View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

underelementer utfra om tegnene kan sies å befinne seg i de fenomenologiske kategoriene
førsteheten, annetheten eller tredjeheten.
Førsteheten, annetheten og tredjeheten.
Selv om alle tegnrelasjoner i prinsippet alltid er fullstendige triadiske relasjoner mellom tegn,
objekt og interpretanter, kan relasjonene framstå i enklere form dersom en eller to av
elementene svinner i betoning. Dette betyr at ikke alle tegn er like fullstendige tegn. I tråd
med dette graderte Peirce tegnene inn i fenomenologiske kategorier han kalte førsteheten,
annetheten og tredjeheten utfra hvor forløste de er i språkets og meningen verden.
I førstehetens kategori plasseres tegn som eksisterer i kraft av seg selv og behøver
ikke noe annet. ”Firstness is a felt quality of experience in toto – present, immediate,
uncategorized and prereflective” (Daniel,1996;152). Ikoner, som tilhører denne kategorien
kan derfor framstå som monader. De trenger tilsynelatende verken noen interpretant eller
objekt fordi de ligner så eller tar så stor del i det representerer at de kan fungere som
representanter for seg selv (Christiansen,1998). Religiøse ikoner tar på denne måten del i
helgenenes skjønnhet og hellighet, mens andre ikoner ligner i så stor grad på dets referanse,
slik et vegskilttegn for kryssende fotgjengere gjør, at graden av betydningsmessig arbitræritet
er relativ liten. Tegntriaden i førstehetens kategori omfatter kvalitegn på det primære tegnets
sin plass, ikoner på objektet sin plass og termer på interpretanten sin plass.
Til annethetens kategori tilhører tegntriaden som består av sintegn, indekser og
dicitegn. For tegn i annethetens kategori er nøkkelkoden som formidler mellom tegnet og
objektet inplisitt og et indeks kan derfor framstå som en dyade (Christiansen,1988). Indekser
som tilhører denne kategorien viser til dets objekt enten via direkte fysiske forbindelser, eller
via mekaniske kausalassosiasjoner. Røyk kan være et slikt indeksikalsk tegn på ild som viser
til direkte fysiske forbindelser eller uunngåelige sammenhenger som også har relativt liten
grad av betydningsmessig arbitræritet. Annetheten er en automatisk reaksjon på det første.
”Secondness – the expierience of radical otherness in which ego and non-ego are
precipitated out against eachother in unique and absolute opposition, where the oneness of
firstness is ejaculated into the hic et nuc of actuality” (Daniel, 1996;152).
I tredjehetens kategori, er tegn som er forløst ut i språkets og meningens verden. Et
symbol kan eksemplifisere dette fordi dets triadiske forhold er enklest å identifisere. Det er
arbitrært og den konvensjonelle nødvendigheten mellom tegnet og dets objekt er forholdsvis
åpenbar (Christiansen,1988). Symboler som tilhører denne kategorien er i større grad
25