View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Det må altså innen denne semiotiske realismen være en sammenheng mellom
menneskelige kognitive erfaringer på den ene siden og menneskelige erfarte fenomener i den
ytre verden på den andre siden. Flere kritikere har imidlertid påpekt at ikke alle tegn
nødvendigvis refererer til objekter. Den italienske tegnteoretikeren Umberto Eco har blant
annet vist hvordan den sosiale eksistensen av hekser ble ubehagelig virkelig for dem som
gjennom historien er blitt kategorisert som hekser og brent på bål. Disse hendelsene skjedde
til tross for usikkerheten rundt kriteriene som avgjorde hvem som var hekser og hva der
innebar å være heks (Bjørgo & Heraldstveit,1987). Etter min mening må ”raser” på lignenede
måte betraktes som sosialt eksiserende; uansett hvor unøyaktig og uvitenskaplig
klassifikasjonene for dette er. Dette er aktuelt i denne oppgaven fordi raser innen
”mainstream” vitenskap i dag og også innen flere folkelige diskurser synes å bli betraktet som
falske eller feilaktige kategorier. 16 Som jeg har vist tidligere kan raser på den ene siden synes
å bli betraktet som historiske eller uvesentlige; som subjektive eller kollektive illusjoner 17 –
og ikke som en integrert del av vår sosialt konstruerte virkelighet, og på den andre siden kan
raser synes å bli betraktet som biologi, som et stykke uønsket ren natur. Dersom man tar i
beraktning Peirces insistering på at hans generelle teori skulle omfatte alle tegn; også tegn
hvis objekt det blir stående i relasjon til ikke er materielle objekter; som for eksempel lyder,
kan Ecos kritikk virke noe uberettiget. Jeg har likevel valgt å bruke dette eksemplet for å
illustrere en aktuell sammenheng mellom det primære tegnet, objektet og interpretanten. Slik
jeg forstår Peirce er det interpretanten, eller konvensjonen for forståelse, som tilsier hvordan
vår sosialt konstuerte virkeligheten er konstruert, og hvorvidt hekser eller raser finnes som
materielle objekter eller ikke, er dermed mindre aktuelt. Dette innebærer en åpenhet som etter
min mening omfavner mye videre enn dikotomier mellom det virkelige og det uvirkelige eller
mellom det ontologiske og det epistemologiske tillater.
Forholdet mellom det som oppfattes som virkeligheten og symbolske fenomener er
imidlertid noe også norske antropologer har vært opptatt av. Jorunn Solheim blir stadig
trukket nærmere dette feltet sier hun, ikke minst ”…fordi det er blitt stadig klarere for meg
15 Så vidt jeg kan forstå kontrasteres Peirce semiotikk her mot Saussurianske semiologiske tradisjoner.
16 Som tidligere understreket er raser bare noe av det mangfoldet av betydninger hvitheten kan sies å gi.
17
Den amerikanske filosofen Kevin Miles kritikk av sosiologen Anthony Appiah kan eksemplifisere dette: ” In
the interest of abolishing racial injustice, and because of the inability of the biological scienses to identify
”race”, Appiah has made the claim that: ’the truht is that there are no races; there is nothing in the world that can
do all we ask race to do for us’ ” (Zack,1996:134).
33