer 

• Klimakutt Grenland 

• Mobilitetsstyring 

Organisering 

Bystrategi-arbeidet i Grenland er foreløpig organisert etter nedenstående organisasjonskart: 

KVU 

Grenland 

Transportmodell 

FIGUR 5.3 

Organisasjonskart Bystrategi-prosjektet 

Styringsgruppe 

fylkesordf. (leder), 

ordf. i Grenlandskommunene, 

Statens vegv., Jernbaneverket 

Adm. arbeids- og 

samordningsgruppe 

tfk (leder), kommunene, 

vegv., jernbanev. 

Kollektivplan 

for Grenland 

Kragerø og Drangedal 

Kragerø og Drangedal er ikke inkludert i Bystrategi-prosjekt. 

Hovedvegnett 

sykkel 

Oppgave 

x, y, z 

5.3.2 Infrastrukturplan Grenland 

Fylkesdelplan Infrastrukturplan for Grenland skal legge til rette for langsiktig, 

fysisk utbyggingsmønster med transportnett for personer og gods. Det er en areal- og 

transportplan for det sammenhengende byområdet Skien, Porsgrunn og Bamble og huser 

85% av innbyggerne i de tre kommunene. Planen ble utarbeidet i 2003 og vedtatt i 2004 

og gir felles retningslinjer for areal og transportutvikling i Grenland. I planen heter det 

• Arealbruken skal fremme kollektivbruken ved å bygge i bybåndet 

• Kollektivtrafikken må ha et fast rutenett 

• Buss og bane skal på sikt gi et komplett kollektivtilbud og 

• Felles parkeringspolitikk skal styrke kollektivtrafikken


5.3.2.1 Arealbruken 

Arealbruk og transportskapende virksomheter ligger spredt i bybåndet og arealeffektiviteten 

er lav, og sett i forhold til en rekke andre norske byer har Grenland stort potensial 

innenfor eksisterende tettstedsavgrensning til utfylling, fortetting og transformasjon av 

arealbruken. Grenland trenger derfor ikke ekspandere utover eksisterende tettstedsavgrensing. 

Etablering av tydelig senterstruktur – først og fremst i bysentre og områdesentre 

– vil kunne gi klare føringer for den framtidige utviklingen som vil kunne redusere risikoen 

for potensielle investorer. 

5.3.2.2 Kollektivtrafikk 

Biltrafikk i Grenland har høy veksttakt. Antall kollektivreiser og kollektivandel i Grenland 

er så lav at det bør være potensial for betydelig vekst i kollektive reiser dersom forholdene 

legges til rette for det. Planen sier at kollektivtilbudet i første omgang må utvikles som 

busstilbud supplert med togtilbud. Tilbudet kan videreutvikles til sammenhengende 

kollektivnett med god frekvens og raske overganger mellom ulike kollektivlinjer. 

I tillegg er det nødvendig å supplere med restriktiv parkeringspolitikk for bysentrum og 

med mest mulig lik parkeringspolitikk i Skien og Porsgrunn. 

5.3.2.3 Hovedtransportnett 

Grenland havn ligger strategisk til med kort avstand til kontinentet og med god tilgang til 

jernbane og E18. Hovedtrekkene ved gods- og varebiltrafikken er et sperdt mønster over 

hele Grenland med relativt få konsentrasjoner av målpunkter. Hovedtyngde av start- og 

målpunkter er på vestsiden av elva, spesielt langs Rv 354, bortsett fra sentralt i Porsgrunn 

med mye trafikk langs Rv 36. 

Hovedtrekk ved persontransport er også et spredt reisemønster som bl.a. skyldes ”glissent” 

bebygd byområde, flere enn ett bysenter og få arbeidsplasskonsentrasjoner. Dessuten samler 

elva transportstrømmene på langs og splitter dem i østre og vester del. 

I Grenland er sykkelvegnettet langs riksveger og det kommunale gang- og sykkelvegnettet 

relativt godt utbygd utenfor bykjernene, men mangelfullt i bysentrale områder. 

I Infrastrukturplan Grenland foreligger planer for utbyggingsprosjekter for de viktigste 

transportnett strekninger i regionen. 

Ytterligere detaljer finnes på http://www.telemark-fk.no/ 

5.3.3 Senterstrukturplan for Telemark 

Senterstruktur for Telemark ble vedtatt i 2005. Fylkesdelplanen for senterstruktur skal 

danne grunnlaget for retningslinjene som har som formål å erstatte den rikspolitiske 

bestemmelsen om ”midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra utenfor sentrale deler 

av byer og tettsteder”. 

Senterstrukturen er som følger: 

• Fylkessenter 

• Regionsentra 

• Kommunesentra 

• Handelssentra 

• Lokalsentra 

BOKS 5.1 

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE FOR KJØPESENTRE 

Det er gjennom Kgl.res. 27.06.2008 fastsatt forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, 

med virkning fra 1. juli 2008. 

Formålet er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg. 

Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer 

som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. 

Den rikspolitiske bestemmelsen innebærer at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar 

med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel 

og andre servicefunksjoner. For Telemark har vi Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark, som gir 

retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre. 

På steder som er definert som et senter i senterstrukturplanen kan det etableres eller utvides kjøpesenter, 

i samsvar med type senter og det handelsomland som er definert for hvert senter. For områder 

som ikke er definert som et senter, er det satt en grense for kjøpesentre på et samlet bruksareal på 

mer enn 3000 m 2 . 

Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre. Søknader om 

samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre skal sendes kommunen. Kommunen 

skal foreta en vurdering av søknaden og sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkesmannen til 

avgjørelse. 

Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealdel, 

dersom disse ikke er i samsvar med Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark. Nye planer vedtatt 

etter 01.07.2008 går imidlertid foran bestemmelsen. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser kan 

ikke gis i strid med den rikspolitiske bestemmelsen. 

Det gode bosted – Senterstruktur og kreativ stedsutvikling 

– er et prosjekt i regi av Telemark Fylkeskommune 

Målsetting for senterstrukturen i Telemark er som følger: 

• Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted. 

• Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av 

innbyggernes kultur- og fritidstilbud. 

• Sentrene skal være tilgjengelige for alle brukergrupper. 

• Biltrafikk skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres. 

Delmål – flerkjernestruktur: 

• Det er utarbeida retningslinjer for offentlige myndigheter som bør styrke og 

videreutvikle servicetilbudet som finnes i regionen. 

• Det skal legges vekt på å fremme desentralisering av funksjoner som sikrer 

servicetilbud og sysselsetting som sikrer bosettingsmønsteret i regionen. 

• Planarbeidet skal initiere prosesser som mobiliserer offentlige, private og frivillige 

til utvikling av regionens servicetilbud basert på regionenes egenart og fortrinn.


Delmålene – senterhierarki er: 

• Etablere en samordnet politikk for lokalisering, etablering og utvidelse av større 

kjøpesentre og utvikle retningslinjer i den sammenheng. 

• Styrke utpekte by- og tettstedssentre som viktige møtesteder for befolkningen med 

handel og kulturaktiviteter. 

• Bidra til at handel og tjenesteyting lokaliseres på rett sted i forhold til befolkning 

og infrastruktur. 

• Unngå en utvikling som fører til unødvendig spredning av handelsvirksomhet. 

• Skape grunnlag for redusert bilbruk og styrket kollektivtrafikk, og en bærekraftig 

utvikling. 

Retningslinjer for offentlige tjenester: 

• Servicetilbud skal lokaliseres til sentra som gir best mulig tilgjengelighet for 

befolkningen, også uten bruk av bil. 

• Lokalisering av servicetjenester skal være desentralisert for å støtte opp om regionens 

bosettingsmønster. 

• Tjenester skal være lokalisert og utformet slik at de er med på å styrke sentrenes 

kultur og egenart. 

• Lokalisering skal skje i tilknytning til kollektivknutepunkt, i den grad dette er til stede. 

• Lokalisering av regionale, statlige og interkommunale funksjoner skal skje i nært 

samarbeid med kommuner og regionråd. 

• Kultur- og fritidstilbud bør lokaliseres i tilknytning til og brukes aktivt for å styrke 

sentrenes og stedenes identitet og egenart. 

5.4 Persontransport 

5.4.1 Norske reisevaner 

Sammenfatningen nedenfor et gjort med utgangspunkt i rapportene fra Reisevaneundersøkelsen 

2006 utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt (se Boks 5.2.a og 

Boks 5.2.b nedenfor). 

■ Andel av daglige reiser, 2005 

% av reisene 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

arbeid 

skole 

FIGUR 5.4 

Fordeling av daglige reiser i følge RVU 2006 (landsgjennomsnitt). 

tjeneste 

handel/service 

følge/omsorg 

fritid 

besøk 

annet 

BOKS 5.2a 

NORSKE REISEVANER 

Reisvaneundersøkelsen (RVU 2005) omfatter alle typer personreiser og alle typer transportmidler, 

inkludert gange. Man skiller mellom lange (over 100 km) og korte reiser. 

De daglige reisene grupperes som følger: 

• Reiser i forbindelse med arbeid og skole. 

• Reiser i forbindelse med innkjøp og andre ærend. 

• Hente/bringe barn og andre. 

• Reiser i forbindelse med fritid. 

Arbeidsreiser 

Arbeidsreiser utgjør ca 0,6 reiser per dag per person (alle dager) (litt over 1,0 reiser per dag per 

yrkesaktiv). På landsbasis ble 65% av arbeidsreisene foretatt som bilfører (70% inkludert passasjerer), 

12% til fots omtrent like stor andel (11%) med kollektivtransport. 30% av arbeidsreisene kombineres 

med andre gjøremål. Gjennomsnittlig reiselengde for reisende i de seks største byene (utenom Oslo, 

Bergen Trondheim, Stavanger) er 13,8 km. 

Sentrumsnære områder skiller seg ut mhp kollektivbruk og særlig de store sentraene. Kristiansand, 

Porsgrunn/Skien, Tønsberg og Drammen har langt mer bilbruk enn sentrumsnære områder i Oslo. 

Det er mindre bilbruk til arbeidsplasser nært sentrum enn til de ytre områdene. Parkeringsmulighet 

ved arbeidsplassen og kollektivtilbudet er vesentlig for hvilken reisemåte som benyttes til/fra arbeid. 

Porsgrunn/Skien har relativt god andel gratis sentrumsnære parkeringsplasser (95% i 0 -1,5 km fra 

sentrumskjernen), mens kun en tredel (36%) vurderes å ha et godt kollektivtilbud. 

(Dette er på nivå med Drammen, mens Oslo (79%), Kristiansand (52%) og Tønsberg (44%) vurderes 

å ha betydelig bedre kollektivtilbud.) 

Skolereiser 

Hver person 13 år og eldre foretar i snitt 0,13 skolereiser per dag. Reisen er i snitt 6,7 km per reise 

og 0,9 km per dag og foretas (2005) 31% til fots, 14% med sykkel, 1% MC/Moped, 8% som bilfører, 

9% som bilpassasjer og 36% kollektivt. 

Omsorgsreiser 

Omsorgsreiser er reiser der formålet er å følge, bringe eller hente andre, som oftest barn. 

I 2005 er en av ti reiser en omsorgsreise. Disse omfatter 

• Følge/hente/bringe til/fra barnehage, park, dagmamma eller skole. 

• Følge/hente/bringe barn til/fra sports- og fritidsaktiviteter 

• Følge/hente/bringe barn eller andre til ulike aktiviteter. 

Hver person foretar i gjennomsnitt (2005) 0,34 omsorgsreiser pr. dag. Småbarnsforeldre (med barn 

under 7 år) har flest omsorgsreiser (ca 0,92/dag). En omsorgsreise er i snitt 9,1 km. 

Det dominerende transportmiddel på omsorgsreisene er bil (83% som bilfører, 89% om bilpassasjer 

inkluderes). De som bor i de fire største byene bruker bilen minst. 

Innkjøpsreiser 

Innkjøpsreiser utgjør 28% av daglige reiser. Innkjøp av dagligvarer utgjør viktigste form for innkjøpsreiser 

(52%). Hver person foretok i snitt 0,92 daglige innkjøpsreiser i 2005, som er en økning i forhold 

til tidligere (0,76 i 2001). I snitt er en innkjøpsreise 6,8 km, men halvparten er under 3 km. Transportmiddel 

for innkjøpsreiser er som for andre reiser: syv av ti foregår med bil, mens to av ti foregår til fots. 

Kollektivtransport ble kun benyttet på 5% av innkjøpsreisene i 2005.


BOKS 5.2b 

NORSKE REISEVANER 

Fritids- og besøksreiser 

Fritids- og besøksreiser består av reiser i forbindelse med egne fritidsaktiviteter (kino, teater, 

konserter, restaurant, idrettsaktiviteter +++). Båtturer, hytteturer, ferie og helgereiser er også inkludert, 

men unntatt er lengre feriereiser. Personer over 13 år foretar en fritids/ besøksreise per dag. 

En gjennomsnittlig fritidsreise er 13 km. En tredel foregår til fots, 38% som sjåfør i bil og 17% som 

bilpassasjer. Bilbruken er høyest i småbyer, tettsteder og spredtbygde strøk (over 40%) og lavest i Oslo 

(23% av reisene som sjåfør). 

Hytte- og båtliv – ferie og fritid 

Ca 40% av befolkningen eier eller disponerer fritidsbolig eller hytte. De fleste har hytte i eget bostedsfylke 

(unntatt Oslo og Akershus). I snitt benytter hytteeierne fritidsboliger 1,2 ganger per måned på 

årsbasis. De ivrigste er personer i alder 55 – 66 år, par uten barn, administrative ledere og håndverkere 

samt bosatte i Finnmark og Vest-Agder. 

Telemark er ett av de mest populære hyttefylkene for egne innbyggere. 72% av Telemarks hytteeiere 

har hytte i eget fylke, 16% i nabofylket og kun 12% i annet fylke. 

Nesten en tredel av befolkningen har tilgang til båt. Av disse har 68% liten motorbåt (


• Arealbruken skal fremme kollektivbruken ved å bygge i bybåndet 

• Kollektivtrafikken må ha et fast rutenett 

• Buss og bane skal på sikt gi et komplett kollektivtilbud 

• Felles parkeringspolitikk skal styrke kollektivtrafikken 

5.4.2.2 Samordningsgruppa for kollektivtrafikk i Grenland 

Kollektivarbeidet i Grenland er koordinert gjennom flere fora og prosjekter: 

• Samordningsgruppa for kollektivtrafikk i Grenland har faste månedlige møter og 

er den gruppen som jobber konkret med kollektivtransport. 

• Bystrategi-arbeidet i Grenland er et prosjekt på initiativ fra Statens Vegvesen. 

(Arbeidet er nærmere beskrevet under kapittel 5.3.1 over.) 

Pågående arbeid i samordningsgruppa er fordelt på tre delprosjekter: 

• Delprosjekt 1: Universell utforming av metrolinjenettet 

• Delprosjekt 2: Framkommelighet for busser i Grenland 

• Delprosjekt 3: Bybane i Grenland 

Samordningsgruppa har sørget for at Grenland har søkt regjeringens ”Belønningsordning”. 

Samferdselsdepartementets belønningsordning på 161,4 millioner kroner er gjort gjeldende 

for Grenland og Sarpsborg/Fredrikstad fra 2008. Formålet med ordningen er å stimulere til 

bedre framkommelighet, miljø og helse ved økt kollektivbruk og redusert biltrafikk 

For å styrke kollektivtrafikken har man satt gjort flere tiltak de siste årene: 

Rutetilbudet: 

• 2006: Innført tre metrolinjer 

• 2007: Økt frekvensen på metrolinjen + prøveprosjekt med ny arbeidsmetro 

• 2008: Bamble kommune har tatt initiativ for å opprette ny bussrute rundt Frierfjorden 

som skal kunne betjene arbeidstakerne i industrianleggene i Bamble. 

Ruten er besluttet og har oppstart 18. august. 

Terminaler og holdeplasser: 

• Utviklet holdeplasser med universell utforming og leskur 

• Ny kollektivterminal på Kammerherreløkka 

• Arbeider med kollektivterminal i Skjelsvik – som kobler metro/ekspressbussene 

Prosjekt: 

• Smart trafikant – samarbeid Herøya næringspark og Porsgrunn 

Flere tiltak er iverksatt for å begrense biltrafikken, deriblant: 

• Gågate i Skien sentrum. 

• Enveisregulering Porsgrunn Sentrum. 

• Redusert kjørefelt på bybrua i Porsgrunn, sykkelfelt ble etablert i 2006. 

• Buss prioritert i lyskryss i sentrale sentrumsgater. 

• Parkeringsrestriksjoner (Parkeringsavgift i Skien S, tidsparkering i Porsgrunn S, 

25% reduksjon i P-plasser ved utbygging i Porsgrunn S, reduserte krav til P-plasser 

i Skien og Porsgrunn sentrum) 

Aktuelle tiltak i 2008; Fordeling av midler fra belønningsordningen er gjort som oversikten 

nedenfor viser (samferdselsdepartementet). 

TABELL 5.4 

Fordeling av midler i Grenland fra Samferdselsdepartementets belønningsordning 2008. 

Forslag til fordeling Kostnader Oppfølging 

Felles parkeringsordning i Grenland 200 000 SK/PK 

Felles parkeringsordning i Grenland 

Utarbeide forslag til felles parkeringsprinsipper i Grenland 

med grunnlag i Skien og Porsgrunns egne parkeringsutredninger 

Drift kollektivtrafikk 2 400 000 VKT 

Tilskudd rutedrift, videreføre trinn 1 i Grenlandspakka 

Nye billetteringssystemer 

Framkommelighetstiltak 3 000 000 SVV 

Gjennomføre prioriterte tiltak som er realiserbare i 2008 

i hht. Framkommelighetsutredningen 

Sykkelparkering ved holdeplasser i Skien og Porsgrunn 400 000 SK/PK 

Muligheter i Grenlandsbyen: 

• Bybåndet – gir et unikt grunnlag for et stamnett for kollektivtrafikken 

• Kombinasjonen bane og buss, sykkel og parkering – gir store muligheter for omlegging 

av persontransportmønsteret 

• Sentrale tilskudd prioriterer områder som satser på miljø og folkehelse 

• Sentralt er det åpnet for alternativ finansiering 

• Ved utarbeidelse av mål og retningslinjer er dette gjort i tråd med nasjonale føringer 

Hovedutfordringen for å oppnå endret transportmønster er å være attraktive nok for 

brukerne slik at: 

• Det er enkelt å gjennomføre de daglige gjøremålene uten bil 

• Hvis man må benytte bil – å legge til rette for at bilbruken begrenses i størst mulig grad 

• Forutsigbarheten blir størst ved å ta kollektivtransport 

For å øke andelen kollektivtransport må man lykkes med: 

• Fortettet arealbruk i bybåndet – tilrettelagt for kollektivtransport 

• Kortere reisetider m/presise ruter 

• Parkeringsrestriksjoner 

Dette innebærer blant annet: 

• Enkle og koordinerte ruteplaner 

• Høy rutefrekvens 

• Effektiv kjøring 

• God framkommelighet 

• Holdeplasser lett tilgjengelig for brukerne 

• Gode terminaler med parkering for bil og sykkel 

En langsiktig satsing – et krafttak og alternativ finansiering må til for å nå målene. 

