30.07.2013 Views

Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark

Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark

Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

5.1.3 Byrjing og slutt og jarekantar<br />

Somme åkle har endebordar med rutemønster som minner om marekorset. Det er<br />

usikkert om desse bordane kan tolkast til å vera avleda av marekorset. Annemor<br />

Sundbø meiner at marekorset er avleda av åttebladrosa og Stella Maris, jomfru<br />

Marias vern 60. . Om det er slik, kan desse bordane tolkast som eit vern av åkleflata.<br />

Sikksakbordane langs ytterkantane som somme åkle har, tolkar eg som eit vern av<br />

åkleflata, dei handlingar som føregjekk, og eit vern for dei personar, levande og døde<br />

som tok del i desse hendingar og handlingar. Tin skriv slik om sikksaklinjer i det<br />

nærslekta materialet likkross: ”Bordene i likkrossens ender fungerer da som<br />

beskyttende gitre tvers over lindukens vei, gjerder som holder de onde krefter ute fra<br />

stedet der mennesket møter gudene. Allerede den enkle sikksaklinje virker vernende<br />

med sin ubrutte rekke av takker” 61<br />

5.2 Ornamentikk<br />

Ordet ornamentikk kjem av det latinske ordet ornáre som tyder å pryde.<br />

Marit Wang delar ornament inn i to grupper. Ornament med eigen verdi, og<br />

prosessbetinga ornament. Som døme på motiv med eigenverdi nemner ho to motiv,<br />

”den kompliserte knute”, ”mandalamotivet”, og kanskje ”åttebladrosen”. Som døme<br />

på prosessbetinga ornament, nemner ho sideordna rombar, delte rombar bruka<br />

flatedekkande, og sideordna rombar med små krossar. 62 Sideordna rombar er bruka<br />

flatedekkande i fleire av åklea i gjenstandsmaterialet, og er fylgje Wang ,<br />

prosessbetinga, og utan eigen verdi.<br />

5.2.1 Ornamentering av åkleflata<br />

Heile flata er ornamentert med mønsterbordar. Ingen av åklea er heilt like i<br />

mønsterinndelinga, men alle har eit eller fleire motiv felles. Ein mønsterbord kan<br />

vera samansett av fleire geometriske element. Somme bordar går både på tvers og på<br />

langs i flata, somme går berre på tvers. Andre er sett saman av mindre firkanta felt,<br />

og gjev heile åkleflata eit slag rutemønster. Bordar kan og vera sett saman av ruter,<br />

som gjentar seg som rapportar i tversgåande striper. Bordane gjentar seg symmetrisk<br />

ut frå, og kring spegelfeltet, som er sentrum i åkleflata.<br />

Motiva i mønsterbordane er dels dei same som ein finn som hovudmotiv i<br />

spegelfeltet, dels andre. Rombar, sikksakformer, små krossar, stavar og punkt, rette<br />

linjer, enkle åttebladroser, små firkløverroser, timeglas og oktogon, er element ein<br />

finn i ornamenteringa.<br />

60 Sundbø, Usynlege trådar i strikkekunsten. 2006 s 85<br />

61 Tin, De første formene. Folkekunstens abstrakte formspråk.2007 s 98<br />

62 Wang, Ruteåklær. 1983, s 143.<br />

43

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!