View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Afrika med hvite aner. 4 Globaliseringsprosessene kan på denne måten synes å aktualisere
kroppen som kategorisk identitetsbærer.
På lignende måte som Frankenberg anser jeg det som en fagpolitisk handling å belyse,
synliggjøre og bemerke hvithetens mangfoldige betydninger i Norge. Mens man i politisk
liberale miljøer her synes å forsøke å rette søkelyset bort fra rasemessige betydninger, kan
høyrepolitiske miljøer sies å ha hegemoni på bruken av hvithet som tegn. Dette mener jeg
bidrar til å innsnevre og entydeliggjøre hvitheten slik at mange hvite nordmenn anser rase og
hvithet som fjerne konsepter. Utfra mitt materiale vil jeg imidlertid bemerke og nyansere
hvithetens naturaliserte betydninger.
Hvorfor analysere hvithet gjennom tegnteori?
Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg etter hvert fått mer interesse for tegnteori, og
da særlig for Charles Sander Peirce og hans pragmatiske semiotikk slik den blant annet blir
brukt av Valentine Daniel (Daniel 1984, 1996). Noe av det mest fruktbare med en
tegnteoretisk innfallsvinkel til studiet av hvithet er at det kan være med å belyse hvithetens
varierende grad av betydningsaktualitet, dens pragmatiske og mangfoldige betydninger og å
avessensialisere og dekonstruere noen dominerende forståelser av ”det å være hvit”.
For min egen del kan Peirces semiotikk og min anvendelse av den gjennom dette
arbeidet også sies å ha hatt en terapeutisk effekt. Gjennom denne oppgaven og refleksjonene
jeg har gjort i forbindelse med den, har hvithet gått over fra å være noe jeg har fraskrevet
meg, fra å være uaktuell eller stygg, til i større grad å ha blitt noe jeg forholder meg til og
forsoner meg urolig med. Hvithet har for min egen del gått over fra å være betydelig forenklet
og forsøkt gjordt betydningsløs, til å formilde overkommelighet, håp og muligheter. Dette
arbeidet har gitt meg (kanskje en noe naiv) tro på at refleksjoner om nonverbal
kommunikasjon kan forløse fortolkede erfaringer ut fra forenklede diskurser og gi erfaringene
betydningsmangfoldets muligheter. Samtalepartnere og litteraturen jeg har lest har gitt meg
innblikk i noe av det mangfoldet av ambivalent mening hvithet kan mediere og blant annet
derigjennom har jeg opplevd det - i alle fall mentalt - frigjørende jeg mener
4
På lignende måte kan uttalelser om at innvandring til Norge er et nytt fenomen innebære forståelser av
nordmenns kollektive opprinnelse, og uttalelser om at flerkulturalisme er nytt kan innebære forståelser om at
nordmens kollektive kultur lenge har vært enhetlig og stabil. Flere europeiske forskere har påpekt hvordan
kulturer ikke synes å forståes som hierarkiske, men at kulturer ”må være på sin plass” og er uforenelig med
andre kulturer. Både etnisitet og kultur kan sies å ha forankringer i forståelser av lokaliserte opprinnelser.
11