Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

94 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 8.1.2.4 Biogass Biogass dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen, og kan fremstilles fra allerede tilgjengelige ressurser i landbruket slik som husdyrgjødsel, vekstrester og annet organisk avfall. Vanlig husdyrgjødsel inneholder for lite tilgjengelig karbon til at biogassproduksjon fra husdyrgjødsel alene er økonomisk forsvarlig med kommersielt tilgjengelig teknologi. Betydelige FoU ressurser brukes globalt for å få fram mer effektiv teknologi. Dersom en blander inn mer energirike kilder, som matavfall i råstoffet vil en kunne få til økt biogassproduksjon, samtidig som en tar hånd om et avfallsproblem. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel vil bidra til reduksjon i utslipp av metan og lystgass fra landbruket. Det meste av metanutslippet fra gjødsel oppstår under lagring. I et biogassanlegg vil dette utslippet taes vare på samtidig som nitrogenverdien i restproduktet (bioresten) økes og kan nyttes som gjødsel/jordforbedringsmiddel. Dermed oppnår en også redusert klimagassutslipp per enhet mat produsert ved et redusert behov for mineralgjødsel. Ved behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg vil også luktproblemene ved spredning kunne reduseres. Årlig produseres det i følge Lavutslippsutvalget 12-14 millioner tonn husdyrgjødsel i Norge. Hvis denne gjødselmengden hadde blitt behandlet i biogassanlegg ville det i følge beregninger foretatt av Norges bondelag gitt en gassproduksjon med et energiinnhold på om lag 1,2 TWh. I tillegg kommer energiinnholdet ved innblanding av matavfall og lignende, samt positive klimaeffekter av reduserte ukontrollerte utslipp og økt resirkulering av næringssalter. Utfordringen for å få til økt satsing på biogass i jordbruket ligger blant annet i å utvikle teknologi som gjør det mulig å etablere små, effektive og lønnsomme anlegg tilpasset norske jordbruksforhold. Erfaringer fra andre europeiske land viser at biogassanlegg blir bygget i større omfang bare der det er satt inn sterke virkemidler. Høyskolen i Telemark er internasjonalt i spiss når det gjelder utvikling av småskala biogassanlegg tilpasset norsk bruksstruktur. Pilotanlegg er bygd i Grenland. 8.1.2.5 Biodrivstoff Et viktig tiltak for å kutte utslippet av fossilt CO2 er å erstatte en stadig større andel av det fossile drivstoffet med biodrivstoff. Lavutslippsutvalget påpeker i sin rapport at bruk av biodrivstoff vil bli svært viktig for at Norge skal klare å kutte sine klimagassutslipp med to tredeler innen 2050. Regjeringa har som mål at rundt 7 volumprosent av drivstoffet skal være biodrivstoff i 2010. EU har vedtatt mål om fornybart drivstoff brukt i transportsektoren: 10 prosent innen 2020 uavhengig av om det er biodrivstoff eller annen fornybar energi. Produksjon av første generasjon biodrivstoff er basert på ”frukten” eller margsaften i karbohydratrike planter (til etanol) eller fra raps, soya, slakte- og fiskeavfall (til biodiesel). Hittil er biodiesel produsert i Norge stort sett vært basert på fiskeavfall. Anlegg som etableres nå, baserer seg i større grad på importerte råvarer – primært raps og soya. Enkelte miljøorganisasjoner advarer mot bruken av biodrivstoff da det hevdes at produksjonen kan være med på å skape miljøkatastrofer og matmangel i andre deler av verden. Forbrukerombudet har også stilt spørsmål ved markedsføringen av biodrivstoff som et miljøvennlig drivstoff da de miljømessige sidene ved produksjonen ikke er dokumentert og kan bidra til økte miljøproblemer som redusert biologisk mangfold, avskoging av kyst- og regnskog m.m. En rapport lagt fram av FN Energi i begynnelsen av mai advarer også mot bruk av dyrka mark til biodrivstoff. KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 95 Befolkningsøkning kombinert med vannmangel, tap av dyrkbar jord, klimaendringer og mer energiproduksjon i jordbruket setter den totale matproduksjonen under press, og det er en utfordring hvordan en skal nå målene for bruk av biodrivstoff samtidig som at produksjon av mat opprettholdes, og biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier ivaretas. Produksjon av første generasjon biodrivstoff har en viktig funksjon ved at det bygger markedsmekanismer og er en drivkraft for teknologiutvikling