Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

50 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK 51 TABELL 5.1 Klimagassutslipp mobile lkilder i Grenland fordelt på enkeltkilde (i 1000 tonn CO2 ekvivalenter) Tall fra SSB Utslipp til luft, klimagasser, etter kilde, komponent Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Totalt Endring i % Mobil forbrenning 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 1991 2006 Lette kjøretøy: bensin 40 36 44 41 3 2 21 19 12 11 6 5 126 114 -9,52% Tunge kjøretøy: bensin 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% Lette kjøretøy: diesel etc. 5 17 5 19 0 1 3 9 2 5 1 2 16 53 231,25% Tunge kjøretøy: diesel etc. 12 18 9 15 1 1 6 9 4 6 1 2 33 51 54,55% Motorsykkel - moped 0 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 2 100,00% Innenriks luftfart 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% Skip og båter 3 3 0 0 0 0 0 0 1 1 0 0 4 4 0,00% Annet 13 12 8 11 1 1 5 10 8 9 3 3 38 46 21,05% Utenriks sjøfart 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% Utenriks luftfart 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00% Totalt mobil forbrenning 73 87 67 87 5 5 35 47 27 32 11 12 218 270 23,85% I alt (totale utslipp) 3 515 3 019 175 155 9 9 663 655 50 62 17 18 4429 3918 -11,54% TABELL 5.2 Klimagassutslipp i Grenland. Mobile kilder samt totale utslipp (i 1000 tonn CO2 ekvivalenter) Kommune Porsgrunn Skien Siljan Bamble Kragerø Drangedal Totalt Endring i % År 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 1991 2005 Mobile kilder 73 87 67 87 5 5 35 47 27 32 11 12 218 270 24% Totalt utslipp 3515 3019 175 155 9 9 663 655 50 62 17 18 442 3918 -12% ■ Klimagassutslipp mobile kilder 1000 tonn CO2 ekv. 100 80 60 40 20 0 Porsgrunn 91 Porsgrunn 05 Skien 91 Skien 05 KOMMUNE 1991 OG 2005 FIGUR 5.2 Klimagassutslipp fra mobile kilder i Grenlandskommunene i 1991 og 2005 Silljan 91 Siljan 05 Bamble 91 Til tross for at andelen klimagassutslipp fra mobile kilder i prosent av de totale utslippene i Grenland er relativt liten, er veksten fra 1991 til 2005 på 24% (Økt fra 218 000 tonn i 1991 til 270 000 tonn CO2 ekvivalenter i 2005). Utslipp fra vegtrafikk er den viktigste kilden til klimagassutslipp innen transportsektoren. Utslippene fra vegtrafikk på landbasis har vokst med 35% siden 1990 og lå i 2007 på 10,4 mill tonn CO2 ekvivalenter. Utslippene fra kysttrafikk, innenriks luftfart, jernbane og andre mobile kilder har også vokst, men ikke like hurtig. Utslippene sett under ett fra alle mobile kilder i perioden 1990 til 2007 har vokst med mer enn 27% i perioden. Veksten på landsbasis er derfor høyere enn i Grenland for mobile kilder. Både person- og godstransporten har økt. For persontransport henger veksten sammen med økt kjøpekraft. For godstransport henger veksten også sammen med sentralisering av produksjon og lager (globalisering og effektivisering), noe som også fører til at gods må fraktes over lengre avstander enn tidligere (kilde SSB, Utslipp av klimagasser i Norge – i dag, i går og den nære framtid). Siden 1965 er antall personreiser tredoblet og vi reiser fire ganger så langt i gjennomsnitt. Spesielt øker kjøring med personbil og antall personkilometer i egen bil er femdoblet siden 1965. Kollektivtransport har økt langsommere og utgjør nå om lag 8% av personreisene. Økt økonomisk aktivitet har også økt behovet for godstransport. Godsmengden er fordoblet siden 1965. Det er vegtransport av gods som øker kraftigst. I perioden 1990 til 2006 er transport av gods økt raskere enn persontransport. Godstransport har hatt en årlig vekst (målt i tonnkm) på om lag 4% mens persontransport, målt i personkm, har hatt en årlig vekst på 1,4 prosent i året. Bamble 05 Kragerø 91 Kragerø 05 Drangedal 91 Drangedal 05
52 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK 5.3 Areal- og transportplaner ”Arealbruk er all transports mor” (Terje Moe Gustavsen, vegdirektør). 5.3.1 Bystrategi Bystrategiprosjektets bakgrunn og målsetting Prosjekt ”Bystrategi” er initiert av Statens Vegvesen Region Sør, og tar utgangspunkt i at 0,6 mill. innbyggere av regionens 0,9 mill. innbyggere bor i byer. Prosjektet er et sektor-, kommune- og fylkesovergripende samarbeidsprosjekt i regi av Statens Vegvesen og inngår i et felles innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019. Prosjektet tar utgangspunkt i ønske om helhetlige areal-, og transportstrategier for de mellomstore byregionene Buskerudbyen, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen med ambisjon om å bli et nasjonalt foregangsområde for utvikling av klimavennlige og attraktive byområder. Byområdene som har nasjonal betydning som pressområder, p.g.a. innbyggertall, transportarbeid og bilbruk, karakteriseres av: • Felles bolig- og arbeidsmarked. • Potensiale for økt kollektivtrafikk. • Potensiale for reduserte klimagassutslipp. • Har interkommunale