Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

36 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 37
3.2.1.6 Drangedal
Energiforbruk pr. innbygger i Drangedal er lavt i forhold til øvrige Telemark og landsgjennomsnittet,
noe som skyldes lav andel industri. Totalt energiforbruk de siste årene er
stabilisert på ca 70 GWh. Elektrisitet er den dominerende energibærer i alle sektorer og står
for ca. 71% av totalt stasjonært energiforbruk (noe over 50 GWh). I perioden 2000 – 2006 er
elforbruket relativt stabilt for husholdninger og for privat og offentlig sektor, men med nedgang
for primærnæringer (fra 5,0 til 1,75 GWh) og for industri (fra 3,9 til 0,65 GWh).
Fyringsolje – benyttes vesentlig til industri og i næringsbygg. Prisvariasjoner mellom el
og olje styrer forbruksvariasjonene i industrien, noe mindre i private husholdninger.
Parafin – blir hovedsakelig benyttet til grunnoppvarming i boliger i den kaldeste årstiden.
Forbruket varierer med årstid og temperatur.
Gass – er i ubetydelig grad benyttet i Drangedal.
Bioenergi – Vedfyring er dominerende og hovedsakelig brukt som tilleggsoppvarming
i boliger. Ved er alternativ til elektrisitet og delvis til parafin i kalde perioder. Et anlegg
på Gautefallheia representerer ca. 1,5 GWh (pelletsanlegg for hotellet).
SSB tallene for bioenergi er oppgitt å være noe usikre, men anslås til 18 GWh.
Total bioenergiforbruk anslås til ca. 20 GWh.
Prognoser
Elektrisitet er den dominerende energibærer og husholdingene utgjør den største sektoren.
Under husholdninger inngår hyttenes energiforbruk. Befolkningsutvikling sammen med
utbygging av nye hytter vil være den dominerende faktor i prognoser for totalt energiforbruk
i årene framover.
3.2.2 Infrastruktur – fjernvarme
Skagerak Varmes utbygging av fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum (øst for elva) er basert
på spillvarme fra Yaras anlegg på Herøya. Skagerak Varme leverte 19 GWh spillvarme i
2007 i Porsgrunn, hvilket representerer en reduksjon av CO2 utslippene på ca. 6 000 tonn/år
(beregnet ut fra erstatning for olje, og ca. 25% av dette er levering til kommunale bygg).
Et selskap har søkt konsesjon for fjernvarmenett i Porsgrunn Vest, og Skagerak Varme
planlegger også å søke utvidelse av sin konsesjon i Porsgrunn sentrum til også å dekke
Porsgrunn Vest. På lang sikt er det mulig at det vil kunne være hensiktsmessig at fjernvarmenettet
i Porsgrunn Vest og Skien sentrum blir sammenknyttet.
Ingen av de øvrige Grenlandskommunene har foreløpig et reelt fjernvarmenett, men Skien
Fjernvarme planlegger et fjernvarmenett i Skien som kan stå ferdig i løpet av 2009. Det vil
kunne innebære en varmesentral på Nylende i Skien med utbygging av fjernvarmenett i
Skien Nord, til Skien sentrum, samt Klosterøya og Herkulesområdet.
3.2.3 Infrastruktur – gass
Naturgass Grenland bygger infrastruktur for gass til sine kunder med utgangspunkt
i LNG-gassterminalene på Moflata i Skien og på Herøya. Dette gassrørsystemet er p.t.
i alt 7,5 km og dekker kunder i Skien og Porsgrunn (i hovedsak Herøya Industripark).
3.2.4 Tiltak for å redusere klimagassutslippene
Tiltak for å redusere klimagassutslippene ved omlegging av energiforsyning til nye og mer
klimavennlige energibærere vil i det alt vesentlige styres av økonomiske parametre. Noen
av disse er nevnt under kapittel 3.1.3.3.1 Rammevilkår – bioenergi og annen fornybar energi.
Myndighetenes rolle er derfor helt vesentlig mhp. å legge til rette med virkemidler
(insentiver/subsidier, investeringsstøtte, avgifter, grønne sertifikater osv.) som bidrar til å
styre utviklingen i ønsket retning.
3.2.4.1 Igangsatte tiltak
I Tabell 3.2 nedenfor er beregningseksempler gitt for de viktigste igangsatte tiltak for å
bedre energiforsyningen i Grenland. Reduksjon i klimagassutslippene er beregnet under.
Disse tiltakene kommer ikke fram i SSBs statistikk for klimagassutslipp, da tallene fra SSB
er basert på nasjonale beregningsmodeller (med unntak av industriens innrapporteringer)
og i liten grad på målte kommunale utslipp.
TABELL 3.2
Tiltak og prosjekter igangsatt med klimareduserende effekt beregnet som erstatning for fyringsolje.
Vannkraft og bioenergi er beregnet uten klimabelastning.
Igangsatte prosjekt/ tiltak de siste årene Energivolum Klimagassred. ved
Skagerak Varme – 19 GWh fjernvarme (spillvarme
fra Yara, Herøya). Herav 4,9 GWh til kommunale bygg
(GWh) erstatning fyringsolje
(tonn/år)
(ref. boks 2,
tabell 2)
i Porsgrunn. 19 5 312
Biogass – til egne lokaler i Knardalstrand renseanlegg
Biogass – deponigass til egne lokaler i Bjorstaddalen
? ?
søppelanlegg, Skien ? ?
Mule Varde Sykehjem, Porsgrunn 0,5 140
Klosterskogen (idrettsbane) 0,5 140
Klyve, boligblokker 2 559
Bioenergianlegg Gautefallheia
Naturgass Grenland – naturgass til erstatning for
1,5 419
fyringsolje – industri og bygg 80 7 342
Vannkraftkonsesjoner Telemark 33 9 226
Totalt 136,5 23 139