Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

Tilnærma same innhald kjem til uttrykk i Bønnebok for den katolske kirke, der det står ”Ved bønnen er det som om Gud speiles i oss, samtidig som vi blir oss selv.” 74 5.3.3 Spegel-spegelåkle-stad Spegelåkle vart bruka ved dåp, vigsle, død og gravferd, som i katolsk tradisjon er sakrament. I sakramenta er Gud tilstades. Spegelåkle, sakrament, menneske, Gud og himmel, vert slik kopla saman til eit heile, og spegelåkleet vert det ytre uttrykket. Spegelfeltet markerer sentrum, og var staden for seremonielle gjenstandar som lys. Ein flamme lever, eit lys brenn og lyser. Lyset er synleg og konkret. Både liv, eld og lys er bruka som eigenskapar ved Gud, slik det m.a. er uttrykt i velsigninga: ”Herren velsigne deg og vare deg! Herren late sitt andlet lysa over deg, og vere deg nådig! Herren lyfte sitt åsyn på deg og gjeve deg fred!” 75 Lyset stilt i spegelfeltet kan slik forståast som eit gjenskin av Guds lys, eit livshåp , nåtidshåp, synleg tilstades for alle som vil sjå det slik. Ein kan velje å stille spegelen inn slik at lyset vert eit gjenskin av Gud og himmel, og ein kan velje å ikkje kikke i spegelen, berre sjå eit lys som brenn. Spegelfeltet kan slik aktiverast, slik at ein ser opninga, eller det som reflekterast, eller la spegelen vera passiv, berre eit felt å samle nokre gjenstandar i. 5.3.4 Spegel-opning-stad Religionshistorikaren Eliade, skriv: ”Teofaniet gjør et sted hellig nettopp ved å ”åpne” det oppover, sette det i forbindelse med himmelen, som et paradoksalt overgangspunkt fra den ene værensart til den andre.” 76 For at spegelen skal kunna reflektere noko, må det ikkje vera noko som stenger for det som skal speglast, det må vera ein opning , - slik ordet spegel også betyr. Eliade skriv om korleis det profane vert transcendert, og at på tidlege kulturtrinn vart ”transcenderingsmogleghet” framstilt som ein opning. ”Det må altså finnes en ”dør” oppover som gudene kan komme ned til jorden gjennom, og som menneskene symbolsk kan stige opp til himmelen gjennom.” 77 Eliade viser til forteljinga i Bibelen om Jakob, som i ein draum såg ein stige som nådde frå jorda og like opp i himmelen. Englar såg han stige opp og stige ned, og han høyrde Guds stemme. Han vakna 74 Bønnebok for den katolske kirke, 1990, s 20 75 Bibelen, 4. Mos 6, 24- 26 76 Eliade, Det hellige og det profane, 2003, s 19 77 Eliade, Det hellige og det profane, 2003, s 18 48
forskrekka opp, såg englar stige opp og ned, tok steinen han hadde lagt under hovudet, retta han opp, helte olje på han, og kalla staden Guds hus og himmelens port. 78 Samandrag Ordet spegel har mange tydingar og representerer svært gamle førestillingar, både om sjel, himmel, jord og Gud. Ein kan sei at i spegelfeltet samlast heile eksistensen, Gud (sakramenta) menneske (dåp, livsvandringa, død) himmel (staden, opninga opp) og jorda (det konkrete åkleet). Det synest vera slik at menneska, så lenge ein har visst om speglar, har tillagt spegelen slik meining . Når ein finn uttrykket spegel i spegelfeltet, forstår eg det slik at desse førestillingane har vori svært eksistensielle, og har blitt vidareført og tilpassa ulike religionar og skikkar. Då spegel også betyr stad, opning, port og dør, kan spegelfeltet forståast og tolkast som eit synleg uttrykk for dei nedervde førestillingane om at ”vegen opp er alltid open”, slik ein av informantane mine uttrykte det. Ved å plassere spegelen i spegelåkleet, oppnådde ein både å ivareta gamalt eksistensielt tankegods, integrere dette med kristent tankegods, og å gje dette eit konkret uttrykk til praktisk bruk. 5.4 Motiv i spegelfelt Motiva i spegelfelta er abstrakte og geometriske, ingen er naturalistiske. Motiva er ikkje spesifikke for spegelåklea eller tekstil, men går att både i treskurd, kroting og riting i metall og stein. Fett hevda at folkekunsten både var tidlaus og tidprega, overnasjonal, men samstundes med eit lokalt og individuelt preg. Fett var talsmann for at folkekunsten representerte ein eigen kunstvilje, annleis enn epokekunsten. Han ordna folkekunsten i tre kunstviljar: den arkaiske den stilforbindande den stilsprengande Han skriv: ”Den arkaiske kunstviljens store verden er kvinnenes tekstil med sine firkanter og trekanter, sine magiske motiver.” Han definerer den arkaiske kunstviljen sine uttrykk som ”det arkaiske, dekorative urspråket”. 79 78 Bibelen, 1.Mos. 28, s 12-19 79 Fett, ”Folkekunst. Fra et større arbeid”. By og Bygd, Norsk Folkemuseums årbok 1945 49
Page 3 and 4:
Revidert utgåve juni 2009
Page 5 and 6:
Innhald 1 Innleiing................