Dette innebærer: 

a) ”Upopulære” grep som gir effekt over tid 

• (restriksjoner på biltrafikken i sentrale områder, prioritering av kollektivtrafikken, 

en samordnet arealpolitikk med bybåndet som grunnlag for kollektivløsninger) 

b) Ta i bruk alternative finansieringsmåter 

c) Oppfylle krav til statlige belønningsordninger


TABELL 5.5 

”Rollefordeling” for aktørene innen samferdsel i Grenland. 

(TFK=Telemark fylkeskommune, VKT= Viken kollektivtrafikk, TKT= Telemark Kollektivtrafikk 

Kommuner Tfk VKT TKT Statens NSB/ 

vegves. Jernb.v. 

Premissgiver/tilrettelegger X X X X X X 

Utøver X X 

Driftstilskudd X 

Samordner X X 

5.4.3 Klimagassutslipp for personreiser i Grenland 

I oversiktene nedenfor er reisefordeling for personreiser sammenfattet fra RVU 2005 og 

med tilhørende beregning av klimagassutslippene. Det er forutsatt at aktivitetene til 

Grenlands befolkning er på landsgjennomsnittet. 

Transportøkonomisk Institutt (2006, Reisevaneundersøkelsen, Arbeids- og tjenestereiser) 

rapporterer at 70% av arbeidsreisene totalt foretas med bil, 65% som bilfører og 5% som 

passasjer. 12% foregikk til fots og omtrent det samme (11%) med kollektivtransport 

(se Boks 5.2.a). 

TABELL 5.6 

Beregningseksempel for klimagassutslipp for en gjennomsnittlig arbeidsreise (13,8 km en vei i følge 

RVU) foretatt med henholdsvis buss (med 30 passasjerer) og som sjåfør i egen bil uten passasjerer. 

Beregningene er foretatt for buss/bil med tradisjonelt drivstoff (diesel). 

Biler/busser med miljødrivstoff vil gi annet resultat. 

Buss Privatbil 

(30 passasjerer) (1 pers/bil) 

Klimabelastning kg CO2/personkm 0,033 0,18 

Klimabelastning kg CO2 per arbeidsreise tur/retur (27,6 km/dag) 0,9 4,968 

Klimabelastning kg CO2 per årsverk (225 arb. dager) 204,9 1117,8 

Prosentvis klimabelastning buss sammenlignet med privatbil 18 100 

Hver arbeidsreisende i Grenland kan redusere CO2 utslippene med ca 900 kg/år dersom 

buss erstatter privatbil til og fra jobb. Per 1000 arbeidstakere er klimakutt effekten ca. 900 

tonn CO2 ekvivalenter per år. 

TABELL 5.7 

Oversikt over personreisefrekvens og tilhørende klimagassutslipp fra bruk av personbil på disse 

reisene (Beregnet per person per dag, per år og totalt for Grenlands befolkning (ca 115 000 innbyggere). 

Klimabelastning privatbil (estimat) 

Ant. daglige Andel (kg CO2/ (kg CO2/ (kg CO2/ 

reiselengde reiser per reiser m/ pers. per pers. per pers. per 

Personreiser og klimabelastning (km en vei) person privatbil dag dag dag 

Klimabelastning kg CO2/personkm 1 0,18 

Arbeidsreiser (beregnet kg CO2) 13,8 0,6 70% 1,043 381 43 791 678 

Skolereiser daglig 

(per person 13 år og eldre) 6,7 0,13 17% 0,027 10 1 118 743 

Omsorgsreiser (per person) 9,1 0,34 89% 0,496 181 20 805 278 

Innkjøpsreiser (per person) 6,8 0,92 70% 0,788 288 33 087 046 

Total klimabelastning 

personer med privatbil 3,821 1 329 152 824 570 

■ Klimabelastning privatbilbruk i Grenland 

tonn CO2 ekv. per. år 

60 000 

50 000 

40 000 

30 000 

20 000 

10 000 

0 

arbeidsreiser 

skolereiser 

omsorgsreiser 

FIGUR 5.6 

Klimagassutslipp fra personbilbruk i Grenland. Beregningene er foretatt for en befolkning 

på 115 000 personer med reisemønster som landsgjennomsnittet. 

Potensial for å redusere klimagassutslipp fra personreiser: 

Med unntak av fritids- og besøksreiser (Fig. 5.8) utgjør arbeidsreiser størst andel av klimagassutslippene 

fra persontransport i Grenland med over 40 000 tonn CO2 ekvivalenter årlig. 

Med et attraktivt kollektivtilbud/bør bruk av egen bil til/fra jobb kunne reduseres betydelig. 

Grenland har besluttet å ikke tillate etablering av nye matvaresentra med areal over 800 m 2 

Dette har åpnet mulighet for etablering av nye og styrking av eksisterende matvaresentra i 

bydelene. Dette vil også redusere behov for bil og reiselengde ved daglige innkjøpsreiser. 

5.5 Gods – infrastruktur og transport – status 

Grenland er ett av Norges største godsknutepunkt med håndtering av ca 10 millioner tonn 

gods årlig. Hoveddelen av den interne vare/ godstransporten i Grenland foregår med bil, 

og det finnes mulige alternative transportveier både på båt og bane. Det er et nasjonalt mål 

å få mest mulig av godstransport fra vei til sjø og bane. Det er stor godstransport internt i 

byene. Det er behov for å se på næringsarealene for å effektivisere godstransporten. Blant 

prosjekter for bedre godstransport i Grenland som det arbeides med, er: 

• Tog fra Herøya til Brevik 

• Tog fra Brevik til Oslo 

• Interntransport i Grenland på sjø. 

Aktørene som jobber med dette er: 

• NHOs Transportutvalg (Transportbrukernes fellesorganisasjon): 

– Fagforum av brukere og utøvere, Samferdsels Løftet og Fokus Telemark 

• Vekst i Grenland 

– Oppfølging av nasjonale strategier (NTP) (Samferdsel, Arealutvikling, Ressurser) 

– Planlegging og utvikling; industri, næring 

– Byutvikling; attraktivitet og næring 

– Deltagelse i samarbeidsfora (TF, Logistikkforening, Plattform Vestfold, 

ad-hoc utvalg……) 

• Grenland Havn IKS 

– Tilrettelegger og forvalter, Gode databaser (havnerelatert), 

Nasjonal og regional påvirker 

innkjøpsreiser 

fritids- og besøksreiser


annet 1 

10% 

logistikk 

9% 

arbeidsinnsats 

4% 

råvarer 56% 

div. 21% 

■ Andel av omsetningspris bedrift x 

FIGUR 5.7 Logistikk-kostnader er en vesentlig konkurransefaktor for industrien. 

Telemark har en viktig posisjon i godstransport 

i Sør-Norge 

• Inngår i korridor 3, 4 og 5 

• E134 viktig godsvegtransport mellom øst og vest 

• Grenland et sentralt godsknutepunkt med en av Norges 

største havner. Fremføring av 4-felt E18 vil øke godsomslaget 

på 10,5 mill tonn over havn. 

Vi vet en del om godstransport i Grenland 

Vi har: 

• Gode havnedata 

• Fragmentert, men brukbare data for industriens eksport 

• Oversikt over gjennomløpende (transitt) lange transporter 

• Litt foreldede, men brukbare trafikkdata (ÅDT) 

• Oversiktsbilde trafikkmønster Grenland 

Men vi mangler oversikt over distribusjonsmønstre og varetransporter med mindre kjøretøyer. 

Transportmønsteret i Grenland har hovedakse fra Langesund, 

øst for Frierfjorden og vest for elven, frem til Skien nordvest. 

Det tverrgående mønsteret utgjøres gjennomgangstrafikk 

(E18 – Rv36) og langs E18 samt inntransport av varer. 

NHOs transportutvalg har på bakgrunn av infrastrukturplanen 

foreslått en justert (prioritert) plan tilpasset næringslivets 

behov. 

FIGUR 5.8 

Transportmønsteret i Grenland. Røde markeringer er godsintensive 

områder, gule er personintensive og grønne er store boområder. 

Ringveiforbindelse 

Rv 32 – 36 

Ny 

Rv 353 

Miljøtunnel 

Vindal 

4 felt 

Rv 354 

4 felt 

Rv 354 

Bybanetilbudet samordnes 

med metrobuss-systemet og 

drives som ett system 

FIGUR 5.9 

Forslag fra NHOs Transportutvalg til Infrastrukturplan Grenland 

Sykkelvei og 

bybane 

ny IPG 

bybane 

mulig utvidelse 

holdeplass BB 

kollektivknutepunkt 

hovedsykkelvei 

Ny kommunal vei 

og parkering til HiT 

Ny forbindelse 

øst for jernbanen 

4 felt 

til E 18


Oversikt – arealbehov 

Kommuneplanene gir oversikt over 

fremtidige næringsarealer. Forprosjektet 

”Frier Vest” kan gi føringer for fremtidig 

utvikling. Grenland Havn utreder i 2008 

mulig lokalisering for ny stykkgodshavn 

og intermodal terminal. 

Intermodale terminaler tilpasset 

godstrafikk på tog i dag 

• Breviksterminalen har operativ 

jernbanestruktur 

• Herøya Industripark har eksisterende 

jernbanestruktur som må oppgraderes 

før bruk. Det planlegges modernisert 

terminal. 

• Eidanger stasjon er foreslått som godskoblingspunkt (konsolideringspunkt) 

• Rimelig oppbygging av samleterminal, inklusive tømmerterminal (20 – 30 MNOK) 

Det er ikke godstrafikk på jernbane i eller til/fra Grenland i dag. 

FIGUR 5.10 

Mulige lokaliseringssteder for stykkgodshavn. 

5.5.1 Gods over Grenland Havn 

Grenland havn er en av landets største havner målt i godsomlag, 10,5 mill tonn. Mye av 

transporten er tørrbulk (gjødsel, malm, kull etc) og våtbulk (gass, kjemikalier), men det er 

en økende andel stykkgods og enhetslaster (containere, semitraller, vekselflak og lignende). 

Brevikterminalen er sentralterminal for disse lastene. 

De store roro-skipene (skip for rullende gods) har Brevik som nordligste anløpssted i Oslofjorden. 

Dette innebærer en del transittgods. Fergetrafikken i Langesund har også en 

betydelig andel transittgods. 

5.5.1.1 Til/fra havn – veg/bane/båt – lokaltransport 

Godstransport internt i Grenland 

Jernbanelinjen mellom Industriparken på Herøya og Breviksterminalen planlegges gjenåpnet 

for godstransport for å avlaste øvrig infrastruktur i Grenland. Klimaeffekten for disse 

planene er skissert nedenfor og utgjør et beregnet redusert utslipp på vel 700 tonn CO2 

per år. 

CO2 regnskap: 

Godstransport internt i Grenland (Breviksterminalen-Herøya med vogntog/godstog) 

Transport Tonn nyttelast/ CO2 utslipp Tonn totalt CO2 utslipp 

reise (kg/tonn/km) per år (tonn/år) 

Vogntog 22 0,061 396 000 726 

Godstog 396 0,000 396 000 0 

5.5.1.2 Til/fra havn – internasjonal skipstrafikk 

Man har ikke data som muliggjør beregninger av klimaeffekt for skipstrafikk. Det arbeides 

med internasjonale avtaler for å sikre teknologiforbedring av skip i forhold til utslipp. 

5.5.2 Gods til/fra Grenland – vei/bane 

Godstransport mellom Grenland og Oslo (Alnabru) kan gi en betydelig redusert utslipp av 

klimagasser dersom planlagt flytting av transport fra veg til bane realiseres. Beregningseksempelet 

nedenfor er basert på 10 000 containere årlig i hver retning med henholdsvis 

vogntog og jernbane. Dersom planlagt jernbanetransport realiseres vil man oppnå ca 1000 

tonn redusert CO2 utslipp årlig. 

Transport containere/ CO2 utslipp containere CO2 utslipp 

vogntog/tog (kg/container-km) tot. per år (tonn/år) 

Vogntog ut/inn 2 0,34 20 000 1 008,8 

Godstog 40 0,00 20 000 0,0 

5.5.2.1 Vegtransport 

Vegtransport har, og vil ha, en betydelig andel av transporten til og fra Grenland. En hovedutfordring 

er å sikre kapasitet som gir trafikkflyt på veiene. Godstransportbiler som stadig 

starter og stopper (rushkjøring) forbruker langt mer drivstoff enn ved jevn kjøring. 

Beregninger gjort av lastebileierforbundet antyder om lag 30% merforbruk av drivstoff på 

slik kjøring. 

5.5.2.2 Bane 

Det er ikke godstransport på bane i eller til/fra Grenland i dag. Deler av jernbanestrukturen 

trenger oppgradering (for eksempel Eidangerparsellen) dersom jernbanen skal være 

konkurransedyktig på regularitet og kostnad. Det mangler en operativ hovedterminal for 

veksling mellom transportformene (multimodal terminal) 

5.6 Tiltak for å redusere klimagassutslipp 

(effektivisere energibruk i transportsektoren) 

5.6.1 Igangsatt 

• Teknologiske tiltak som bedret aerodynamikk, motorteknologi osv. Bruk av klimanøytralt 

drivstoff. SFT har foreslått 2% innblanding innen 2009 og en økning i takt med det som 

er produksjonsmessig bærekraftig deretter. For bensinbiler kan 5% etanol innblandes 

uten tekniske endringer av motorene. 

• Porsgrunn og Skien har samordnet og rullert sine arealplaner samtidig. 

• Infrastrukturplan Grenland er i gang med Metrobus. 

• Metrolinje 1 fra Langesund til Skien er besluttet å gå med 10 min. frekvens og med 

annen hver avgang (hvert 20. min) via Herøya Industripark. 

• Forbud mot etablering av nye matvarebutikker over 800 m 2 i Grenland. 

Dette fører til betydelig redusert transportbehov. 

• Ny bussrute rundt Frierfjorden – skal gi arbeidstakere ved industrien på ”Vestbredden” 

mulighet for å benytte kollektivtransport til jobb. Initiativ fra Bamble kommune. 

Ruten hadde oppstart 8. august 

• Smart trafikant – samarbeidsprosjekt Porsgrunn kommune og Herøya Industripark 

fram til 2009 – med formål å få flere til å gå, sykle eller ta bussen til og fra jobb. 

Bamble kommune blir samarbeidspartner i prosjektet. 

• Bedre sykkelparkering i Porsgrunn. 

• INEOS på Herøya har besluttet å flytte en vesentlig del av sin transport fra veg til sjø 

(p.t. ca 40 000 tonn).

68 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 69 

5.6.2 Planlagt 

Planlagte tiltak: 

• Gjenåpning av jernbanelinjen Herøya – Brevik for containertransport til/fra 

Breviksterminalen. Prosjektet er i utredningsfase. 

• Ny godstogrute Grenland og Oslo (Alnabru) over Nordagutu/Kongsberg én gang 

per dag. I utredningsfase. 

• Bybane Grenland – på eksisterende skinnegang mellom Herøya og Skien sentrum. 

Utredningene viser interessant potensial og banen kan være i drift om 3-4 år om 

beslutning fattes raskt. Beregnet potensial ca 6000 daglig reisende. 

• De planlagte tiltakene gir følgende estimater for reduserte klimagassutslipp: 

Økt bruk av arbeidsreiser med buss til erstatning for privatbil (per 1000 personer), 

ett daglig godstog tur/retur fra Grenland til Oslo (40 TEU/tog) og ca 400 000 tonn gods 

transportert på Breviksbanen er benyttet som beregningsgrunnlag i figuren nedenfor. 

■ CO2-utslippsreduksjoner (tonn/år) 

tonn CO2 ekv. per. år 

0 

-200 

-400 

-600 

-800 

-1000 

-1200 

per 100 arbeidsreiser 

med buss 

godstog 

Herøya–Brevik 

FIGUR 5.11 

Eksempler på effekt av tiltak for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Grenland. 

godstog Grenland–Oslo 

6) AVFALLSHÅNDTERING 

ARBEIDSGRUPPE AVFALLSHÅNDTERING 

Eigil Movik 

Anne Berit Steinset 

Solfrid Rui Slettebakken 

Torleif Vikre 

Dag Bjørnsen 

Rune Sølland 

Ingvar Oland 


6.1 Avfallssektoren – føringer fra Klimameldingen 




avfall, samt kommunalt klimaarbeid og drift av statlig sektor. Hovedformålet med de sektorvise 

klimahandlingsplanene er å identifisere virkemidlene som gir kostnadseffektive 

utslippsreduksjoner for den enkelte sektor. 

Avfall er både ressurs og miljøproblem. Overordnet mål med avfallspolitikk er å øke utnyttelse 

av avfall som ressurs, samtidig som utslipp av klimagasser og miljøgifter fra avfallet 

minimeres. Gjennom virkemidler vil man legge til rette for at stadig flere avfallsfraksjoner 

kan taes inn i kretsløpet og komme til nytte som råvarer i nye produkter eller i energiproduksjon. 

Å hindre at nedbrytbart avfall havner på deponi og å øke gjenvinningsprosenten 

av avfall er viktige tiltak for å hindre utslipp av klimagasser fra avfallssektoren. 

Beregninger viser at avfallssektoren bidrar med vel to prosent av de samlede norske klimagassutslippene 

(om lag 1,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter). Deponiene står for opp mot 

90% av utslippene fra avfallssektoren. 

Eksisterende virkemidler 

Forbud mot deponering av våtorganisk avfall ble innført i 2002. Våtorganisk avfall blir i 

økende grad tatt i bruk til produksjon av biogass og kompostprodukter. Deponiene er pålagt 

gjennom avfallsforskriften å samle opp klimagassen metan og enten brenne gassen eller på 

annen måte utnytte energien. Metan er en svært potent klimagass (22 ganger CO2) og 

brenning vil derfor i seg selv redusere klimagassutslippene fra deponiene. 

