Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

32 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 33
3.1.4 Naturgass
Naturgass Grenland AS ble etablert i 2001 for å etablere leveranser av naturgass til
regionen. Selskapet selger naturgass til kunder i Grenland og Vestfold. Inntil gassrør for
forsyning av Grenland (Skanled) er på plass, finner leveransene til området sted gjennom
transport av flytende naturgass (LNG) med bil eller båt.
3.1.5.1 Naturgass – industriprosesser
Naturgass til industrielle formål har siden oppstart erstattet 40 GWh fyringsolje, hvilket
representerer ca. 3 500 tonn redusert utslipp av CO2.
3.1.5.1 Naturgass – næringsbygg, oppvarming
Ca 40 GWh naturgass benyttes til oppvarming av større komplekse bygg, deriblant
Sykehuset Telemark og spisslast i Skien Fritidspark. Der dette erstatter bruk av fyringsolje,
er reduksjon i CO2 utslippene på 3 500 tonn per år.
3.1.5.3 Naturgass – transport
Naturgass er ikke så langt tatt i bruk til transportformål i Grenland. Initiativ er tatt fra
Østnorsk Gassenter for å tilrettelegge for bruk av naturgass (eventuelt i kombinasjon med
biogass) til kollektivtransport.
3.1.6 Hydrogen
Hydrogen produseres i store mengder i Grenland som et resultat av Ineos (Tidligere Hydro
Polymers) sin klorproduksjon. Grenland representerer derfor den beste lokalitet for å drive
forsøk med hydrogen og verdens nest største ansamling av hydrogenbiler (ni biler tilknyttet
HyNor prosjektet). HyNor prosjektet har også ambisjoner om en hydrogendrevet buss i drift
i Grenland.
Hydrogenbruk til annet bruk enn som energi i industrien og til ammoniakkproduksjon er
foreløpig liten (se Boks 3.1).
3.1.7 Annen fornybar energi (sol, vind, bølger osv.)
Det er ikke produksjon av fornybar energi av typen solenergi, vind, bølger osv. i Grenlandskommunene
i en størrelsesorden som har betydning for klimagassutslippene. Grenland har
ett av verdens ledende solenergiselskaper (REC) lokalisert på Herøya og selskapet har sin
vesentligste verdiskaping i anleggene i Grenland.
Bruk av solenergi finnes i tilknytning til fritidsboliger, og utgjør ikke et signifikant bidrag i
energiregnskapet.
Vind og bølger er ikke kommersielle energikilder i Grenland. ”Buldra”, Fred Olsens pilot for
uttesting av bølgekraftteknologi, lå forankret for teknologiuttesting øst for Jomfruland i to
sesonger.
3.2.1 Kommunevis oversikt over energiforsyning
Sammendragene for hver enkelt kommune er laget fra kommunenes energiutredninger
for 2007.
3.2.1.1 Siljan
I Siljan benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere
i stasjonært forbruk. I 2005 var energiforbruket 33,5 GWh. Husholdningene står for største
forbruket (25,9 GWh), mens tjenesteyting står for 5,4 GWh.
Snittforbruk elektrisitet de siste seks årene er 23,15 GWh hvorav husholdningene brukte
15,5 GWh og tjenesteyting 4,6 GWh.
Biobrensel er kun benyttet i husholdningene med 8,8 GWh. Gassforbruk finnes kun
i husholdningene med 0,1 GWh (2005). Bruk av fyringsolje er 1,1 GWh i 2005.
Lokal kraftproduksjon
Siljan har fire kraftverk (Tokleiv, Hogstad, Sagfossen, Kiste), alle eid av Skagerak Energi.
Total årsproduksjon er ca. 77,6 GWh. Bioenergi er ikke detaljutredet, men er anslått til
20 – 25 GWh. Det er planlagt utbygging av fire kraftverk i Siljan kommune.
Disse er på til sammen 5 GWh.
3.2.1.2 Skien
Vannkraft
I Skien kommune er det 10 vannkraftanlegg som produserer strøm (samlet 45,4 MW).
Kraftverkene ligger i Skien sentrum, på Skotfoss og mot Luksefjell.
Gass
Biogass I 2005 ble det satt i gang et deponigassanlegg som utnytter metan fra Bjorstaddalen
avfallsdeponi. Kraftverket eies av Skien kommune og har kapasitet på ca 600 kW og med
teoretisk årsproduksjon ca. 5,2 GWh. Fra 2005 har anlegget en kapasitet på 550 kW
elektrisitet og 540 kW varme. Spillvarmen benyttes til oppvarming av 500 m 2 grunnflate
ved lokalene på fyllplassen.
Naturgass Naturgassterminalen på Moflata leverer fra 1. september 2004 metan (naturgass)
til fyringsanlegget ved Sykehuset Telemark. Dette var det første naturgassanlegget på Østlandet
i regulær drift. Naturgassen erstatter hovedsakelig fyringsolje. I 2006–2007 er også
en del private brukere tilknyttet terminalen.
Fornybar energiprosjekter
En 400 kW biokjel til Herkules kunstgressbane benytter pellets til brensel.
Anlegget produserer 0,9 GWh. Ett borettslag med 171 boenheter på Klyve har energiproduksjon
på 2 GWh/år fra en 540 kW biokjel.
Kraftutbygging
Vannkraft Innenfor Skien kommune finnes flere (ca. 18) småskala vannkraftprosjekter som
er beregnet å kunne gi tilskudd til energibalansen med ca. 50 GWh. Økonomisk lønnsomhet
for disse er ikke angitt.
Fjernvarme Fra sommer/høst 2009 kan et fjernvarmeanlegg basert på bioenergi være
realisert i Skien. Anlegget vil bestå av en 6 MW flisfyrt kjel med 15 MW spisslast. Antatt
kundegrunnlag er ca. 50 GWh og investeringskostnadene er anslått til ca. 100 MNOK.
Levering av varme til Skagerak Arena fra et pelletsfyrt bioanlegg på Stevneplassen startet
høsten 2007, og er beregnet integrert i det ”store” fjernvarmeanlegget når dette kommer i
drift.
Bioenergi Firmaet Skogenergi AS er etablert for å øke antallet større biobrenselanlegg.
Sentralvarmeanlegg som i dag er oppvarmet med elektrisitet eller olje kan fyres med
biobrensel og er grunnlaget for selskapets virksomhet.