Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune
Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune
Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
78 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING<br />
Bamble<br />
Slam fra renseanlegget (med ca 25% tørrstoff) transporteres til Odda (ca 1 trailer per uke)<br />
for kompostering og retur til Bamble etter behandling for bruk i jordforbedring til grøntanlegg<br />
og jordbruk (fordeling er ikke kjent).<br />
<strong>Porsgrunn</strong><br />
Slam fra renseanleggene på Heistad og i Langangen transporteres i tankbil til Knardalsstrand<br />
for biogassproduksjon og stabilisering. Biogassen benyttes til hygienisering av<br />
restslammet ved oppvarming og til oppvarming av anlegg og kontorer. Det er noe fakling<br />
av overproduksjon biogass om sommeren, men dette er marginalt. Kapasiteten i anlegget<br />
er i dag fullt utnyttet. Knardalstrandanlegget er eid 40% av <strong>Porsgrunn</strong> og 60% av Skien<br />
kommune og håndterer ca 3600 tonn slam per år (35% tørrstoff).<br />
Slammet benyttes til jordforbedring (ca 85% til grøntarealer og ca 15% til jordbruksformål).<br />
Siljan<br />
Slam fra Siljan (ca 200 tonn, 40% tørrstoff) blir langtidslagret og deretter benyttet til<br />
jordforbedring til jordbruk og grøntarealer. Fordelingen er ikke kjent.<br />
Skien<br />
I tillegg til slam som håndteres sammen med <strong>Porsgrunn</strong> kommune i Knardalsstrand har<br />
Skien 3000 tonn slam (35% tørrstoff) som behandles fra anlegget på Elstrøm.<br />
Dette benyttes til jordbruksformål til jordforbedring.<br />
Kragerø<br />
Kragerø har tre renseanlegg (totalt ca 1600 tonn slam med 27% tørrstoff). Slammet stabiliseres<br />
i ett sentralt anlegg etter avvanning og til jordforbedring i golfanlegg og i hageanlegg.<br />
Drangedal<br />
70 – 80% av slammet (registrert 362 m 3 , tørrstoff 23%) avvannes (sentrifugeres) og langtidslagres<br />
i tre år. Det resterende (249 tonn med tørrstoff 4%) blir lagret i laguner.<br />
Avvannet slam blir benyttet til jordforbedring i jordbruket (til kornåkrer).<br />
6.4.1.2 Klimaeffekter<br />
Slam fra renseanlegg representerer et betydelig råstoffgrunnlag for biogassproduksjon.<br />
Effekt av alternative behandlinger vil kvantifiseres i den planlagte mulighetsstudien<br />
(se kapittel 6.3.1.2 og kapittel 6.6.2).<br />
6.5 Næringsavfall<br />
<strong>Kommune</strong>ne har ikke oversikt over avfall fra industrien. Dette er en del av konsesjonsbetingelsene<br />
som håndteres av Statens Forurensingstilsyn (SFT).<br />
Norcems sementfabrikk i Brevik er blant de fremste i verden til å benytte alternativt avfallsbasert<br />
brensel. På denne måten blir store avfallsmengder utnyttet som energi i sementproduksjonen,<br />
samtidig som man sparer tilsvarende store mengder ikke-fornybart brensel.<br />
Fabrikken i Brevik forbrenner alene søppelbasert avfall tilsvarende befolkningen i Oslo.<br />
Avfallet som forbrennes i Brevik er:<br />
KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSHÅNDTERING 79<br />
• FAB (Foredlet avfallsbrensel) – en blanding av kildesortert husholdningsavfall og<br />
næringsavfall bestående av papir, papp, tøyrester og plast.<br />
• Impregnert tre – klassifisert som farlig avfall, men temperaturen i sementovnene er så<br />
høy at skadelige stoffer i impregneringen destrueres<br />
• Farlig avfall – fra Renor AS (som er et selskap eid av Heidelberg sement). Anlegget<br />
leverer i underkant av 40 000 tonn bearbeidet spesialavfall (malingrester, kjemikalier<br />
osv) til sementfabrikken per år.<br />
Totalt forbrenner Norcems Sementfabrikk i Brevik ca 130 000 tonn avfall i sine ovner og har<br />
planer om å øke dette med ytterligere 30 000 tonn.<br />
6.6 Tiltak for å redusere klimagassutslippene<br />
6.6.1 Igangsatte tiltak<br />
• Utsortering av vårtorganisk avfall. Fra 2008 har grenlandskommunene Siljan, Skien<br />
og Bamble iverksatt utsortering av matavfall, plast og restavfall i husholdningene.<br />
Utsortering av matavfall var en av forutsetningene for at avtale om forbrenning og<br />
energigjenvinning av restavfall hos Norcem kunne inngås (se nedenfor).<br />
• Ny avfallsordning i Kragerø kommune. Kragerø kommune har startet med ny avfallsordning<br />
som viser seg å gi vesentlig bedre sortering av papp og papir (økt med 30%),<br />
våtorganisk (økt med 400%) samt 30% redusert restavfall til deponi.<br />
• Klimaregnskap for avfallshåndtering (se avsnitt 6.3.1.2) Med bakgrunn i fokus på utslipp<br />
av klimagasser, har Avfall Norge iverksatt et prosjekt for å kunne utarbeide et klimaregnskap<br />
for avfallshåndteringen i Norge. Prosjektet har som mål å utvikle en modell<br />
for beregning av årlige netto klimagassutslipp tilknyttet avfallshåndtering.<br />
Prosjektet skal være ferdig til å kunne taes i bruk i løpet av september 2008.<br />
• Miljøkalkulator – Renovasjon i <strong>Grenland</strong> AS har, sammen med Mepex Consult AS,<br />
utviklet en miljø- og klimakalkulator for å sammenlikne ulike alternative miljøeffekter<br />
for håndteringsalternativer for avfallsstrømmer. RiG as har nylig benyttet verktøyet til<br />
å vurdere tilbyderne av håndtering av restavfall fra Bamble, Siljan og Skien<br />
(se avsnitt 6.3.1.).<br />
• Forbrenning og energigjenvinning av avfall – kontrakt inngått 21. juni 2008.<br />
Fra sommeren 2009 vil restavfall fra Bamble, Siljan og Skien forbrennes ved Norcem<br />
i Brevik. Kontrakten ble signert med Veolia Miljø Gjenvinning 21. juni 2008 som<br />
samarbeider med Norcem om løsningen. Alt restavfall fra husholdningene i de tre<br />
kommunene vil skal forbrennes ved Norcem. All varme fra forbrenningen blir benyttet<br />
til å produsere sement og erstatter kull som oppvarmingskilde. Dessuten benyttes asken<br />
fra forbrenningen også i sementproduksjonen. Løsningen er muliggjort ved at disse<br />
kommunene nå sorterer ut matavfall. Miljøkalkulator ble benyttet for å kunne benytte<br />
miljøeffekten som en av parametrene ved vurdering av tilbudsalternativene.<br />
(Se Boks 6.1 og Boks 6.2 og avsnitt 6.3.1 over.)<br />
• Klima- og energiplan. <strong>Porsgrunn</strong> og Skien har klima- og energiplan som ble utarbeidet<br />
i henholdsvis 2001 og 2005. Disse rulleres i 2008 og skal være ferdige i løpet av året.<br />
• Hjemmekompostering. Alle kommunene har innført ordning for frivillig hjemmekompostering.