Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

More documents

Recommendations

Info

98 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 8.2.2 Klimavennlig byggeråstoff Denne tabellen viser CO2-utslipp fra produksjon av ulike byggevarer. Produksjon av: CO2-utslipp 1 tonn sement 0,9-1 tonn CO2 1 m 3 betong 0,3 tonn CO2 1 tonn jern 1,5 tonn CO2 1 tonn stål 2,2 tonn CO2 Treprodukter kan altså erstatte produkter med store direkte og indirekte klimagassutslipp fra produksjon av metaller og betong. Når stål erstattes med trekonstruksjoner spares klimagassutslipp tilsvarende 36-530 CO2-ekvivalenter pr m 3 trevirke. Tilsvarende tall der tre erstatter betong er fra 93-1062 kg CO2-ekvivalenter pr m 3 trevirke (Petersen og Solberg 2005). 8.2.2.1 Miljøeffekter ved bruk av tre • Mindre enn tre prosent av den energien som tømmeret representerer, går med til å fremskaffe dette tømmeret til industrien. Omlag halvparten av energiforbruket fra skogetablering til industritomt er knyttet til transport. • I livssyklusfasene til bygninger, er det bruksfasen som utgjør det største energiforbruket, ca. 90 prosent. • For trekonstruksjoner er den energien som frigjøres ved forbrenning av rivingsvirke, minst like stor som den energien som kreves til fremstilling av trekonstruksjonene. • Økt levetid på bygningsdeler i tre vil kunne bidra til økt karbonbinding. Det er derfor av stor betydning å finne nye trebeskyttelsessystemer som bidrar til økt levetid. • Nyere undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjonen i CO2utslipp til atmosfæren, oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å erstatte mer energikrevende produkter og fossilt brennstoff. • Skog- og trenæringen i Norge har i dag en målsetting om å øke bruken av trelast per innbygger fra 0,65 m 3 til 0,75 m 3 innen 2010. • Ved å øke treforbruket til 40 prosent av det teoretisk mulige vil klimagassutslippene knyttet til oppføring, vedlikehold og riving av nye bygningsgenerasjoner reduseres med 20-30 prosent. Dette tilsvarer det som kan oppnås ved at energiforbruket til drift av nye bygninger reduseres med en tredjedel (www.arkitektnytt.no). • Utslippsreduksjonen ved overgang fra foreksempel betong til massivtre er anslått til 0,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo økt treforbruk. I samarbeid med lokalt næringsliv og Trebasert innovasjonsprogram leder Fylkesmannen i Vestfold ett prosjekt med målsetning å øke bruken av tre i regionen Buskerud, Telemark og Vestfold. Prosjektet “Økt bruk av tre” skal bidra i kompetanseformidling mellom fagmiljøer, produktutvikling i industrielt byggeri, og være en pådriver i byggeprosesser. Visjonen er at et allment hevet kunnskapsnivå om tre og trebruk skal føre til økt trygghet og tillitt til tre som byggemateriale. Prosjektet skal arbeide innenfor tre målområder med underliggende prosjekter: • Være pådriver i bygg- og stedsutviklingsprosjekter • Bistå i leverandørutviklingsprosjekter og formidle bedriftsrådgivning • Legge til rette for kompetanseutveksling mellom fagmiljøer i byggebransjen KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 99 Prosjektleder skal samarbeide på nasjonalt nivå med Trebasert Innovasjonsprogram (IN) og TreFokus (Treindustrien/Treteknisk Institutt/skognæring), og med tilsvarende prosjekter i andre regioner. Hovedoppgave er å være pådriver i lokale byggeprosjekter, og bidra lokalt til nettverksbygging mellom fagmiljøer innenfor verdikjeden for tre fra primærproduksjon til sluttbruker. Prosjektet er et samarbeid mellom skog- industri- og bygningsbransjen, med finansiering fra fylkeskommuner, Innovasjon Norge og fylkesmennene i de tre fylkene. 8.3 Jordbruk/husdyrbruk Tabell som viser landbruksutslipp til luft fra kommunene i Nedre Telemark. Kommunetall Klimagasser i alt CH4(metan) N2O tonn 2006 fra SSB tonn CO2-ekvi. tonn 1000 tonn Porsgrunn 2 51 3 Skien 11 223 19 Siljan 3 74 5 Bamble 3 59 5 Kragerø 1 27 2 Drangedal 3 78 5 SUM 24 512 39 For å kunne sammenligne effekten av de ulike klimagassene, regnes gassene om til CO2ekvivalenter. (IPCC 1996): 1 kg CO2 = 1 kg CO2-ekv 1 kg CH4 = 21 kg CO2-ekv 1 kg N2O = 310 kg CO2-ekv 1 kg CF4 = 6500 kg CO2-ekv. (PFK) 1 kg C2F6 = 9000 kg CO2-ekv. (PFK) 1 kg SF6 = 23900 kg CO2-ekv. 1 kg HFK 134 = 1300 kg CO2-ekv 8.3.1 Forslag til tiltak innen jordbruk/husdyrhold Materialet som følger her er i stor grad utarbeidet av Statens Landbruksforvaltning i forbindelse med etablering av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. 