NORSK ENTOMOLOGISK TIDSSKRIFT - Norsk entomologisk forening

De nordiske arter av slekten Helophorus F.
(Col., H~drophilidae)
Av Xndreas Strand, Oslo
"From all points of view - nomenclatorial, anatomical, and
systematic - H. minutus is one of the real difficulties of European
Coleopterology ".
Disse ord av David Sharp (1916, s. 170) gjelder ikke bare
~ninutus, et blikk pg Arnolds arbeid (1935) gir et godt inntrykk
av den store variasjon og virvaret av synonymer innen hele
slekten.
A sette opp en tilfredsstillende tabell over artene er derfor
meget vanskelig. De konstante karakterer er f;, i stor utstrekning
er de ting en m5 bruke for de enkelte artene sg variable at
de i st~rreller mindre grad ogsg gjelder narstgende arter. I tillegg
ti1 dette kommer at de forskjellige forfattere ikke alltid er
enige om hva som b0r regnes som arter. Stiledes har Balfour-
Browne (1958, s. 103 og 112) b1.a. trukket strigifrons inn som
synonym ti1 flnvipes og grisevs og longitarsis som synonymer ti1
minutus.
Sharp (1915, s. 118) var foravrig inne pg tanken at den store
variasjonen kunne skyldes hybridisering, b1.a. av den grunn at
aedeagus er s5 ensartet bygd at den ikke godt kan tenkes g vare
noen hindring. Men som han selv sier, er det ingen faste holdepunkter
for en slik antakelse. At aedeagus er temmelig ensartet
hos en rekke arter er ikke noe typisk for Helophorus. Sprzrrsmglet
om genitaliene som isolerende mekanisme konkluderer forrzrvrig
Mayr (1963, s. 104) slik: "The conclusion of all these studies is
that mechanical isolation plays a very minor role as an isolating
mechanism in most groups of animals".
Sharp har i sitt store arbeid gitt tegninger og delvis fotografier
av aedeagus hos en lang rekke arter, og disse tegninger viser
tydelig den ensartede bygning av organet. Forskjellen er i stor