Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

14 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN 15 1.2 Tallmaterialet Klimakutt i Grenland Prosjektet har bl.a fått i oppdrag å kartlegge utslippet av klimagasser fra de ulike sektorer i Grenlandskommunene. I prosjektet har en foreløpig ikke sett det som hensiktsmessig å foreta egne beregninger av utslippene. En har i hovedsak basert seg på offentlig tilgjengelig utslipsstatistikk. Informasjon om klimagasser og data for utslipp finnes tilgjengelig på offentlige nettsider. I løpet av de siste år er informasjonen fra offentlige myndigheter samlet på nettstedet www.miljostatus.no. 1.2.1 Miljøstatus i Norge www.miljostatus.no Miljøstatus i Norge er utviklet av miljødirektoratene på oppdrag av Miljøverndepartementet. Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarlig redaktør. Miljøstatus i Norge gir den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Her presenteres miljøkunnskap i en sammenheng. Nettsidene blir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data i Miljøstatus i Norge kvalitetssikres minimum to ganger i året. Nettstedet er bygd opp rundt flere hovedtemaer som igjen er delt inn i undertemaer. Et er hovedtemaene er klima med undertemaet klimagasser. 1.2.2 Statens forurensingstilsyn www.sft.no SFT har samlet sin informasjon til de som jobber med klima- og energispørsmål. Nettsidene består av eksempler på ulike typer klimatiltak som kommunene kommunen og andre lokale aktører kan sette i verk. Forslag til hvordan kommunene kan utarbeide egne klimahandlingsplaner. Videre er det en samling av ”Klimaverktøy” som består av en oversikt over omregningstabeller for energiinnhold i ulike energivarer og en klimakalkulator for kommunene. SFTs klimakalkulator Klimakalkulatoren henter tall for hver enkelt kommune eller fylke som bygger på beregninger fra SFT og SSB. En kan selv legge inn tall for antatt endring av utslippene fram mot 2012 og 2020. Kalkulatoren er laget i Excel format. Det er lagt inn formler for å beregne framskrevet utslipp for hver enkelt kilde. Kalkulatoren er ikke benyttet da den kun har tall for hver enkelt kommune og regnearkene er slik at det ikke er mulig å bearbeide tallene. 1.2.3 Statistisk sentralbyrå SSB www.ssb.no Offisiell statistikk om klimautslipp er også tilgjengelig på SSB sine hjemmesider. SSB har en tjeneste kalt Statistikkbanken som brukes til å publisere detaljert statistikk på internett. Tjenesten gir brukerne mulighet til selv å velge omfang og innhold i en tabell. Ved hjelp av Statistikkbanken har vi aggregert tall for de seks Grenlandskommunene. I Statistikkbanken er det mulig å hente ut tall helt ned på kildenivå (se Boks 1.2 neste side). BOKS 1.2 1.2.4 Bruk av offisielle utslippstall Tallene for de fleste utslippskilder vil være mer usikre på kommunenivå enn på nasjonalt nivå, fordi beregningene av kommunetallene er gjort med utgangspunkt i nasjonale totaltall. Tall for noen kilder er imidlertid sikrere på kommunenivå fordi disse utslippene er beregnet på kommunenivå og siden aggregert opp til nasjonalt nivå (eksempel: prosessutslipp av CO2 i industrien). Kvaliteten i kommuneberegningene varierer fra komponent til komponent, utslippskilde til utslippskilde og mellom kommuner. Tall for partikkelutslipp fra vedfyring er for eksempel usikre, særlig på kommunenivå, med unntak av Oslo, Bergen og Trondheim hvor det er gjort egne undersøkelser (Finstad mfl. 2004 og Flugsrud mfl. 2004). For de andre kommunene gir tallene en brukbar indikasjon på størrelsen av utslippene. En annen usikker beregning er den som er gjort for utslipp av metan fra avfallsdeponier. Et nasjonalt anslag er her fordelt på kommunenivå ut fra deponerte avfallsmengder ved det enkelte deponi og fratrukket mengde gass faklet eller utnyttet til energiproduksjon. Det er ikke tatt hensyn til at de ulike deponiene mottar avfall av ulik sammensetning, har ulik dybde, temperatur, fuktighet osv. Kvaliteten på disse tallene er også avhengig av at avfallsdeponiet selv har rapportert inn korrekte tall for uttak av metan til SFT/Fylkesmannen i perioden 1991-2005. Alle disse forholdene fører til at metantallene på kommunenivå er usikre.
