Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

60 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT OG AREALBRUK 61
• Arealbruken skal fremme kollektivbruken ved å bygge i bybåndet
• Kollektivtrafikken må ha et fast rutenett
• Buss og bane skal på sikt gi et komplett kollektivtilbud
• Felles parkeringspolitikk skal styrke kollektivtrafikken
5.4.2.2 Samordningsgruppa for kollektivtrafikk i Grenland
Kollektivarbeidet i Grenland er koordinert gjennom flere fora og prosjekter:
• Samordningsgruppa for kollektivtrafikk i Grenland har faste månedlige møter og
er den gruppen som jobber konkret med kollektivtransport.
• Bystrategi-arbeidet i Grenland er et prosjekt på initiativ fra Statens Vegvesen.
(Arbeidet er nærmere beskrevet under kapittel 5.3.1 over.)
Pågående arbeid i samordningsgruppa er fordelt på tre delprosjekter:
• Delprosjekt 1: Universell utforming av metrolinjenettet
• Delprosjekt 2: Framkommelighet for busser i Grenland
• Delprosjekt 3: Bybane i Grenland
Samordningsgruppa har sørget for at Grenland har søkt regjeringens ”Belønningsordning”.
Samferdselsdepartementets belønningsordning på 161,4 millioner kroner er gjort gjeldende
for Grenland og Sarpsborg/Fredrikstad fra 2008. Formålet med ordningen er å stimulere til
bedre framkommelighet, miljø og helse ved økt kollektivbruk og redusert biltrafikk
For å styrke kollektivtrafikken har man satt gjort flere tiltak de siste årene:
Rutetilbudet:
• 2006: Innført tre metrolinjer
• 2007: Økt frekvensen på metrolinjen + prøveprosjekt med ny arbeidsmetro
• 2008: Bamble kommune har tatt initiativ for å opprette ny bussrute rundt Frierfjorden
som skal kunne betjene arbeidstakerne i industrianleggene i Bamble.
Ruten er besluttet og har oppstart 18. august.
Terminaler og holdeplasser:
• Utviklet holdeplasser med universell utforming og leskur
• Ny kollektivterminal på Kammerherreløkka
• Arbeider med kollektivterminal i Skjelsvik – som kobler metro/ekspressbussene
Prosjekt:
• Smart trafikant – samarbeid Herøya næringspark og Porsgrunn
Flere tiltak er iverksatt for å begrense biltrafikken, deriblant:
• Gågate i Skien sentrum.
• Enveisregulering Porsgrunn Sentrum.
• Redusert kjørefelt på bybrua i Porsgrunn, sykkelfelt ble etablert i 2006.
• Buss prioritert i lyskryss i sentrale sentrumsgater.
• Parkeringsrestriksjoner (Parkeringsavgift i Skien S, tidsparkering i Porsgrunn S,
25% reduksjon i P-plasser ved utbygging i Porsgrunn S, reduserte krav til P-plasser
i Skien og Porsgrunn sentrum)
Aktuelle tiltak i 2008; Fordeling av midler fra belønningsordningen er gjort som oversikten
nedenfor viser (samferdselsdepartementet).
TABELL 5.4
Fordeling av midler i Grenland fra Samferdselsdepartementets belønningsordning 2008.
Forslag til fordeling Kostnader Oppfølging
Felles parkeringsordning i Grenland 200 000 SK/PK
Felles parkeringsordning i Grenland
Utarbeide forslag til felles parkeringsprinsipper i Grenland
med grunnlag i Skien og Porsgrunns egne parkeringsutredninger
Drift kollektivtrafikk 2 400 000 VKT
Tilskudd rutedrift, videreføre trinn 1 i Grenlandspakka
Nye billetteringssystemer
Framkommelighetstiltak 3 000 000 SVV
Gjennomføre prioriterte tiltak som er realiserbare i 2008
i hht. Framkommelighetsutredningen
Sykkelparkering ved holdeplasser i Skien og Porsgrunn 400 000 SK/PK
Muligheter i Grenlandsbyen:
• Bybåndet – gir et unikt grunnlag for et stamnett for kollektivtrafikken
• Kombinasjonen bane og buss, sykkel og parkering – gir store muligheter for omlegging
av persontransportmønsteret
• Sentrale tilskudd prioriterer områder som satser på miljø og folkehelse
• Sentralt er det åpnet for alternativ finansiering
• Ved utarbeidelse av mål og retningslinjer er dette gjort i tråd med nasjonale føringer
Hovedutfordringen for å oppnå endret transportmønster er å være attraktive nok for
brukerne slik at:
• Det er enkelt å gjennomføre de daglige gjøremålene uten bil
• Hvis man må benytte bil – å legge til rette for at bilbruken begrenses i størst mulig grad
• Forutsigbarheten blir størst ved å ta kollektivtransport
For å øke andelen kollektivtransport må man lykkes med:
• Fortettet arealbruk i bybåndet – tilrettelagt for kollektivtransport
• Kortere reisetider m/presise ruter
• Parkeringsrestriksjoner
Dette innebærer blant annet:
• Enkle og koordinerte ruteplaner
• Høy rutefrekvens
• Effektiv kjøring
• God framkommelighet
• Holdeplasser lett tilgjengelig for brukerne
• Gode terminaler med parkering for bil og sykkel
En langsiktig satsing – et krafttak og alternativ finansiering må til for å nå målene.
Dette innebærer:
a) ”Upopulære” grep som gir effekt over tid
• (restriksjoner på biltrafikken i sentrale områder, prioritering av kollektivtrafikken,
en samordnet arealpolitikk med bybåndet som grunnlag for kollektivløsninger)
b) Ta i bruk alternative finansieringsmåter
c) Oppfylle krav til statlige belønningsordninger