Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

74 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING Kragerø Utsorterte fraksjoner husholdningsavfall håndteres av Kragerø Renovasjon & Containerservice. Ny femårig avtale er nylig inngått med disse (3-dunk innsamling). Erfaringene så langt fra Kragerø viser at mengde innsamlet våtorganisk avfall vil stige kraftig etter ny avtale om utsortering i tre fraksjoner. Man regner med å nå ca 1000 tonn våtorganisk i løpet av 2008 mot tidligere 202 tonn. Papp, papir og plast sendes til Veolia i Skien for viderehåndtering. Går til gjenvinning og energi. Metall – sendes til Norsk Metallretur i Skien. Går til gjenvinning. Matavfall – sendes til RTA (Risør og Tvedestrand Avfallsselskap) i Risør. Til kompostering og jord. Trevirke flises og sendes til Sverige via RKR (Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen). Går til energi Restavfall går til deponi i Kragerø. Biogass fra deponiet fakles. Det er foreløpig ikke avklart hvordan restavfall fra Kragerø skal behandles etter at deponiforbudet trer i kraft sommeren 2009. Glass – leveres til Norsk Glassgjenvinning for gjenvinning. Drikkekartonger –leveres til Veolia for gjenvinning. Farlig avfall – leveres til Spesialrenovasjon, godkjent mottak som henter i Kragerø. Klær – til Fretex for gjenvinning/gjenbruk. EE-avfall – leveres til godkjent mottak i Skien eller Barkåker. Går til gjenvinning og energiutnyttelse. Kragerø kommune har startet med ny avfallsordning som viser seg å gi vesentlig bedre sortering av papp og papir (økt med 30%), våtorganisk (økt med 400%) samt 30% redusert restavfall til deponi. Nilsbukjerr avfallsdeponi skal fornye utslippstillatelsen i løpet av høsten 2008, og det er, i følge Fylkesmannen, kun mindre justeringer som trengs for å oppfylle alle vesentlige krav. Kragerø regner med å få godkjenning for deponering av restavfall på Nilsbukjerr etter at deponiforbudet er trådt i kraft 01.07.2009. Drangedal Avfallet håndteres av IATA (Indre Agder og Telemark Avfallsselskap, Treungen, ref. Bjørn Haugland). Husholdningsavfallet håndteres på følgende måte: Matavfall – går til biogass i anlegget i Treungen. Papir – sorteres og presses i Skien - til Veolia Restavfall – går til deponi hos IATA i Treungen. IATA har arbeidsgruppe i gang for å utrede etablering av forbrenningsanlegg i Treungen etter at deponiforbudet trer i kraft. Dette er ikke konkludert pr. august 2008. Glass og metall – samles i container til Veolia i Skien og sendes til Fredrikstad for gjenbruk Drikkekartonger – til "Grønt punkt" – til emballasjeretur. Plast fra husholdningene – via ”Grønt punkt” til Sverige. Papp – til Veolia i Skien for videre transport til Sarpsborg. Farlig avfall – til container som hentes av Veolia. Klær – til Fretex. Jern og metall – til Norsk Metallretur i Skien. Treverk/ impregnert treverk – til Veolia for videre håndtering. EE-avfall – til El-retur (forhandlernes returselskap). KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 75 6.3.1.2 Klimaeffekter • Klimaregnskap for avfallshåndtering: Med bakgrunn i fokus på utslipp av klimagasser, har Avfall Norge iverksatt et prosjekt for å kunne utarbeide et klimaregnskap for avfallshåndteringen i Norge. Prosjektet har som mål å utvikle en modell for beregning av årlige netto klimagassutslipp tilknyttet avfallshåndtering. Modellen blir bygget opp slik at klimagassregnskap skal kunne vises separat for de utvalgte avfallsfraksjoner og vil bidra med verdifull informasjon vedrørende hvilke miljømessig nytteverdi ulike innsamlings- og behandlingsmetoder bidrar med. Prosjektet blir gjennomført av Østfoldforskning og skal være ferdig til å kunne taes i bruk i løpet av september i år. • Miljøkalkulator for evaluering av klimaeffekter ved anbudsvurdering: Renovasjon i Grenland AS har, sammen med firmaet Mepex Consult AS i Lier, utarbeidet en miljøkalkulator for bruk til beregning av samfunnsøkonomiske kostnader ved transport og forbrenning av restavfall. Kalkulatoren er nylig ferdigstilt, og planlegges benyttet i ”Klimakutt i Grenland”-prosjektets Fase 2 for å kunne illustrere klima- og energieffektivitet for de avfallshåndteringstiltak man skal vurdere mot hverandre. I vurderingsprogrammet blir følgende parametere vurdert og kvantifisert: • Veitransport av avfall – transportavstand, drivstofforbruk med/uten last, snittvekt avfall per tur, utnyttelse av retur reiser • Veitransport av slagg (bunnaske) – samme parametre som for avfall • Energiutnyttelse av avfall – grad av energiutnyttelse (%), energiandel som erstatter kull, andel til prosessindustri, fjernvarme, el-produksjon • Gjenvinning av metall – utbytte av jern, kopper, aluminium Programmet vil til slutt samle bidragene fra hvert enkelt ledd og beregne samfunnsøkonomisk kostnad ved håndteringen. Eksempel på oppsett av beregningsprogrammet er vist i Boks 6.2 nedenfor.
