Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark
Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark
Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5.1.3 Byrjing og slutt og jarekantar<br />
Somme åkle har endebordar med rutemønster som minner om marekorset. Det er<br />
usikkert om desse bordane kan tolkast til å vera avleda av marekorset. Annemor<br />
Sundbø meiner at marekorset er avleda av åttebladrosa og Stella Maris, jomfru<br />
Marias vern 60. . Om det er slik, kan desse bordane tolkast som eit vern av åkleflata.<br />
Sikksakbordane langs ytterkantane som somme åkle har, tolkar eg som eit vern av<br />
åkleflata, dei handlingar som føregjekk, og eit vern for dei personar, levande og døde<br />
som tok del i desse hendingar og handlingar. Tin skriv slik om sikksaklinjer i det<br />
nærslekta materialet likkross: ”Bordene i likkrossens ender fungerer da som<br />
beskyttende gitre tvers over lindukens vei, gjerder som holder de onde krefter ute fra<br />
stedet der mennesket møter gudene. Allerede den enkle sikksaklinje virker vernende<br />
med sin ubrutte rekke av takker” 61<br />
5.2 Ornamentikk<br />
Ordet ornamentikk kjem av det latinske ordet ornáre som tyder å pryde.<br />
Marit Wang delar ornament inn i to grupper. Ornament med eigen verdi, og<br />
prosessbetinga ornament. Som døme på motiv med eigenverdi nemner ho to motiv,<br />
”den kompliserte knute”, ”mandalamotivet”, og kanskje ”åttebladrosen”. Som døme<br />
på prosessbetinga ornament, nemner ho sideordna rombar, delte rombar bruka<br />
flatedekkande, og sideordna rombar med små krossar. 62 Sideordna rombar er bruka<br />
flatedekkande i fleire av åklea i gjenstandsmaterialet, og er fylgje Wang ,<br />
prosessbetinga, og utan eigen verdi.<br />
5.2.1 Ornamentering av åkleflata<br />
Heile flata er ornamentert med mønsterbordar. Ingen av åklea er heilt like i<br />
mønsterinndelinga, men alle har eit eller fleire motiv felles. Ein mønsterbord kan<br />
vera samansett av fleire geometriske element. Somme bordar går både på tvers og på<br />
langs i flata, somme går berre på tvers. Andre er sett saman av mindre firkanta felt,<br />
og gjev heile åkleflata eit slag rutemønster. Bordar kan og vera sett saman av ruter,<br />
som gjentar seg som rapportar i tversgåande striper. Bordane gjentar seg symmetrisk<br />
ut frå, og kring spegelfeltet, som er sentrum i åkleflata.<br />
Motiva i mønsterbordane er dels dei same som ein finn som hovudmotiv i<br />
spegelfeltet, dels andre. Rombar, sikksakformer, små krossar, stavar og punkt, rette<br />
linjer, enkle åttebladroser, små firkløverroser, timeglas og oktogon, er element ein<br />
finn i ornamenteringa.<br />
60 Sundbø, Usynlege trådar i strikkekunsten. 2006 s 85<br />
61 Tin, De første formene. Folkekunstens abstrakte formspråk.2007 s 98<br />
62 Wang, Ruteåklær. 1983, s 143.<br />
43