Nye tiltak for å redusere klimagassutslipp fra avfallssektoren 

Regjerning innfører forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 01.07.2009, og man 

regner dette tiltaket vil ha størst effekt på utslippene fra sektoren. Fram mot 2040 forventes 

utslippene å reduseres til om lag en tredel av dagens nivå. Avfall fra allerede etablerte 

deponier vil fortsette å avgi klimagasser i enda flere tiår framover. I tillegg forventer man 

en ekstra gevinst dersom avfallsbasert energi erstatter andre energibærere, særlig om 

avfallet erstatter bruk av fossile brensler. 

Økt uttak av metangass fra deponier 

Alle deponier som skal drive videre etter 2009 skal i løpet av 2007 ha ny tillatelse fra 

miljøvernmyndighetene etter krav i deponiforskriften fra 2002. Her gis det spesifikke 

krav om metanoppsamling. Det forventes at halvparten av fyllingen legges ned etter 2009, 

men også for disse fyllingene vil det fremmes tiltak for økt gassoppsamling.

70 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 71 

Obligatorisk med miljøsaneringsplaner og avfallsplaner i kommunal byggesaksbehandling 

Formålet er å unngå at bygningsavfall ender på deponi, men vil sikre at det i størst mulig 

grad går til alternativ behandling, og eventuell kan erstatte fossile energibærere i varmeproduksjon. 

Stimulere til økt energiutnyttelse av avfall 

Støtteordninger er innført for omlegging til miljøvennlig energiproduksjon med spesiell 

betydning for framtidig utnyttelse av organisk avfall. Enova kan gi investeringsstøtte til 

anlegg for avfallsbasert kraft-, drivstoff og varmeproduksjon. Økt energiutnyttelsesgrad 

kan oppnås ved økt utbygging av fjernvarmenett, og på landsbasis regner man netto årlig 

utslippsreduksjon på 200 000 tonn CO2-ekvivalenter under forutsetning av at ny fjernvarme 

erstatter bruk av fossile brensler som kilde til oppvarming. 

Matavfall og andre våtorganiske avfallsfraksjoner kan være egnet til biogassproduksjon, 

gjerne i kombinasjon med gjødsel fra landbruket. I 2020 beregner Regjerningen at 800 000 

tonn organisk avfall årlig kan være egnet for behandling i biogassanlegg. 

FIGUR 6.1 

Biogassanlegg til GLØR (Gausdal- 

Lillehammer-Øyer Renovasjon). 

Anlegget behandler våtorganisk 

avfall fra 75 000 husholdninger 

per år (ca 200 000 personer) 

og har kapasitet på 14 000 tonn 

per år. 

BOKS 6.1 

6.2 Introduksjon – avfallssektoren i Grenland 

Som en av landets største industriregioner med energiintensiv industriell produksjon, har 

Grenlandsregionen også noen av de mest konsentrerte punktutslippene for klimagasser 

i Norge. Dette representerer både utfordringer og muligheter for regionen ved å se industriens 

virksomhet og kommunenes virksomhet i sammenheng, blant annet for å utnytte 

overskuddsenergi/spillvarme fra de industrielle prosessene, men også der industrien kan 

gjøre bruk av ressurser/avfallsstrømmer fra det omkringliggende samfunnet. Grenlandskommunene 

har derfor et mulig større spekter av muligheter enn andre regioner for å sette 

i verk tiltak som kan ha store klimaeffekter om man evner å samarbeide over både kommunegrenser 

og sektorer. Eksempel på dette er avtalen som er signert mellom Renovasjon i 

Grenland og Veolia Miljø om forbrenning av restavfall fra husholdningene i Skien, Siljan 

og Bamble i Norcems sementovner (se Boks 6.1). 

KONTRAKT INNGÅTT OM FORBRENNING OG ENERGIGJENVINNING AV AVFALL 

Fra sommeren 2009 vil restavfall fra Bamble, Siljan og Skien forbrennes ved Norcem i Brevik. 

Det er klart etter at anbudskonkurransen om dette avfallet nå er avgjort. 

– Dette er den miljømessig beste løsningen, sier Anne Berit Steinseth i Skien kommune. 

I anbudskonkurransen var det Veolia Miljø Gjenvinning som leverte det beste tilbudet totalt sett, og 

kontrakt med firmaet ble signert fredag 21. juni. I følge avtalen vil alt restavfall fra husholdningene 

i de tre kommunene forbrennes ved Norcem. 

All varme fra forbrenningen vil benyttes i produksjon av sement, og erstatter forurensende kull som 

oppvarmingskilde. Asken fra forbrenningen brukes også i sementproduksjonen, så man slipper ekstra 

håndtering av dette. 

Tidligere har det vært umulig for Norcem å behandle restavfall fra Grenland, ettersom matavfallet ikke 

var sortert ut. Etter innføring av optisk sortering kunne nå Veolia Miljø Gjenvinning samarbeide med 

Norcem om anbudet, og gikk altså seirende ut. 

Vektlegging av miljø i anbudskonkurransen 

I forbindelse med anbudskonkurransen ble det lagt stor vekt på de miljømessige konsekvensene av tjenesten. 

En såkalt miljøkalkulator ble benyttet for å beregne CO2-utslipp og andre miljøkonsekvenser av 

transport, forbrenning og behandling av aske. Resultatet var at det miljømessig og kvalitetsmessig beste 

alternativet vant konkurransen, selv om det ikke var det billigste. 

Det er forholdsvis nytt å bruke slike miljøberegninger i forbindelse med offentlige anbud. Renovasjon i 

Grenland har derfor vært litt i front når det gjelder å ta hensyn til miljø ved inngåelse av kontrakt. 

- Vi er overbevist om at dette er riktig vei å gå. Det vil helt sikkert bli mer vanlig framover å være tydelige 

på å ta hensyn til miljø når store kontrakter skal inngås med det offentlige, sier Anne Berit Steinseth, 

enhetsleder ved Renovasjonsenheten i Skien kommune. 

Publisert (http://www.skien.no/Nyheter-i-Skien/Kontrakt-om-energigjenvinning-inngatt/) 

24.06.2008, sist endret 30.07.2008

72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 73 

6.3 Husholdningsavfall 

6.3.1 Status avfall fra kommunene 

I Tabell 6.1 nedenfor er volum av fraksjoner av kildesortert husholdningsavfall fra Grenlandskommunene 

vist. Utskilling av våtorganisk avfall er startet i Bamble, Siljan og Skien 

fra 2008. Porsgrunn har så langt besluttet å ikke skille ut våtorganisk avfall fra øvrig husholdningsavfall. 

TABELL 6.1 

Kildesortert husholdningsavfall fra Grenlandskommunene i 2007 

HUSHOLDNINGSAVFALL 2007 

Bamble Porsgrunn Siljan Skien Kragerø* Dranged.** Sum tonn 

Papp/Papir 1 118 2 437 153 4 224 1 146 283 9 361 

Drikkekartong - - 22 22 

Plast - - - - 41 - 41 

Glassemballasje 259 77 336 

Metallemballasje 136 25 13 334 - 25 533 

Metaller 112 424 592 388 53 1 569 

Klær og sko 73 123 173 40 409 

EE-avfall 129 610 587 116 1 442 

Hageavfall 524 2 602 2 225 9 5 5 365 

Våtorganisk avfall 202 178 380 

Sum gjenvinning 2 092 6 480 166 8 135 2 019 566 19 457 

Farlig avfall (småkolli) 40 122 155 28 345 

Batterier 14 14 

Impregnert treverk 60 71 254 22 407 

Treverk 443 1 970 2 953 3 700 96 9 162 

Restavfall 3 640 11 190 532 12 433 124 27 919 

Sum forbrenning 4 183 13 353 532 15 795 3 764 220 37 847 

Sum utsortert 6 275 19 833 698 23 930 5 782 786 57 304 

Restavfall til deponi 328 3 250 3 320 3 094 329 10 321 

Stein (ikke forurenset) 100 

Sum totalt 6 603 23 083 698 27 250 8 976 1 115 67 725 

Innbyggertall 2007: 14 061 33 977 2 380 50 696 10 614 4 111 115 839 

Hytter 2 003 

6.3.1.1 Avfallssortering og avsetning 

Renovasjon i Grenland (RiG) (Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien) 

Papir, papp og drikkekartong: RiG har avtale med Veolia som sorterer og presser avfallet. 

Drikkekartong leveres til papirfabrikken på Hurum, mens annet papir og papp leveres til 

en av Veolias avtaleparter. Hvor papiret leveres varier, men som regel til papirfabrikker i 

Sverige. 

Glass- og metallemballasje: Leveres til Norsk Glassgjenvinning AS og Norsk Metallgjenvinning 

AS på Onsøy ved Fredrikstad. 

Brukte klær og sko: Avtale med Fretex. Noe omsettes lokalt i butikken på Kjørbekk i Skien, 

resten eksporteres. 

EE-avfall: Leveres til Elretur AS, som er et landsdekkende returselskap for innsamling, 

gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall. 

Våtorganisk avfall: Fra og med 2008 håndteres våtorganisk avfall fra Skien Siljan og Bamble 

under en avtale med Bioplan AS i Odda. Porsgrunn har ikke utsortering av vårorganisk 

avfall, men sender det sammen med annet til forbrenning i Østfold. 

Plastavfall – fom 2008: Avtale med ”Grønt Punkt Norge” som har avtaler med ulike 

virksomheter som gjenvinner avfallet. Per dato blir plastavfallet fraktet til Sverige, 

til et firma som heter Swerec. 

Farlig avfall: Avtale med Rang-Sells AS. Fra 01.09.2008 er inngått avtale med Veolia om 

håndtering av farlig avfall. Dettet blir behandlet i avtale mellom Veolia og Norcem. 

Impregnert trevirke: Når det er samlet tilstrekkelige mengder blir det kunngjort en 

konkurranse om kverning og behandling. Impregnert trevirke blir levert til forbrenningsanlegg 

som har tillatelse til å brenne denne typen avfall. Det varier hvor avfallet blir brent. 

Trevirke: Når det er samlet tilstrekkelige mengder blir det kunngjort en konkurranse om 

kverning og behandling. Ferdig flis kan brennes i biobrenselanlegg. Det varierer hvor 

avfallet blir brent. 

Restavfall: Bamble, Siljan og Skien deponerer restavfallet i Bjorstaddalen og vil gjør det frem 

til deponiforbudet trer i kraft fom 01.07.09. Etter dette vil restavfallet gå til forbrenning ved 

Norcems anlegg i Brevik. Restavfall fra Porsgrunn som ikke har utsortering av våtorganisk 

avfall, blir levert via Veolia til forbrenning i Østfold. 

Hageavfall: All håndtering er ikke bekreftet i alle kommunene, men i hovedtrekk skjer 

følgende: 

Porsgrunn leverer hageavfall til Lindum i Drammen for kompostering. 

Skien: Hageavfall som leveres på Rødmyr inngår i en brenselsfraksjon sammen med 

trevirke. Hageavfall som leveres i Bjorstaddalen inngår som strukturmateriale i forbindelse 

med kompostering av septikkslam. 

Bambles håndtering er ikke bekreftet, men leverer muligens sitt hageavfall til Bjorstaddalen.

74 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 

Kragerø 

Utsorterte fraksjoner husholdningsavfall håndteres av Kragerø Renovasjon & Containerservice. 

Ny femårig avtale er nylig inngått med disse (3-dunk innsamling). Erfaringene 

så langt fra Kragerø viser at mengde innsamlet våtorganisk avfall vil stige kraftig etter ny 

avtale om utsortering i tre fraksjoner. Man regner med å nå ca 1000 tonn våtorganisk i løpet 

av 2008 mot tidligere 202 tonn. 

Papp, papir og plast sendes til Veolia i Skien for viderehåndtering. 

Går til gjenvinning og energi. 

Metall – sendes til Norsk Metallretur i Skien. Går til gjenvinning. 

Matavfall – sendes til RTA (Risør og Tvedestrand Avfallsselskap) i Risør. 

Til kompostering og jord. 

Trevirke flises og sendes til Sverige via RKR (Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen). 

Går til energi 

Restavfall går til deponi i Kragerø. Biogass fra deponiet fakles. Det er foreløpig ikke avklart 

hvordan restavfall fra Kragerø skal behandles etter at deponiforbudet trer i kraft sommeren 

2009. 

Glass – leveres til Norsk Glassgjenvinning for gjenvinning. 

Drikkekartonger –leveres til Veolia for gjenvinning. 

Farlig avfall – leveres til Spesialrenovasjon, godkjent mottak som henter i Kragerø. 

Klær – til Fretex for gjenvinning/gjenbruk. 

EE-avfall – leveres til godkjent mottak i Skien eller Barkåker. 

Går til gjenvinning og energiutnyttelse. 

Kragerø kommune har startet med ny avfallsordning som viser seg å gi vesentlig bedre 

sortering av papp og papir (økt med 30%), våtorganisk (økt med 400%) samt 30% redusert 

restavfall til deponi. 

Nilsbukjerr avfallsdeponi skal fornye utslippstillatelsen i løpet av høsten 2008, og det er, 

i følge Fylkesmannen, kun mindre justeringer som trengs for å oppfylle alle vesentlige krav. 

Kragerø regner med å få godkjenning for deponering av restavfall på Nilsbukjerr etter at 

deponiforbudet er trådt i kraft 01.07.2009. 

Drangedal 

Avfallet håndteres av IATA (Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, Treungen, 

ref. Bjørn Haugland). Husholdningsavfallet håndteres på følgende måte: 

Matavfall – går til biogass i anlegget i Treungen. 

Papir – sorteres og presses i Skien - til Veolia 

Restavfall – går til deponi hos IATA i Treungen. IATA har arbeidsgruppe i gang for å utrede 

etablering av forbrenningsanlegg i Treungen etter at deponiforbudet trer i kraft. 

Dette er ikke konkludert pr. august 2008. 

Glass og metall – samles i container til Veolia i Skien og sendes til Fredrikstad for gjenbruk 

Drikkekartonger – til "Grønt punkt" – til emballasjeretur. 

Plast fra husholdningene – via ”Grønt punkt” til Sverige. 

Papp – til Veolia i Skien for videre transport til Sarpsborg. 

Farlig avfall – til container som hentes av Veolia. 

Klær – til Fretex. 

Jern og metall – til Norsk Metallretur i Skien. 

Treverk/ impregnert treverk – til Veolia for videre håndtering. 

EE-avfall – til El-retur (forhandlernes returselskap). 

KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 75 

6.3.1.2 Klimaeffekter 

• Klimaregnskap for avfallshåndtering: 

Med bakgrunn i fokus på utslipp av klimagasser, har Avfall Norge iverksatt et prosjekt for å 

kunne utarbeide et klimaregnskap for avfallshåndteringen i Norge. Prosjektet har som mål å 

utvikle en modell for beregning av årlige netto klimagassutslipp tilknyttet avfallshåndtering. 

Modellen blir bygget opp slik at klimagassregnskap skal kunne vises separat for de utvalgte 

avfallsfraksjoner og vil bidra med verdifull informasjon vedrørende hvilke miljømessig nytteverdi 

ulike innsamlings- og behandlingsmetoder bidrar med. Prosjektet blir gjennomført av 

Østfoldforskning og skal være ferdig til å kunne taes i bruk i løpet av september i år. 

• Miljøkalkulator for evaluering av klimaeffekter ved anbudsvurdering: 

Renovasjon i Grenland AS har, sammen med firmaet Mepex Consult AS i Lier, utarbeidet en 

miljøkalkulator for bruk til beregning av samfunnsøkonomiske kostnader ved transport og 

forbrenning av restavfall. 

Kalkulatoren er nylig ferdigstilt, og planlegges benyttet i ”Klimakutt i Grenland”-prosjektets 

Fase 2 for å kunne illustrere klima- og energieffektivitet for de avfallshåndteringstiltak man 

skal vurdere mot hverandre. 

I vurderingsprogrammet blir følgende parametere vurdert og kvantifisert: 

• Veitransport av avfall – transportavstand, drivstofforbruk med/uten last, 

snittvekt avfall per tur, utnyttelse av retur reiser 

• Veitransport av slagg (bunnaske) – samme parametre som for avfall 

• Energiutnyttelse av avfall – grad av energiutnyttelse (%), energiandel som erstatter kull, 

andel til prosessindustri, fjernvarme, el-produksjon 

• Gjenvinning av metall – utbytte av jern, kopper, aluminium 

Programmet vil til slutt samle bidragene fra hvert enkelt ledd og beregne samfunnsøkonomisk 

kostnad ved håndteringen. Eksempel på oppsett av beregningsprogrammet er 

vist i Boks 6.2 nedenfor.


BOKS 6.2 

MILJØKALKULATOR 

Samfunnsøkonomisk kostnad ved transport og forbrenning av restavfall. 

Renovasjon i Grenland, kontrakt 2009-2012 

Anbyder 

Anlegg 

Mengde av avfall vfall per år 0 

tonn toonn 

avfall 

Utsortering Utsorteringg 

metall forbehandling ja/nei jaa/nei 

Bidrag 1 

- Veitransport avfa avfall f ll 

Input In I put 

Faste Fa F ste forutsetninger 

fo f ruts t etnin i ger 

Avstand en 

vei 0 kkm 

m Tetthet diesel 

0,84 l/kg 

Drivstoff f for forbruk rbruk m/ last 0 ll/km 

/ km 

Drivstoff f for forbruk rbruk u/last 0 ll/km 

/ km 

Andel utnyt utnyttelse telse av av retur 0 % 

Snittvekt avfall avvfall 

per tur 0 to tonn onn 

Andel av kj kkjøretøyer 

øretøyer EURO 3 

0 % Miljøkostnader 

7,2 kr/l drivstoff Andel av kj kkjøretøyer 




jøretøyer 

y EURO 5 


j 

3,1 kr/l drivstoff Resultat Resulta t t 

Andre samfunnskost 

4,9 kr/l drivstoff Drivstoff f for forbruk rbruk #DIV/0! lit liter/tonn te r/ tonn avfall 

Samfunnsøkonomisk Samfunnsøøkonomisk 

kost #DIV/0! kkr/tonn 

r/t / onn avfall 

Bidrag 2 

- Veitransport slagg (bunnaske) 


Fa FFaste ste forutsetninger 


Avstand en 

vei 0 ll/km 

/ km Tetthet Tetthet diesel 

0,84 0,84 l/kg 

Drivstoff f for forbruk rbruk m/ last 0 ll/km 

/ km Bunnaske, ingen g utsort utsort. r . metaller 

22 % 

Drivstoff DDrivstoff i t ff f ffor 

forbruk rbruk b k u/last /l t 0 l/ ll/km 

/ k km 

BBunnaske, Bunnaske, k utsortering utsortering t t i met metaller taller 

ll 18 % 

Andel utnyt utnyttelse telse av retur retur 0 % 

Snittvekt slagg slaagg 

per tur 0 to tonn onn 

Andel av kj kkjøretøyer 









3,1 kr/l drivstoff Resultat Resulta t t 

Andre samfunnskost 

4,9 kr/l drivstoff Drivstoff f for forbruk rbruk #DIV/0! lit liter/tonn te r/ tonn avfall Beregning er basert r på 22% % bunnakse. Basert på mottatt anbud kan kann 

den justeres 

Samfunnsøkonomisk Samfunnsøøkonomisk 

kost #DIV/0! #DIV/0! kkr/tonn 

r/t / onn avfall ned til 18% 18% ut fra andel me metall etall utsortert. utsorter t. 

