utkantbygd - Husbanken

Hvorfor lykkes noen kommuner bedre enn andre? De to viktigste grunnene er
nevnt foran, organisering og politisk prioritet. Nettverket av gjenreisningsbyer
har vært for ”løst” organisert og nettverksarbeidet har blitt prioritert lavt av
politikerne. Det er også trolig at prosjektlederrollens tosidighet og skiftende
kontaktperson i Husbanken region midt, som gir mindre eierskap og trolig
dårligere oppfølging enn hva som ellers ville vært tilfelle, er viktige forkaringer.
I Holmestrand og Knarvik var medvirkningen for liten og i Rosendal var
medvirkningsaspektet fraværende. Det siste sikkert fordi kommunen var klar
over sin anstrengte økonomi og derfor ikke ville skape for store forventinger om
en stedsutvikling de ikke ville klare å gjennomføre. Liten grad av medvirkning
betyr at forventingene fra innbyggerne blir, og dermed også mindre press med
hensyn til gjennomføring. Det kan ha betydning for den politiske prioriteringen.
Det synes også som om de kommunene som har hatt klare politiske mål om
lokal samfunnsutvikling, slik som for eksempel Hasvik (jf. faksimilen fra
Aftenposten på forrige side), Kåfjord, Finnsnes i Lenvik, Leirfjord og Iveland
har klart å kople flere finansielle kilder til stedsutviklingen. Kåfjord lyktes fordi
de har fått til et godt prosjekt som passer som ”hånd i hanske” i kommunens
nærings- og stedsutviklingspolitikk. Prosjektet har også en forhistorie. Det hadde
for eksempel ikke opprustningen av Thomas Bache-Gabrielsens plass i Holmestrand.
I Rosendal og Knarvik har de valgte prosjektene en forhistorie som
burde tilsi at de blir gjennomført på sikt. I Kvinnherad kommune kan dette skje
når det blir bedre kommunaløkonomiske tider, og i Lindås kommune når den
nye områdeplanen foreligger. Tinn vil trolig lykkes fordi det er et avgrenset, men
viktig prosjekt, som det er knyttet en viktig forhistorie til. Solspeilet ble foreslått
satt opp av Hydros grunnlegger, Sam. Eyde, alt i 1913.
Det kan også synes som om det er de prosjektene som har kommet med sist og
fått minst støtte fra Husbanken som er de ”ikke vellykkede”. Det å få anledning
til å tilpasse organiseringen til oppgaven, få innarbeidet et forhold mellom
prosjektet og løpende arbeid, få tid til å etablere relasjoner med Husbanken og
eksterne myndigheter, synes viktig med hensyn til å lykkes. Får en dårligere tid
og mindre økonomiske ressurser kan en ikke forvente annet enn at ferdigstillelse
vil skje etter at programmet er ferdig. De ikke vellykkede i den strengeste
oppsummeringen kan fort bli svært vellykkede prosjekter til slutt.
52