View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Noen utsnitt av Thomas Hylland Eriksens Kulturelle Veikryss kan illustrere litt av
hvordan hvithet er blitt oversett: "Dersom jeg er for eksempel norsk, mann, heteroseksuell,
Beethoven-beundrer, frankofil, spesialist på Madagaskars insekter, mørkhudet, sikh, sosialist,
over førti år og medlem av Rotary, hva er da min identitet?" (Hylland-Eriksen, 1994)
Hylland Eriksens identitetsmessige aspekter illustrerer at vi kan være mye forskjellig på en
gang, og som han viser til senere; alt er ikke like betydningsfullt. Men når han i den
tilsynelatende tilfeldige oppramsingen trekker inn hudfarge er han mørkhudet - ikke hvit.
Hangir uttrykk for at det er denne tenkte mannens personlige erfaringer som avgjør ”hva han
er”, og det er hans personlige biografi som må undersøkes nærmere for å kaste lys over hvilke
aspekter som er de viktigste. Hylland Eriksen unngår med dette hele tilskrivning og
selvtilskrivningsproblematikken. 10 Dersom han hadde tatt utgangspunkt i at identitet eller er
tilskrevet, og vurdert det fra et såkalt svart menneskes perspektiv ville den hvite huden vært et
mer aktuelt aspekt å ta med.
For majoriteten av Ruth Frankenbergs studenter, som vokste opp med få eller ingen
fargede medstudenter, er hvithet i høyeste grad ubemerket, og rase er tilsynelatende et fjernt
og abstrakt konsept (Frankenberg; 1997). En av grunnene til at hvithet er blitt oversett i norsk
eller nordisk kontekst kan være at majoriteten av såkalte hvite mennesker stort sett har omgått
andre hvite mennesker og at de derfor, som en mikro-analogi til Frankenbergs studenter, har
opplevd seg som en befolkningsmessig majoritet - eller som de signifikante selv. Når hvite
mennesker ikke ser seg selv som hvite eller se seg selv gjennom ”de andre, svarte eller
ikkevestliges øyne” kan altså både bunne i at de ikke har hatt behov for å føre
mothegemoniske diskurser, men også i at immigrasjon og flere kulturer i Norge omtales som
relativt nytt. Dette kan innebære forestillinger om at ”vi” som er her nå mer eller mindre
”alltid” har vært her og er relativt like. Hylland-Eriksens tekst kan også illustrere dette. Han
problematisere måter å tenke om kultur og identitet på og beskriver multikulturalisme er en
velment ideologi som går inn for å beskytte kulturelle særtrekk hos minoriteter. Denne
ideologien har imidlertid flere utilsiktede bivirkninger. "Minioritetsvernet risikerer nemlig å
utarte seg som en tvangstrøye for mange av dem som tilfeldigvis faller innenfor
minoritetsgrensene. De forventes å `ha en kultur` være stolte av den og å videreføre den. Om
de isteden slutter seg til majoritetens verdier, eller skaper sin egen personlige blanding av
10 Som han også har belyst og problematisert i annet arbeid. Disse sitatene er hentet fra en populærvitenskaplig
bok.
21