Bidrag 3 

- Energiutny Energiutnyttelse ttelse avfall 




Grad av energiutnyttelse 

0 

% over året Brennverdi avfall 

11 MJ/kg 

Energiandel Energiandeel 

erstatter kull (direkte) 0 % Brennverdi fyringsolje fy f ringsolje 

43 43 MJ/kg 

Energiandel Energiande g el til prosessindustri ellers 0 % Brennverdi kull 

28,5 MJ/kg MJ/kgg 


til fjernvarme fj f ernvarme 0 % EEffektivitet ffektivitet ovn avfall/olje 

85 % 


til el-produksjon 0 % Verdifastsettelse CO2 

200 kr/tonn kr/ tonn 

Utslipp CO2 fy ffyringsolje ringsolje 

3,2 kg/kg 

Utslipp CO2 kull 

3 kg/kg 

Energi til prosessindustri 

Erstatter fyringsolje fy f ringsolje med 100 1000 

% 

Energiandel til fjernvarme fj f ernvarme 

Erstatter fyringsolje fy f ringsolje med 75 755 

% 

Energiandel g til el-produksjon el-produksjo jon 

Erstatter fyringsolje fy fyringsolje g j med 50 500 

% 

Resultat Resulta t t 

Mengde en energiutnyttet ergiutnyttet 0,00 MMJ/kg 

MJ/kg avfall 

0GJ/år 0 GGJ/år 

Mengde Mengde ku kull ll erstattet 0 to tonn onn 

Mengde Mengde fy ffyringsolje rringsolje 

erstattet 0 to tonn onn 

Reduksjon CO2 0 to tonn onn 

Reduksjon j CO2/tonn CO2/t / onn avfall #DIV/0! #DIV/0! to tonn/tonn onn/ tonn 

avfall 

Verdi Verdi av CO CO2 O2 reduksjon j 

#DIV/0! kkr/tonn 

r/t / onn avfall 

Bidrag 4 

- Gjenvinning metall 




Utbytte jern 

n forbehandling 0 % Andel magnetisk jern i restavfall resttavfall 

2 % 

Utbytte jern 

n slaggbehandling 0 % CO2 besparelse gjenvinnin gjenvinning ng Jern 1,2 tonn/tonn tonn/ tonn 

jern 

Utbytte Alu/ Alu/Cu /Cu fforbehandling orbehandling 

0 % Andel Alu/Cu i restavfall 1 % 

Utbytte y Alu/ Alu/Cu /Cu slaggbehandling gg 

g 

0 % CO2 besparelse gjenvinnin ggjenvinning 

j ngg Alu/Cu 13 13 tonn/tonn tonn/ tonn 

jern j 

Resultat Resulta t t 

Mengde me metall etall til gjenvinning 0 to tonn onn 

Reduksjon CO2 0 to tonn onn CO2 

Reduksjon CO2/tonn CO2/t / onn avfall 0,00 to tonn/tonn onn/ tonn 

avfall 

6.4 Kloakkslam 


6.4.1.1 Slammengder og behandling 

I alt ca 10 000 tonn kloakkslam (3000 tonn tørrstoff) samles og behandles fra de kommunale 

renseanleggene i Grenlandskommunene. Data for hver enkelt kommune er oppsummert i 

Tabell 6.2 nedenfor. 

TABELL 6.2 

Slammengder og håndtering av slam fra kommunale renseanlegg i Grenland i 2007 

SLAM FRA KOMMUNALE RENSEANLEGG 

Bamble Porsgrunn* Siljan Skien Kragerø Drangedal Sum tonn 

Kloakkslam (tonn/år) 1 200 3 600 200 3 000 1 589 362 9 951 

Tørrstoff % 25 35 20 35 27 23 

Kloakkslam tørrstoff 300 1 260 40 900 477 83 3 060 

Bruk 

Grøntareal (%) ? 85 ? 100 

Jordbruk (%) ? 15 ? 100 100 

Behandling 

Slammet 

(ca 25 % ts) 

sendes til 

Odda for 

behandling 

(ca 1 trailer/ 

uke). 

Kompostering. 

Retur 

til Grenland 

for bruk i 

jordforbedring(grøntarealer 

og 

landbruk, 

fordeling 

kjennes ikke) 

Slam fra 

Heistad og 

Langangen 

i tankbil til 

Knardalstrand. 

Biogass 

produseres 

i stabliseringsprosessen. 

Brennes 

og benyttes 

til hygienisering 

og oppvarming 

av 

anlegg og 

kontorer. 

Noe overproduksjon 

som 

fakles om 

sommeren. 

Kapasitet 

fullt utnyttet 

200 kbm 

tørrslam 

(ca 20 %) 

langtidslagret 

og 

benyttet 

til jordforbedring, 

ikke data 

for fordelingjordbruk/grøntarealer 

Omfatter 

Elstrøm anlegget. 

Øvrig 

fra Skien 

behnadles 

i Knardalstrand 

(er 

inkludert 

der).Slam til 

jordbruksanvendelser, 

ikke grøntarealer 

Tre renseanlegg. 

Slam 

komposteres 

i Kragrø i 

sentralt anlegg 

etter 

avvanning, 

og benyttes 

til jordforbedring 

på 

golfbane og 

hageanlegg 

70-80% 

sentrifugeres 

(362 

kbm) og 

langtidslagres 

i 3 

år, resten 

(249 tonn, 

tørrstoff 

4%) lagres 

i laguner. 

Slammet 

benyttes 

til jordforbedring,jordbruksareal(kornåkrer) 

Referanse Bjørn Petter Terje Eskild Jan Lars 

Solvang Hellum Røsholt Henning Kristensen Naas 

Larsen 

* Inkl. slam 

fra Skien 

behandlet i 

Knardalsstrand 

renseanlegg 

Innbyggertall 2007: 14 061 33 977 2 380 50 696 10 614 4 111 115 839


Bamble 

Slam fra renseanlegget (med ca 25% tørrstoff) transporteres til Odda (ca 1 trailer per uke) 

for kompostering og retur til Bamble etter behandling for bruk i jordforbedring til grøntanlegg 

og jordbruk (fordeling er ikke kjent). 


Slam fra renseanleggene på Heistad og i Langangen transporteres i tankbil til Knardalsstrand 

for biogassproduksjon og stabilisering. Biogassen benyttes til hygienisering av 

restslammet ved oppvarming og til oppvarming av anlegg og kontorer. Det er noe fakling 

av overproduksjon biogass om sommeren, men dette er marginalt. Kapasiteten i anlegget 

er i dag fullt utnyttet. Knardalstrandanlegget er eid 40% av Porsgrunn og 60% av Skien 

kommune og håndterer ca 3600 tonn slam per år (35% tørrstoff). 

Slammet benyttes til jordforbedring (ca 85% til grøntarealer og ca 15% til jordbruksformål). 

Siljan 

Slam fra Siljan (ca 200 tonn, 40% tørrstoff) blir langtidslagret og deretter benyttet til 

jordforbedring til jordbruk og grøntarealer. Fordelingen er ikke kjent. 

Skien 

I tillegg til slam som håndteres sammen med Porsgrunn kommune i Knardalsstrand har 

Skien 3000 tonn slam (35% tørrstoff) som behandles fra anlegget på Elstrøm. 

Dette benyttes til jordbruksformål til jordforbedring. 

Kragerø 

Kragerø har tre renseanlegg (totalt ca 1600 tonn slam med 27% tørrstoff). Slammet stabiliseres 

i ett sentralt anlegg etter avvanning og til jordforbedring i golfanlegg og i hageanlegg. 

Drangedal 

70 – 80% av slammet (registrert 362 m 3 , tørrstoff 23%) avvannes (sentrifugeres) og langtidslagres 

i tre år. Det resterende (249 tonn med tørrstoff 4%) blir lagret i laguner. 

Avvannet slam blir benyttet til jordforbedring i jordbruket (til kornåkrer). 

6.4.1.2 Klimaeffekter 

Slam fra renseanlegg representerer et betydelig råstoffgrunnlag for biogassproduksjon. 

Effekt av alternative behandlinger vil kvantifiseres i den planlagte mulighetsstudien 

(se kapittel 6.3.1.2 og kapittel 6.6.2). 

6.5 Næringsavfall 

Kommunene har ikke oversikt over avfall fra industrien. Dette er en del av konsesjonsbetingelsene 

som håndteres av Statens Forurensingstilsyn (SFT). 

Norcems sementfabrikk i Brevik er blant de fremste i verden til å benytte alternativt avfallsbasert 

brensel. På denne måten blir store avfallsmengder utnyttet som energi i sementproduksjonen, 

samtidig som man sparer tilsvarende store mengder ikke-fornybart brensel. 

Fabrikken i Brevik forbrenner alene søppelbasert avfall tilsvarende befolkningen i Oslo. 

Avfallet som forbrennes i Brevik er: 


• FAB (Foredlet avfallsbrensel) – en blanding av kildesortert husholdningsavfall og 

næringsavfall bestående av papir, papp, tøyrester og plast. 

• Impregnert tre – klassifisert som farlig avfall, men temperaturen i sementovnene er så 

høy at skadelige stoffer i impregneringen destrueres 

• Farlig avfall – fra Renor AS (som er et selskap eid av Heidelberg sement). Anlegget 

leverer i underkant av 40 000 tonn bearbeidet spesialavfall (malingrester, kjemikalier 

osv) til sementfabrikken per år. 

Totalt forbrenner Norcems Sementfabrikk i Brevik ca 130 000 tonn avfall i sine ovner og har 

planer om å øke dette med ytterligere 30 000 tonn. 

6.6 Tiltak for å redusere klimagassutslippene 

6.6.1 Igangsatte tiltak 

• Utsortering av vårtorganisk avfall. Fra 2008 har grenlandskommunene Siljan, Skien 

og Bamble iverksatt utsortering av matavfall, plast og restavfall i husholdningene. 

Utsortering av matavfall var en av forutsetningene for at avtale om forbrenning og 

energigjenvinning av restavfall hos Norcem kunne inngås (se nedenfor). 

• Ny avfallsordning i Kragerø kommune. Kragerø kommune har startet med ny avfallsordning 

som viser seg å gi vesentlig bedre sortering av papp og papir (økt med 30%), 

våtorganisk (økt med 400%) samt 30% redusert restavfall til deponi. 

• Klimaregnskap for avfallshåndtering (se avsnitt 6.3.1.2) Med bakgrunn i fokus på utslipp 

av klimagasser, har Avfall Norge iverksatt et prosjekt for å kunne utarbeide et klimaregnskap 

for avfallshåndteringen i Norge. Prosjektet har som mål å utvikle en modell 

for beregning av årlige netto klimagassutslipp tilknyttet avfallshåndtering. 

Prosjektet skal være ferdig til å kunne taes i bruk i løpet av september 2008. 

• Miljøkalkulator – Renovasjon i Grenland AS har, sammen med Mepex Consult AS, 

utviklet en miljø- og klimakalkulator for å sammenlikne ulike alternative miljøeffekter 

for håndteringsalternativer for avfallsstrømmer. RiG as har nylig benyttet verktøyet til 

å vurdere tilbyderne av håndtering av restavfall fra Bamble, Siljan og Skien 

(se avsnitt 6.3.1.). 

• Forbrenning og energigjenvinning av avfall – kontrakt inngått 21. juni 2008. 

Fra sommeren 2009 vil restavfall fra Bamble, Siljan og Skien forbrennes ved Norcem 

i Brevik. Kontrakten ble signert med Veolia Miljø Gjenvinning 21. juni 2008 som 

samarbeider med Norcem om løsningen. Alt restavfall fra husholdningene i de tre 

kommunene vil skal forbrennes ved Norcem. All varme fra forbrenningen blir benyttet 

til å produsere sement og erstatter kull som oppvarmingskilde. Dessuten benyttes asken 

fra forbrenningen også i sementproduksjonen. Løsningen er muliggjort ved at disse 

kommunene nå sorterer ut matavfall. Miljøkalkulator ble benyttet for å kunne benytte 

miljøeffekten som en av parametrene ved vurdering av tilbudsalternativene. 

(Se Boks 6.1 og Boks 6.2 og avsnitt 6.3.1 over.) 

• Klima- og energiplan. Porsgrunn og Skien har klima- og energiplan som ble utarbeidet 

i henholdsvis 2001 og 2005. Disse rulleres i 2008 og skal være ferdige i løpet av året. 

• Hjemmekompostering. Alle kommunene har innført ordning for frivillig hjemmekompostering.


BOKS 6.3 


• Prosjektet planlegger å gjennomføre en Mulighetsstudie for avfallshåndtering som 

skal inkludere håndteringsalternativer for avfallsstrømmer fra husholdningene og 

slam fra de kommunale renseanleggene. Studien vil blant annet gi en vurdering av 

potensialet for et biogassanlegg fra disse avfallsstrømmene (se Boks 6.3 nedenfor). 

Studien planlegges gjennomført høsten 2008. 

BIOGASS – ALLMENN INTRODUKSJON 

Biogass dannes når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer uten tilgang på oksygen. 

Biogass består hovedsakelig av karbondioksid og metan med små mengder svovelholdige forbindelser 

og vanndamp. Biogass dannes naturlig der det finnes tilstrekkelige mengder organisk materiale og 

der oksygen ikke er tilgjengelig, som for eksempel i våtmarker. Ca 10% av den globale karbonomsetningen 

i naturen skjer via biogass. 

Biogass produseres i biogassanlegg der ulike typer organisk materiale råtnes, og dels på avfallsdeponier 

(deponigass). Hjertet i et biogassanlegg er råtnetanken der avfallet oppholder seg i 15 – 30 

dager avhenging av prosesstype. Gassen taes ut i toppen av tanken til sluttanvendelse (oppvarming, 

el-produksjon eller til transportformål (etter oppgradering). Gassens metaninnhold ligger vanligvis 

på 60 -70%. 

7) INDUSTRI 

ARBEIDSGRUPPE INDUSTRI 

Kjell Skjeggerud 

John Øyvind Selmer 

Karina Aas 



KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI 81 

7.1 Bakgrunn 

De tre største kildene til klimagassutslipp i Norge er transport, prosessindustri og petroleumsvirksomhet. 

På grunn av Norges særegne energi- og industristruktur er utslippene 

forskjellige fra andre industrialiserte land i og med at vel 40% av all energibruk på norsk 

territorium kommer fra fornybare energikilder. I 2005 utgjorde utslipp fra landbasert industri 

15,4 millioner tonn (ca 28% av totale klimagassutslipp). Siden 1990 har landbasert industri 

redusert sine totale klimagassutslipp med tre millioner tonn (ca 16%). Utslipp fra industrien 

består i dag av karbondioksid (CO2) fra prosesser, lystgass (N2O) fra mineralgjødselproduksjon, 

perfluorkarboner (PFK) fra aluminiumproduksjonen og svovelheksafluorid (SF6) fra 

omsmelting av magnesium. Landbasert industri har gjennomført de fleste av klimatiltakene 

som er identifisert av SFT i 2005 beregnet med en tiltakskost under 200 kr. per tonn CO2 

ekvivalenter. 

7.2 Status industrien i Grenland 

I Grenland finnes flere av de største prosessindustrivirksomhetene i Norge. Grenland har 

derfor også noen av landets største punktutslipp av klimagasser. Utslippene er underlagt 

strenge krav fra Statens Forurensningstilsyn (SFT). Utslippene av klimagassen CO2 inngår 

i kvotesystem for handel med resten av Europa. 

Virksomhetene i Grenland er alle deler av internasjonale konsern. For disse er det del av 

konsernenes hovedstrategi å være konkurransedyktige også når det gjelder klima, og 

temaet har også derfor sterk oppmerksomhet i de enkelte virksomhetene. For industrien i 

Grenland viser historien at man har en effektiv produksjon som, sammenlignet med andre 

tilsvarende virksomheter, er i internasjonal tet og der dette også innbefatter effektivitet mhp. 

klimagassutslipp. Man har gjennom årene hatt et sterkt driv for å ta i bruk best tilgjengelig 

teknologi (BAT) og for å bidra til at teknologi blir videreutviklet og forbedret. 

Ca 8% av de totale utslippene av klimagasser finner sted i Telemark. Dette skyldes de store 

industribedriftene i Porsgrunn og Bamble. Disse kommunene står for 87% av utslippene i 

Telemark. Klimagassutslippene fra de største industrivirksomhetene er vist nedenfor. 

Utslipp av klimagasser (2007) CO2-ekvivalenter 

Yara Porsgrunn – CO2 652 000 

Yara Porsgrunn – lystgass (N20) 975 000 

Norcem Brevik 858 500 

Ineos (ca) 600 000 

Eramet 90 000

82 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI 

BOKS 7.1 

7.2.1 Yara Porsgrunn 

Lystgass (N2O) er en klimagass 310 ganger sterkere enn CO2. Sammenlignet med andre 

gjødselprodusenter har Yara i Porsgrunn hatt relativt lave utslipp av lystgass (se Figur 7.1. 

der lystgassutslipp per tonn produsert salpetersyre er vist for europeiske produsenter). 

Lystgass utgjør likevel et betydelig klimagassutslipp. I perioden 01.07.2008 til utløpet av 

Kyotoperioden (2012) skal Yara Porsgrunn redusere lystgassutslippene med 50% til 1915 

tonn per år i henhold til revidert klimaforskrift. Omregnet utgjør dette en reduksjon i klimagassutslipp 

på 593 650 tonn CO2 ekvivalenter per år. 

