Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

86 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI 7.2.4 Eramet Eramet i Norge er verdens nest største produsent av ferromanganprodukter etter Kina, og er innenfor den 20% reneste delen av verdens totalproduksjon regnet etter CO2 utslipp per tonn produsert. Gjennom et langvarig samarbeid over ca 30 år i et miljøprosjekt med Hydro Agri/Yara Porsgrunn har Eramet solgt ovnsgass CO (karbonmonoksyd) til Yaras ammoniakkfabrikk for å ta ut restenergien fra karbonmonoksid og derigjennom redusere CO2 utslippene. Potensialet har et potensial på ca. 250 GWh per år. Leveransene varierer noe avhengig av markedsstanser, driftsregularitet og vedlikeholdsstanser både hos Yara og Eramet. De siste to årene har man hatt ekstra fokus på å øke leveransene av ovnsgass og har oppnådd en betydelig økning av ovnsgassbruk i denne perioden. Eramet har fokus på Enøk tiltak og er deltaker i Herøya Industriparks prosjekt for energiøkonomisering (se kapittel 7.2.3 over). Flere tiltak er på planstadiet. Blant disse er: • Idé for å produsere damp av gassen for å unngå å fyre av gassen (og slippe ut CO2) når ammoniakkfabrikken ikke kan ta imot ovnsgass. • Mulighet for å øke utnyttelse av spillvarme. Bedriften har store mengder spillvarme med relativt lav temperatur der man i studien med Herøya Industripark og samarbeidspartner Vattenfall vurderer økt utnyttelse av denne spillvarmen. • Eramet Porsgrunn har også prosjekter i gang med målsetting å redusere forbruk av hjelpestrøm/fabrikkstrøm. • Eramet har tatt i bruk naturgass i de deler av produksjonen det lar seg gjøre (til ildfast materiale). Man har ett prosjekt i gang med målsetting å redusere naturgassforbruket med 10-15%. Den samlede effekten av potensiell tiltak er enda ikke kjent. Eramet hadde i 2007 et utslipp av CO2 på ca 90 000 tonn. 7.2.5 Skanled – rør for naturgasstilførsel til Grenland Framførsel av naturgassrør fra Kårstø i Rogaland rundt kysten til Øst Norge, Vest-Sverige og Danmark har vært arbeidet med i lang tid. Prosjektet følger et utviklingsløp med investeringsbeslutning i 2009 for at røret skal være i drift fra 2012. Røret skal transportere en blanding av våtgass (etan) og tørrgass (metan) til Grenland. Etan prosjekteres utskilt i eget separasjonsanlegg i Bamble til Ineos’ petrokjemianlegg hvoretter tørrgassen går videre til øvrige brukere i Grenland og industrien i Vest-Sverige, Danmark og videre til polske brukere. I tillegg til at Skanled skal sikre konkurransedyktige leveranser av råstoff til industrien, har prosjektet også en vesentlig klimagassreduserende effekt, deriblant er følgende: • CO2 produksjonen reduseres årlig med ca 150 000 tonn ved at Yara legger om ammoniakkproduksjonen fra bruk av propan som råstoff til naturgass (metan). • CO2 utslipp fra skipstrafikken som transporterer gass til anleggene i Grenland reduseres. • I separasjonsanlegget for utskilling av våtgass er det også under utredning planer for å skille fra CO2 som transporteres sammen med gassen (ca 200 000 tonn per år). Denne kan transporteres tilbake til Vestlandet og reinjiseres sammen med øvrig CO2 i for eksempel Sleipnerfeltet, eventuelt transporteres og injiseres sammen med øvrig CO2 fra industrien i Grenland dersom CO2 håndteringsprosjektet blir realisert (nærmere omtalt i kap. 7.2.7 nedenfor). • Skanled har et samlet CO2 reduksjonspotensial i Grenland i størrelsesorden 0,5 mill tonn CO2 årlig. KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI 87 7.2.6 Håndtering av CO2 – samarbeidsprosjekter