76 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING BOKS 6.2 MILJØKALKULATOR Samfunnsøkonomisk kostnad ved transport og forbrenning av restavfall. Renovasjon i Grenland, kontrakt 2009-2012 Anbyder Anlegg Mengde av avfall vfall per år 0 tonn toonn avfall Utsortering Utsorteringg metall forbehandling ja/nei jaa/nei Bidrag 1 - Veitransport avfa avfall f ll Input In I put Faste Fa F ste forutsetninger fo f ruts t etnin i ger Avstand en vei 0 kkm m Tetthet diesel 0,84 l/kg Drivstoff f for forbruk rbruk m/ last 0 ll/km / km Drivstoff f for forbruk rbruk u/last 0 ll/km / km Andel utnyt utnyttelse telse av av retur 0 % Snittvekt avfall avvfall per tur 0 to tonn onn Andel av kj kkjøretøyer øretøyer EURO 3 0 % Miljøkostnader 7,2 kr/l drivstoff Andel av kj kkjøretøyer øretøyer EURO 4 0 % Miljøkostnader 5,5 kr/l drivstoff Andel av kj kkjøretøyer jøretøyer y EURO 5 0 % Miljøkostnader j 3,1 kr/l drivstoff Resultat Resulta t t Andre samfunnskost 4,9 kr/l drivstoff Drivstoff f for forbruk rbruk #DIV/0! lit liter/tonn te r/ tonn avfall Samfunnsøkonomisk Samfunnsøøkonomisk kost #DIV/0! kkr/tonn r/t / onn avfall Bidrag 2 - Veitransport slagg (bunnaske) Input In I put Fa FFaste ste forutsetninger fo f ruts t etnin i ger Avstand en vei 0 ll/km / km Tetthet Tetthet diesel 0,84 0,84 l/kg Drivstoff f for forbruk rbruk m/ last 0 ll/km / km Bunnaske, ingen g utsort utsort. r . metaller 22 % Drivstoff DDrivstoff i t ff f ffor forbruk rbruk b k u/last /l t 0 l/ ll/km / k km BBunnaske, Bunnaske, k utsortering utsortering t t i met metaller taller ll 18 % Andel utnyt utnyttelse telse av retur retur 0 % Snittvekt slagg slaagg per tur 0 to tonn onn Andel av kj kkjøretøyer øretøyer EURO 3 0 % Miljøkostnader 7,2 kr/l drivstoff Andel av kj kkjøretøyer øretøyer EURO 4 0 % Miljøkostnader 5,2 kr/l drivstoff Andel av kj kkjøretøyer øretøyer EURO 5 0 % Miljøkostnader 3,1 kr/l drivstoff Resultat Resulta t t Andre samfunnskost 4,9 kr/l drivstoff Drivstoff f for forbruk rbruk #DIV/0! lit liter/tonn te r/ tonn avfall Beregning er basert r på 22% % bunnakse. Basert på mottatt anbud kan kann den justeres Samfunnsøkonomisk Samfunnsøøkonomisk kost #DIV/0! #DIV/0! kkr/tonn r/t / onn avfall ned til 18% 18% ut fra andel me metall etall utsortert. utsorter t. Bidrag 3 - Energiutny Energiutnyttelse ttelse avfall Input In I put Fa FFaste ste forutsetninger fo f ruts t etnin i ger Grad av energiutnyttelse 0 % over året Brennverdi avfall 11 MJ/kg Energiandel Energiandeel erstatter kull (direkte) 0 % Brennverdi fyringsolje fy f ringsolje 43 43 MJ/kg Energiandel Energiande g el til prosessindustri ellers 0 % Brennverdi kull 28,5 MJ/kg MJ/kgg Energiandel Energiandeel til fjernvarme fj f ernvarme 0 % EEffektivitet ffektivitet ovn avfall/olje 85 % Energiandel Energiandeel til el-produksjon 0 % Verdifastsettelse CO2 200 kr/tonn kr/ tonn Utslipp CO2 fy ffyringsolje ringsolje 3,2 kg/kg Utslipp CO2 kull 3 kg/kg Energi til prosessindustri Erstatter fyringsolje fy f ringsolje med 100 1000 % Energiandel til fjernvarme fj f ernvarme Erstatter fyringsolje fy f ringsolje med 75 755 % Energiandel g til el-produksjon el-produksjo jon Erstatter fyringsolje fy fyringsolje g j med 50 500 % Resultat Resulta t t Mengde en energiutnyttet ergiutnyttet 0,00 MMJ/kg MJ/kg avfall 0GJ/år 0 GGJ/år Mengde Mengde ku kull ll erstattet 0 to tonn onn Mengde Mengde fy ffyringsolje rringsolje erstattet 0 to tonn onn Reduksjon CO2 0 to tonn onn Reduksjon j