Reduksjon av lystgassutslippene er muliggjort gjennom langvarig teknologiutvikling ved 

Yaras Teknologimiljøer der ny katalysator for å redusere lystgassutslippene er utviklet. Yara 

International ASA ble tildelt miljøprisen ”Glassbjørnen”s hederspris i 2007 for utviklingen 

av lystgasskatalysatoren. Teknologien vil, dersom den taes i bruk i alle salpetersyrefabrikkene 

i Europa, kunne redusere klimagassutslippene med 30 millioner tonn CO2 ekvivalenter 

årlig, og dersom teknologien taes i bruk i alle verdens salpetersyrefabrikker, har den et 

klimagassreduserende effekt på 70 millioner tonn CO2 ekvivalenter reduserte utslipp av 

klimagasser årlig. 

Yara Porsgrunn har inngått rammeavtale med Enova gjeldende til utgangen av 2011 med 

hensyn på energieffektivsering. 2007 var preget av kartlegging av energiforbruk, identifisering 

av potensielle tiltak samt inngåelse av rammeavtale med Enova. I 2008 vil flere 

prosjekter komme over i gjennomføringsfasen og man vil forsterke fokus på daglig energioppfølging. 

Fokus er redusert energibruk i prosess og drift og man har målsatt energieffektivisering 

på 300 GWh eller tilsvarende et halvt Altakraftverk. Samarbeidet er omtalt i bladet 

”Prosessindustrien” (Boks 7.1). 

SAMARBEID YARA PORSGRUNN OG ENOVA – ARTIKKEL I PROSESSINDUSTRIEN 

15.11.2007: Skal spare 300 gigawattimer 

MENØK: Gjødselprodusenten Yara har inngått en rammeavtale med Enova om å kutte energibruken 

ved selskapets fabrikker i Porsgrunn med 300 gigawattimer i året. 

I vår inngikk Yaras fabrikk i Glomfjord en avtale med Enova der målet er å redusere energiforbruket med 

30 gigawattimer (GWh). Nå har Porsgrunnfabrikken satt i gang et prosjekt som skal gi ti ganger så stor 

energisparing. 

– Da vi startet en grovkartlegging av potensielle områder vi kunne kutte på, hadde vi en formening om 

å nå opp i et tresifret tall. Underveis i kartleggingen oppdaget vi stadig flere muligheter, slik at vi havnet 

adskillig høyere enn vi hadde tenkt i utgangspunktet, sier Anders Holst, prosess- og energiingeniør ved 

Yara. 

Strømsjokk i 2006 

Bakgrunnen for prosjektet er en miljøprofil som grodde fram i Yara etter at de mistet gunstige kraftkontrakter 

fra 2005 til 2006. Dermed ble strømkostnadene doblet, en økning på rundet 150 millioner 

kroner i året. 

– Det var litt av en vekker. Nå innser vi at vi må prøve å påvirke kostnadene der vi kan. Rammevilkår, 

råvarepriser og slikt er det lite vi kan gjøre noe med, men energikostnadene kan vi påvirke, forteller 

Holst. 

Drøyt fire år 

Rammeavtalen strekker seg til utgangen av 2011. Yara har laget en lang liste med mulige tiltak for 

energisparing. Nå begynner arbeidet med å kartlegge disse i detalj, og se hvilke tiltak som kan gjøres. 

Deretter skal de kvalifiseres for å se om det er økonomisk forsvarlig å gjennomføre de enkelte tiltakene. 

Enova støtter arbeidet med inntil 20 prosent av totalkostnadene, med et tak på 60 millioner kroner. 

Tekst og foto: Hugo Ryvik hugo@addmedioa.no 

■ N20 to air Emission from EFMA Nitric Acid Plants 2006 

13,0 

12,0 

11,0 

10,0 

9,0 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 

3,0 

2,0 

1,0 

0,0 

Nitric Acid Production/Years (% of Total) 

Total production. 16 685 936 tonnes/No. of units: 70 


FIGUR 7.1 

Effektivitet i Salpetersyreproduksjonen fra Yaras anlegg i Porsgrunn sammenlignet med tilsvarende 

anlegg andre steder og med gjennomsnittet for Europa og Norge. 

Energieffektivitet og klimaeffektivitet er nært sammenhengende. Yaras ammoniakkproduksjon 

i Porsgrunn er blant verdens ledende mhp. energieffektivitet (energiforbruk per tonn 

produsert ammoniakk, se Fig. 7.2 nedenfor). Yara har også vært en pionerbedrift mhp. fangst 

av CO2 fra ammoniakkfremstillingen. CO2 fra Herøya blir distribuert med skip og bil for 

bruk i næringsmiddelindustrien (i øl og mineralvann, til kjøling/frysing osv.) i store deler av 

Nord Europa. Kompetanse og teknologi fra håndtering av CO2 i industrien er en vesentlig 

årsak til den sentrale rolle Grenland har i prosjekter for fangst og lagring av CO2 (blant 

annet i Gassnova). 

■ 2005 Energy Efficiency Feedstock + Fuel 

FIGUR 7.2 

Energieffektivitet i ammoniakkproduksjon 

world wide. Yaras 

ammoniakkfabrikk i Porsgrunn 

er blant verdens ledende mhp 

energieffektivitet og dermed 

mhp klimagassutslipp.


7.2.2 Norcem Brevik 

Norcem Brevik er landets største sementprodusent eid av tyske Heidelberg Cement Group. 

I Brevik produserte man i 2007 i alt 1 350 000 tonn ferdig sement. Norcem har Grenlands 

største punktutslipp av CO2. Dette kommer fra kjemisk avspalting av CO2 fra kalkstein 

og fra brensler som inngår i produksjonsprosessene. 

Sementproduksjon starter med utvinning og oppmaling av kalkstein som gjennom bearbeiding 

og oppvarming til over 850 o C gjennomgår en kalsineringsprosess der CO2 spaltes 

av fra kalksteinen før det går inn i en rotérovn for ytterligere oppvarming til ca 1450 o C og 

delvis smelting (Sintring) med dannelse av såkalt klinker. Klinkeren blir kjølt ned hurtig for 

å beholde egenskapene i materialet. Ferdig klinker tilsettes gips og eventuelt flyveaske og 

kalkmel for å lage de enkelte sementtypene. 

Norcem i Brevik produserer vel 1 mill tonn klinker årlig. Prosessen blir tilført store mengder 

energi. Ca 60% av all tilført energi i sementproduksjonen blir tilført i kalsinatoren og det 

aller meste av energien tilført her er avfallsbasert brensel. Innmatingene av avfall tilsvarer 

avfallsmengdene fra ca. 400 000 mennesker eller fire bæreposer søppel per sekund året 

rundt. Norcem brukte i 2007 ca 130 000 tonn alternativt brensel i sin sementproduksjon og 

over halvparten av dette var FAB (Foredlet avfallsbrensel) som består av papir, trevirke, 

tøyrester og plast (oversikt i Tabell 7.1). Ca 90% av dette er av biologisk opprinnelse (med 

unntak av plast) og regnes som fornybare energi uten klimagassutslipp. I FAB fraksjonen er 

matavfall, metall og glass sortert ut. Beinmel kommer fra slakteriindustrien i Sør-Norge etter 

at det ble forbud mot bruk av beinmel i dyrefor. 

TABELL 7.1 

Brenselforbruk ved sementproduksjon i Norcem Brevik 

Forbruk av brensel i 2007 tonn 

Kull 66 418 

Petrolkoks 8 679 

Diesel 287 

Sum ordinært brensel 75 384 

FAB (foredlet avfallsbrensel) 76 297 

Farlig avfall 29 656 

Dyremel (beinmel) 8 560 

Treflis 6 931 

Impregnert trevirke 5 689 

Spillolje 1 264 

Plast 673 

Sum alternativt brensel 129 070 

Totalt brensel 204 454 

Hoveddelen av energien (ca 60%) inngår i kalsineringsprosessen. Ca 80% av dette er alternativt 

brensel, slik at per i dag er snaut halvparten av energien fra alternativt brensel. Etter 

noe forbehandling kan de fleste alternative brenslene benyttes i denne delen av prosessen. 

I den etterfølgende prosesstrinnet for produksjon av klinker er temperaturen betydelig høyere 

(ca 1450 o C) og kravene til flammeform viktigere. Fraksjonene i alternativt brensel med 

høyest energiinnhold (blant annet plastavfall) er derfor best egnet for økt bruk av alternativt 

brensel i denne delen av produksjonen. For å kunne øke innblandingen av alternative 

brensler ytterligere har Norcem startet planer for å bygge om brennersystemet i roterovnen. 

Man har ønske om å kunne blande inn 10 -15000 tonn plast i dette brenselet sammen med 

benmel. 


Etter at dette er gjennomført regner Norcem at bruk av alternativt brensel er økt fra et 

beregnet volum på 140 000 tonn i 2008 til ca 170 000 tonn når endringene er gjennomført. 

Videreutviklingen av brenselsystemet med økt bruk av alternativ brensel er beregnet å gi 

i størrelsesorden 20 000 tonn reduserte CO2-utslipp årlig. 

Norcems bruk av alternative brensler har resultert i at virksomheten i Brevik blant de beste 

i Europa mhp. klimabelastning. I figur 7.3 nedenfor er CO2-utslippene fra Brevik vist 

sammenlignet med gjennomsnitt for bransjen i Europa. Utslippene fra prosessdelen (den blå 

søylen) kan først reduseres vesentlig dersom man får i gang tiltak for fangst og deponering 

av CO2 (se under kapittel 7.3.2 Planlagte tiltak). 

■ Spesifikke CO2-utslipp 2006 

tonn CO2 / tonn klinker 

1,000 

0,900 

0,800 

0,700 

0,600 

0,500 

0,400 

0,300 

0,200 

0,100 

0,000 

snitt Europa Brevik Prosess 

FIGUR 7.3 

Utslipp av CO2 per tonn klinker fra sementproduksjon. Søylene viser utslippene fra Norcems anlegg 

i Brevik (grønn søyle), sammenlignet med snitt for Europa (rød søyle). Blå søyle utlippene fra 

kalsineringsprosessen. 

7.2.3 Herøya Industripark 

Herøya Industripark driftes av Norsk Hydro, men består av en rekke store og mindre leietakere 

med ansvar for sine forretningsområder. De største av disse er Yara Porsgrunn, REC 

Scanwafer og INEOS ChlorVinyls (tidligere Hydro Polymers). 

Industriparken har gjennomført omfattende kartlegging av energiforbruket for mulig energiøkonomiseringstiltak 

• 170 bygg er analysert (478 000 kvm brutto og 360 000 kvm oppvarmet areal) mhp. 

enøk potensial. Det er et betydelig potensial til energisparing innenfor VVS (varmegjenvinning, 

tidsstyring/behovsstyring osv), El-anlegg (lysstyring, armaturer osv), 

bygg (etterisolering/tetting). 

• Man har analysert tilgjengelig spillvarme fra prosessbedriftene og klassifisert disse 

i høytemperatur varme (+200 o C), middeltemperatur varme (+70 o C for vann, +200 o C 

for luft) og lavtemperatur varme (30-70 o C for vann, 50-120 o C for luft). Middel og høytemperatur 

varmestrømmene er stort sett utnyttet i dag, men lavtemperaturvarme finnes 

i overskudd. 

• De mulige tiltakene er ikke konkludert, men det er så langt planer om å installere 

varmegjenvinningsanlegg i ventilasjonsanlegg i enkelte bygg. Man er dessuten i gang 

med å vurdere å bygge fjernvarmenett for økt utnyttelse av spillvarme og vil søke 

konsesjon for dette. Innsparingspotensialet for energieffektiviseringstiltakene er så 

langt ikke tilgjengelige.


7.2.4 Eramet 

Eramet i Norge er verdens nest største produsent av ferromanganprodukter etter Kina, og 

er innenfor den 20% reneste delen av verdens totalproduksjon regnet etter CO2 utslipp per 

tonn produsert. Gjennom et langvarig samarbeid over ca 30 år i et miljøprosjekt med Hydro 

Agri/Yara Porsgrunn har Eramet solgt ovnsgass CO (karbonmonoksyd) til Yaras ammoniakkfabrikk 

for å ta ut restenergien fra karbonmonoksid og derigjennom redusere CO2 utslippene. 

Potensialet har et potensial på ca. 250 GWh per år. Leveransene varierer noe avhengig 

av markedsstanser, driftsregularitet og vedlikeholdsstanser både hos Yara og Eramet. De 

siste to årene har man hatt ekstra fokus på å øke leveransene av ovnsgass og har oppnådd 

en betydelig økning av ovnsgassbruk i denne perioden. 

Eramet har fokus på Enøk tiltak og er deltaker i Herøya Industriparks prosjekt for energiøkonomisering 

(se kapittel 7.2.3 over). Flere tiltak er på planstadiet. Blant disse er: 

• Idé for å produsere damp av gassen for å unngå å fyre av gassen (og slippe ut CO2) 

når ammoniakkfabrikken ikke kan ta imot ovnsgass. 

• Mulighet for å øke utnyttelse av spillvarme. Bedriften har store mengder spillvarme 

med relativt lav temperatur der man i studien med Herøya Industripark og samarbeidspartner 

Vattenfall vurderer økt utnyttelse av denne spillvarmen. 

• Eramet Porsgrunn har også prosjekter i gang med målsetting å redusere forbruk av 

hjelpestrøm/fabrikkstrøm. 

• Eramet har tatt i bruk naturgass i de deler av produksjonen det lar seg gjøre (til ildfast 

materiale). Man har ett prosjekt i gang med målsetting å redusere naturgassforbruket 

med 10-15%. 

Den samlede effekten av potensiell tiltak er enda ikke kjent. Eramet hadde i 2007 et utslipp 

av CO2 på ca 90 000 tonn. 

7.2.5 Skanled – rør for naturgasstilførsel til Grenland 

Framførsel av naturgassrør fra Kårstø i Rogaland rundt kysten til Øst Norge, Vest-Sverige 

og Danmark har vært arbeidet med i lang tid. Prosjektet følger et utviklingsløp med 

investeringsbeslutning i 2009 for at røret skal være i drift fra 2012. Røret skal transportere 

en blanding av våtgass (etan) og tørrgass (metan) til Grenland. Etan prosjekteres utskilt i 

eget separasjonsanlegg i Bamble til Ineos’ petrokjemianlegg hvoretter tørrgassen går videre 

til øvrige brukere i Grenland og industrien i Vest-Sverige, Danmark og videre til polske 

brukere. 

I tillegg til at Skanled skal sikre konkurransedyktige leveranser av råstoff til industrien, 

har prosjektet også en vesentlig klimagassreduserende effekt, deriblant er følgende: 

• CO2 produksjonen reduseres årlig med ca 150 000 tonn ved at Yara legger om 

ammoniakkproduksjonen fra bruk av propan som råstoff til naturgass (metan). 

• CO2 utslipp fra skipstrafikken som transporterer gass til anleggene i Grenland reduseres. 

• I separasjonsanlegget for utskilling av våtgass er det også under utredning planer for å 

skille fra CO2 som transporteres sammen med gassen (ca 200 000 tonn per år). Denne 

kan transporteres tilbake til Vestlandet og reinjiseres sammen med øvrig CO2 i for 

eksempel Sleipnerfeltet, eventuelt transporteres og injiseres sammen med øvrig CO2 

fra industrien i Grenland dersom CO2 håndteringsprosjektet blir realisert 

(nærmere omtalt i kap. 7.2.7 nedenfor). 

• Skanled har et samlet CO2 reduksjonspotensial i Grenland i størrelsesorden 0,5 mill tonn 

CO2 årlig. 


7.2.6 Håndtering av CO2 

– samarbeidsprosjekter for CO2-fangst 

Tel-Tek/GassTEK har etter initiativ fra Telemark Gassforum, vurdert fangst og lagring av 

CO2 fra industrielle uslippskilder i Skagerak-regionen. 

Forstudien konkluderte med følgende: 

• Fangst av CO2 fra de eksisterende punktutslipp er mulig til en kostnad mellom 50–60 € 

per tonn. 

• I alt ca 10 million tonn CO2 kan fanges av totalt tilgjengelig 13.3 millioner tonn. 

• Innfanget CO2 kan transporteres i rør og/eller skip til permanent lagring i identifiserte 

egnede geologiske formasjoner i Nordsjøen samt lovende formasjoner i og utenfor 

Danmark eller deler av Skagerak. Disse er lite studert sammenlignet med formasjonene 

i Nordsjøen. 

• En transportkjede for CO2 er mulig til en kostnad mellom 4 og 20 € per tonn avhengig 

av transportmetode og avstand. 

• Studien er gjennomført i samarbeid med Gassnova og norske industribedrifter (Norcem, 

Herøya Industripark, Skagerak Energi, Yara, Noretyl (Ineos), Preem Petroleum, 

Grenland Group og Norsk Industri), Sverige (Borealis Stenungsund) Göteborg Energi, 

Vattenfall) og Danmark (i samarbeid med Ålborg Portland Cement). 

Totalutslippene fra de 

største punktutslippene 

som utgjør grunnlaget 

for prosjektet er 13,3 

mill. tonn CO2 per år og 

utvidelsesplanene 

fram til 2020 kan øke 

mengdene CO2 til 

15 – 20 millioner tonn 

årlig (se Figur 7.4 

og 7.5). 

FIGUR 7.4 

Håndtering av CO2 

i Skagerrak/Kattegatregionen. 

Eksisterende 

utslipp (Ref. H. A. Haugen, 

Tel-tek). 

FIGUR 7.5 

Håndtering av CO2 

i Skagerrak/Kattegatregionen 

”Fangbare 

utslipp” (Ref. H. A. Haugen, 

Tel-tek).


Studien planlegges videreført med følgende hovedmål: 

• Utarbeide grunnlaget for å utvikle infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO2 

i regionen, og derigjennom legge forholdene til rette for bærekraftig industriell og 

økonomisk vekst. 

• På et tidlig tidspunkt synliggjøre de økonomiske og teknologiske rammebetingelsene 

for industrien for å benytte infrastrukturen. 

• Bidra til å øke det regionale kunnskapsnivået om CO2-håndtering og bidra til en 

felles forståelse av utfordringene i regionen. 

En videreføring av studien forventes å ha følgende langsiktige effekter: 

• Det vil miljømessig, økonomisk og teknologisk være mye å vinne for industrien og 

myndighetene i Skagerrak/Kattegat-regionen på å etablere et grenseoverskridende 

samarbeid i form av å binde sammen regionen til en felles plattform for CO2-håndtering. 

• Regionen vil være tidlig ute med en helhetlig strategi for infrastruktur for CO2-håndtering 

og framstå som foregangsomåde og eksempel til etterfølgelse og bidra til 

å etablere et attraktivt område for eksisterende industri og industrielle nyetableringer. 

