View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

universe…in which the premises are taken for granted”. Argumentene sørger altså for de
utvilsomme paradigmene vi baserer våre verdensbilder på (Daniel,1984; 35).
Tegnenes multimodalitet.
Som jeg har vist tidligere kan enkelte tegn, selv om de alle er triadiske relasjoner, framstå
som monader eller dyader. For at et tegn skal fungere som et tegn må imidlertid alle de tre
korrelative funksjonene ved et tegn være tilstede, det vil si at tegnrelasjonen må bestå både av
tegnet, objektet og interpretanten. Et primært tegn kan stå i relasjon til et objekt, men så lenge
det ikke er knyttet bevisste konvensjoner for forståelse til denne dyadiske relasjonen,
eksisterer disse tegnene utenfor en språklig tilgjengelig eller meningsfylt virkelighet (Daniel,
1984;18).
På samme måte kan tegn sies å framstå i forenklede kategoriske former. Tegn i
tredjehetens kategori bærer for eksempel ofte med seg tegnaspekter fra tidligere kategorier. Et
symbol fra tredjehetes kategori kan derfor inkludere indeksikale aspekter fra annetheten og
ikoniske aspekter fra førsteheten. Antropologen Mary Douglas har argumentert for at kjønn
kan sies å være ”naturlige symboler”(Douglas, 1970). Selv om de her omtales som symboler,
og kan de sies å innebære betydninger som er arbitrære, kan de også sies å inkludere
indeksikale betydninger, og vise til nødvendigheten av kjønnethetens fysiske forbindelser, og
ikonografiske aspekter som viser til den overlappende delaktigheten og likheten mellom
betydningene av kjønn og objektene som framstår. Tegn kan derfor sies å inneha en stor grad
av multimodalitet, og mediere et mangfold av mening utfra forskjellige konvensjoner for
forståelse. Hvithetens betydninger kan på lignende måte forankres til kroppens fysikk, som
ikoner, innebære forståelser av fysiske sammenhenger som arv, som indekser, og innebære
kulturelle praksiser som arbitrært assosieres med hvite mennesker, som symboler.
Peirces tegninndelinger og kategorier kan fremstilles slik de er gjort i figur 1.
27