UTFORDRING: Det blir en utfordring for redningsmannskaper den dagen rutene rund baut er laminerte, for disse er verre å bryte seg gjennom enn de herdede. Men samtidig er de jo langt sikrere, og langt mer støydempende. Her er det ikke lett å være biltyv! (Foto: Sekurit) Lim er plast Så litt om lim: Før kokte du en ku og fikk lim. Eller du kokte fiskeskinn og -skjeletter. Dette naturlimet heter teknisk sett glutin-lim. Det er satt sammen av akkurat de molekylene som holdt kua eller fisken sammen, dvs. stort sett langkjedede proteiner o.l. Dagens lim er som regel uorganiske, ikke-animalske. Det betyr at de egentlig er en type plast, eller flere. Mens vanlig kontorlim kalles gummi arabicum og det du før festet tapetene til veggen med het klister, så heter industrilim – sakene som skal gjøre den tøffe jobben – alt annet. De kan hete smeltelim, herdelim, lynlim, tørrende lim, dispersjonslim, og polymerlim (reaksjonslim). Poluyretan holder ruta Man kan uten videre telle opp en stor haug moderne limtyper. Her er noen av hovedgruppene: Herdelim som skal jobbe nesten som en metallisk sveis, er gjerne av typen melaninplast, urea, fenol, epoksy eller polyuretan (PUR). De kan også være silikonlim. I noen tilfeller brukes reaksjonslim som herder lynraskt, også kalt lynlim – egentlig cyanakrylat-lim. Typisk for herdelimene er at de praktisk talt aldri siger, slik termoplastlimene kan finne på å gjøre – ikke minst ved høyere tempe- raturer. Typiske termoplastlim er for øvrig polyamidene, og noe skrekkelig avansert som heter etylen vinylacetat kopolymer (EVC). Merk at et polymer ikke er annet enn en hvilken som helst plast, altså et stoff der molekylene henger sammen i kjeder på langs, og av og til også på tvers. Et polymer er rett og slett et antall sammensatte monomerer. Herdet fester godt Permanent feste oppnås best med herdelim. Men da må fugen etter herdingen likevel være så elastisk at den om nødvendig kan følge bevegelsene til bitene den skal sammenføye, for å unngå belastningsbrudd. Jagerfly limes f.eks. oftest med epoksylim. Det gjør man gjerne i bilfabrikker også, når karosserideler limes sammen. Jaguar har f.eks. en spesiell teknikk i de store aluminiumsmodellene: De nagles sammen som fly, men i nagleskjøten/-falsen legger de en streng med epoksylim før klinkingen. Grunnen er at limstrengen da ikke bare sørger for ekstra sammenbinding, den tetter også fugen og øker vibrasjonsdempingen i platene. Teknisk sett er det ifølge mange bilfabrikker slik at en riktig påført og tilstrekkelig utherdet streng av PUR gjerne er den beste festemetoden for frontruter i en moderne bil. Dette 24 Bilbransjen 0508 skyldes ikke minst at ruta er en bærende karosseridel. Den er med på å gi karosseriet nødvendig vristivhet – slik at hjulopphenget kan gjøre den jobben det skal gjøre: Å holde bilen på veien. Følg verkstedhåndboken! Bilimportørene sier at når frontrute må skiftes skal lim som spesifisert i modellens verkstedhåndbok, benyttes. Her er det ikke rom for unntak og kreative innspill. Det ryktes at enkelte bilverksteder ser mellom fingrene her, og godtar avvikende praksis – kanskje for å få bilen ut og frigjøre plass til neste reparasjon? På direkte spørsmål svarer f.eks. Volvo Personvagnar AB gjennom sin norske importørs informasjonssjef, at selv om de av konkurransehensyn (!) ikke vil ut med hva slags lim de bruker i fabrikken, så skal man altså ubetinget følge håndbokens anvisning. Der står det beskrevet et lim som i virkeligheten er et to-komponent PUR. Hvilket jo i og for seg torpederer deres eget ønske om hemmelighold... Fugen må få herde Årsaken til at man MÅ bruke riktig lim og metode, og at man SKAL la limet herde f.eks. et par timer om bilen har kollisjonsputer, er selvsagt den gamle velkjente: Dagens frontrute er en integrert del av karosseriet og stiver som sagt av dette. Dessuten er det av livsviktig betydning for kollisjons-sikkerheten at glasset er godt fastlimt. Ifølge Kjøretøyforskriften skal en ødelagt del av betydning f.eks. for sikkerheten, utelukkende kunne erstattes med en likeverdig del. Demontering/montering av slike deler skal skje ifølge fabrikkens anvisninger, ellers må bilen godkjennes på nytt. EU-kommisjonens direktiver er også helt krystallklare her. For øvrig sier dir. Terje Haug ved Prosjektavdelingen i Bilskadekontoret hos Finansnæringens Hovedorganisasjon, at skadeforsikringsselskapene følger utviklingen med interesse. De mener at bransjen selv må etablere en kontrollordning vedr. skifte av frontruter. Samtidig presiserer han at selskapene på ingen måte vil godta at de som skifter frontrute kutter ned på herdetiden for å spare penger.
Noen lakkerere ser verden i et annet lys. Reparer små skader enda raskere. Besøk vårt Trening Senter og gjør deg kjent med den innovative UV teknologien. Våre teknikkere vil presentere UV produktene og vise reparasjoner i et nytt lys. Spies Hecker – helt enkelt nærmere. DPC Norge AS - Spies Hecker - Grenseveien 91 - 0663 Oslo 6 - www.spieshecker.com ems-p.eu
Change language