7.3 Tiltak for å redusere klimagassutslipp 

7.3.1 Igangsatte tiltak 

• Yara Porsgrunn: Reduksjon i utslipp av lystgass (N2O). Innen 2012 skal lystgassutslippene 

reduseres med 50%. Dett reduserer klimagassutslippene med 593 000 tonn CO2 

ekvivalenter årlig. 

• Yara Porsgrunn: ENØK tiltak. Totalt 300 GWh skal frigjøres gjennom energieffektiviseringstiltak. 

Dersom den innsparte energien fra disse tiltakene frigjøres til eksempelvis 

å erstatte fyringsolje andre steder utgjør dette ca 84 000 tonn reduserte CO2 utslipp årlig. 

• Norcem Brevik: Alternativt brensel i sementproduksjon. 80% alternativt brensel tilsvarende 

avfall fra 400 000 personer benyttes per i dag i kalsinatorbrenneren i Norcem. 

I alt ca 50 % av energibehovet til sementproduksjonen finner sted her. Dette avfallet har 

i hovedsak opprinnelse i Vestfold, Buskerud og Akershus. I 2008 vil Norcem ha et 

beregnet forbruk av alternativt brensel på 140 000 tonn. Dette er mer enn doblet de 

siste fire årene (økt fra 67 320 tonn alternativt brensel i 2004). 

• Norcem Brevik: Avtale om avfallsforbrenning mellom Norcem og Renovasjon i Grenland. 

Norcem har, i samarbeid med Veolia, inngått avtale med Renovasjon i Grenland om 

brenning av restavfall fra Skien, Siljan og Bamble fra sommeren 2009. Dette bidrar til 

å bedre Norcems klimaregnskap ved at energien fra restavfallet utnyttes til å redusere 

bruk av fossilt brensel og bedrer klimabelastningen for avfallshåndtering i disse 

kommunene og utgjør således ”vinn-vinn” for begge parter. Klimaregnskapet inngår 

i punktet nedenfor. 

• Norcem Brevik: Øke andel alternativt brensel i Norcem fra 140 000 tonn til 170 000 tonn 

per år. Dette inkluderer modifisering av brennersystemet tilpasset mer alternativt 

brensel som da kan økes fra 50% til 70% alternativt brensel. Dette innebærer ønsket 

10 – 15 000 tonn plastavfall innblandet med benmel. Forbruket av kull blir da redusert 

med 20 000 tonn årlig og utslipp av klimagasser redusert med ytterligere 20 000 tonn 

CO2 årlig. 


• Økt bruk av naturgass 

Industrien har tatt i bruk naturgass i begrenset omfang til erstatning for fyringsolje 

(også beskrevet under kapittel 3, energiforsyning). Foreløpig utgjør naturgass til bruk 

i industri ca 40 GWh til erstatning for fyringsolje. Dette representerer 3 500 tonn redusert 

årlig utslipp av CO2. 

• Herøya industripark – Enøk tiltak 

– Herøya Industripark har gjennomført en omfattende kartlegging av Enøk potensialet 

i Industriparken (Se omtale under kapittel 7.2.3) og har, som resultat av dette planer 

om å installere varmegjenvinningsanlegg i ventilasjonsanlegg i enkeltbygg. 

– Industriparken er i ferd med å utrede bygging av fjernvarmenett basert på utnyttelse 

av spillvarme fra virksomhetene og vil søke konsesjon for dette. Kvantitativt potensial 

for reduksjon av klimagassutslipp fra dette er foreløpig ikke kunngjort. 

• Eramet - Øke energiutnyttelse fra ovnsgass (karbonmonoksid) 

– Ovnsgass til dampproduksjon – studium i samarbeid med Enøk prosjekt i Herøya 

Industripark. Kvantitativt potensial foreløpig ikke tilgjengelig 

• Eramet – Utnytte spillvarme 

– Studium i samarbeid med Herøya Industripark. Kvantitativt potensial foreløpig ikke 

tilgjengelig. 

• Eramet – Redusere forbruket av fabrikkstrøm/hjelpestrøm 

– Flere Enøk tiltak på idé-/planstadiet. 

TABELL 7.2 

Oversikt over igangsatte tiltak for klimagassreduksjon i industrien 

Tiltak i industrien – igangsatt Tonn CO2 ekvivalenter årlig 

Yara – Lystgassutslipp redusert 50% 593 000 

Yara Enøk prosjekter 84 000 

Norcem – 140 kt alternativ brensel 93 000 

Norcem – ny alternativ brensel 20 000 

Naturgass i industri (p.t.) 3 500 

Herøya Industripark – Enøk tiltak ? 

Eramet – Øke energiutnyttelse fra ovnsgass ? 

Eramet – Utnytte spillvarme ? 

Eramet – Redusere fabrikkstrøm/hjelpestrømbruk ? 

Sum igangsatte tiltak 793 500


■ Igangsatte tiltak, industri 

tonn CO2 ekvivalenter 

700 000 

600 000 

500 000 

400 000 

300 000 

200 000 

100 000 

0 

lystgassutslipp 

redusert 50% 

Yara Enøk 

prosjekter 

Figur 7.6 

Grafisk illustrasjon av størrelsen på igangsatte klimagassreduserende tiltak fra industrien. 

For tiltak i Herøya Industripark/Eramet er kvantitativt potensial ikke beregnet. 


• Skanled/naturgass til industrien (se kapittel 7.2.5). 

– Bruk av naturgass til erstatning for propan til ammoniakkproduksjon vil redusere 

CO2-utslippene (ca. 150 000 tonn årlig). 

– Reduserte CO2-utslipp fra skipstrafikken som transportere gass til anleggene 

i Grenland 

– Separasjon og håndtering av CO2 som transporteres sammen med den øvrige gassen. 

– Samlet effekt er ca 500 000 tonn reduserte CO2-utslipp årlig. 

• Skagerak-CO2 prosjektet. CO2 fangst og lagring fra industrielle punktutslipp. 

Mulighetsstudie for fangst og lagring av CO2 fra store punktutslipp rundt Skagerak 

(Norge, Danmark og Sverige) i tilknytning til Skanled. Prosjektet har potensial på ca 

10 millioner tonn innfanget CO2. Konseptet er i tidlig utredningsfase, men kan dersom 

det blir besluttet igangsatt, redusere utslippene fra Industrien i Grenland med i størrelsesorden 

85%. Norcem kan i så fall oppnå reduksjon av klimagassutslippene med 

over 100% fordi også biobasert CO2 fra alternativt brensel blir fanget og lagret. 

TABELL 7.2 

Mulige klimagassreduserende tiltak i industrien. 

Norcem – 140 

kt alternativ 

brensel 

Norcem 

– ny alternativ 

brensel 

naturgass 

i industri 

(p.t.) 

Tiltak i industrien – mulige men ikke planlagt Tonn CO2 ekvivalenter årlig 

Skanled/naturgass til industrien, andel Grenland 500 000 

Skagerak – CO2 prosjektet – andel Grenland 2 000 000 

Sum planlagte/mulige framtidige tiltak 2 500 000 

■ Årlig reduksjon i CO2-utslipp 

tonn CO2 ekvivalenter 

2 500 000 

2 000 000 

1 500 000 

1 000 000 

500 000 

0 

Skanled/naturgass til 

industrien, andel Grenland 

Skagerak-CO2-prosjektet 

andel Grenland 


FIGUR 7.7 

Grafisk illustrasjon av størrelsen på mulige klimagassreduserende tiltak fra industrien når Skanled er 

bygget og dersom infrastruktur for CO2-håndtering blir etablert.

92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 

8) LANDBRUK OG BIOENERGI 

ARBEIDSGRUPPE LANDBRUK OG BIOENERGI 

Arne Ettestad 

Jon Olav Brunvatne 

Rune Bakke 

Magne Heddan 

8.1 Introduksjon 

8.1.1 Arealfakta 

Av ett samlet dyrka areal i Norge på drøyt 10 mill daa er det bare ca 250 000 da dyrka mark 

i Telemark (ca 2,5%). Skien er den største jordbrukskommunen i Telemark med drøyt 38.000 

daa dyrka mark, men til sammen har de fem kommunene i Nedre Telemark bare ett dyrka 

areal på vel 70.000 daa. 

Når det gjelder skogbruk holder vi oss her mest til tilvekstbegrepet som har størst relevans i 

klimasammenheng. Av en samlet tilvekst i Norge på litt over 20 mill m 3 /år har Telemark 

rundt 10% av denne, altså drøyt 2 mill. m 3 /år ifølge Landskogtakseringen. Rundt 35% av 

Telemarks skogtilvekst eller ca 700.000 m 3 , skjer i våre fem kommuner. Ca 70% av arealet i 

Telemark er skogkledd, 16% uproduktiv og 54% produktiv skogsmark. Telemark er et skogfylke, 

så også Nedre Telemark. 

8.1.2 Bakgrunn og utfordringer innen området landbruk 

og bioenergi i klimasammenheng 

Materialet som følger her er i stor grad utarbeidet av Statens Landbruksforvaltning i forbindelse 

med etablering av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. 

8.1.2.1 Utslipp av klimagasser 

Landbruket sitt samlede utslipp av CO2 utgjør en liten del av Norges totale CO2 utslipp. 

Sektoren bidrar positivt til opptak og binding av karbon i skog, i plantevekster/biomasse og 

i jordsmonnet. Enkelte jordbruksaktiviteter er imidlertid opphav til direkte utslipp av 

klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O), henholdsvis 49 prosent og 45 prosent av 

Norges totale utslipp av disse gassene i 2005 

Til sammen står jordbruket for om lag ni prosent av Norges totale klimagassutslipp. Av dette 

utgjør CO2 en prosent, Metan fire prosent og lystgass fire prosent (omregnet til CO2 ekvivalenter). 

Utslippene av CO2 stammer hovedsakelig fra drift av maskinpark og oppvarming. 

I tillegg har en utslipp i forbindelse med produksjon av innsatsfaktorene i landbruket (fôr, 

gjødsel m.v.), foredlings-/næringsmiddelindustri og transport. Disse utslippene inkluderes 

imidlertid inn i regnskapet for industri og transportsektor. 

Hovedkildene til lystgasstap (N2O) i jordbruket er spredning av handels- og husdyrgjødsel 

(57 prosent), dekomponering av restavlinger, kultivering av myrområder, samt biologisk 

nitrogenfiksering og nedfall av ammoniakk. I tillegg er 32 prosent av Norges totale utslipp 

knyttet til produksjon av salpetersyre (til nitrogenholdig kunstgjødsel). Dette utslippet inngår 

i regnskapet for industri. 

Lystgass blir dannet som en del av nitrifikasjonsprosessene i jorda, og tapet av lystgass fra 

jordbruket antas å være knyttet til den totale mengden nitrogen som tilføres jorda. EUs 

vanndirektiv skal bl.a. bidra til en helhetlig forvaltning av våre vannforekomster med 

spesiell fokus på miljøstatus. Gjennom forskrift er det stilt krav om at det enkelte jordbruksforetak 

planlegger gjødslingen av hensyn til vannforurensning. 

KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 93 

I tillegg er det innført økonomiske virkemidler i jordbruket for å redusere avrenning av 

næringssalter til vann (bl.a. Regionalt miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i jordbruket). 

Denne innsatsen vil også ha positiv virkning i forhold til lystgasstap, selv om dette stort sett 

ikke krediteres i utslippsregnskapet med dagens beregningsmetodikk. 

Tap av metangass (CH4) fra landbruket er i hovedsak knyttet til drøvtyggere. 86 prosent av 

jordbrukets metanutslipp stammer fra fordøyelsen (utånding) hos husdyr, og nær tre fjerdedeler 

av dette igjen kommer fra storfe. Det er antall dyr som i store trekk er avgjørende 

for utslippene. I tillegg kommer 14 prosent som tap fra husdyrgjødsel ved lagring og 

spredning. Lavutslippsutvalget foreslår metangassinnsamling som det viktigste tiltaket i 

forhold til reduksjon av utslipp fra jordbruket. 

Sammenhengene mellom landbruk og utslipp av klimagasser er komplekse. Det er fortsatt 

stor usikkerhet om hvor store klimautslipp jordbruket og husdyrbruket egentlig står for. 

Spesielt gjelder dette lystgass hvor Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer med en usikkerhet 

på pluss/minus 59 prosent, men også til dels utslipp av metan der det opereres med en 

usikkerhet på pluss/minus 14 prosent. Dette gjør at effekten av eventuelle tiltak for reduksjon 

i utslipp av spesielt lystgass blir usikre. 

8.1.2.2 Bioenergi 

Bioenergi er energi produsert ved omdanning av plante- og dyrematerialer, og er derfor 

CO2-nøytral. Bioenergi omfatter biobrensel, biogass og biodrivstoff brukt til oppvarming, 

elektrisitetsproduksjon eller drivstoff. I følge klimatiltaksanalysen til Statens forurensningstilsyn 

er bruk av bioenergi ett av de mest lønnsomme tiltakene for å redusere utslippene av 

CO2. Lavutslippsutvalget anbefaler flere tiltak i forhold til bioenergi; innfasing av CO2nøytralt 

drivstoff som bioetanol, biodiesel og biogass, og overgang til CO2 nøytral oppvarming 

blant annet ved bruk av bioenergi. 

Landbruket (jord- og skogbruk) er en av de viktigste kildene til produksjon av bioenergi, 

der skogen representerer det største råstoffpotensialet. Forbruket av bioenergi i Norge 

ligger i dag på 16 TWh. Lavutslippsutvalget antyder at potensialet for bruk av bioenergi 

i Norge er ca 35 TWh. Nyere anslag over ressurstilgangen tyder på at det er potensial for 

å tredoble bioenergiproduksjonen til 40-50 TWh på relativt kort sikt med basis i flere råvarekilder 

slik som økt uttak fra skogen inkl. hogstavfall m.m., avfall fra trelast og treforedlingsindustrien, 

biomasse fra jordbruket som halm og kornavrens, husholdnings- og matavfall 

og husdyrgjødsel til biogass (St.meld.nr 34 – Norsk klimapolitikk, 2006 – 2007). Til sammenligning 

var det norske forbruket av stasjonær energi på om lag 155 TWh i 2005. Det gjenstår 

imidlertid å se på konsekvensene av en eventuell tredobling for biologisk mangfold og andre 

miljøverdier. 

Lave energipriser sammen med lite utbygd nett for fjernvarme er en utfordring i forhold til 

lønnsomhet ved investeringer i anlegg og produksjon av bioenergi. Kompetansen på feltet 

som helhet er fortsatt lav noe som er en utfordring både i forhold til produksjon, bruk og 

kjøp av bioenergi. På deler av feltet slik som bruk av biobrensel basert på trevirke har en 

imidlertid kommet et stykke på vei. Det er uansett en utfordring å få synliggjort, profilert og 

kommunisert mulighetene knyttet til økt bruk av bioenergi både når det gjelder biobrensel, 

biogass og biodrivstoff, både til produsent og forbruker. 

8.1.2.3 Biobrensel 

Det er etablert en rekke biobrenselanlegg der skog og trevirke er råstoff, men også halm. 

Det ligger imidlertid til rette for mer bruk av halm i varmeanlegg spesielt i deler av landet 

hvor det er stor kornproduksjon. I tillegg er det et råstoffpotensial i skogsavfall som greiner 

og topper (GROT), og fra kulturlandskapet. Utfordringen er å få etablert rasjonelle og 

lønnsomme metoder for innsamling av denne type råstoff.


8.1.2.4 Biogass 

Biogass dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen, og kan fremstilles 

fra allerede tilgjengelige ressurser i landbruket slik som husdyrgjødsel, vekstrester 

og annet organisk avfall. Vanlig husdyrgjødsel inneholder for lite tilgjengelig karbon til 

at biogassproduksjon fra husdyrgjødsel alene er økonomisk forsvarlig med kommersielt 

tilgjengelig teknologi. Betydelige FoU ressurser brukes globalt for å få fram mer effektiv 

teknologi. Dersom en blander inn mer energirike kilder, som matavfall i råstoffet vil en 

kunne få til økt biogassproduksjon, samtidig som en tar hånd om et avfallsproblem. 

Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel vil bidra til reduksjon i utslipp av metan og lystgass 

fra landbruket. Det meste av metanutslippet fra gjødsel oppstår under lagring. I et biogassanlegg 

vil dette utslippet taes vare på samtidig som nitrogenverdien i restproduktet (bioresten) 

økes og kan nyttes som gjødsel/jordforbedringsmiddel. Dermed oppnår en også 

redusert klimagassutslipp per enhet mat produsert ved et redusert behov for mineralgjødsel. 

Ved behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg vil også luktproblemene ved spredning 

kunne reduseres. 

Årlig produseres det i følge Lavutslippsutvalget 12-14 millioner tonn husdyrgjødsel i Norge. 

Hvis denne gjødselmengden hadde blitt behandlet i biogassanlegg ville det i følge beregninger 

foretatt av Norges bondelag gitt en gassproduksjon med et energiinnhold på om lag 

1,2 TWh. I tillegg kommer energiinnholdet ved innblanding av matavfall og lignende, samt 

positive klimaeffekter av reduserte ukontrollerte utslipp og økt resirkulering av næringssalter. 

Utfordringen for å få til økt satsing på biogass i jordbruket ligger blant annet i å utvikle 

teknologi som gjør det mulig å etablere små, effektive og lønnsomme anlegg tilpasset norske 

jordbruksforhold. Erfaringer fra andre europeiske land viser at biogassanlegg blir bygget i 

større omfang bare der det er satt inn sterke virkemidler. 

Høyskolen i Telemark er internasjonalt i spiss når det gjelder utvikling av småskala biogassanlegg 

tilpasset norsk bruksstruktur. Pilotanlegg er bygd i Grenland. 

8.1.2.5 Biodrivstoff 

Et viktig tiltak for å kutte utslippet av fossilt CO2 er å erstatte en stadig større andel av 

det fossile drivstoffet med biodrivstoff. Lavutslippsutvalget påpeker i sin rapport at bruk av 

biodrivstoff vil bli svært viktig for at Norge skal klare å kutte sine klimagassutslipp med to 

tredeler innen 2050. Regjeringa har som mål at rundt 7 volumprosent av drivstoffet skal 

være biodrivstoff i 2010. 

EU har vedtatt mål om fornybart drivstoff brukt i transportsektoren: 10 prosent innen 2020 

uavhengig av om det er biodrivstoff eller annen fornybar energi. 

