Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

34 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 35
3.2.1.3 Porsgrunn
I Porsgrunn leveres over 7500 tonn energiholdig restavfall (inkl. matrester) fra kommunal
renovasjon til forbrenningsanlegg i Oslo (Klemetsrud). Dette kunne, etter noe behandling,
vært benyttet som alternativt brensel til kull i sementproduksjonen i Brevik. Kommunal
renovasjon samler ca. 55 tonn spesialavfall per år.
Vannkraft
Porsgrunn har ikke vannkraftverk.
Gass
Biogass Porsgrunn har ett biogassanlegg som utnytter metan i Pasadalen. Anlegget ble
satt i drift i 2003 og har kapasitet på 150 kW. Teoretisk årsproduksjon er 1,3 GWh.
Naturgass Naturgass Grenland har utbygget infrastruktur for å levere metan (naturgass)
til industrikunder i Porsgrunn (Herøya Industripark og opp til Kulltang brua). Naturgass
Grenlands infrastruktur for gass kan utgjøre også en kostnadseffektiv mulighet for å ta i
bruk biogass i Grenland til flere anvendelser enn kun til anvendelse på produksjonsstedet.
Slik bruk er eksempelvis som miljødrivstoff (biogass) til transport (busser, taxi, osv..) etter
tilsvarende modell man har benyttet i Sverige.
Avfall
Pasadalen avfallsmottak mottok ca. 1 800 tonn trevirke av forskjellig slag som omlastes og
transporteres videre til Grinda i Larvik.
I 2004 ble det transportert ut totalt 8 700 tonn avfall fra avfallsmottaket (tilsvarende en
energimengde på 17 GWh). Sammen med tilført tilvekst biobrensel på 5000 m 3 (tilsvarende
en energimengde på 13 GWh), utgjør dette avfallet til sammen ca 30 GWh.
Norcem Brevik forbrenner årlig foredlet avfallsbrensel fra husholdningsavfall fra ca 400.000
menneskers søppel.
Fjernvarme
Skagerak Varme har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Porsgrunn.
Konsesjonen gjelder Herøya – Porsgrunn sentrum – Kjølnes og er hovedsakelig basert
på spillvarme fra Yaras fullgjødsel-4 fabrikk.
Potensiell kundemasse innen konsesjonsområdet er 20 – 30 GWh årlig og er sammensatt av
• Kommunale bygg 4,0 – 5,5 GWh
• Andre offentlige bygg 6,0 – 7,5 GWh
• Eksisterende næringsbygg 4,0 – 5,5 GWh
• Borettslag 1,5 – 2,0 GWh
• Diverse nye byggeprosjekter 3,0 – 6,5 GWh
• Gatevarme 1,5 – 3,5 GWh
Fjernvarmeleveranse vil erstatte lokale el- og oljekjeler. I Konsesjonssøknaden er det
beregnet en antatt reduksjon på over 6 000 tonn CO2, ca 10 tonn SO2 og 6 tonn NOx per år.
Fornybare energikilder
Kun Mule Aldershjem har bioenergianlegg. Anlegget (150 kW fyrt med pellets) er eid av
Skogenergi as.
3.2.1.4 Bamble
I Bamble benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere
i det stasjonære forbruket. I 2005 var totalforbruket 4 441,8 GWh hvorav industrien sto for
70,5% av totalforbruket.
Av det totale energiforbruket er gass den største energibærer i Bamble med 3 131,9 GWh i
2005. Kraftforbruket har vært nokså stabilt i årene 2001 – 2005 med en økning i industriens
forbruk på 300 GWh og reduksjon i husholdningenes forbruk på 3,1 GWh i 2006.
Annen energiforbruk
Parafinforbruk er størst i husholdningene med 4,7 GWh og i tjenesteyting 0,1 GWh.
Totalt fyringsoljebruk i industrien er redusert med 95% etter en oppblomstring i 2000.
Total fyringsoljebruk ligger på 7,2 GWh.
Biobrensel er i liten grad benyttet i andre sektorer enn husholdningen. Forbruket ligger
på 36,3 GWh og har vært stabilt siden 2000.
Lokal kraftproduksjon
Det er kun ett lite kraftverk i drift i Bamble (eid av Vegard Mo, Rørholt). Ny kraftproduksjon
planlegges i Herrevassdraget (Bamble Bruk AS) med en beregnet midlere årsproduksjon på
2,5 – 3 GWh.
3.2.1.5 Kragerø
Kragerø har hatt et jevnt økende energiforbruk de siste årene opp til ca 280 GWh med en
nedgang i 2003 til ca 240 GWh pga. nedleggelse av Tangen Verft. Energiforbruket har igjen
økt til 260 GWh i 2006 hvorav elektrisitet utgjorde 160 GWh. Husholdningenes forbruk er
stabilt på 120 GWh og industri 90 GWh, økt 10 GWh fra året før (2004).
Parafin – er i hovedsak benyttet som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden.
Forbruket har hatt synkende tendens de siste par årene og er i 2006 på om lag 3,6 GWh.
Fyringsolje er mest brukt i industri og privat tjenesteyting. I 2005 var forbruket på om lag
14 GWh og benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygg i privat og offentlig tjenesteyting
samt i industriell produksjon.
Gass – benyttes hovedsakelig i forbindelse med industriell produksjon. Forbruket svinger
med ca 1 GWh per år og ligger på ca 8 GWh totalt.
Tungolje – benyttes i industriell produksjon (Vafos) og har jevn økning (nå ca 43 GWh).
Bioenergi – Ved er i hovedsak i bruk som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er et alternativ
til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder. Tallene er usikre, men SSB-tallene ligger
på 30 – 33 GWh (ca. 7-8 tonn ved per år á ca. 4 kWh/kg).