Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

42 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG 43 4.2.1.1.1 Porsgrunn Fjernvarme (Skagerak Varme) leveres til 11 kommunale bygg i Porsgrunn. Biovarme er installert i et pelletsfyrt testanlegg i Mule Sykehjem. Sentral driftskontroll er koblet til 20 kommunale bygg for å bedre styring og redusere energiforbruk. Forbruksregistrering i disse byggene gjøres ikke systematisk. Oljekjeler blir benyttet som backup der fjernvarmenettet kobles ut, ellers benyttes elektrisitet og fjernvarme. Skagerak Varme har fjernvarme tilkoblet i alt 35 bygg i Porsgrunn kommune hvorav flere boligblokker med i alt ca 325 leiligheter. Dessuten er det tilkoblet fire gatevarmesentraler med ca. 12 000 m 2 gate/fortau og varme i Uredds kunstgressbane. I 2007 ble det levert i alt 19 GWh fjernvarme til bygg/anlegg i Porsgrunn kommune hvorav 4,9 GWh til kommunale bygg. Dersom alternativ fyring for disse er oljekjel utgjør spillvarme via Skagerak Varmes fjernvarmenett total reduksjon i 2007 ca 6 000 tonn CO2 (samt 10 tonn SO2 og seks tonn NOx). TABELL 4.3 Energiutgiftene til Porsgrunn kommune de siste fem årene 2003 2004 2005 2006 2007 Porsgrunn kommune, egne bygg (m2 ) 174 433 171 242 175 618 181 924 181 924 Energi utg. (knok/år) 16 616 12 793 12 669 21 778 18 202 Utg per areal (nok/år og m2 ) 95,3 74,7 72,1 119,7 100,1 Strøm (knok/år) 15 248 12 773 12 599 20 515 16 571 Olje (knok/år) 1 454 189 33 255 116 Fjernvarme (knok/år) 84 994 1 564 Oppgitte verdier i tabellen over er uten leiligheter. Olje utgiftene vil variere litt på det nivået vi har hatt de siste fire årene, dette fordi det kostet eksempelvis kr 119 000 å fylle tanken på Tveten i 2008. Olje til oppvarming skal reduseres, og fjernvarmebruk vil bare øke i takt med utbygging. Per i dag har Porsgrunn kommune ikke flere bygg å koble til i det tilgjengelige fjernvarmenettet. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 FIGUR 4.2 Energiutgifter i Porsgrunn fordelt på elektrisk, olje og fjernvarme ■ Energiutgifter: fyringsolje og fjernvarme konk/år 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2003 2004 2005 2006 2007 FIGUR 4.3 Nedgang i forbruk av fyringsolje og økning i bruk av fjernvarme i Porsgrunn fra 2003 til 2007. 4.2.1.1.2 Skien Politikk Skiens ”klima- og energiplan” ble vedtatt i 2005 og blir revidert i inneværende år. Planen anses for å være et greit grunnlag for å sette fokus på klima- og energiproblematikk i kommunen. Av tiltak som er foreslått i planen er flere gjennomført, deriblant • Kampanje for konvertering fra parafin og olje til bioenergi. • Utnyttelse av deponigass fra deponi i Bjorstaddalen til produksjon av strøm og varme. • Varmeplan for Skien sentrum (fjernvarmeanlegg basert på fornybare energikilder) • Føringer for energisparing i kommunale bygg. Vaktmesterne følger opp forbruk på alle kommunale bygg (ekskl. boliger) og vurderer fortløpende tiltak for forbedringer Ved prosjektering av kommunens nybygg vurderes mest mulig energi/klimavennlige løsninger: • Skien Fritidspark – oppgradering av varmepumpesystem • Bakkane sykehjem – varmepumper • Mæla ungdomsskole – høyisolert bygg med varmepumpe. Alle nye bygg skal ha vannbåren varme og grundig vurdering av mulighet for alternativ miljøvennlig/bærekraftig oppvarming. Varmepumper, jordvarme og gass som topplast er installert i de siste byggeprosjektene. Kommunale bygg – energifakta I Tabell 4.4 er energiforbruk fordelt på el og gass i Skiens kommunalt eide bygninger. Data for bruk av fyringsolje mangler. Lokalene i Bjorstaddalen søppeldeponi varmes av deponigass (metan) fra egen produksjon, men det er for øvrig ingen distribusjon av deponigass til øvrige bygg i området. TABELL 4.4 Energiforbruk i Skiens kommunale bygg i 2007. 1 GWh = 1 mill KWh (energiforbruk i ca 50 boliger a 20 000 KWh/år) Skien 2007 Strøm (GWh) 74,4 Gass (GWh) 1,3 Olje Data mangler (Shell) Tiltak Eiendomsenheten har en ansatt som jobber kontinuerlig med energioppfølging, ukentlig registreringer blir gjort av enhetens vaktmestere, enøk befaring med utbedring av enkle/raske sparetiltak, innføring av SD-anlegg (Sentral driftskontroll) med energiøkonomisering. Aktiv bruk av energiparaplyen er også et viktig element.
