View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Naturlige symboler og ikoner.
Mary Douglas har også gjennom teorier om naturlige symboler vist hvordan enkelte symboler
synes å ha en spesiel status. Disse symbolene virker på oss på en spesiell måte fordi vi ikke
synes å tro de er dannet på grunnlag av menneskelige konvensjoner. Vi synes å tro at de er
naturgitte, at de ikke bare representerer virkeligheten, men at de faktisk er virkeligheten.
Svarthet, hvithet og kjønn kan også være eksempel på sånne gjennomsosialiserte symboler
eller ikoner. I folkelige diskurser representerer ofte svarthet, hvithet og kjønn naturen,
biologien eller virkeligheten selv. Vi er hvite, svarte, menn eller kvinner, og vi har ikke lett
for å stille spørsmålstegn med hvorfor vi tror at vi er det, på hvilke måter vi er det, om vi er
det på samme måte eller hva det egentlig innebærer. Disse teoriene viser altså til at enkelte
diskurser kan være avgjørende for hvordan vi forholder oss til den fysiske kroppen, og
hvordan kroppen og ulike kroppsdeler kan fungere som meningsbærende tegn. De tilsier også
at det er vesentlig for oss å forsøke å underkommunisere den fysiske kroppen. Svarthet,
hvithet og kjønn kan på denne måten sies å være aspekter ved kroppen som er så ”naturlige”
og fysiske at de fungerer som en trussel på våre forsøk på ikkekroppslig omgang.
Samtidig som Goffman og Douglas` teorier fremdeles er aktuelle, synes flere mer
moderne diskurser å innebære en langt mer positiv vurdering av den fysiske kroppen. Ifølge
dem skal ikke den fysiske kroppen underkommuniseres - men fremheves. Psykiateren og
forfatteren Finn Skårderud har vist hvordan kroppen i den moderne verden har fått en
betydelig rolle som idetitetsikon, noe han mener henger sammen med endringer i
samfunnsstrukturene. Oppløsningen av en rekke religiøse og historiske fellesreferanser har
redusert gamle former for identitet og statusbærende tegn; og disse har nå blitt erstattet med
biologiske fellesreferanser. Det kan sies ikke lenger å være ens posisjon som bonde, prest
eller tjenestejente, eller hvilken gård man kommer fra, som tilsier ”hvem man er” men
kroppens fysiske framtoning. Den fysiske kroppen kan dermed sies å ha blitt den
dominerende tegnbæreren for identitet. Dette innebærer en tilsynelatende frihet, men ifølge
Skårderud er denne fornemmelsen feilaktig. Siden det er blikket på kroppen som avgjør
”hvem man er” blir de visuelle uttrykkene for selvbeherskelse og kontroll svært sentralt. De
moderne diskursene har på denne måten ført til sterkere krav om selvbeherskelse, og den
fysiske kroppen har gått over fra å være et redskap for produksjon til å bli et redskap for
37