Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

26 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 27
TWh
145
140
135
130
125
120
115
110
105
100
95
90
85
Normal Tørr
2010
underbalanse
utkobling elkjel
import
ny vindkraftproduksjon
ny vannkraftproduksjon
gasskraft
øvrig produksjon
130 TWh
eksisterende vannkraft
136 TWh
Normal Tørr
2015
FIGUR 3.5
Elektrisitetsproduksjon i Norge i et normalår og i et tørrår fram til 2020
Figur 3.5 over viser situasjonen i et tørt år sammenlignet med
normalår, i henhold til NVEs prognoser for perioden frem mot 2020.
Det er ikke tilstrekkelig å i gjennomsnitt å ha tilstrekkelig krafttilgang,
det er av stor samfunnsmessig betydning at vi også klarer å
dekke opp behovet i tørre år, slik som i 2002 – 2003.
GWh
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
-2 000
-4 000
1993 1996 1999 2002 2005 2008
FIGUR 3.6 – Kraftbalansen i Norge i perioden 1993 til i dag.
140 TWh
Normal Tørr
2020
■ Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i april, 1993-2008, GWh
Eksportoverskudd
Forbruk i
kraftintensiv
industri i alt
Forbruk i
alminnelig
forsyning
Brutto
forbruk
Total
produksjon
Figuren over (Figur 3.6) viser kraftbalansen for Norge for perioden 1993 og frem til i dag,
med forbruket fordelt på ulike sektorer.
Om Norge får import eller eksport bestemmes via markedet. Kraften vil produseres i den
produksjonsenheten som har den laveste kostnaden. Med store tilsig i Norge vil det tilsi
norsk produksjon, og eksport. Ved svikt i tilsig vil normalt prisen i markedet øke, og andre
kilder, i våre naboland, vil overta og vi får import. Det ere av stor samfunnsmessig betydning
at vi også får dekket behovet i tørre år som i 2002-2003.
3.1.1.2 Elektrisitetsforsyning; oppgradering av linjenettet
Overføring av kraft fra produksjonssted til forbruker medfører et visst energitap. I Skageraks
forsyningsområde, i det såkalte distribusjonsnettet, er energitapet samlet ca. 5%. Hovedandelen
av tapene ligger i den siste del av transportveien frem til den enkelte forbruker,
der hvor spenningen i nettet er lavest.
Oppgradering av linjenettet ved fullstendig overgang fra luftledning til jordkabel vil muligens
kunne redusere dette tapet med i underkant av 1%. For Grenland samlet vil dette
kunne utgjøre i størrelsesorden 10 til 15 GWh. Kostnadene er relativt store for denne type
tiltak, men vil i tillegg ha en positiv innflytelse på leveringssikkerheten i nettet. I tillegg vil
en normalt få en positiv effekt også når det gjelder det estetiske. Argumentasjonen for å
legge jordkabel vil med andre ord sannsynligvis være en annen enn kun klimaeffekten.
3.1.1.3 Effektivisere eksisterende vannkraftanlegg
Konsesjoner for ca. 200 GWh er til behandling i NVE (Fjellet, Siljan, utvidelse Vafoss) for
ny kraft eller til forbedret ytelse i eksisterende. Med klimabergningsbetraktninger som
for øvrig, representerer dette ca 200 000 tonn reduserte utslipp av CO2 per år.
3.1.1.4 Nye vannkraftanlegg
(inkludert små-/mini-/mikroanlegg)
Beregninger av klimaeffekt for nye vannkraftkonsesjoner som er gitt og for nye utbyggbare
vassdrag er gitt i tabellen nedenfor. Som nevnt i kapittel 3.1.1. over er 83-84% av vannkraften
i Telemark utbygd. Over halvparten av de resterende ressursene er vernet, mens det
øvrige i stor grad er mulige mikro- og minikraftverk. Utbyggingskostnadene er anslått som
investering på