for CO2-fangst Tel-Tek/GassTEK har etter initiativ fra Telemark Gassforum, vurdert fangst og lagring av CO2 fra industrielle uslippskilder i Skagerak-regionen. Forstudien konkluderte med følgende: • Fangst av CO2 fra de eksisterende punktutslipp er mulig til en kostnad mellom 50–60 € per tonn. • I alt ca 10 million tonn CO2 kan fanges av totalt tilgjengelig 13.3 millioner tonn. • Innfanget CO2 kan transporteres i rør og/eller skip til permanent lagring i identifiserte egnede geologiske formasjoner i Nordsjøen samt lovende formasjoner i og utenfor Danmark eller deler av Skagerak. Disse er lite studert sammenlignet med formasjonene i Nordsjøen. • En transportkjede for CO2 er mulig til en kostnad mellom 4 og 20 € per tonn avhengig av transportmetode og avstand. • Studien er gjennomført i samarbeid med Gassnova og norske industribedrifter (Norcem, Herøya Industripark, Skagerak Energi, Yara, Noretyl (Ineos), Preem Petroleum, Grenland Group og Norsk Industri), Sverige (Borealis Stenungsund) Göteborg Energi, Vattenfall) og Danmark (i samarbeid med Ålborg Portland Cement). Totalutslippene fra de største punktutslippene som utgjør grunnlaget for prosjektet er 13,3 mill. tonn CO2 per år og utvidelsesplanene fram til 2020 kan øke mengdene CO2 til 15 – 20 millioner tonn årlig (se Figur 7.4 og 7.5). FIGUR 7.4 Håndtering av CO2 i Skagerrak/Kattegatregionen. Eksisterende utslipp (Ref. H. A. Haugen, Tel-tek). FIGUR 7.5 Håndtering av CO2 i Skagerrak/Kattegatregionen ”Fangbare utslipp” (Ref. H. A. Haugen, Tel-tek).
88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI Studien planlegges videreført med følgende hovedmål: • Utarbeide grunnlaget for å utvikle infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO2 i regionen, og derigjennom legge forholdene til rette for bærekraftig industriell og økonomisk vekst. • På et tidlig tidspunkt synliggjøre de økonomiske og teknologiske rammebetingelsene for industrien for å benytte infrastrukturen. • Bidra til å øke det regionale kunnskapsnivået om CO2-håndtering og bidra til en felles forståelse av utfordringene i regionen. En videreføring av studien forventes å ha følgende langsiktige effekter: • Det vil miljømessig, økonomisk og teknologisk være mye å vinne for industrien og myndighetene i Skagerrak/Kattegat-regionen på å etablere et grenseoverskridende samarbeid i form av å binde sammen regionen til en felles plattform for CO2-håndtering. • Regionen vil være tidlig ute med en helhetlig strategi for infrastruktur for CO2-håndtering og framstå som foregangsomåde og eksempel til etterfølgelse og bidra til å etablere et attraktivt område for eksisterende industri og industrielle nyetableringer. 7.3 Tiltak for å redusere klimagassutslipp 7.3.1 Igangsatte tiltak • Yara Porsgrunn: Reduksjon i utslipp av lystgass (N2O). Innen 2012 skal lystgassutslippene reduseres med 50%. Dett reduserer klimagassutslippene med 593 000 tonn CO2 ekvivalenter årlig. • Yara Porsgrunn: ENØK tiltak. Totalt 300 GWh skal frigjøres gjennom energieffektiviseringstiltak. Dersom den innsparte energien fra disse tiltakene frigjøres til eksempelvis å erstatte fyringsolje andre steder utgjør dette ca 84 000 tonn reduserte CO2 utslipp årlig. • Norcem Brevik: Alternativt brensel i sementproduksjon. 