innen andre generasjon biodrivstoff. Andre generasjon biodrivstoff baseres på biomasse fra skog og avfallsprodukter fra planteproduksjon, og har dermed en større klimagevinst enn første generasjon biodrivstoff. Råvarepotensialet for andre generasjon biodrivstoff er stort samtidig som råstoffet er billigere enn for første generasjon. Utfordringen er at produksjonsprosessene teknologisk sett er avanserte og krever kostbare investeringer i produksjonsteknologi og frabrikker. Det er også mulig å benytte biogass som drivstoff og prosessene beskrevet under kapitlet ”Biogass” over er det viktigste bidraget til andre generasjon biodrivstoff per i dag. I Sverige kjører for eksempel busser og lastebiler på biogass i flere regioner (blant annet i Stockholm, Vesterås og Gøteborg). 8.2 Skogbruket Skogen gir oss: • Klimanøytral energi (bioenergi) • Aktiv CO2-binding • Klimavennlig byggeråstoff 8.2.1 Bioenergi En vil her vise til eget kapittel om dette under emnet ”Energiforsyning”. Av det samlede potensialet for øking av bioenergien på landsbasis fra dagens ca 16 TWh (hovedsaklig vedfyring) til ett nivå på 40-50 TWh bør Nedre Telemark kunne bidra med ca 3% av denne økningen. Det vil altså bety en langsiktig målsetting om økt produksjon av bioenergi på nærmere 1 TWh i vår region. Erstatter vi strøm/olje tilsvarende betyr det redusert utslipp på rundt en halv million tonn CO2 pr år. Regjeringas offisielle strategi for økt bruk av bioenergi har slått fast ett minimumsmål på økt bruk av bioenergi på 14 TWh innen 2020. Det er beregnet at 1 TWh bioenergi vil utløse 300- 500 nye arbeidsplasser. Mye av denne økte aktiviteten vil kunne komme i områder som har store utfordringer med fraflytting og svak næringsutvikling i dag. Telemark Bioenergiforum blei oppretta gjennom vedtak i Telemark fylkesting i april 2006. Dette forum har arbeida mye med problemstillinger og tiltak innen bioenergi i Telemark og fått utarbeida flere rapporter som en kan finne på nettsiden http://www.telemark.no/ bioenergi. Her er blant annet en rapport som vurderer rammebetingelser for bioenergi i Norge Telemark Bioenergiforum har satt igang flere prosjekter som f.eks • Vannbåren varme i alle offentlige bygg i Telemark • Miljø- og energiplaner i kommunene • Kartlegging av biokompetanse • Miljø- og energiplaner i kommunene • Karlegging av rammebetingelser for bioenergi
96 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI Hva kan kommunene gjøre for å stimulere til økt bruk av bioenergi? I Fase 2 vil prosjektet utrede og foreslå begrunnede tiltak. Slike tiltak kan for eksempel være: 1. Bytte ut all oppvarming fra olje- og elkjeler til biokjeler. 2. Stille krav om vannbåren varme i nye bygg i kommunen 3. Bygge om alle kommunale bygg med panelovner til vannbåren varme basert på bio. 4. Påse at varmepotensialet i kommunen behandles grundig i energiplan. 5. Legge til rette for fjernvarme, (herunder vedta tilknytningsplikt) 6. Etablere støtteordning rettet mot sluttbrukere, koblet til Enovas ordning 7. Informasjonsarbeid om støtteordningene 8. Stimulere til økt uttak av biomasse fra skogen Enova og Innovasjon Norge har gitt økonomisk støtte til flere bioenergiprosjekter i vår region og driver aktivt informasjonsarbeid og støtte til forprosjeter for å få fram nye, bærekraftige bioenergitiltak. AT Skog har i samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling satt i gang et to årig prosjekt. “Tid for skog” for å øke aktiviteten i skogbruket i Telemark. Blant annet økt innsats på planting, skogkultur og tynning vil øke skogens evne til å binde CO2 i fremtiden samtidig som grunnlaget for mer verdiskaping og større tilfang på bioenergi og klimavennlige byggematerialer legges. Det er en forutsetning at framtidig økt aktivitet innen skogbruket som følge av ”klimavirkninger” ikke skal gå ut over hensynet til biologisk mangfold i våre skoger. CO2-binding Grovt regnet vil tilvekst av 1 liter bjørkeved binde ca 250 g karbon som tilsvarer 1 kg CO2 fra luften. Altså tilsvarende ett tonn CO2 pr. m 3 ! Hvis vi legger til røtter og greiner bindes ca 1,5 tonn CO2/m 3 tilvekst! En kan altså si at tømmer lagrer CO2 trykkløst med en tetthet nesten som flytende CO2! CO2-binding pr. m 3 er direkte proporsjonal med egenvekten/tettheten til treslaget. Bjørk og furu har høyere tetthet enn f.eks gran og osp. De ulike treslag har også ulik tilvekst og levealder. Osp og gran har høy tilvekst, og dermed høy karbonbinding på god mark, mens for eksempel eik og furu vil kunne lagre karbon som stående tre med høy tetthet over en lang periode. Tretetthet og god skogkultur har stor betydning for hvor mye karbon som skogen vil lagre. Dersom en fordobler tallet på skogplanter er det beregnet en årlig ekstra binding av CO2 med rundt 7,5 mill tonn på landsbasis. Kostnaden med dette tiltaket under kr 20.