Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

26 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 27 TWh 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 Normal Tørr 2010 underbalanse utkobling elkjel import ny vindkraftproduksjon ny vannkraftproduksjon gasskraft øvrig produksjon 130 TWh eksisterende vannkraft 136 TWh Normal Tørr 2015 FIGUR 3.5 Elektrisitetsproduksjon i Norge i et normalår og i et tørrår fram til 2020 Figur 3.5 over viser situasjonen i et tørt år sammenlignet med normalår, i henhold til NVEs prognoser for perioden frem mot 2020. Det er ikke tilstrekkelig å i gjennomsnitt å ha tilstrekkelig krafttilgang, det er av stor samfunnsmessig betydning at vi også klarer å dekke opp behovet i tørre år, slik som i 2002 – 2003. GWh 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 -2 000 -4 000 1993 1996 1999 2002 2005 2008 FIGUR 3.6 – Kraftbalansen i Norge i perioden 1993 til i dag. 140 TWh Normal Tørr 2020 ■ Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i april, 1993-2008, GWh Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri i alt Forbruk i alminnelig forsyning Brutto forbruk Total produksjon Figuren over (Figur 3.6) viser kraftbalansen for Norge for perioden 1993 og frem til i dag, med forbruket fordelt på ulike sektorer. Om Norge får import eller eksport bestemmes via markedet. Kraften vil produseres i den produksjonsenheten som har den laveste kostnaden. Med store tilsig i Norge vil det tilsi norsk produksjon, og eksport. Ved svikt i tilsig vil normalt prisen i markedet øke, og andre kilder, i våre naboland, vil overta og vi får import. Det ere av stor samfunnsmessig betydning at vi også får dekket behovet i tørre år som i 2002-2003. 3.1.1.2 Elektrisitetsforsyning; oppgradering av linjenettet Overføring av kraft fra produksjonssted til forbruker medfører et visst energitap. I Skageraks forsyningsområde, i det såkalte distribusjonsnettet, er energitapet samlet ca. 5%. Hovedandelen av tapene ligger i den siste del av transportveien frem til den enkelte forbruker, der hvor spenningen i nettet er lavest. Oppgradering av linjenettet ved fullstendig overgang fra luftledning til jordkabel vil muligens kunne redusere dette tapet med i underkant av 1%. For Grenland samlet vil dette kunne utgjøre i størrelsesorden 10 til 15 GWh. Kostnadene er relativt store for denne type tiltak, men vil i tillegg ha en positiv innflytelse på leveringssikkerheten i nettet. I tillegg vil en normalt få en positiv effekt også når det gjelder det estetiske. Argumentasjonen for å legge jordkabel vil med andre ord sannsynligvis være en annen enn kun klimaeffekten. 3.1.1.3 Effektivisere eksisterende vannkraftanlegg Konsesjoner for ca. 200 GWh er til behandling i NVE (Fjellet, Siljan, utvidelse Vafoss) for ny kraft eller til forbedret ytelse i eksisterende. Med klimabergningsbetraktninger som for øvrig, representerer dette ca 200 000 tonn reduserte utslipp av CO2 per år. 3.1.1.4 Nye vannkraftanlegg (inkludert små-/mini-/mikroanlegg) Beregninger av klimaeffekt for nye vannkraftkonsesjoner som er gitt og for nye utbyggbare vassdrag er gitt i tabellen nedenfor. Som nevnt i kapittel 3.1.1. over er 83-84% av vannkraften i Telemark utbygd. Over halvparten av de resterende ressursene er vernet, mens det øvrige i stor grad er mulige mikro- og minikraftverk. Utbyggingskostnadene er anslått som investering på
28 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 29 FIGUR 3.7 Lokalisering av resterende vannkraftressurser i Telemark. 3.1.2 Bioenergi Tegnforklaring Samlet plan Kraftverk 3 kr pr. kWh 50-999 kW 1000-9999 kW Kraftverk 3-5 kr pr. kWh 50-999 kW 1000-9999 kW verneomr./nasjonalpark verneplan for vassdrag fylkesgrenser 3.1.2.1 Pellets/flisfyrte anlegg og ved Pellets/flisfyrte anlegg er p.t. kun realisert i beskjeden skala. I Tabell 3.2 nedenfor er anleggene som er i gang, eller under utvikling, oppført. I Grenland er det kun noen få så langt og representerer ca. 4,3 – 4,4 GWh per år produsert energi (fordelt på tre anlegg i Skien (Klosterskogen, Skagerak Arena og boliglokk Klyve) foruten pilot Mule Varde i Porsgrunn). Det finnes større anlegg under planlegging som så langt ikke er realisert. Skien Fjernvarme AS (eid av Skagerak Varme, AT Skog og Løvenskiold Fossum) planlegger en større biobasert varmesentral på Nylende i Skien. Fjernvarmeanlegget har en planlagt kapasitet på over 50 GWh/år og vil erstatte el og fyringsolje/gass til oppvarming (Reduserer klimagassutslippene med ca 14 000 tonn CO2 per år om anlegget erstatter bruk av fyringsolje, eller ca 50 000 tonn CO2 per år om anlegget erstatter el produsert fra kullkraftverk). v TABELL 3.1 Bioenergianlegg i drift i Telemark (*tall for industri er ikke med). Prosjekt Kommune Antall Prosjekttype Brensel Eier/selger Kommentar MWh Klosterskogen (idrettsbane) Skien 500 punkt/nærvarme pellets Skogenergi AS Mule Varde sykehjem Porsgrunn 500 punkt/nærvarme pellets Skogeeneri AS Morgedal Hotel Kviteseid 900 punkt/nærvarme flis Morgedal Drift & Vedlikehold Klyve, boligblokker Skien 2000 nærvarme pellets SBBL Bø Fjernvarme Bø 6000 fjernvarme flis Bø Fjernvarme AS Gautefall Hotel Drangedal 1500 nærvarme pellets Gautefall Hotel Dagsrud Nome 400 nærvarme flis Lundi AS Systemblok Bø 1000 puntvarme flis Telemark Landskap og Bioenergi AS Skien Fjernvarme Skien 50 000 fjernvarme flis Skien Fjernvarme AS under utvikling Øvrige Telemark 5000 nærvarme pellets/flis under bygging/ utvikling Sum 67 800 De kommersielle bioenergianleggene i Telemark (flis/pelletsfyrte anlegg) har foreløpig et relativt beskjedent omfang (Ref oversikten ovenfor). Vel 68 GWh (67 800 MWh) per år utgjør vel 68 000 tonn CO2 om de skulle blitt erstattet av kullfyrt elektrisitet, eller 20 000 tonn CO2 om anleggene erstatter fyringsolje. 3.1.2.2 Ved Den største andel bioenergi finnes i form av vedfyring i husholdningene. Figuren under viser vedforbruket i antall GWh fordelt på kommuner. For de seks Grenlandskommunene ligger vedforbruket på om lag 230 GWh. Dersom dette skulle vært erstattet med kullbasert kraft ville CO2 utslippene økt med 230 000 tonn. ■ Vedforbruk per kommune (GWh) 100 80 60 40 20 0 Bamble Siljan Skien Porsgrunn Drangedal Kragerø FIGUR 3.8 Vedforbruk i GWh per år i Grenlandskommunene Kilde: SSB
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7 and 8: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 9 and 10: 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 17 and 18: 32 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 19 and 20: 36 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21 and 22: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 23 and 24: 44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25 and 26: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37 and 38: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43 and 44: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 45 and 46: 88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47 and 48: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?