utkantbygd - Husbanken

Det kan også synes urettferdig at noen prosjekter karakteriseres som ”ikke
vellykket” all den stund de kom sent med i programmet og ikke var ”gryteklare”
slik som forutsatt. Dette gjelder blant annet Knarvik, Rosendal og Holmestrand.
Det må også tillegges at alle disse prosjektene er svært interessante og gode. Det
var derfor ikke feil i Husbankens utvelgelse av disse prosjektene ut fra behov
på stedet og prosjektets innhold. Og de kan bli vellykket til slutt. Lengst unna
politisk prioritering og økonomiske ressurser synes en å være i Rosendal. Det
var kanskje feil å velge disse dersom Husbanken ønsket en raskere ferdigstillelse,
noe ”gryteklare prosjekter” var et uttrykk for.
I en alternativ oppsummering kan en velge å legge vekt på det som er oppnådd
og dermed understreke at det for eksempel i gjenreisningsnettverket har blitt
rustet opp to bygninger, avviklet to nettverkssamlinger hvert år, og utarbeidet tre
bøker og åtte TV-program. I Steinkjer har en i tillegg etablert et senter for gjenreisningsbyer,
men det har skjedd uavhengig av BLEST-programmet. Bortsett
fra nettverkssamlingene, som omfatter alle byene, er det særlig i Kristiansund
og Steinkjer det har skjedd en del. I de øvrige byene har det skjedd mindre.
Nettverkskoordinatoren har for sin del konstatert at der det har skjedd mest, i
Kristiansund, så har ansvaret for nettverksarbeidet ligget i kultursektoren, mens
det i de andre byene har ligget i planavdelingene. I disse byene har en imidlertid
kommet et godt stykke på veg når det gjelder å få hensynet til gjenreisningsbebyggelsen
inn i planapparatet (planlegging og saksbehandling).
I Holmestrand synes prosjektet å ha god politisk forankring og høy prioritet.
Prosjektet er ferdig behandlet. Det eneste som gjenstår er finansieringen. En
mer optimistisk vurdering enn den vi la til grunn ovenfor tilsier at prosjektet
blir gjennomført. I Knarvik er situasjonen litt tilsvarende som i Holmestrand.
Deltakerne har stort sett vært fornøyd med stedsutviklingsarbeidet så langt.
Dersom den nye områdeplanen tilfredsstiller de private utbyggernes interesser,
vil gjennomføringen være avhengig av konjunkturer og/eller av vilje til å satse
fra privat side.
Dersom en finner en teknisk løsning på solspeilet i Rjukan kan vi i denne
alternative oppsummeringen konstatere at det bare er Rosendal som ikke er
vellykket. Dette skyldes også at en i Kvinnherad kommune bevisst ikke hadde
medvirkning. Men selv der er en svært fornøyd med å ha et prosjektgrunnlag
som en kan bruke i diskusjonene med interesserte private investorer.
50