utkantbygd - Husbanken

More documents

Recommendations

Info

Tabell 1.1: Utvalgte steder, prosjekttype, tildelingsår og administrativ beliggenhet Sted, kommune Type prosjekt Tildelingsår Fylkeskommune Husbankdistrikt Løten, Løten Signalprosjekt 2007 Hedmark Region øst Rjukan, Tinn Signalprosjekt 2009 Telemark Region sør Sentrum, Holmestrand Hovedprosjekt 2008 Vestfold Region sør Birketveit, Iveland Hovedprosjekt 2006 Aust Agder Region sør Signalprosjekt 2009 Borhaug, Farsund Hovedprosjekt 2006 Vest Agder Region sør Signalprosjekt 2009 Sand, Suldal Hovedprosjekt 2006 Rogaland Region vest Signalprosjekt 2008/2009 Rosendal, Kvinnherad Hovedprosjekt 2008 Hordaland Region vest Signalprosjekt 2009 Vangsgata, Voss Signalprosjekt 2007 Hordaland Region vest Knarvik, Lindås Hovedprosjekt 2008 Hordaland Region vest Berkåk, Rennebu Signalprosjekt 2007 Sør-Trøndelag Region Midt-Norge Nettverk av gjen- Hovedprosjekt 2006 Nord-Trøndelag Region Midt-Norge reisningsbyer i Midt-Norge 2008 Møre og Romsdal Leland, Leirfjord Hovedprosjekt 2006 Nordland Region Bodø Finnsnes, Lenvik Hovedprosjekt 2008 Troms Region Bodø Signalprosjekt 2009 Birtavarre, Kåfjord Hovedprosjekt 2008 Troms Region Hammerfest Breivikbotn, Hasvik Hovedprosjekt 2008 Finnmark Region Hammerfest Signalprosjekt 2009 14
2. OM EVALUERINGEN 2.1 Bakgrunn og hensikt Husbanken har hatt et ønske om å se BLEST i sammenheng med andre statlige prosjekter for stedsutvikling. Det har også vært en intensjon å bidra til bedre samordning hos offentlige myndigheter på alle nivå, blant annet gjennom nasjonale og regionale nettverk. For å sikre metode- og kunnskapsoverføring etablerte Husbanken et ”følge”-forskningsprogram 6 der hensikten var å tilføre kompetanse, dokumentere prosjekthistorikken, evaluere og å formidle kunnskapsutviklingen fra pilotprosjektene. Asplan Viak søker å gjøre dette gjennom rapporten fra midtveis-evalueringen og i den foreliggende rapporten fra sluttevauleringen. 2.2 Evalueringsteori og modell Iverksetting og gjennomføring av et program som BLEST er basert på mer eller mindre eksplisitt forståelse av hvilke tiltak som en antar vil føre til bestemte endringer. I evalueringslitteraturen brukes ofte begrepet ”programteori” om modellen for de mekanismene en ser for seg fra oppstart til målene er nådd. Ofte kobles denne til en implementeringsteori og til sammen kalles dette endringsteori (Sverdrup og Halvorsen, 2000:31). Figur 2.1 er en illustrasjon av Kommunal- og regionaldepartementets endringsteori. Regjeringa har som mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og det å utvikle attraktive steder er et virkemiddel i så måte. I stortingsmeldingen ”Hjarte for heile landet” uttrykkes det slik (KRD, 2006:22): Det er fleire faktorar som medverkar til å forme identiteten til ein stad, som naturgitte og fysiske tilhøve og sosiokulturelle og historiske tilhøve. Auka kunnskap om kva som formar stadidentitetar kan dermed medverke til å endre eit negativt bilete av ein stad og innbyggjarene sine oppfatningar av staden. Eit godt fysisk utforma miljø er eit viktig aspekt ved stadutvikling.Ved at ein planlegg for berekraftig lokalsamfunn i vid forstand, planlegg ein for gode sosiale miljø. Stadutvikling har derfor ein fysisk og ein sosial dimensjon. Kommunal- og regionaldepartementet vil be Husbanken setje i gang eit program rundt tettstadsutvikling i små lokalsamfunn. 6 Følge er satt i hermetegn fordi evalueringsprogrammet ble annerledes i realiteten, nemlig en midtveis- og en sluttevaluering. Asplan Viak har ikke hatt anledning til å følge prosessen fra start til slutt i alle kommunene, men derimot fått anledning til å intervjue en del av deltakerne ved midtveistidspunktet (våren 2008) i BLEST-programmet og våren 2010, etter programmets slutt, da prosjektene var kommet mye lenger om enn ikke ferdigstilt. 15
Page 2 and 3: DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
Page 5 and 6: INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag ....
Page 7 and 8: fikk størst tilskudd er kommet len
Page 9 and 10: 1. INNLEDNING 1.1 Regionalpolitikk
Page 11 and 12: For å få et perspektiv på bolyst
Page 13: - Stedsutvikling i Birketveit i Ive
Page 17 and 18: Figur 2.2: En enkel programteori mo
Page 19 and 20: 3. PROSJEKTENE 3.1 Hele landet er r
Page 21 and 22: Tabell 3.2: Kort om byene i gjenrei
Page 23 and 24: Tabell 3.3: Prosjektenes karakteris
Page 27 and 28: 4.2 Prosjektene - helt eller delvis
Page 31 and 32: 4.3 Medvirkning har skapt stort lok
Page 33 and 34: God stemning i Løten da statsråd
Page 35 and 36: Tabell 4.4: Eksempler på nye metod
Page 37 and 38: Elevene tenker ut sine forslag. En
Page 39 and 40: Tabell 4.5: Prosjektenes økonomisk
Page 41 and 42: Vestbygda i farger Forsiden til far
Page 43 and 44: 4.7 Prosjektene som er godt organis
Page 45 and 46: Prosjektorganiseringen har blitt fo
Page 47 and 48: utbyggingsavtaler som sikrer at gru
Page 49 and 50: har derfor vært nødt til å prior
Page 51 and 52: 10 NYHETER Lørdag 3. oktober 2009
Page 53 and 54: Tabell 4.8: Vurdering (streng) av o
Page 55 and 56: KRD ønsket en høy medieprofil på
Page 57 and 58: Husbanken ønsker også at prosjekt
Page 59 and 60: 6. HVA KUNNE VÆRT GJORT ANNERLEDES
Page 61 and 62: Kommunenes organisering har vært o
Page 63 and 64: I det fjerde trinnet har vi her tru
Page 66 and 67:
REFERANSER Brunborg H. og Texmon I.
show all

utkantbygd - Husbanken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?