View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

elatert dette til debatter om rase, etnisitet, kjønn, kropp, natur og kultur. Hvithetens betydninger kan forståes som semiotiske prosesser og flere av teoretikerne jeg har vist til benytter seg av et tegnteoretisk begrepsapparat. At ”Whitness emerges as a process; not a ”thing”, as plural rather than singular in nature”, og andre tegnteoretiske begreper som ”signifies, refers to, og interpretive continium” skulle tilsi at hvithet kan forståes tegnsammensetninger og innebære semiotiske prosesser. Denne avhandlingen tar videre sikte på å belyse noen av de betydningene som hvithet kan synes å mediere blant mine samtalepartnere og hvordan dette kan forståes som forankret i ulike diskurser. Før jeg går videre med å analysere mine data innenfor disse rammene vil jeg imidlertid gi en nærmere presentasjon av oppgavens tegnteoretiske innfallsvinkler, gi noen tegnteoretiske analogier og problematisere noen metodologiske forutsetninger for analysene. 23
1.1. TEGNTEORETISKE INNFALLSVINKLER ”Ganske vist har Peirce aldrig færdiggjordt et filosofisk system, men det var heller ikke hans viktigste ambition; han ville heller levere ”murstein og mørtel”, som kunne gjøre det mulig for andre at bygge videre. Et færdig filosofisk system, som for eksempel Hegels, var for Peirce en vederstyggelighet på grund av dets lukkede karakter.” (Christiansen, 1988) Charles Sander Peirces semiotikk kan sies å være vanskelig tilgjengelig av flere grunner. Blant annet fordi han ikke skrev noen samlet framstilling av sin filosofi. Hans mangfoldige skrifter, som til sammen hvis de ble trykt ville fylle ca. 80.000 sider, er spredte og vanskelig å få tak i. Det gjør det heller ikke lettere at han var opptatt av de samme problemstillingene hele livet og utforsket dem utfra en rekke forskjellige innfallsvinkler. Eller at hans formuleringsstil til tider er svimlende refleksiv og utrolig vanskelig (Christiansen, 1988). At det synes å være en del uenighet om hva hans teorier innebærer er derfor ikke så underlig. Jeg vil likevel gi et bilde av deler av hans semiotikk som jeg senere vil benytte for å analysere mitt empiriske materiale. Dette bildet er tegnet hovedsaklig utfra andres fortolkninger av Peirces tekster, med de fordelene og ulempene det kan medføre. Det jeg vil konsentrere meg om her er hans tegninndelinger, tegnkategoriene som omfatter førsteheten, annetheten og tredjeheten og tegnaktivitetene som han kalte semiosis. I tillegg vil jeg gi en presentasjon av Peirces semiotikk som erkjennelsesteori og virkelighetskonstruksjon. Peirces tegninndelinger. En av Peirces definisjoner av tegn innebærer at tegn er noe som hentyder til et objekt i kraft av en eller annen konvensjon for forståelse. De tre grunnleggende elementene ved denne tegnrelasjonen er kalt tegnet, dets objekt og dets interpretant. Tegnet er det primære, den fremtredelsesform noe har, uavhengig av dets betydning. Tegnet viser til noe, dets objekt, og interpretanten er nøkkelkoden som formidler tegnets relasjon til objektet (Christiansen,1988;23). 11 Både tegnet, objektet og interpretanten er videre delt inn i tre 11 Objektet behøver ikke å være noe materielt, selv om det er empirisk. Peirce bruker begrepet i dets latinske skolastiske betydning hvor det viser til noe umiddelbart som blir ”kastet framfor oss” eller som oppmerksomheten er rettet mot. (Daniel, 1987:18) Interpretanten refererer altså heller ikke til noen person som fortolker, men til konvensjoner for forståelse. 24
Page 1 and 2: Hvithetens semiosis - et antropolog
Page 3 and 4: Hvithetens erfarte usynlighet og ub
Page 5 and 6: FORORD Takk Jeg vil gjerne takke mi
