View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

naturlige er ansett som attraktivt. Hvordan dette kan være uttrykk for postmoderne diskuser,
vil jeg komme tilbake til senere i oppgaven.
Globale diskurser knyttet til politikk og historie synes også å være avgjørende for
ulike kategoriers kollektive representasjon. Den norske antropologen Nora Gotaas har for
eksempel vist hvordan latin-amerikanske bønder på 70-tallet ble idealisert som rett tenkende,
rett handlende og urettferdig undertrykte og fattige. Disse bøndene kunne for noen
representere ”de politiske rette verdiene” og ble brukt for tegn for større maktpolitiske og
sosiopolitiske virkeligheter (Gotaas,1996). Gotaas stiller seg avvisende til at slike politiske
diskurser i dag er avgjørende for afrikanernes status, men etter min mening er det mye som
skulle tilsi at både sosiopolitiske og maktpolitiske diskurser også i dag er vesentlig for hva
ulike kategorier av mennesker synes å representere. Selv om svarthet eller forståelser av raser
kan sies sjeldent å artikuleres som betydningsfullt i innvandringsdebatter eller på arenaer som
ikke knyttes direkte til antirasistisk arbeid, synes likevel svarthetens ulike historiske og
politiske representasjoner å erfares i hverdagslige kontekster i Norge. Noe som kan antyde
dette er at begrepene svart og neger brukes om hverandre, og at svarthet i relasjon til hvithet
kan synes å representere fattigdom, historisk utnyttelse eller den tredje verdens
uforholdsmessige store utfordringer. Dette vil jeg belyse nærmere i kapitlet om hvithetens
betydninger i diskurser om makt, verdier og (u)likhet.
På samme måte som antropologen Valentine Daniel har vist at krusifikset kan
representere kontrasterende og mangfoldig mening; synes forfatteren Tony Morrison å mene
at også svarte mennesker kommuniserer mangfoldige kontekstavhengige betydninger. De
synes å kunne representere alt fra kjærlighet og trofasthet til galskap og kaos: ”Black people
are rarely individualized…Black people as a group, are used to signify the polar opposites of
love and repulsion. On one hand they signify benevolence, harmless and servile guardianship,
and endless love. On the other hand they have come to represent insanity, illicit sexyality and
caos” (Zack,1997). Svarthet, som en del av den fysiske kroppen, kan altså ikke bare synes å
bli brukt for å representere både ”hvem man er” men også større politiske og økonomiske
sammenhenger. På denne måten kan enkeltindivider også kommunisere narrativer om en
større gruppe menneskers historie gjennom tid og rom: ” the lynching of an individual black
man is something for the world to see, as such it is a sign of black people”(Zack, 1997). 21
21 Uttalesen er den amerikanske filosiofen Kevin Miles fortolkninger av et dikt av Langston Hughes.
39