- Page 1 and 2: Hvithetens semiosis - et antropolog
- Page 3: Hvithetens erfarte usynlighet og ub
- Page 7 and 8: over hva det vil si å være hvit:
- Page 9 and 10: overlappe, eller bare til en viss g
- Page 11 and 12: sort eller neger er relativt vanlig
- Page 13 and 14: dekonstruktivistiske og relativiser
- Page 15 and 16: analysene. Deretter vil jeg gi en t
- Page 17 and 18: At fysiske trekk ved kroppen ilegge
- Page 19 and 20: etydninger av hvithet og omstendigh
- Page 21 and 22: kroppens symboler på flere måter
- Page 23 and 24: ulike identitetsbiter får de probl
- Page 25 and 26: 1.1. TEGNTEORETISKE INNFALLSVINKLER
- Page 27 and 28: arbitrære og knyttet til dets obje
- Page 29 and 30: symbol Fig. 1. Dybden i figuren er
- Page 31 and 32: epresentere en kombinasjon av smert
- Page 33 and 34: måte var et valg han foretok og ik
- Page 35 and 36: hvordan symbolske forestillinger fo
- Page 37 and 38: 1.2. TEGNTEORETISKE ANALOGIER ”De
- Page 39 and 40: epresentasjon. Gjennom dette kan kr
- Page 41 and 42: Hvithet som tegn. Hvite menneskers
- Page 43 and 44: historiske diskurser, og i alle fal
- Page 45 and 46: afrikansk kultur”, 22 og hadde i
- Page 47 and 48: er noe jeg opplever som viktig ogs
- Page 49 and 50: I dialogene gir Iselin uttrykk for
- Page 51 and 52: Det som likevel gjør mitt prosjekt
- Page 53 and 54: Sosiologen Ruth Frankenberg som int
- Page 55 and 56:
Oppsummering. I dette kapitlet har
- Page 57 and 58:
which the racial aspect of an event
- Page 59 and 60:
av dette hovedfagsprosjektet blitt
- Page 61 and 62:
norsk, fra Bergen, jente eller kvin
- Page 63 and 64:
Anne: Nei. Jeg kan fortelle om en g
- Page 65 and 66:
at dette var noe nytt for henne og
- Page 67 and 68:
opposisjon til andre underordnede,
- Page 69 and 70:
Lokalisering av hvithetens represen
- Page 71 and 72:
Margrete: Hvilke fellesnevnere da?
- Page 73 and 74:
uproblematisk at samtalepartnernes
- Page 75 and 76:
(Dorthe, 32) Beate:Jeg kan tenke s
- Page 77 and 78:
forholdt seg til på forskjellige m
- Page 79 and 80:
Selv om Cecilie sier hun ikke forbi
- Page 81 and 82:
3.1. HVITHET I DISKURSER OM NATUR,
- Page 83 and 84:
inære opposisjoner som synes å gi
- Page 85 and 86:
”naturlige” betydningene av hvi
- Page 87 and 88:
slavehandelen både fremstilt som e
- Page 89 and 90:
Slik jeg tolker det gir Anne uttryk
- Page 91 and 92:
Margrete: Det er en god tanke. Isel
- Page 93 and 94:
svarthetens implisitte betydninger
- Page 95 and 96:
I det neste kapitlet vil jeg fortse
- Page 97 and 98:
andre typer mennesker, de tror jeg
- Page 99 and 100:
anatomi og iboende ”naturlige”
- Page 101 and 102:
...Altså jeg tror ikke han har fal
- Page 103 and 104:
Slik jeg tolker det gir Anne og Bea
- Page 105 and 106:
Svarthetens og hvithetens betydning
- Page 107 and 108:
Anne: Nei, jeg kan jo si det sånn
- Page 109 and 110:
oppsøkte det i Oslo etterpå, og a
- Page 111 and 112:
eportasjene for å være for ensidi
- Page 113 and 114:
Hanne: De var veldig pene, de er ve
- Page 115 and 116:
og hvordan barn fra Øst-Europa i d
- Page 117 and 118:
til hvordan hudens pigmentering end
- Page 119 and 120:
Margrete: Hvis du ligger og ser på
- Page 121 and 122:
Margrete: Tror du at du opplever sv
- Page 123 and 124:
epresentasjonsformer. Svarthet og h
- Page 125 and 126:
Det ytre imperativ. Flere av samtal
- Page 127 and 128:
Både Hanne og Fridas utsagn implis
- Page 129 and 130:
Margrete:…latter...Hva er det som
- Page 131 and 132:
Afrika for det kan jo ikke de se. A
- Page 133 and 134:
oppleve seg som om de har kommet i
- Page 135 and 136:
samtalepartneres selvforståelser o
- Page 137 and 138:
aktualiseres i relasjon til svarthe
- Page 139 and 140:
Hvordan skal ansvaret for historisk
- Page 141 and 142:
Du vil sannsynligvis sitte inne med
- Page 143 and 144:
BIBLIOGRAFI Anderson, Benedict; For
- Page 145 and 146:
Jørgensen, Tone; Til barnets beste