Page 7 and 8: over hva det vil si å være hvit:
Page 9 and 10: overlappe, eller bare til en viss g
Page 11 and 12: sort eller neger er relativt vanlig
Page 13 and 14: dekonstruktivistiske og relativiser
Page 15 and 16: analysene. Deretter vil jeg gi en t
Page 17 and 18: At fysiske trekk ved kroppen ilegge
Page 19 and 20: etydninger av hvithet og omstendigh
Page 21 and 22: kroppens symboler på flere måter
Page 23: ulike identitetsbiter får de probl
Page 27 and 28: arbitrære og knyttet til dets obje
Page 29 and 30: symbol Fig. 1. Dybden i figuren er
Page 31 and 32: epresentere en kombinasjon av smert
Page 33 and 34: måte var et valg han foretok og ik
Page 35 and 36: hvordan symbolske forestillinger fo
Page 37 and 38: 1.2. TEGNTEORETISKE ANALOGIER ”De
Page 39 and 40: epresentasjon. Gjennom dette kan kr
Page 41 and 42: Hvithet som tegn. Hvite menneskers
Page 43 and 44: historiske diskurser, og i alle fal
Page 45 and 46: afrikansk kultur”, 22 og hadde i
Page 47 and 48: er noe jeg opplever som viktig ogs
Page 49 and 50: I dialogene gir Iselin uttrykk for
Page 51 and 52: Det som likevel gjør mitt prosjekt
Page 53 and 54: Sosiologen Ruth Frankenberg som int
Page 55 and 56: Oppsummering. I dette kapitlet har
Page 57 and 58: which the racial aspect of an event
Page 59 and 60: av dette hovedfagsprosjektet blitt
Page 61 and 62: norsk, fra Bergen, jente eller kvin
Page 63 and 64: Anne: Nei. Jeg kan fortelle om en g
Page 65 and 66: at dette var noe nytt for henne og
Page 67 and 68: opposisjon til andre underordnede,
Page 69 and 70: Lokalisering av hvithetens represen
Page 71 and 72: Margrete: Hvilke fellesnevnere da?
Page 73 and 74: uproblematisk at samtalepartnernes
Page 75 and 76:
(Dorthe, 32) Beate:Jeg kan tenke s
Page 77 and 78:
forholdt seg til på forskjellige m
Page 79 and 80:
Selv om Cecilie sier hun ikke forbi
Page 81 and 82:
3.1. HVITHET I DISKURSER OM NATUR,
Page 83 and 84:
inære opposisjoner som synes å gi
Page 85 and 86:
”naturlige” betydningene av hvi
Page 87 and 88:
slavehandelen både fremstilt som e
Page 89 and 90:
Slik jeg tolker det gir Anne uttryk
Page 91 and 92:
Margrete: Det er en god tanke. Isel
Page 93 and 94:
svarthetens implisitte betydninger
Page 95 and 96:
I det neste kapitlet vil jeg fortse
Page 97 and 98:
andre typer mennesker, de tror jeg
Page 99 and 100:
anatomi og iboende ”naturlige”
Page 101 and 102:
...Altså jeg tror ikke han har fal
Page 103 and 104:
Slik jeg tolker det gir Anne og Bea
Page 105 and 106:
Svarthetens og hvithetens betydning
Page 107 and 108:
Anne: Nei, jeg kan jo si det sånn
Page 109 and 110:
oppsøkte det i Oslo etterpå, og a
Page 111 and 112:
eportasjene for å være for ensidi
Page 113 and 114:
Hanne: De var veldig pene, de er ve
Page 115 and 116:
og hvordan barn fra Øst-Europa i d
Page 117 and 118:
til hvordan hudens pigmentering end
Page 119 and 120:
Margrete: Hvis du ligger og ser på
Page 121 and 122:
Margrete: Tror du at du opplever sv
Page 123 and 124:
epresentasjonsformer. Svarthet og h
Page 125 and 126:
Det ytre imperativ. Flere av samtal
Page 127 and 128:
Både Hanne og Fridas utsagn implis
Page 129 and 130:
Margrete:…latter...Hva er det som
Page 131 and 132:
Afrika for det kan jo ikke de se. A
Page 133 and 134:
oppleve seg som om de har kommet i
Page 135 and 136:
samtalepartneres selvforståelser o
Page 137 and 138:
aktualiseres i relasjon til svarthe
Page 139 and 140:
Hvordan skal ansvaret for historisk
Page 141 and 142:
Du vil sannsynligvis sitte inne med
Page 143 and 144:
BIBLIOGRAFI Anderson, Benedict; For
Page 145 and 146:
Jørgensen, Tone; Til barnets beste
show all

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?