Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON
TABELL 2.2
Fordeling av totale klimagassutslipp i Grenland i 1991 og 2006 (tall fra SSB)
GRENLANDS SAMLEDE UTSLIPP
Utslippskilde 1991 1991 2006 2006
(1000 tonn) (% av totalt) (1000 tonn) (% av totalt)
Stasjonær forbrenning 1 568 35,4 1 399 35,7
Industri 1 520 34,3 1 354 34,5
Annen næring 19 0,4 24 0,6
Husholdninger 28 0,6 20 0,5
Annen stasjonær forbrenning 0 0,0 1 0,0
Prosessutslipp 2 644 59,7 2 244 57,3
Industri 2 557 57,8 2 166 55,3
Deponi 54 1,2 48 1,2
Landbruk 24 0,5 23 0,6
Andre prosessutslipp 8 0,2 7 0,2
Mobile kilder 216 4,9 276 7,0
Veitrafikk 173 3,9 227 5,8
Person- og varebiler 140 3,2 172 4,4
Lastebiler og busser 33 0,7 55 1,4
Skip og fiske 4 0,1 5 0,1
Andre mobile kilder 39 0,9 44 1,1
Totale utslipp 4 428 100,0 3 919 100,0
TABELL 2.3
Fordeling av totale klimagassutslipp i Grenland der industriens andel er unntatt i 1991 og 2006
(tall fra SSB)
GRENLANDS KLIMAGASSUTSLIPP UNNTATT INDUSTRI
Utslippskilde 1991 1991 2006 2006
(1000 tonn) (% av totalt) (1000 tonn) (% av totalt)
Stasjonær forbrenning 48 13,6 45 11,3
Annen næring 19 5,4 24 6,0
Husholdninger 28 8,1 20 5,0
Annen stasjonær forbrenning 0 0,1 1 0,3
Prosessutslipp 86 24,7 78 19,5
Deponi 54 15,4 48 12,0
Landbruk 24 6,9 23 5,8
Andre prosessutslipp 8 2,4 7 1,8
Mobile kilder 216 61,7 276 69,2
Veitrafikk 173 49,5 227 56,9
Person- og varebiler 140 40,0 172 43,1
Lastebiler og busser 33 9,5 55 13,8
Skip og fiske 4 1,1 5 1,3
Andre mobile kilder 39 11,1 44 11,0
Totale utslipp 350 100,0 399 100,0
3) ENERGIFORSYNING
ARBEIDSGRUPPE ENERGIFORSYNING/ ENERGIBRUK I BYGG
Wilhelm Rondeel
Eigil Movik
Tone Skau Jonassen
Ole Christoffer Røste
Leif Stige
Hans Aksel Haugen
Knut Kr. Osnes, sekretær
KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 21
3.1 Bakgrunn
I regjeringens melding om norsk klimapolitikk (St.meld.nr 34 (2006-2007)) foreslås sektorvise
klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge.
Hovedformålet med de sektorvise klimahandlingsplanene er å identifisere virkemidlene
som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner for den enkelte sektor.
I tillegg til utslippsreduksjoner innen petroleumssektoren, vil man øke klimaeffektiviteten
i energiproduksjonen.
Blant andre tiltak man vil foreslå er følgende:
• Økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi
• Ny støtteordning for konvertering av oljekjeler til fornybar varme.
Man vil i tillegg vurdere forbud mot erstatning av gamle oljekjeler med nye
bestående bygg.
• Sikre at oljekjeler ikke erstattes med strøm ved utskiftning i eksisterende bygg.
• Virkemiddelbruk for å nå inntil 14 TWh bioenergi innen 2020.
Regjerningen lener seg i stor grad på Lavutslippsutvalgets forslag til løsninger. Blant disse
er satsing på utvikling av klimavennlige teknologier som CO2 fangst og – lagring, vindkraft
(Spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier,
varmepumper og lavutslippsfartøy.
Innenfor oppvarming foreslår lavutslippsutvalget:
• Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking
og støtteordninger.
• Overgang til CO2 nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av
solvarme, varmepumper og lignende.
Innsamling og bruk av metangass (biogass) fra avfallsdeponier, gjødselkjellere osv. for
utnyttelse til energiformål.
Elektrisitetsproduksjon, blant annet:
• Bygge ut mer fornybar kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft (vann).
• Oppruste og effektivisere kraftnettet for å redusere tap og gi mindre kraftverk lettere
tilgang til markedet.