44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG 45 4.2.1.1.3 Siljan Totalt energiforbruk i Siljan i 2005 var på 33,5 GWh fordelt på elektrisitet, fyringsolje, gass og biobrensel. Husholdeningene står for det meste av energiforbruket med 25,9 GWh mens tjenesteyting står for 5,4 GWh. Av det totale energiforbruket står elektrisitet for 22,9 GWh og biobrensel for 8,8 GWh. Forbruket har vært noenlunde stabilt de siste fem årene. En relativ stor andel av boligene i Siljan er utstyrt med minimum to oppvarmingssystemer (Se Tabell 4.1 i Kapittel 4.2.1. over) hvorav ett av disse er elektrisk oppvarming. 83,4% av boligene har oppvarmingssystem for fast brensel (ved, pellets etc.). Det har ikke lyktes å framskaffe egen oversikt over energibruk i kommunalt eide eller kommunalt drevne bygg. Skoletilbygg (Midtbygda skole) på 840 kvm er ferdigstilt med vannbåren varme til oppvarming og med planer for konvertering av eksisterende bygningsmasse på skolen til vannbåren varme. Kommunen vurderer bygging av biobrenselanlegg til denne skolen og Loppedåpan barnehage. Siljan kommune har ingen vedtak som pålegger utbyggere alternative varmeløsninger, men utbyggere skal utrede miljøvennlige alternative energikilder/løsninger ved planlegging og utbygging av bygninger. Kommunen bygger nå alle sine nybygg med vannbåren varme. 4.2.1.1.4 Bamble Olje og gass Bamble kommune bruker oljekjeler kun som reservekraft der man har kontrakter for momentanutkobling av kraft. Elektro Over flere år har kommunen systematisk arbeid med EOS (Energi Oppfølgings Systemer), hvilket har gitt godt grunnlagsmateriale for videre ENØK arbeid. Tiltak for å oppnå reduksjon av klimagassutslipp fra bygg Arbeid med anskaffelse av Sentral Driftskontroll (SD) anlegg ble startet i 2007 med to formål: ENØK og driftsmessig effektivisering med fjernstyring/overvåkning. Rammeavtale for SD- anlegg inngått ved slutten av 2007 med en entreprenør og har som hovedmål å redusere energiforbruk i kommunale bygg. Entreprenøren analyserer byggene og skal foreslå tiltak styrt via SD anlegg. I avtalen ligger garanti om besparelse av energi og effekt med pay back på maksimalt tre år. Oppfølging og styring gjøres i kommunen av sentralt driftspersonell. 4.2.1.1.5 Kragerø Kragerø har tre kommunale bygg varmet med fyringsolje. Det foreligger planer for endring i oppvarming av disse byggene. Det er gjennomført tiltak som varmestyring, automatisk slukking av lys og bygningsmessige endringer for å redusere strømforbruk i kommunale bygg. Tekniske anlegg i kommunale bygg blir systematisk gjennomgått og oppgradert med tanke på ENØK. Det er ikke lagt føringer for energibruk eller oppvarming av bygg i reguleringsbestemmelsene i Kragerø. Kragerø har hatt et jevnt økende energiforbruk de siste årene (ref. Energiutredning Kragerø 2007), opp til ca 280 GWh (millioner Kilowatttimer), men med nedgang (ca 13%) i 2003 til 240 GWh og ny økning til 260 GWh i 2005. Husholdningene står for ca 120 GWh (47% av totalforbruket) og industri med 35% av totalen. Vedforbruket i husholdningene er stabilt ca 32 GWh og utgjør ca 25% av totalforburket i husholdningene, mens elektrisitet utgjør ca 70% av husholdningenes energiforbruk. Parafin og fyringsolje utgjør kun 3% av totalt energiforbruk i husholdningene (4 GWh). Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativene er vanligvis elektrisitet og ved. 4.2.1.1.6 Drangedal (Data i avsnittet nedenfor er hentet fra Energiutredning 2007, Drangedal kommune). Kommunens bygninger har vesentlig lavere energiforbruk per areal enn normtall for tilsvarende bygg rundt om i landet, sannsynligvis pga. manglende ventilasjonsanlegg og lavt luftskifte. TABELL 4.5 Oversikt over energiforbruk og energistatus i kommunale bygg i Drangedal BRA Energiforbr. Spesifikt Norm- Avvik Avvik Kr Navn eiendom m2 Graddagskor. kWh/m2 tall % (60øre/ kWh/m2 kWh) Kommunehuset Stemmenveien 6, 2 101 406 328 193 213 -9 % -24 711 20 stk. omsorgsboliger med mer 3 784 708 000 187 185 0 Lauvåsen sjukeheim 2 270 1 045 000 307 220 + 39% +180 000 Lauvåsen bokollektiv 1 130 (inkl. i overst.) Idrettshallen 2 630 303 015 115 240 -52 % -196 911 Ungdomskole og Solberg Skole 4 856 670 898 138 192 -28 % -156 872 Kroken skole 1 870 244 235 131 192 -32 % -68 883 Bostrak skole 520 60 469 116 192 -39 % -23 623 Henseid skole 520 44 464 86 192 -55 % -33 226 Åkre skole og barnehage 619 60 051 97 179 -46 % -30 450 Bø skole 724 95 104 131 179 -27 % -20 695 Alternativer til elektrisk oppvarming er kun mulig i bygg med vannbåren varme. Disse har tradisjonelt fyrhus med olje/el kjel og er varmet med en kombinasjon av olje/elektrisitet. Alternativer med flis, pellets, varmepumper, solenergi er også mulig i disse byggene, men da med tilpassede bygnings- og bruksmessige forhold. Forvaltning, drift og vedlikehold er tillagt Eiendom og drift. Man har ikke rutiner for jevnlig energioppfølging eller energibruk av alle bygg (energioppfølgingssystem). Har hatt en viss oppmerksomhet om enkelte ansattes mulighet for å bidra til redusert energiforbruk (slå av lys, lufte riktig osv). Bioenergi Ca 3400 kbm lauv og barved ble avvirket for salg i Drangedal i 2004 (Fylkesskogsjefen), hvilket tilsvarer ca 7 GWh. I tillegg er det pelletsfyrt anlegg på Gautefallheia (ca 1,5 GWh). Med øvrig vedforbruk beregnes bioenergiforbruket i Drangedal til ca 20 GWh. Dersom dette skulle vært produsert som kullfyrt elektrisitet, ville det ha utgjort ca. 20 000 tonn CO2 og dersom det hadde blitt erstattet av fyringsolje ville utslippene ha utgjort ca. 5 600 tonn CO2. 4.2.1.2 Elektrisitet til oppvarming Elektrisitet er den dominerende oppvarmingskilden i de aller fleste bygg i kommunene i Grenland. I et nordisk og til dels internasjonalt energimarked er det et overordnet mål å redusere bruk av elektrisitet til oppvarming.
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7 and 8: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 9 and 10: 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13 and 14: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25 and 26: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37 and 38: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43 and 44: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 45 and 46: 88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47 and 48: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?