Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG 45
4.2.1.1.3 Siljan
Totalt energiforbruk i Siljan i 2005 var på 33,5 GWh fordelt på elektrisitet, fyringsolje, gass
og biobrensel. Husholdeningene står for det meste av energiforbruket med 25,9 GWh mens
tjenesteyting står for 5,4 GWh. Av det totale energiforbruket står elektrisitet for 22,9 GWh og
biobrensel for 8,8 GWh. Forbruket har vært noenlunde stabilt de siste fem årene.
En relativ stor andel av boligene i Siljan er utstyrt med minimum to oppvarmingssystemer
(Se Tabell 4.1 i Kapittel 4.2.1. over) hvorav ett av disse er elektrisk oppvarming. 83,4% av
boligene har oppvarmingssystem for fast brensel (ved, pellets etc.).
Det har ikke lyktes å framskaffe egen oversikt over energibruk i kommunalt eide eller
kommunalt drevne bygg. Skoletilbygg (Midtbygda skole) på 840 kvm er ferdigstilt med
vannbåren varme til oppvarming og med planer for konvertering av eksisterende bygningsmasse
på skolen til vannbåren varme. Kommunen vurderer bygging av biobrenselanlegg
til denne skolen og Loppedåpan barnehage.
Siljan kommune har ingen vedtak som pålegger utbyggere alternative varmeløsninger, men
utbyggere skal utrede miljøvennlige alternative energikilder/løsninger ved planlegging og
utbygging av bygninger. Kommunen bygger nå alle sine nybygg med vannbåren varme.
4.2.1.1.4 Bamble
Olje og gass Bamble kommune bruker oljekjeler kun som reservekraft der man har
kontrakter for momentanutkobling av kraft.
Elektro Over flere år har kommunen systematisk arbeid med EOS (Energi Oppfølgings
Systemer), hvilket har gitt godt grunnlagsmateriale for videre ENØK arbeid.
Tiltak for å oppnå reduksjon av klimagassutslipp fra bygg
Arbeid med anskaffelse av Sentral Driftskontroll (SD) anlegg ble startet i 2007 med to formål:
ENØK og driftsmessig effektivisering med fjernstyring/overvåkning. Rammeavtale for
SD- anlegg inngått ved slutten av 2007 med en entreprenør og har som hovedmål å redusere
energiforbruk i kommunale bygg. Entreprenøren analyserer byggene og skal foreslå tiltak
styrt via SD anlegg. I avtalen ligger garanti om besparelse av energi og effekt med pay back
på maksimalt tre år. Oppfølging og styring gjøres i kommunen av sentralt driftspersonell.
4.2.1.1.5 Kragerø
Kragerø har tre kommunale bygg varmet med fyringsolje. Det foreligger planer for endring
i oppvarming av disse byggene. Det er gjennomført tiltak som varmestyring, automatisk
slukking av lys og bygningsmessige endringer for å redusere strømforbruk i kommunale
bygg. Tekniske anlegg i kommunale bygg blir systematisk gjennomgått og oppgradert
med tanke på ENØK.
Det er ikke lagt føringer for energibruk eller oppvarming av bygg i reguleringsbestemmelsene
i Kragerø.
Kragerø har hatt et jevnt økende energiforbruk de siste årene (ref. Energiutredning Kragerø
2007), opp til ca 280 GWh (millioner Kilowatttimer), men med nedgang (ca 13%) i 2003 til
240 GWh og ny økning til 260 GWh i 2005. Husholdningene står for ca 120 GWh
(47% av totalforbruket) og industri med 35% av totalen.
Vedforbruket i husholdningene er stabilt ca 32 GWh og utgjør ca 25% av totalforburket
i husholdningene, mens elektrisitet utgjør ca 70% av husholdningenes energiforbruk.
Parafin og fyringsolje utgjør kun 3% av totalt energiforbruk i husholdningene (4 GWh).
Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativene er vanligvis elektrisitet og ved.
4.2.1.1.6 Drangedal
(Data i avsnittet nedenfor er hentet fra Energiutredning 2007, Drangedal kommune).
Kommunens bygninger har vesentlig lavere energiforbruk per areal enn normtall for
tilsvarende bygg rundt om i landet, sannsynligvis pga. manglende ventilasjonsanlegg og
lavt luftskifte.
TABELL 4.5
Oversikt over energiforbruk og energistatus i kommunale bygg i Drangedal
BRA Energiforbr. Spesifikt Norm- Avvik Avvik Kr
Navn eiendom m2 Graddagskor. kWh/m2 tall % (60øre/
kWh/m2 kWh)
Kommunehuset
Stemmenveien 6,
2 101 406 328 193 213 -9 % -24 711
20 stk. omsorgsboliger med mer 3 784 708 000 187 185 0
Lauvåsen sjukeheim 2 270 1 045 000 307 220 + 39% +180 000
Lauvåsen bokollektiv 1 130 (inkl. i overst.)
Idrettshallen 2 630 303 015 115 240 -52 % -196 911
Ungdomskole og Solberg Skole 4 856 670 898 138 192 -28 % -156 872
Kroken skole 1 870 244 235 131 192 -32 % -68 883
Bostrak skole 520 60 469 116 192 -39 % -23 623
Henseid skole 520 44 464 86 192 -55 % -33 226
Åkre skole og barnehage 619 60 051 97 179 -46 % -30 450
Bø skole 724 95 104 131 179 -27 % -20 695
Alternativer til elektrisk oppvarming er kun mulig i bygg med vannbåren varme. Disse har
tradisjonelt fyrhus med olje/el kjel og er varmet med en kombinasjon av olje/elektrisitet.
Alternativer med flis, pellets, varmepumper, solenergi er også mulig i disse byggene, men
da med tilpassede bygnings- og bruksmessige forhold.
Forvaltning, drift og vedlikehold er tillagt Eiendom og drift. Man har ikke rutiner for jevnlig
energioppfølging eller energibruk av alle bygg (energioppfølgingssystem). Har hatt en viss
oppmerksomhet om enkelte ansattes mulighet for å bidra til redusert energiforbruk (slå av
lys, lufte riktig osv).
Bioenergi Ca 3400 kbm lauv og barved ble avvirket for salg i Drangedal i 2004 (Fylkesskogsjefen),
hvilket tilsvarer ca 7 GWh. I tillegg er det pelletsfyrt anlegg på Gautefallheia
(ca 1,5 GWh). Med øvrig vedforbruk beregnes bioenergiforbruket i Drangedal til ca 20 GWh.
Dersom dette skulle vært produsert som kullfyrt elektrisitet, ville det ha utgjort ca. 20 000
tonn CO2 og dersom det hadde blitt erstattet av fyringsolje ville utslippene ha utgjort ca.
5 600 tonn CO2.
4.2.1.2 Elektrisitet til oppvarming
Elektrisitet er den dominerende oppvarmingskilden i de aller fleste bygg i kommunene
i Grenland. I et nordisk og til dels internasjonalt energimarked er det et overordnet mål
å redusere bruk av elektrisitet til oppvarming.