16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON 17 BOKS 1.3 2) INTRODUKSJON KLIMAGASSER Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N20) og fluorgasser. Disse gassene er både viktige klimagasser og konsentrasjonene av disse gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. Karbondioksid (CO2) CO2 er en viktig del av det naturlige karbonkretsløpet, men menneskeskapte utslipp fører til at balansen forrykkes. De menneskeskapte utslippene utgjør om lag fem prosent av det naturlige karbonkretsløpet. Rundt 7,2 millarder tonn karbon slippes ut på grunn av brenning av fossilt brensel og lignende, mens avskoging av tropeskoger bidrar med om lag 1,6 milliarder tonn. Dette gir til sammen menneskeskapte utslipp på rundt 32 milliarder tonn CO2. De menneskeskapte utslippene kan virke små sammenlignet med det naturlige kretsløpet, men de utgjør et tilskudd til et system som tidligere var i balanse. Mengden CO2 som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav var i tidligere tider den samme som den som blir tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Menneskelig aktivitet i form av brenning av fossile brensler og avskoging har økt mengden CO2 tilført atmosfæren utover det som blir tatt ut. De menneskeskapte utslippene har ført til en økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 36 prosent siden førindustriell tid. Konsentrasjonen ventes å fordoble seg i løpet av omtrent 50 år, dersom den nåværende utslippstrenden fortsetter. Dagens CO2-konsentrasjon er den høyeste på minst 650 000 år. Økningen i konsentrasjonen CO2 i atmosfæren det siste tiåret har vært raskere enn siden de direkte målingene begynte i 1960. Metan (CH4) Konsentrasjonen av metan (CH4) har steget med 150 prosent siden 1750. De viktigste kildene til utslipp av metan er husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Iskjerneboringer viser relativt klart sammenfall mellom folketallet på jorda og metankonsentrasjonene. Det er derfor all grunn til å tro at også den økte metankonsentrasjonen skyldes menneskelig aktivitet. Økningen i metankonsentrasjonen fortsetter, men trenden er ikke like klar som for CO2. Lystgass (N20) Konsentrasjonen av lystgass (dinitrogenoksid, N2O) har økt med 18 prosent siden 1750. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet er hovedkilden til utslipp av lystgass. Produksjon og bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen, begynte i det 20. århundre og er en hovedårsak til den store veksten i lystgassutslippene. Forbrenning av fossile brensler er en annen kilde av betydning. Avgassrensing ved katalysator på biler er en raskt økende kile. Fluorholdige gasser I tillegg til de naturlig forekommende klimagassene som karbondioksid, metan og lystgass, kommer klor- og fluorforbindelser. Disse inngår ikke i noe naturlig kretsløp, og framstilles primært i industrien. Blant disse gassene er de såkalte KFK- og HKFK-gassene. I tillegg til å være klimagasser bryter de også ned ozonlaget som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av disse gassene trappet ned. Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke drivhusgasser og ofte har lang levetid i atmosfæren. Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser (CF4 og C2F6) er blant de sterkest kjente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene i HFK, PFK og SF6 er regulert gjennom Kyotoprotokollen. PUBLISERT AV STATENS FORURENSNINGSTILSYN, 09.06.2008 På møtet i Regiontinget i Grenland 15. februar 2007 ble det vedtatt å sette i gang et prosjekt kalt ”Klimakutt i Grenland. En prosjektgruppe bestående av medlemmer fra næringslivet, kommunene/ fylkeskommunen, forskningsmiljøene og miljøbevegelsen ble nedsatt for å finne fram til tiltak og finansieringsmodeller som kunne redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. Prosjektet ble startet i februar 2008 og er todelt: • Del I: Kartlegging og analysedel skal være ferdig sommeren 2008. Den inkluderer datainnsamling på utslipp av klimagasser fra de ulike sektorene, hvilke tiltak som er i gang innen hver sektor og hvilke tiltak det foreligger planer for. • Del II: Skal foreslå handlingsplan med tiltak, ansvarsfordeling og finansieringsmodeller for å redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. I gjennomføringen av Del I har det vært arbeidsgrupper i virksomhet innen henholdsvis: • Energiforsyning/ Energibruk i bygg – ledet av Wilhelm Rondeel, Skagerak Energi • Transport og arealbruk – ledet av Ole Magnus Stensrud, Kragerø kommune • Avfallshåndtering – ledet av Eigil Movik, Skien kommune • Industri – ledet av Kjell Skjeggerud, Norcem/ Industriclusteret i Grenland • Landbruk og Bioenergi – ledet av Arne Ettestad, Drangedal kommune • Klimavett – ledet av Tone Skau Jonassen, Porsgrunn kommune Hver arbeidsgruppe har utarbeidet en statusrapport med status og igangsatte og planlagte tiltak. Delrapportene er redigert inn som egne kapitler i denne samlerapporten. De store prosessbedriftene dominerer klimagassutslippene i Grenland (se Tabell 2.1 og Tabell 2.2 og Figur 2.1). Industriens faktiske utslipp er redusert i perioden med totalt over 550 000 tonn CO2 ekvivalenter, mens veksten i den ikke- industrielle aktiviteten er økt med ca 50 000 tonn i årlige CO2 utslipp (se Tabell 2.3). Den dominerende utslippsveksten har man hatt innen vegtrafikk som har hatt en utslippsvekst på 60 000 tonn i perioden 1991 til 2006.
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13 and 14: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21 and 22: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 23 and 24: 44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25 and 26: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37 and 38: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43 and 44: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 45 and 46: 88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47 and 48: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?