80% alternativt brensel tilsvarende avfall fra 400 000 personer benyttes per i dag i kalsinatorbrenneren i Norcem. I alt ca 50 % av energibehovet til sementproduksjonen finner sted her. Dette avfallet har i hovedsak opprinnelse i Vestfold, Buskerud og Akershus. I 2008 vil Norcem ha et beregnet forbruk av alternativt brensel på 140 000 tonn. Dette er mer enn doblet de siste fire årene (økt fra 67 320 tonn alternativt brensel i 2004). • Norcem Brevik: Avtale om avfallsforbrenning mellom Norcem og Renovasjon i Grenland. Norcem har, i samarbeid med Veolia, inngått avtale med Renovasjon i Grenland om brenning av restavfall fra Skien, Siljan og Bamble fra sommeren 2009. Dette bidrar til å bedre Norcems klimaregnskap ved at energien fra restavfallet utnyttes til å redusere bruk av fossilt brensel og bedrer klimabelastningen for avfallshåndtering i disse kommunene og utgjør således ”vinn-vinn” for begge parter. Klimaregnskapet inngår i punktet nedenfor. • Norcem Brevik: Øke andel alternativt brensel i Norcem fra 140 000 tonn til 170 000 tonn per år. Dette inkluderer modifisering av brennersystemet tilpasset mer alternativt brensel som da kan økes fra 50% til 70% alternativt brensel. Dette innebærer ønsket 10 – 15 000 tonn plastavfall innblandet med benmel. Forbruket av kull blir da redusert med 20 000 tonn årlig og utslipp av klimagasser redusert med ytterligere 20 000 tonn CO2 årlig. KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI 89 • Økt bruk av naturgass Industrien har tatt i bruk naturgass i begrenset omfang til erstatning for fyringsolje (også beskrevet under kapittel 3, energiforsyning). Foreløpig utgjør naturgass til bruk i industri ca 40 GWh til erstatning for fyringsolje. Dette representerer 3 500 tonn redusert årlig utslipp av CO2. • Herøya industripark – Enøk tiltak – Herøya Industripark har gjennomført en omfattende kartlegging av Enøk potensialet i Industriparken (Se omtale under kapittel 7.2.3) og har, som resultat av dette planer om å installere varmegjenvinningsanlegg i ventilasjonsanlegg i enkeltbygg. – Industriparken er i ferd med å utrede bygging av fjernvarmenett basert på utnyttelse av spillvarme fra virksomhetene og vil søke konsesjon for dette. Kvantitativt potensial for reduksjon av klimagassutslipp fra dette er foreløpig ikke kunngjort. • Eramet - Øke energiutnyttelse fra ovnsgass (karbonmonoksid) – Ovnsgass til dampproduksjon – studium i samarbeid med Enøk prosjekt i Herøya Industripark. Kvantitativt potensial foreløpig ikke tilgjengelig • Eramet – Utnytte spillvarme – Studium i samarbeid med Herøya Industripark. Kvantitativt potensial foreløpig ikke tilgjengelig. • Eramet – Redusere forbruket av fabrikkstrøm/hjelpestrøm – Flere Enøk tiltak på idé-/planstadiet. TABELL 7.2 Oversikt over igangsatte tiltak for klimagassreduksjon i industrien Tiltak i industrien – igangsatt Tonn CO2 ekvivalenter årlig Yara – Lystgassutslipp redusert 50% 593 000 Yara Enøk prosjekter 84 000 Norcem – 140 kt alternativ brensel 93 000 Norcem – ny alternativ brensel 20 000 Naturgass i industri (p.t.) 3 500 Herøya Industripark – Enøk tiltak ? Eramet – Øke energiutnyttelse fra ovnsgass ? Eramet – Utnytte spillvarme ? Eramet – Redusere fabrikkstrøm/hjelpestrømbruk ? Sum igangsatte tiltak 793 500
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7 and 8: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 9 and 10: 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13 and 14: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21 and 22: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 23 and 24: 44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25 and 26: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37 and 38: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47 and 48: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?