Page 7 and 8: 1 Innleiing Ordet åkle, kjem av de
Page 9 and 10: 1.1 Problemstilling Kva meiningsinn
Page 11 and 12: Bruk og funksjon: kvalitetar ved ma
Page 13 and 14: 2 Metode Oppgåva er todelt, ein te
Page 15 and 16: 2.1.3 Forståingshorisontar Eg set
Page 17 and 18: 3 Teoretisk del 3.1 Historisk bakgr
Page 19 and 20: kallar ”spolar”. Desse ”spola
Page 21 and 22: 3.2.1 Skiftenedteikningar I skiftea
Page 23 and 24: har åkle registrert med nemningar
Page 25 and 26: produksjonsstad å ha meir å sei f
Page 27 and 28: 3.4.3 Spegelåkle med enkel krossfo
Page 29 and 30: 3.4.5 Spegelåkle med fire åttebla
Page 31 and 32: 3.4.7 Spegelåkle med kvadrat og en
Page 33 and 34: 3.4.9 Skilbragdåkle med spegellikn
Page 35 and 36: 3.5 Kartlegging av gjenstandsmateri
Page 37 and 38: 4 BRUK, SAMANHENG, ENDRING
Page 39 and 40: endrar praksis, og haldningar til m
Page 41 and 42: ordne seg på, tradisjonar og grunn
Page 43 and 44: 4.2 Om bruk av spegelåkle andre st
Page 45 and 46: Samandrag I og med at åkle i upph
Page 47 and 48: 4.3.2 Formalisering, rasjonaliserin
Page 49 and 50: Somme løyser det ved å gje eller
Page 51 and 52: 5 Komposisjon og ornamentering, spe
Page 53 and 54: 5.1.3 Byrjing og slutt og jarekanta
Page 55 and 56: gebiss); men i bred forstand er det
Page 57: som metafor for Gud og himmel, må
Page 61 and 62: Firkantformer gjentar seg slik fire
Page 63 and 64: kan romba som motiv forståast som
Page 65 and 66: fig 29 Åttebladroser symmetrisk by
Page 67 and 68: Alle knutemotiv har samanheng med t
Page 69 and 70: Når eit åkle ligg utbreidd, under
Page 71 and 72: si flate, må det vera fordi dei va
Page 73 and 74: is an imago mundi, its center corre
Page 75 and 76: spegelåklea vart bruka i, var ofte
Page 77 and 78: si at de ”fire” er ”tilegnet
Page 79 and 80: 6 TRADERING, VIDAREFØRING, FORNYIN
Page 81 and 82: eller grense for det faste og varia
Page 83 and 84: uttrykk, og for at motiv og tema ka
Page 85 and 86: 7 Eigne arbeid 7.1 Ståstad Spegel
Page 87 and 88: fordi dei er del av ein prosess og
Page 89 and 90: alle fargar, kan ein sei at dette s
Page 91 and 92: henta frå Salme 121: ”Herren ska
Page 93 and 94: Fig. 37. Spor av dekk i leire Fig.
Page 95 and 96: 8 VURDERINGAR ‐ KONKLUSJONAR
Page 97 and 98: Dei to hovudarbeida i dette prosjek
Page 99 and 100: Pahuus, Mogens, ”Livsverdenens ub
Page 101 and 102: KATALOG 1 Kartlegging av gjenstands
Page 103 and 104: Skjema 2: Bruk, alder og eige objek
Page 105 and 106: 3 Gaastjønn 4 Nystogsamlinga I x S
Page 107 and 108: 7 Skilbragdåkle 8 vev i krokbragd
Page 109:
2 Spørsmål bruka i samband med in
show all

Spegel - TEORA - Høgskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?