Produksjon av første generasjon biodrivstoff er basert på ”frukten” eller margsaften i 

karbohydratrike planter (til etanol) eller fra raps, soya, slakte- og fiskeavfall (til biodiesel). 

Hittil er biodiesel produsert i Norge stort sett vært basert på fiskeavfall. Anlegg som etableres 

nå, baserer seg i større grad på importerte råvarer – primært raps og soya. Enkelte miljøorganisasjoner 

advarer mot bruken av biodrivstoff da det hevdes at produksjonen kan være 

med på å skape miljøkatastrofer og matmangel i andre deler av verden. Forbrukerombudet 

har også stilt spørsmål ved markedsføringen av biodrivstoff som et miljøvennlig drivstoff da 

de miljømessige sidene ved produksjonen ikke er dokumentert og kan bidra til økte miljøproblemer 

som redusert biologisk mangfold, avskoging av kyst- og regnskog m.m. 

En rapport lagt fram av FN Energi i begynnelsen av mai advarer også mot bruk av dyrka 

mark til biodrivstoff. 


Befolkningsøkning kombinert med vannmangel, tap av dyrkbar jord, klimaendringer og mer 

energiproduksjon i jordbruket setter den totale matproduksjonen under press, og det er en 

utfordring hvordan en skal nå målene for bruk av biodrivstoff samtidig som at produksjon 

av mat opprettholdes, og biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier ivaretas. 

Produksjon av første generasjon biodrivstoff har en viktig funksjon ved at det bygger 

markedsmekanismer og er en drivkraft for teknologiutvikling innen andre generasjon 

biodrivstoff. Andre generasjon biodrivstoff baseres på biomasse fra skog og avfallsprodukter 

fra planteproduksjon, og har dermed en større klimagevinst enn første generasjon biodrivstoff. 

Råvarepotensialet for andre generasjon biodrivstoff er stort samtidig som råstoffet er 

billigere enn for første generasjon. Utfordringen er at produksjonsprosessene teknologisk 

sett er avanserte og krever kostbare investeringer i produksjonsteknologi og frabrikker. 

Det er også mulig å benytte biogass som drivstoff og prosessene beskrevet under kapitlet 

”Biogass” over er det viktigste bidraget til andre generasjon biodrivstoff per i dag. I Sverige 

kjører for eksempel busser og lastebiler på biogass i flere regioner (blant annet i Stockholm, 

Vesterås og Gøteborg). 

8.2 Skogbruket 

Skogen gir oss: 

• Klimanøytral energi (bioenergi) 

• Aktiv CO2-binding 

• Klimavennlig byggeråstoff 

8.2.1 Bioenergi 

En vil her vise til eget kapittel om dette under emnet ”Energiforsyning”. Av det samlede 

potensialet for øking av bioenergien på landsbasis fra dagens ca 16 TWh (hovedsaklig 

vedfyring) til ett nivå på 40-50 TWh bør Nedre Telemark kunne bidra med ca 3% av denne 

økningen. Det vil altså bety en langsiktig målsetting om økt produksjon av bioenergi på 

nærmere 1 TWh i vår region. Erstatter vi strøm/olje tilsvarende betyr det redusert utslipp 

på rundt en halv million tonn CO2 pr år. 

Regjeringas offisielle strategi for økt bruk av bioenergi har slått fast ett minimumsmål på økt 

bruk av bioenergi på 14 TWh innen 2020. Det er beregnet at 1 TWh bioenergi vil utløse 300- 

500 nye arbeidsplasser. Mye av denne økte aktiviteten vil kunne komme i områder som har 

store utfordringer med fraflytting og svak næringsutvikling i dag. 

Telemark Bioenergiforum blei oppretta gjennom vedtak i Telemark fylkesting i april 2006. 

Dette forum har arbeida mye med problemstillinger og tiltak innen bioenergi i Telemark 

og fått utarbeida flere rapporter som en kan finne på nettsiden http://www.telemark.no/ 

bioenergi. 

Her er blant annet en rapport som vurderer rammebetingelser for bioenergi i Norge 

Telemark Bioenergiforum har satt igang flere prosjekter som f.eks 

• Vannbåren varme i alle offentlige bygg i Telemark 

• Miljø- og energiplaner i kommunene 

• Kartlegging av biokompetanse 

• Miljø- og energiplaner i kommunene 

• Karlegging av rammebetingelser for bioenergi


Hva kan kommunene gjøre for å stimulere til økt bruk av bioenergi? 

I Fase 2 vil prosjektet utrede og foreslå begrunnede tiltak. Slike tiltak kan for eksempel 

være: 

1. Bytte ut all oppvarming fra olje- og elkjeler til biokjeler. 

2. Stille krav om vannbåren varme i nye bygg i kommunen 

3. Bygge om alle kommunale bygg med panelovner til vannbåren varme basert på bio. 

4. Påse at varmepotensialet i kommunen behandles grundig i energiplan. 

5. Legge til rette for fjernvarme, (herunder vedta tilknytningsplikt) 

6. Etablere støtteordning rettet mot sluttbrukere, koblet til Enovas ordning 

7. Informasjonsarbeid om støtteordningene 

8. Stimulere til økt uttak av biomasse fra skogen 

Enova og Innovasjon Norge har gitt økonomisk støtte til flere bioenergiprosjekter i vår 

region og driver aktivt informasjonsarbeid og støtte til forprosjeter for å få fram nye, 

bærekraftige bioenergitiltak. 

AT Skog har i samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling satt i gang et to årig 

prosjekt. “Tid for skog” for å øke aktiviteten i skogbruket i Telemark. Blant annet økt 

innsats på planting, skogkultur og tynning vil øke skogens evne til å binde CO2 i fremtiden 

samtidig som grunnlaget for mer verdiskaping og større tilfang på bioenergi og klimavennlige 

byggematerialer legges. 

Det er en forutsetning at framtidig økt aktivitet innen skogbruket som følge av ”klimavirkninger” 

ikke skal gå ut over hensynet til biologisk mangfold i våre skoger. 

CO2-binding 

Grovt regnet vil tilvekst av 1 liter bjørkeved binde ca 250 g karbon som tilsvarer 1 kg CO2 fra 

luften. Altså tilsvarende ett tonn CO2 pr. m 3 ! Hvis vi legger til røtter og greiner bindes ca 1,5 

tonn CO2/m 3 tilvekst! En kan altså si at tømmer lagrer CO2 trykkløst med en tetthet nesten 

som flytende CO2! 

CO2-binding pr. m 3 er direkte proporsjonal med egenvekten/tettheten til treslaget. Bjørk 

og furu har høyere tetthet enn f.eks gran og osp. De ulike treslag har også ulik tilvekst og 

levealder. Osp og gran har høy tilvekst, og dermed høy karbonbinding på god mark, mens 

for eksempel eik og furu vil kunne lagre karbon som stående tre med høy tetthet over en 

lang periode. Tretetthet og god skogkultur har stor betydning for hvor mye karbon som 

skogen vil lagre. 

Dersom en fordobler tallet på skogplanter er det beregnet en årlig ekstra binding av CO2 

med rundt 7,5 mill tonn på landsbasis. Kostnaden med dette tiltaket under kr 20.-/tonn CO2 

og dette er interessant å sammenligne med SFT’s klassifisering av kostnadskategorier for 

CO2-tiltak: 

• Lav Under 200 kroner/tonn CO2-ekvivalent 

• Middels Mellom 200 og 600 kroner/tonn CO2-ekvivalent 

• Høy Mer enn 600 kroner/tonn CO2-ekvivalent 

Kostnadsanslagene for de planlagte norske gasskraftprosjektene varierer mellom 400-2200 

kr per tonn CO2, gitt lagring i geologiske formasjoner. 

Altså er økning av CO2-binding i skog ett svært rimelig tiltak. 

I denne sammenheng er det viktig å merke seg at det er satt ett tak på 1,5 mill tonn CO2 

fra Norge sin side som skal brukes til å ”overoppfylle våre KYOTO-forpliktelser”. 

I klimaforliket i stortinget i januar 2008 skal 2/3 av klimagassutslippene taes nasjonalt, 

og da er skogens muligheter inkludert fullverdig. 

■ CO2-utslipp i Telemark i forhold til årlig CO2-binding i skog* 

1000 tonn CO2 ekv. 

200 

150 

100 

50 

0 

-50 

-100 

-150 


Bamble 

Skien 

Kragerø 

Notodden 

Nome 


* Tallene er eksklusive prosessutslipp og stasjonær 

forbrenning i Porsgrunn, og stasjonær forbrenning 

i Bamble. 

Beregnet ut fra en tilvekst på ca. 1 million m 3 fra 

skogoversikter (Landskogtakseringens tall synliggjør 

en tilvekst på ca. 2 millioner m 3 .) 

Vinje 

Tinn 

Bø 

Tallene i tabellen over er hentet fra oversikter over drivverdig 

mengde tilvekst. Dersom vi går ut fra landskogtakseringens tall 

og forutsetter en årlig tilvekst på 700.000 m 3 /år i Nedre Telemark 

tilsvarer dette altså en CO2-binding på 700.000 tonn CO2 pr år 

+ 50 prosent om en tar med greiner og røtter. 

700.000 m 3 tilvekst tilsvarer en energimengde på 1,5 TWh eksklusive 

røtter og greiner, men det er selvsagt urealistisk å kunne 

nyttiggjøre seg mer enn en andel av dette, slik vist under ”energiforsyning”. 

Energimengde og CO2-binding øker med rundt 50% om en tar med greiner og 

røtter. Til sammenligning ble det levert under 200.000 m 3 med industrivirke fra disse kommunene 

i 2006, så det er betydelig potensial for både å hente ut mer virke til tradisjonell 

industriell bruk og til bioenergi. Økt binding av CO2 i form av betydelig økt planting 

(= høyere tretetthet og raskere gjenvekst etter hogst) og bedre skogkultur vil altså kunne ha 

betydelig effekt. Dersom den samlede stående kubikkmasse i våre skoger fortsatt øker 

vil dette da ta bort tilsvarende mengde CO2 fra atmosfæren. Samme effekt vil en få med 

å erstatte strøm/olje/gass med bioenergi eller ved å øke bruken av treprodukter som 

bygningsmaterialer. 

Prosjektgruppa ”Industriell CO2-fangst ved bruk av bioenergi” som er sammensatt av 

NORSKOG, AT-Skog, Fylkesmannen i Telemark, Vekst i Grenland og Tel-Tek har fremmet 

ett prosjekt som omhandler industriell CO2 fangst ved bruk av bioenergi. 

Prosjektet kombinerer ”klassisk industriell CO2-fangst” med CO2-fangst gjennom ordinær 

fotosyntese. Gevinsten ligger i at man får tilnærmet dobbel nytte av biomassen i klimasammenheng 

ved at 85% av karbonet med opphav i biomasse bringes tilbake til de fossile 

deponier hvor karbonet trekkes ut av sitt atmosfæriske kretsløp. 

Sauherad 

Seljord 

Kviteseid 

Drangedal 

Tokke 

Hjartdal 

Nissedal 

Siljan 

Fyresdal


8.2.2 Klimavennlig byggeråstoff 

Denne tabellen viser CO2-utslipp fra produksjon av ulike byggevarer. 

Produksjon av: CO2-utslipp 

1 tonn sement 0,9-1 tonn CO2 

1 m 3 betong 0,3 tonn CO2 

1 tonn jern 1,5 tonn CO2 

1 tonn stål 2,2 tonn CO2 

Treprodukter kan altså erstatte produkter med store direkte og indirekte klimagassutslipp 

fra produksjon av metaller og betong. Når stål erstattes med trekonstruksjoner spares 

klimagassutslipp tilsvarende 36-530 CO2-ekvivalenter pr m 3 trevirke. Tilsvarende tall der 

tre erstatter betong er fra 93-1062 kg CO2-ekvivalenter pr m 3 trevirke (Petersen og Solberg 

2005). 

8.2.2.1 Miljøeffekter ved bruk av tre 

• Mindre enn tre prosent av den energien som tømmeret representerer, går med til 

å fremskaffe dette tømmeret til industrien. Omlag halvparten av energiforbruket fra 

skogetablering til industritomt er knyttet til transport. 

• I livssyklusfasene til bygninger, er det bruksfasen som utgjør det største energiforbruket, 

ca. 90 prosent. 

• For trekonstruksjoner er den energien som frigjøres ved forbrenning av rivingsvirke, 

minst like stor som den energien som kreves til fremstilling av trekonstruksjonene. 

• Økt levetid på bygningsdeler i tre vil kunne bidra til økt karbonbinding. Det er derfor 

av stor betydning å finne nye trebeskyttelsessystemer som bidrar til økt levetid. 

• Nyere undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjonen i CO2utslipp 

til atmosfæren, oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på 

forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å erstatte mer energikrevende 

produkter og fossilt brennstoff. 

• Skog- og trenæringen i Norge har i dag en målsetting om å øke bruken av trelast per 

innbygger fra 0,65 m 3 til 0,75 m 3 innen 2010. 

• Ved å øke treforbruket til 40 prosent av det teoretisk mulige vil klimagassutslippene 

knyttet til oppføring, vedlikehold og riving av nye bygningsgenerasjoner reduseres 

med 20-30 prosent. 

Dette tilsvarer det som kan oppnås ved at energiforbruket til drift av nye bygninger 

reduseres med en tredjedel (www.arkitektnytt.no). 

• Utslippsreduksjonen ved overgang fra foreksempel betong til massivtre er anslått til 

0,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo økt treforbruk. 

I samarbeid med lokalt næringsliv og Trebasert innovasjonsprogram leder Fylkesmannen i 

Vestfold ett prosjekt med målsetning å øke bruken av tre i regionen Buskerud, Telemark og 

Vestfold. Prosjektet “Økt bruk av tre” skal bidra i kompetanseformidling mellom fagmiljøer, 

produktutvikling i industrielt byggeri, og være en pådriver i byggeprosesser. Visjonen er at 

et allment hevet kunnskapsnivå om tre og trebruk skal føre til økt trygghet og tillitt til tre 

som byggemateriale. 

Prosjektet skal arbeide innenfor tre målområder med underliggende prosjekter: 

• Være pådriver i bygg- og stedsutviklingsprosjekter 

• Bistå i leverandørutviklingsprosjekter og formidle bedriftsrådgivning 

• Legge til rette for kompetanseutveksling mellom fagmiljøer i byggebransjen 


Prosjektleder skal samarbeide på nasjonalt nivå med Trebasert Innovasjonsprogram (IN) 

og TreFokus (Treindustrien/Treteknisk Institutt/skognæring), og med tilsvarende prosjekter 

i andre regioner. Hovedoppgave er å være pådriver i lokale byggeprosjekter, og bidra lokalt 

til nettverksbygging mellom fagmiljøer innenfor verdikjeden for tre fra primærproduksjon til 

sluttbruker. Prosjektet er et samarbeid mellom skog- industri- og bygningsbransjen, med 

finansiering fra fylkeskommuner, Innovasjon Norge og fylkesmennene i de tre fylkene. 

8.3 Jordbruk/husdyrbruk 

Tabell som viser landbruksutslipp til luft fra kommunene i Nedre Telemark. 

Kommunetall Klimagasser i alt CH4(metan) N2O tonn 

2006 fra SSB tonn CO2-ekvi. tonn 

1000 tonn 

Porsgrunn 2 51 3 

Skien 11 223 19 

Siljan 3 74 5 

Bamble 3 59 5 

Kragerø 1 27 2 

Drangedal 3 78 5 

SUM 24 512 39 

For å kunne sammenligne effekten av de ulike klimagassene, regnes gassene om til CO2ekvivalenter. 

(IPCC 1996): 

1 kg CO2 = 1 kg CO2-ekv 

1 kg CH4 = 21 kg CO2-ekv 

1 kg N2O = 310 kg CO2-ekv 

1 kg CF4 = 6500 kg CO2-ekv. (PFK) 

1 kg C2F6 = 9000 kg CO2-ekv. (PFK) 

1 kg SF6 = 23900 kg CO2-ekv. 

1 kg HFK 134 = 1300 kg CO2-ekv 

8.3.1 Forslag til tiltak innen jordbruk/husdyrhold 

Materialet som følger her er i stor grad utarbeidet av Statens Landbruksforvaltning 

i forbindelse med etablering av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. 

1. Økt kunnskap om faktiske utslipp fra jordbruket 

Usikkerheten rundt de faktiske utslippene av klimagasser fra jordbruket viser at det er 

behov for økt kunnskap spesielt i forhold til utslipp av lystgass, men også til dels for utslipp 

av metan. Økt kunnskap om utslippene vil kunne danne grunnlag for forbedring av beregningsmetodikken. 

Større sikkerhet i beregningene vil forbedre grunnlaget for å sette 

konkrete mål for reduksjon av utslipp. 

En har imidlertid gode undersøkelser på at enkelte jordbruksaktiviteter fører til direkte 

utslipp av klimagasser, og det er viktig at det settes i gang tiltak for reduksjon parallelt 

med kunnskapsoppbyggingen. Det er mye kunnskap om lagring av karbon i skog. Det er 

imidlertid mindre fokus og bevissthet rundt de positive effektene og betydningen av lagring 

av karbon i jord (jordbruksjord og/eller skogsjord). Økt kunnskap om de faktiske utslippene 

og om lagring av karbon i dyrka mark er også viktig for å kunne utvikle effektive og målrettede 

virkemidler for reduksjon av utslipp til luft.


2. Bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg 

Det er et potensial for økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel til kraft-/varmeproduksjon. SFT 

har i sin tiltaksanalyse for 2020 beregnet biogassproduksjon til å kunne bidra til 360 000 

tonn reduserte utslipp av CO2 (ekv.). Lavutslippsutvalget foreslår også som ett av sine 15 

prioriterte tiltak innsamling av metangass og utnyttelse av dette til energiformål. Biogass 

kan produsere elektrisk kraft og varme, eller foredles til bruk som drivstoff. Etablering av 

pilotanlegg er avgjørende for å få bedre kunnskap om planlegging og drift, og det er allerede 

under etablering enkelte pilotanlegg. Det er behov for utvikling av enkel men robust 

teknologi som bidrar til å redusere investeringskostnadene i småskala anlegg tilpasset norsk 

bruksstruktur. På denne måten kan jordbruket styrke sin rolle som energileverandør, bli en 

sentral aktør som mottaker av matavfall og biorest, og bli enda mer sentral i en kretsløpstenking. 