CO2/tonn CO2/t / onn avfall #DIV/0! #DIV/0! to tonn/tonn onn/ tonn avfall Verdi Verdi av CO CO2 O2 reduksjon j #DIV/0! kkr/tonn r/t / onn avfall Bidrag 4 - Gjenvinning metall Input In I put Fa FFaste ste forutsetninger fo f ruts t etnin i ger Utbytte jern n forbehandling 0 % Andel magnetisk jern i restavfall resttavfall 2 % Utbytte jern n slaggbehandling 0 % CO2 besparelse gjenvinnin gjenvinning ng Jern 1,2 tonn/tonn tonn/ tonn jern Utbytte Alu/ Alu/Cu /Cu fforbehandling orbehandling 0 % Andel Alu/Cu i restavfall 1 % Utbytte y Alu/ Alu/Cu /Cu slaggbehandling gg g 0 % CO2 besparelse gjenvinnin ggjenvinning j ngg Alu/Cu 13 13 tonn/tonn tonn/ tonn jern j Resultat Resulta t t Mengde me metall etall til gjenvinning 0 to tonn onn Reduksjon CO2 0 to tonn onn CO2 Reduksjon CO2/tonn CO2/t / onn avfall 0,00 to tonn/tonn onn/ tonn avfall 6.4 Kloakkslam KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 77 6.4.1.1 Slammengder og behandling I alt ca 10 000 tonn kloakkslam (3000 tonn tørrstoff) samles og behandles fra de kommunale renseanleggene i Grenlandskommunene. Data for hver enkelt kommune er oppsummert i Tabell 6.2 nedenfor. TABELL 6.2 Slammengder og håndtering av slam fra kommunale renseanlegg i Grenland i 2007 SLAM FRA KOMMUNALE RENSEANLEGG Bamble Porsgrunn* Siljan Skien Kragerø Drangedal Sum tonn Kloakkslam (tonn/år) 1 200 3 600 200 3 000 1 589 362 9 951 Tørrstoff % 25 35 20 35 27 23 Kloakkslam tørrstoff 300 1 260 40 900 477 83 3 060 Bruk Grøntareal (%) ? 85 ? 100 Jordbruk (%) ? 15 ? 100 100 Behandling Slammet (ca 25 % ts) sendes til Odda for behandling (ca 1 trailer/ uke). Kompostering. Retur til Grenland for bruk i jordforbedring(grøntarealer og landbruk, fordeling kjennes ikke) Slam fra Heistad og Langangen i tankbil til Knardalstrand. Biogass produseres i stabliseringsprosessen. Brennes og benyttes til hygienisering og oppvarming av anlegg og kontorer. Noe overproduksjon som fakles om sommeren. Kapasitet fullt utnyttet 200 kbm tørrslam (ca 20 %) langtidslagret og benyttet til jordforbedring, ikke data for fordelingjordbruk/grøntarealer Omfatter Elstrøm anlegget. Øvrig fra Skien behnadles i Knardalstrand (er inkludert der).Slam til jordbruksanvendelser, ikke grøntarealer Tre renseanlegg. Slam komposteres i Kragrø i sentralt anlegg etter avvanning, og benyttes til jordforbedring på golfbane og hageanlegg 70-80% sentrifugeres (362 kbm) og langtidslagres i 3 år, resten (249 tonn, tørrstoff 4%) lagres i laguner. Slammet benyttes til jordforbedring,jordbruksareal(kornåkrer) Referanse Bjørn Petter Terje Eskild Jan Lars Solvang Hellum Røsholt Henning Kristensen Naas Larsen * Inkl. slam fra Skien behandlet i Knardalsstrand renseanlegg Innbyggertall 2007: 14 061 33 977 2 380 50 696 10 614 4 111 115 839
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7 and 8: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 9 and 10: 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13 and 14: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21 and 22: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 23 and 24: 44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25 and 26: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 41 and 42: 80 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43 and 44: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 45 and 46: 88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47 and 48: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?