-/tonn CO2 og dette er interessant å sammenligne med SFT’s klassifisering av kostnadskategorier for CO2-tiltak: • Lav Under 200 kroner/tonn CO2-ekvivalent • Middels Mellom 200 og 600 kroner/tonn CO2-ekvivalent • Høy Mer enn 600 kroner/tonn CO2-ekvivalent Kostnadsanslagene for de planlagte norske gasskraftprosjektene varierer mellom 400-2200 kr per tonn CO2, gitt lagring i geologiske formasjoner. Altså er økning av CO2-binding i skog ett svært rimelig tiltak. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at det er satt ett tak på 1,5 mill tonn CO2 fra Norge sin side som skal brukes til å ”overoppfylle våre KYOTO-forpliktelser”. I klimaforliket i stortinget i januar 2008 skal 2/3 av klimagassutslippene taes nasjonalt, og da er skogens muligheter inkludert fullverdig. ■ CO2-utslipp i Telemark i forhold til årlig CO2-binding i skog* 1000 tonn CO2 ekv. 200 150 100 50 0 -50 -100 -150 Porsgrunn Bamble Skien Kragerø Notodden Nome KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 97 * Tallene er eksklusive prosessutslipp og stasjonær forbrenning i Porsgrunn, og stasjonær forbrenning i Bamble. Beregnet ut fra en tilvekst på ca. 1 million m 3 fra skogoversikter (Landskogtakseringens tall synliggjør en tilvekst på ca. 2 millioner m 3 .) Vinje Tinn Bø Tallene i tabellen over er hentet fra oversikter over drivverdig mengde tilvekst. Dersom vi går ut fra landskogtakseringens tall og forutsetter en årlig tilvekst på 700.000 m 3 /år i Nedre Telemark tilsvarer dette altså en CO2-binding på 700.000 tonn CO2 pr år + 50 prosent om en tar med greiner og røtter. 700.000 m 3 tilvekst tilsvarer en energimengde på 1,5 TWh eksklusive røtter og greiner, men det er selvsagt urealistisk å kunne nyttiggjøre seg mer enn en andel av dette, slik vist under ”energiforsyning”. Energimengde og CO2-binding øker med rundt 50% om en tar med greiner og røtter. Til sammenligning ble det levert under 200.000 m 3 med industrivirke fra disse kommunene i 2006, så det er betydelig potensial for både å hente ut mer virke til tradisjonell industriell bruk og til bioenergi. Økt binding av CO2 i form av betydelig økt planting (= høyere tretetthet og raskere gjenvekst etter hogst) og bedre skogkultur vil altså kunne ha betydelig effekt. Dersom den samlede stående kubikkmasse i våre skoger fortsatt øker vil dette da ta bort tilsvarende mengde CO2 fra atmosfæren. Samme effekt vil en få med å erstatte strøm/olje/gass med bioenergi eller ved å øke bruken av treprodukter som bygningsmaterialer. Prosjektgruppa ”Industriell CO2-fangst ved bruk av bioenergi” som er sammensatt av NORSKOG, AT-Skog, Fylkesmannen i Telemark, Vekst i Grenland og Tel-Tek har fremmet ett prosjekt som omhandler industriell CO2 fangst ved bruk av bioenergi. Prosjektet kombinerer ”klassisk industriell CO2-fangst” med CO2-fangst gjennom ordinær fotosyntese. Gevinsten ligger i at man får tilnærmet dobbel nytte av biomassen i klimasammenheng ved at 85% av karbonet med opphav i biomasse bringes tilbake til de fossile deponier hvor karbonet trekkes ut av sitt atmosfæriske kretsløp. Sauherad Seljord Kviteseid Drangedal Tokke Hjartdal Nissedal Siljan Fyresdal
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7 and 8: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 9 and 10: 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13 and 14: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21 and 22: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 23 and 24: 44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25 and 26: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37 and 38: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43 and 44: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 45 and 46: 88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 51 and 52: 100 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?