View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

1.0. EN INTRODUKSJON TIL HVITHET
”Unlike the white/black male, heterosexual, middle-class, christian paradigm of the past, the
complexities of gender, race, class, religion and sexual orientation are being explored in
white studies with greater sophistication and complexity.”
(Nakayama & Martin, 1999)
Hvithetens teoretiske aktualitet.
Ifølge kommunikasjonsteoretikerne og bidragsyterne til Whiteness - the communication of
social identity (Nakayama & Martin,1999) har studier av hvithet vokst og blomstret enormt
de siste ti årene, og området har hatt en stor effekt på hvordan vi tenker på identitet og kultur.
Dette har vært et tverrfaglig interessefelt og artikelproduksjonen både i akademiske journaler
og populærvitenskapelige magasiner vitner til dets økende interesse. Nakayama og Martin
viser til at hvithet som sosial konstruksjon får dets mening fra møter med ikkehvite, og at det i
en tid med økt multikulturalisme ikke er tilfeldig at hvithet igjen er blitt et tema. I et
faghistorisk overblikk viser de hvordan teoretiseringer av raser inntil 50-tallet tenderte mot å
bli betraktet som naturalistiske kategorier, mens 60- og 70-tallet var preget av at raser ble
teoretisert som sosialt konstruerte forestillinger utfra politiske kontekster. 90-tallets
fokuseringer på raser, og framfor alt hvithet, har imidlertid litt andre utgangspunkter.
Whiteness ble til noe annet enn white. Mens begrepet ’hvit’ viser til en rasemessig indikasjon,
og mens termene rase og hvit har hatt betydninger som eksplisitte påstander om ”naturlig”
superioritet, 5 refererer begrepet ’hvithet’ til en historisk strukturell rasebasert overlegenhet.
”…Whiteness refers to a historical systemic stuctural race-based superiority. Using the
construct of whiteness allows a diskussion where no one is a racist and permits an
exploration of ways in which some people happily if unwittingly benefit from and informally
reproduce patternes established by racism.” De understreker at hvithet som rasekategori
”lekker” og at rase bare kan sees i relasjon til andre kategorier som klasse, kjønn osv, noe som
gjør enhver kategori problematisk (Nakayama & Martin, 1999). Hvithet som analytisk begrep
viser derfor både til konsekvensene av - og kontinuiteten i rasemessige hierarkiske praksiser,
men inkluderer samtidig forestillinger om klasse, kjønn i dobbelt forstand, nasjonalisme og
etnisitet.
5 Som i USA ble brutt ned ideologisk, men ikke materielt, i sivile borgerettskamper på 60 og 70-tallet.
(N&M,1999)
15