1. Økt kunnskap om faktiske utslipp fra jordbruket Usikkerheten rundt de faktiske utslippene av klimagasser fra jordbruket viser at det er behov for økt kunnskap spesielt i forhold til utslipp av lystgass, men også til dels for utslipp av metan. Økt kunnskap om utslippene vil kunne danne grunnlag for forbedring av beregningsmetodikken. Større sikkerhet i beregningene vil forbedre grunnlaget for å sette konkrete mål for reduksjon av utslipp. En har imidlertid gode undersøkelser på at enkelte jordbruksaktiviteter fører til direkte utslipp av klimagasser, og det er viktig at det settes i gang tiltak for reduksjon parallelt med kunnskapsoppbyggingen. Det er mye kunnskap om lagring av karbon i skog. Det er imidlertid mindre fokus og bevissthet rundt de positive effektene og betydningen av lagring av karbon i jord (jordbruksjord og/eller skogsjord). Økt kunnskap om de faktiske utslippene og om lagring av karbon i dyrka mark er også viktig for å kunne utvikle effektive og målrettede virkemidler for reduksjon av utslipp til luft.
100 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 2. Bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg Det er et potensial for økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel til kraft-/varmeproduksjon. SFT har i sin tiltaksanalyse for 2020 beregnet biogassproduksjon til å kunne bidra til 360 000 tonn reduserte utslipp av CO2 (ekv.). Lavutslippsutvalget foreslår også som ett av sine 15 prioriterte tiltak innsamling av metangass og utnyttelse av dette til energiformål. Biogass kan produsere elektrisk kraft og varme, eller foredles til bruk som drivstoff. Etablering av pilotanlegg er avgjørende for å få bedre kunnskap om planlegging og drift, og det er allerede under etablering enkelte pilotanlegg. Det er behov for utvikling av enkel men robust teknologi som bidrar til å redusere investeringskostnadene i småskala anlegg tilpasset norsk bruksstruktur. På denne måten kan jordbruket styrke sin rolle som energileverandør, bli en sentral aktør som mottaker av matavfall og biorest, og bli enda mer sentral i en kretsløpstenking. Tiltak forutsetter et godt samarbeid mellom avfallssektor, landbruksnæringa, landbruksmyndighetene, Enova og Innovasjon Norge. Bioenergiprogrammet omfatter både produksjon av biogass og omlegging til bioenergi i veksthus. Utviklingsprogrammet for klimatiltak gir mulighet for å følge opp erfaringene fra disse anleggene og bidra til kompetanseoverføring til andre. 3. Kompetanseheving i jordbruket knyttet til disponering av matavfall og biorest Bevisstheten omkring utnyttelse av avfallsressurser er økende. Til nå har utnyttelsen av energi og næringsstoffer i avfall vært begrenset. Økt utnyttelse vil bidra til å hindre at nitrogenet i avfall kommer på avveie, og at verdifullt fosfor går tapt fra kretsløpet. Økt utnyttelse av bioresten gir redusert behov for tilførsel av kunstgjødsel som igjen kan gi lavere utslipp av lystgass. Det er viktig å motivere forbrukerne og skape gode holdninger til kildesortering ved å vise samfunnsnytten og kretsløpet, og derigjennom øke kvaliteten på biorest. Det er samtidig viktig å motivere landbruket som mottaker av biorest ved å vise nytten, foretaksøkonomiske fortrinn og produsenten som en svært viktig del av næringskretsløpet. For å kunne motivere jordbruket som mottaker av matavfall og biorest bør dokumenteres et lavt innhold av evt. organiske forurensninger og tungmetaller i avfallet/bioresten. Innhold av næringsstoffer i bioresten avhenger av hvilke råvarer som tilføres og av hvilke prosesstrinn den går gjennom under og etter anaerob behandling. 