NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT - Norsk entomologisk forening

eststoffer pH matvarer og andre forbruksartikler har gjort sporsmHlet om
biologisk kontroll mer aktuell idag enn noen gang tidligere.
NHr det gjelder biologisk kontroll her hjemme, er sp0rsm%let om nytteinsektene
vil vaere effektive under v%re klimatiske forhold. Opptellinger
i felten viser for enkelte skadedyr haye parasitteringsfrekvenser. MPlinger
i laboratoriet viser at enkelte nyttedyr kan holde tritt med skadedyrene
si vel ved 21°C som 16°C. Vi kjenner imidlertid lite ti1 de mikroklimatiske
forhold i felten. En forutsetning for en oppformering av nytteinsekter i
laboratoriet b0r vaere et bedre kjennskap ti1 feltforholdene.
Nytteinsektenes effektivitet avhenger av mange faktorer, og det kan
bli aktuelt med miling av f. eks. deres vertssokende egenskaper, deres
toleranse overfor annet vertsmateriale og likn.
Det kan ogs% bli aktuelt ved seleksjon % forsake H fH fram nyttedyr
med andre egenskaper enn de vi har idag ved siden av innfaring. (Autorref.)
Deretter fremla statsentomolog Jac. Fjelddalen ti1 diskusjon en del
ideer i forbindelse med introduksjon av et slikt program, srerlig med tanke
p% frukthager.
1. Manipulering med omgivelsene for 5 oke populasjonen av eksisterende
naturlige fiender av skadedyrene (konservering av parasitter og predatorer).
Undersokelser over utviklingscyclus, frekvens, vertdyrpreferanse,
alternative vertplanter osv.
2. Undersokelser over virkningen av biologiske sproytemidler (nematoder,
bakterier og virus) pP skadedyrene. Selektivitetsundersakelser, innvirkningen
av kjemiske midler.
3. lindersokelser over kjemiske midlers selektivitet overfor skadedyr,
parasitter og predatorer. Reduksjon av dose og antall behandlinger.
Metodeforsok og behandlingstid. Selektivitetsundersokelsene mP omfatte
bHde kjemiske skadedyr-, sopp- og ugrasmidler. (Autorref.)
Det var ingen merknader ti1 Hrsmeldingen for tida 13. februar 1963 ti1
17. februar 1964, og det reviderte regnskapet ble godkjent.
Valget pP tillitsmenn ga folgende resultat: Formann Ragnhild Sundby
(29 st.), viseformann: Astrid Laken (29 st.), sekretrer: Per Knudsen (29 st.),
varamenn: Andreas Strand (27 st.) og Reidar Mehl (28 st.), redaktor:
Nils Knaben (28 st.), revisor: Eivind Sundt (28 st.).
Den nye formannen dosent Ragnhild Sundby takket for tilliten, og takket
fors~ksleder Alf Bakke for god innsats i de Hrene han hadde vrert formann.
Det var 19 medlemmer ti1 stede pH matet.
M~te pd Zoologisk labovatoriuwz, Blindern, 8. april 7964.
Formannen onsket vel mott og ga ordet ti1 stipendiat Lauritz Somme.
Somme holdt foredrag om kulderesistens hos insekter og ga innledningsvis
en kort oversikt over dette omrHdet. Etter insektenes evne ti1 H
tHle lave temperaturer kan man dele dem inn i tre grupper. Ti1 den mest
kuldefolsomme gruppen hnrer insekter som blir drept etter kortere eller
lengre tid noen f% eller flere grader over frysepunktet. Hos overvintrende
insekter finner man ofte at de ikke bare kan overleve slike temperaturer,
men kan ogsH klare seg i lange tider ved temperaturer under frysepunktet.
For de fleste arter er det en forutsetning at kroppsvaesken ikke fryser,
men forblir underkjalt. Ti1 den tredje gruppen horer arter som ogsH tHler
at det aller meste av vannet i kroppsvaesken fryser ti1 is.
Ti1 sist fortalte Somme om sine undersakelser under sitt opphold i
Canada. Hos mange overvintrende insekter finner man store mengder av
glycerol i kroppsvaesken, og tidligere undersokelser tydet pH en korrelasjon
mellom hoyt glycerolinnhold og evnen ti1 H overleve frysing. Dette
forholdet ble ikke bekreftet, idet insekter av forskjellige arter dode ved
selv opptil 25-30% glycerol i kroppsvaesken. Dessuten ble det funnet en