Tiltak forutsetter et godt samarbeid mellom avfallssektor, landbruksnæringa, 

landbruksmyndighetene, Enova og Innovasjon Norge. Bioenergiprogrammet omfatter både 

produksjon av biogass og omlegging til bioenergi i veksthus. Utviklingsprogrammet for 

klimatiltak gir mulighet for å følge opp erfaringene fra disse anleggene og bidra til kompetanseoverføring 

til andre. 

3. Kompetanseheving i jordbruket knyttet til disponering av matavfall og biorest 

Bevisstheten omkring utnyttelse av avfallsressurser er økende. Til nå har utnyttelsen av 

energi og næringsstoffer i avfall vært begrenset. Økt utnyttelse vil bidra til å hindre at nitrogenet 

i avfall kommer på avveie, og at verdifullt fosfor går tapt fra kretsløpet. Økt utnyttelse 

av bioresten gir redusert behov for tilførsel av kunstgjødsel som igjen kan gi lavere utslipp 

av lystgass. Det er viktig å motivere forbrukerne og skape gode holdninger til kildesortering 

ved å vise samfunnsnytten og kretsløpet, og derigjennom øke kvaliteten på biorest. Det er 

samtidig viktig å motivere landbruket som mottaker av biorest ved å vise nytten, foretaksøkonomiske 

fortrinn og produsenten som en svært viktig del av næringskretsløpet. For å 

kunne motivere jordbruket som mottaker av matavfall og biorest bør dokumenteres et lavt 

innhold av evt. organiske forurensninger og tungmetaller i avfallet/bioresten. Innhold av 

næringsstoffer i bioresten avhenger av hvilke råvarer som tilføres og av hvilke prosesstrinn 

den går gjennom under og etter anaerob behandling. 

4. Bedre kunnskap om muligheten for rensing/oppsamling av metan i husdyrrom 

Lavutslippsutvalget foreslår innsamling av metangass fra bl.a. gjødselkjellere og utnyttelse 

av dette til energiformål som et tiltak som kan være med å bidra til betydelige reduksjoner 

av utslipp. Oppsamling av metan fra husdyrrom gjennom filtrering/forbrenning av ventilasjonslufta 

er ihht. SFT sin tiltaksanalyse et interessant tiltak med betydelig potensial, men 

tiltaket ses ikke på som bedriftsøkonomisk lønnsomt for det enkelte gårdsbruk. 

Det er teoretisk mulig å rense ventilasjonsluft fra husdyrrom ved hjelp av et biofilter (for 

eksempel bark) der bakterier ”spiser opp” metan. Det forskes også på mulighetene for å 

samle ventilasjonslufta fra husdyrrom/gjødselkjeller og oksidere dette i et metanfilter eller 

fyringsanlegg. Tiltakene er fortsatt på utredningsstadiet, og det er behov for bedre kunnskap. 

Metan er en klimagass 21 ganger kraftigere enn CO2, og det er stor medieoppmerksomhet 

rundt utslipp. På denne bakgrunn foreslås undersøkelse av muligheter og 

begrensninger for oppsamling av metan å inngå i programmet. Igangsatte forsøk må følges 

opp samtidig som det kan være behov for igangsetting av pilotforsøk der både kostnadsog 

miljøeffekt, og den enkeltes mulighet for oppsamling av metan utredes. 


5. Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket 

Optimal spredning av husdyrgjødsel er viktig for å minimalisere klimautslipp, spesielt lystgasstap. 

Det er behov for utvikling og bruk av nye og bedre spredeteknikker for husdyrgjødsel, 

kunnskapsheving og holdningsskapende arbeid for å redusere utslippene til luft. 

Optimal fôring (senking av nitrogeninnholdet i fôr og forbedret fôring) er nevnt internasjonalt 

som en potensiell mulighet for reduksjon av klimautslipp, og nevnes også i SFT sin 

tiltaksanalyse. I hht. St.meld.nr. 34 antas norsk fôringspraksis å være slik at det meste av 

næringa blir nyttiggjort i dyret til vekst og produksjon, og potensialet regnes i stor grad for 

utnyttet i Norge. Problemstillingen foreslås likevel å inngå i programmet, for å kunne fastslå 

om det finnes muligheter for ytterligere reduksjon på dette området, og sette inn tiltak 

dersom dette viser seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 

6. Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder 

Jordbruket har også behov for å gå gjennom egen produksjon for å se på hvordan jordbrukets 

behov for og bruk av fossile energikilder kan reduseres. Dette vil innebære både 

muligheter for å redusere energibehovet, og for hvordan energibehovet kan dekkes av 

fornybare energikilder. 

7. Øke andelen av det økologiske jordbruket 

Økologisk jordbruk reduserer energiforbruket med ca 25% pr produsert enhet, noe avhengig 

av produksjonstype. Sterkere virkemidler for omlegging til økologisk produksjon 

vil derfor ha en positiv klimaeffekt. At økologisk jordbruk krever typisk rundt 50% mer areal 

pr. produsert enhet er selvsagt ett forhold som må veies opp mot andre. En viser her til handlingsplanen 

for økologisk landbruk i Telemark 2002-2010 fra Fylkesmannen i Telemark. 

8. Mulighetsstudie for avfallshåndtering 

Det planlegges gjennomført en ”Mulighetsstudie for avfallshåndtering i Grenland” i prosjektet 

i tilknytning til Avfallsgruppens arbeid i løpet av høsten. Denne studien bør også 

sees i sammenheng med mulige avfallsstrømmer fra landbruket, særlig med henblikk på 

potensialet for biogassproduksjon.

102 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTKAMPANJE 

9) KLIMAVETTKAMPANJE 

ARBEIDSGRUPPE KLIMAVETTKAMPANJE 


Heidi Hamadi (til april 2008) 

Ole Ringdal 

9.1 Introduksjon 

I arbeidet med å redusere utslippet av klimagasser er bevisstgjøring og handlingsendring en 

viktig del for å nå målet. For å få identifisert og få gjennomført tiltak, er det nødvendig med 

en forståelse av at det er essensielt å redusere utslippene, og at det nytter og er lønnsomt 

å gjennomføre klimatiltak. Dette gjelder både for tiltak innen for næring og offentlige 

virksomheter, og mindre tiltak og valg den enkelte innbygger utfører i hverdagen. 

I prosjektet ”Klimakutt i Grenland” skal det utarbeides Klimavettkampanjer rettet mot innbyggerne, 

næringsliv, industri og ansatte i virksomhetene i Grenlands kommunene. 

I prosjektperioden skal det gjennomføres to Klimavett seminarer og lages materiell for lokale 

klimavettkampanjer. 

Målet er å påvirke folks handlinger, slik at de handler mer klimavennlig både i arbeid og på 

fritiden. 

Arbeidsgruppa har bestått av Ole Ringdal (Høyskolen i Telemark), Heidi Hamadi (Skien 

bystyre, frem til april 2008) og Tone Skau Jonassen (Porsgrunn kommune). 

9.2 Pågående klimakampanjer 

9.2.1 Nasjonale kampanjer 

KLIMALØFTET 

Kampanjen er initiert av Miljøverndepartementet, og et sekretariat bestående av to personer, 

koordinerer arbeidet. Hovedfokus for arbeidet vil være å samhandle og samarbeide med 

aktører på ulike nivåer som ønsker å bidra inn i arbeidet, og på en mest mulig effektiv og 

positiv måte koble de ulike aktivitetene og prosjektene som settes i gang av en rekke 

aktører. Klimaløftet skal rette seg mot folk flest, næringsliv, kommuner og offentlige etater, 

og skal bidra til økt forståelse, engasjement og motivasjon til å være med og redusere 

klimautslippene og delta i et felles klimaløft. Et bærende element i Klimaløftet er å vise 

fram mulighetene, løsningene og potensialet for endring. Kampanjen skal bygge på faktakunnskap 

og samarbeide med forskningsinstitusjoner. 

Klimaløftet skal i første omgang strekke seg over en treårsperiode fra 2007 til 2010. 

I denne perioden skal man dokumentere både vilje til og konkret atferdsendring hos folk 

flest, i næringslivet og hos statlige og kommunale aktører. 

I Klimaløftet inngår flere delprosjekt: 

Gi et klimaløfte! 

Alle kan gjøre en forskjell for å redusere utslippene av klimagasser. Gjennom klimaløftet vil 

vi at så mange som mulig lover å gjennomføre konkrete klimakutt. Et klimaløfte er et løfte 

enkeltpersoner gjør hvor de lover å gjennomføre konkrete utslippsreduserende tiltak. 

Målet for Klimaløftet er å sikre konkrete utslippsreduksjoner og å vise viljen i befolkningen 

til å gjøre klimatiltak. 

KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTKAMPANJE 103 

Klimakalkulator 

I nettportalen vil man gjennom Klimakalkulatoren beregne utslippene av klimagasser. 

På bakgrunn av ens klimaprofil vil man så kunne love å gjennomføre et klimaløfte om å 

kutte i egne utslipp. Klimaløftet er rammen for en nasjonal dugnad hvor man skal synliggjøre 

at mange engasjerer seg i å kutte i klimagassutslippene, og for å vise at utslippene 

faktisk blir redusert. 

http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/ 

Grønn Stat 

Hele staten skal integrere miljøhensyn i egen drift. Nettstedet gronnstat.no skal være en god 

veileder for prosessen de ansatte og virksomhet skal gjennom. 

Handlingsprogram for næringslivet 

Et klimaløfte fra næringslivet. 

Stiftelsen Miljøfyrtårn 

Miljøfyrtårn er en miljøsertifisering som skal hjelpe virksomheter til å forbedre sine miljøprestasjoner 

så det monner. Sertifiseringsordningen er utviklet til bruk i små- og mellomstore 

virksomheter innen industri, transport, handel, service og i det offentlige. 

Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte 

bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. 

Ordningen anbefales av Miljøverndepartementet. 

Klima på vippepunktet 

Høsten 2008 tilbyr Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet i regi av ”Klimaløftet”, 

skolene en foredragsturné Norge rundt, med Tobias Thorleifsson. Han vil ved hjelp 

av bilder og video fortelle hvordan ekspedisjonen observerte klimaendringene, og konsekvensene 

av disse. Foredraget passer i utgangspunktet best for ungdomsskoler og videregående 

skoler. 

Grønn Hverdags 10 beste klimatips 

Grønn Hverdags ti beste tips til hvordan DU kan bidra til å få ned klimagassutslippene. 

Klimaklubben 

Klimaklubben er et interaktivt oppfølgingsprogram for å hjelpe forbrukere til å bli mer miljøvennlige 

og dermed bidra til en mer miljøvennlig livsstil. Programmet vil ha et fokus på adferds- 

og livsstilsendring og vil på denne måten skille seg fra andre portaler innenfor dette 

området. 

Livskraftige kommuner 

I programmet ”Livskraftige kommuner” kan kommuner jobbe systematisk og kreativt med 

miljø og samfunnsutvikling i nettverk med andre kommuner. Det er etablert kommunenettverk 

med fokus på areal, kulturarv, livskvalitet og folkehelse, produksjon og forbruk, 

nord/sør og selvfølgelig klima og energi.


9.2.2 Lokale klimakampanjer 

Bedre billigere, renere 

– Hete tips for å holde varmen 

Naturvernforbundet i Telemark har gjennomført en kampanje rettet mot innbyggerne i 

Skien og Porsgrunn. Informasjon om alternativer til oljefyr, risikoene og ansvarsforholdet 

i forbindelse med oljelekkasjer ble distribuert til alle husstander. 

Smart Trafikant 

Smart Trafikant er et samarbeidsprosjekt mellom Herøya Industripark og Porsgrunn 

kommune. Her motiveres og inspireres ansatte til å la bilen stå når den ikke er absolutt 

nødvendig. Bedre tilrettelegging for syklende og gående inngår også i prosjektet. Arbeidet 

med en utvidelse av kampanjen til store arbeidsplasser i Skien og Bamble har nå startet opp. 

Down Town i Porsgrunn har knyttet seg til Smart Trafikant. 

Miljøfyrtårn 

Noen virksomheter i Grenlandskommunene er Miljøfyrtårnsertifisert: 

• Skien: Kaffehuset med ingeniørvesenet, servicesenteret og avdeling byutvikling. 

• Porsgrunn: Servicesenteret 

• Bamble: ? 

• Drangedal: ? 

• Siljan: ? 

• Kragerø: ? 

Sykle til jobben 

Virksomhetene i Kaffehuset trekker hver måned ut en person som har gått eller syklet til 

jobben mer enn fem ganger i løpet av måneden. Den heldige vinneren får to gratis billetter 

til en valgfri forestilling på Ibsenhuset. 

Kampanjen er initiert av via Miljøfyrtårn sertifiseringen. 

Yara 

Alle ansatte ved YARA Porsgrunn har fått utdelt boken "Klima – hva skjer", forfatter Ole 

Mathismoen. Yara International har startet en kampanje som fokuserer på universelle saker 

som påvirker vår verden, energi, miljø, mat og helse! 

GRØNN HØGSKOLE 

Med sin sterke faglige miljøprofil ønsker Høgskolen i Telemark å være en grønn høgskole. 

Mye blir også gjort for å reduserer miljøbelastningen ved egen virksomhet. Høgskolen i 

Telemark ønsker å være en grønn høgskole som arbeider for å redusere miljøbelastningen 

av egen virksomhet og skape miljøbevisst atferd hos ansatte og studenter. 

Miljøpris Høsten 2008 lanserer HiT en egen miljøpris. Miljøprisen er en påskjønnelse til 

studenter eller ansatte ved Høgskolen i Telemark som har kommet med forslag til miljøtiltak 

eller har bidratt med konkrete miljøtiltak ved Høgskolen i Telemark. 

Prisen er på 5.000 kroner. 

Miljøledelsesplan Høgskolen i Telemark har utviklet en egen miljøledelsesplan som gjelder 

for egen virksomhet. Høgskolen skal tilfredsstille kravene i miljølovgivningen og spesielt 

satse på miljøforbedring på områdene avfall, energi, innkjøp og transport. 

Faglig profil Høgskolen i Telemark tilbyr studier innen natur og miljø og teknologiske 

studier med fokus på miljøvennlig energiproduksjon – også på masternivå. 

KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTKAMPANJE 105 

Miljøvennlig oppvarming Studiested Porsgrunn benytter vannbåren varme til oppvarming 

til skolebyggene på Kjølnes. Overskuddsvarmen får høgskolen fra Yaras fullgjødselfabrikk 

på Herøya gjennom rør under jorda. Ved studiested Bø er høgskoleanlegget tilknyttet Bø 

Fjernvarme som fyrer med biobrensel fra lokale bønder i Telemark. 

Studiested Notodden utreder muligheten for å delta i et fjernvarme-prosjekt på Notodden, 

mens på Rauland ser man på muligheten for å bruke varmepumpe til oppvarming av 

høgskolebygget. 

Hydrogenbil I 2007 gikk Høgskolen i Telemark til innkjøp av en hydrogenbil. Bilen gir 

null CO2–utslipp og skal brukes av ansatte og studenter til transport og undervisning. 

Foreløpig finnes det bare 15 hydrogenbiler i Norge – ni av disse befinner seg i vår region. 

9.3 Videre arbeid i fase II 

9.3.1 Kampanjer 

Ut i fra den kartleggingen som er gjennomført, har det blitt svært tydelig at det er mange 

kampanjer som pågår og som det er anledning til å hekte seg på. Kampanjearbeid er 

ressurskrevende, vi finner det derfor hensiktsmessig å knytte seg til noen av de kampanjene 

som allerede er satt i gang på nasjonalt nivå. 

I fase II vil man gjennomføre en kampanje rettet mot innbyggerne i samarbeid med handelsstanden, 

med utgangspunkt i Steen og Strøm sin ”Godt valg” kampanje. De store handelssentrene 

i de seks kommunene inviteres til å være med på å sette fokus på klimavennlig 

julehandel. Hovedfokuset her vil være klimavennlige gaver og klimavennlige reiser til og 

fra julehandel. 

Alle kommunene oppfordres til å delta i Klimaklubben.no. Klimaklubben.no er et nettbasert 

tilbud til alle som ønsker å endre vaner i miljøvennlig retning. Nettstedet består av et oppfølgingsprogram 

med tips og råd, og et nettsamfunn der folk kan utveksle erfaringer og 

kommunisere med andre miljøinteresserte. I tillegg er det aktuelt å prioritere formidling 

av Miljøfyrtårn og Grønn Stat til alle seks Grenlandskommunene. 

Vi vil gjennomføre et klimaseminar i forbindelse med nettverksmøtet for Folkehelse 

programmet i Telemark i mars 2009. Det er ønskelig med en sterkere kobling mellom helse 

og miljø. Målgruppen er her ansatte i det offentlige og frivillige organisasjoner. Målet er å 

påvirke folks handlinger, slik at de handler mer klimavennlig både i arbeid og på fritiden, 

med spesielt fokus på arrangementer og møter. 

Under Forskningsdagene til Høyskolen i Telemark i uke 39 i 2008, skal vi ha stand der vi 

informerer om prosjektet Klimakutt i Grenland, og deler ut folder med 10 klimatips fra 

Grønn Hverdag. 

Det er også aktuelt å tilby vikartimer til ungdomsskolene i Grenlandssamarbeidet, der det 

undervises om klimaendringen og tiltak for å redusere klimagassutslipp, og formidle deler 

av den nasjonale Klimaløft kampanjen til undervisningssektoren.


9.3.2 Organisering og ressursbruk 

Arbeidsgruppas primære oppgave blir å koordinere og formidle deler av den nasjonale 

klimakampanjen ”Klimaløftet” til kommunene. Så langt det lar seg gjøre vil arbeidsgruppa 

også formidle og invitere de største næringsbedriftene i kommunene, men det er helt avgjørende 

at en ansatt i hver kommune blir med i arbeidsgruppa for Klimavett kampanjen. 

Dette for å sikre god forankring, gjennomføringsevne og å nå ut til befolkning og næringsliv. 

Det er behov for midler til vikartjenesteordningen og produksjon av informasjons materiell. 

KONTAKTINFORMASJON 

Klimaløftets sekretariat 

Prosjektleder Elisabet Molander 

telefon 22 24 57 67 

mobil 47 36 81 10 

Prosjektmedarbeider Kristin Westby 

telefon 22 24 57 55 

Adresse til sekretariatet 

Miljøverndepartementet 

Postboks 8013 Dep 

0030 Oslo 

Stiftelsen Miljøfyrtårn 

PB 514 

4665 Kristiansand 

telefon 38 00 80 60 

telefaks 38 00 80 61 

e-post: post@miljofyrtarn.no 

Nettsted: www.miljofyrtarn.no


KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTKAMPANJE 4

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?