4. Bedre kunnskap om muligheten for rensing/oppsamling av metan i husdyrrom Lavutslippsutvalget foreslår innsamling av metangass fra bl.a. gjødselkjellere og utnyttelse av dette til energiformål som et tiltak som kan være med å bidra til betydelige reduksjoner av utslipp. Oppsamling av metan fra husdyrrom gjennom filtrering/forbrenning av ventilasjonslufta er ihht. SFT sin tiltaksanalyse et interessant tiltak med betydelig potensial, men tiltaket ses ikke på som bedriftsøkonomisk lønnsomt for det enkelte gårdsbruk. Det er teoretisk mulig å rense ventilasjonsluft fra husdyrrom ved hjelp av et biofilter (for eksempel bark) der bakterier ”spiser opp” metan. Det forskes også på mulighetene for å samle ventilasjonslufta fra husdyrrom/gjødselkjeller og oksidere dette i et metanfilter eller fyringsanlegg. Tiltakene er fortsatt på utredningsstadiet, og det er behov for bedre kunnskap. Metan er en klimagass 21 ganger kraftigere enn CO2, og det er stor medieoppmerksomhet rundt utslipp. På denne bakgrunn foreslås undersøkelse av muligheter og begrensninger for oppsamling av metan å inngå i programmet. Igangsatte forsøk må følges opp samtidig som det kan være behov for igangsetting av pilotforsøk der både kostnadsog miljøeffekt, og den enkeltes mulighet for oppsamling av metan utredes. KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK OG BIOENERGI 101 5. Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket Optimal spredning av husdyrgjødsel er viktig for å minimalisere klimautslipp, spesielt lystgasstap. Det er behov for utvikling og bruk av nye og bedre spredeteknikker for husdyrgjødsel, kunnskapsheving og holdningsskapende arbeid for å redusere utslippene til luft. Optimal fôring (senking av nitrogeninnholdet i fôr og forbedret fôring) er nevnt internasjonalt som en potensiell mulighet for reduksjon av klimautslipp, og nevnes også i SFT sin tiltaksanalyse. I hht. St.meld.nr. 34 antas norsk fôringspraksis å være slik at det meste av næringa blir nyttiggjort i dyret til vekst og produksjon, og potensialet regnes i stor grad for utnyttet i Norge. Problemstillingen foreslås likevel å inngå i programmet, for å kunne fastslå om det finnes muligheter for ytterligere reduksjon på dette området, og sette inn tiltak dersom dette viser seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 6. Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder Jordbruket har også behov for å gå gjennom egen produksjon for å se på hvordan jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder kan reduseres. Dette vil innebære både muligheter for å redusere energibehovet, og for hvordan energibehovet kan dekkes av fornybare energikilder. 7. Øke andelen av det økologiske jordbruket Økologisk jordbruk reduserer energiforbruket med ca 25% pr produsert enhet, noe avhengig av produksjonstype. Sterkere virkemidler for omlegging til økologisk produksjon vil derfor ha en positiv klimaeffekt. At økologisk jordbruk krever typisk rundt 50% mer areal pr. produsert enhet er selvsagt ett forhold som må veies opp mot andre. En viser her til handlingsplanen for økologisk landbruk i Telemark 2002-2010 fra Fylkesmannen i Telemark. 8. Mulighetsstudie for avfallshåndtering Det planlegges gjennomført en ”Mulighetsstudie for avfallshåndtering i Grenland” i prosjektet i tilknytning til Avfallsgruppens arbeid i løpet av høsten. Denne studien bør også sees i sammenheng med mulige avfallsstrømmer fra landbruket, særlig med henblikk på potensialet for biogassproduksjon.
Page 1 and 2: Energiforsyning/energribruk i bygg
Page 3 and 4: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND Arbeidsreise
Page 5 and 6: KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8
Page 7 and 8: 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 9 and 10: 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN
Page 11 and 12: 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKS
Page 13 and 14: 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFOR
Page 21 and 22: 40 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 23 and 24: 44 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRU
Page 25 and 26: 48 KLIMAKUTT I GRENLAND / TRANSPORT
Page 37 and 38: 72 KLIMAKUTT I GRENLAND / AVFALLSH
Page 43 and 44: 84 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 45 and 46: 88 KLIMAKUTT I GRENLAND / INDUSTRI
Page 47 and 48: 92 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 49: 96 KLIMAKUTT I GRENLAND / LANDBRUK
Page 53 and 54: 104 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVET
Page 55 and 56: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK
Page 57: 4 KLIMAKUTT I GRENLAND / KLIMAVETTK

Klimakutt i Grenland - Porsgrunn Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?