View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

fordi den utgir seg for å være nettopp overflate. Vi kan sies å være sosialisert til å la kroppens
overflate være normativt verdiløs. Det er de indre verdiene som skal avgjøre hvem vi, og dette
innebærer at de overfladiske kategoriene ideelt sett skal sidestilles og ikke underordnes.
Likevel belyser avisoppslag, skjønnlitteratur, historieframstillinger, språkuttrykk og
faglitteratur forestillingene om og kontinuiteten i at for eksempel ”svarte og kvinner
undertrykkes”. Overflaten kan derfor sies å ha kapasitet til å framstå transparent og likevel
bære mangfoldig, inngripende og verdifull mening.
Psykiateren Finn Skårderud har belyst kroppens overflatiske men samtidig
inngripende mening gjennom skildringer av moderne mennskers streben etter å (om)forme
den konkrete kroppen. Gjennom hans skildringer av pasienter med spiseforstyrrelser som blir
mindre eller større fordi de sulter seg eller spiser mye og ofte, og moderne menneskers
streben etter å (om)forme kroppen til å bli hard og muskuløs, for eksempel gjennom trening i
helsestudio, belyser han hvordan den konkrete kroppen er betydningsfull og både bærer,
ilegges og formes av mening. Han har pekt på at vi ved overflateopptattheten kanskje kan
røre ved noe av det dypeste i vår kultur (Skårderud, 1997). Med Jorunn Solheims ord
poengterer Skårderud tegnenes tydelighet. Tegnenes tale framstår som slående klare og
konkrete dersom de dekodes. ”Det symbolske kroppsspråket kan leses som en slags blind
skrift, hvor de færreste av oss kjenner kodene for det vi uttrykker” (Skårderud, 1998).
Antropologen Allen Feldmann har også belyst kroppens overflatiske meningsdybde. I et
studie av vold og politisk terror i Nord Irland viser han hvordan kroppen og bilder av kroppen
kan ansees som reserverte overflater for mening. Enkeltindivider som bærer kollektive
representasjoner om religion og politikk formidler mening via deres konkrete kropper. Men,
det er med stadig mer framtvunget oppfinnsomhet de bruker kroppene til å formilde denne
meningen. Gjennom å vektlegge det prosessuelle og belyse av voldens eskalering, fra
gatedemonstrasjoner, hvor enkeltindivider bærer mening og blir utsatt for overgrep, til
sultestreiken hvor den enkeltes kropp og kroppens indre substanser også blir områder hvor det
uttrykkes motstand viser han hvordan de konkrete kroppene også stadig omformes av mening
(Feldmann, 1999). På ligenende måte kan hvithetens betydninger fremstå både som
overfladiske og dyptgripende.
Oppgavens struktur.
Jeg vil videre i denne oppgaven (1) introdusere hvithet som tema, vise hvilke tegnteoretiske
grunnlag jeg bygger analysene på og drøfte noen metodiske utgangspunkter for disse
13