utfordringer. Bystrategiarbeidet i Grenlandsbyen er basert på et samarbeid mellom Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan kommuner, Telemark fylkeskommune, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Prosjektet er ikke vedtatt, men har status som forprosjekt. Hvorfor Bystrategi? Samarbeidsprosjektets grunnidé er gjennom forpliktende samarbeid å bidra til en samordnet areal- og transportutvikling i Grenlandsbyen på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Det legges opp til et høyt ambisjonsnivå og langsiktighet i arbeidet. Målet for Bystrategiprosjektet er – å etablere en felles regional arena for samhandling, beslutningsgrunnlag og gjennomføring innen areal- og transportutvikling for byområdet Grenlandsbyen. – å inngå avtalefestet transport- og arealpakke mellom statlige transportetater, fylkeskommunen og kommunene med regional enighet om tiltak, arealforvaltning, drift og finansiering som kjernekriterier. Utfordringer å gjøre noe med • Manglende samarbeidsarena for helhetlig areal og transportplanlegging – lite koordinert virkemiddelbruk. • Lite utviklet kollektivtilbud og høy bilbruk • Byspredning der eksisterende bysentra svekkes og gir økt bilavhengighet. • Konkurranse mellom enkeltkommuner om næringsetablering og lokalisering av større offentlige institusjoner Innspill til Nasjonal Transportplan 2010-2019 De fire Grenlandskommunene utarbeidet et felles innspill til Nasjonal Transportplan 2010-2019. Denne ble tatt inn i fylkeskommunens høringsuttalelse med følgende ordlyd: ”Bystrategiprosjektet for de fire mellomstore byområdene i Region Sør er omtalt i NTP med mål om å utvikle attraktive og bærekraftige byområder. Grenlandsområdet vil etablere forpliktende samarbeidsarenaer, og forutsetter at prosjektet fra statlig hold blir fulgt opp med: • Prioritering av infrastruktur som underbygger denne utviklingen i byregionene. • Plan – drift og investeringsmidler der kollektivtrafikk, gang- og sykkelveger, trafikkbegrensende tiltak mv. er viktige elementer. • Etablering av et nasjonalt byutviklingsprosjekt for mellomstore byområder, i første omgang for byområdene i Region Sør.” KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK 53 Intensjonsavtale mellom partene De fire Grenlandskommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket undertegnet i februar 2008 en intensjonsavtale om en første fase der partene vil samarbeide i et forprosjekt med mål om å utvikle et felles samarbeidsgrunnlag for å starte et hovedprosjektsamarbeid fra høsten 2008. Konkrete samhandlingsprosjekter • Konseptvalgutredning (KVU) i Grenland / Transportmodell Grenland • Kollektivplan for Grenland – Universell utforming av metrolinjenettet i Grenland – Handlingsplan for framkommelighet for metrobussene i Grenland – Bybane i Grenland, 1. utbyggingsetappe • Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland • Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre biltrafikk • Framtidas byer • Klimakutt Grenland • Mobilitetsstyring Organisering Bystrategi-arbeidet i Grenland er foreløpig organisert etter nedenstående organisasjonskart: KVU Grenland Transportmodell FIGUR 5.3 Organisasjonskart Bystrategi-prosjektet Styringsgruppe fylkesordf. (leder), ordf. i Grenlandskommunene, Statens vegv., Jernbaneverket Adm. arbeids- og samordningsgruppe tfk (leder), kommunene, vegv., jernbanev. Kollektivplan for Grenland Kragerø og Drangedal Kragerø og Drangedal er ikke inkludert i Bystrategi-prosjekt. Hovedvegnett sykkel Oppgave x, y, z 5.3.2 Infrastrukturplan Grenland Fylkesdelplan Infrastrukturplan for Grenland skal legge til rette for langsiktig, fysisk utbyggingsmønster med transportnett for personer og gods. Det er en areal- og transportplan for det sammenhengende byområdet Skien, Porsgrunn og Bamble og huser 85% av innbyggerne i de tre kommunene. Planen ble utarbeidet i 2003 og vedtatt i 2004 og gir felles retningslinjer for areal og transportutvikling i Grenland. I planen heter det • Arealbruken skal fremme kollektivbruken ved å bygge i bybåndet • Kollektivtrafikken må ha et fast rutenett • Buss og bane skal på sikt gi et komplett kollektivtilbud og • Felles parkeringspolitikk skal styrke kollektivtrafikken
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7 and 8: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 9 and 10: 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13 and 14: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21 and 22: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 23 and 24: 44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 29 and 30: 56 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37 and 38: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43 and 44: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 45 and 46: 88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47 and 48: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?