utkantbygd - Husbanken

I det fjerde trinnet har vi her trukket fram tre tema. Andre er også aktuelle for
eksempel utvikling av helse – og sosialsektoren. Kittang og Støa (2007:16)
peker også på at attraktive tettsteder er avhengig av mange forhold og trekker
fram næring, kultur og sosiale kvaliteter.
Fase fire henviser til arbeid som er så vidt grundig at det kan være grunnlag
for formelle arealplaner eller handlingsplaner og budsjettposteringer. Hvis det
for eksempel har vært gjennomført mulighetsstudie, kan det være snakk om
ytterligere detaljering som grunnlag for kostnadsanslag. Men det kan også være
snakk om grundigere undersøkelser for å kartlegge realismen i de mulighetene
som er påpekt på bakgrunn av en oversiktsanalyse.
En av utfordringene er å tilpasse de brukerorienterte prosessene vi snakker om
her, de arkitektoniske analysene og ønsket utviklingstrekk, til planer som hører
inn under plan- og bygningsloven. Det finnes forskjeller i hvordan dokumentene
utformes, og det finnes også ulike bruksområder og intensjoner for plandokument
og de mer løselig formet stedsutviklingsprosjektene. En av hovedforskjellene
kan beskrives som;
- At planer etter plan- og bygningsloven er regulert av norsk lov og i sin natur
ikke personavhengig. Planens formål og bestemmelser knyttes til det fysiske
området og ikke til personene som eier det. Planen er lovfestet, noe som
burde øke forutsigbarheten i hva som kan bli bygget. Men det kan skje at et
områdes eier ikke er enig i hva området er regulert til, og at gjennomføringen
dermed utsettes. Planene tar lang tid å lage, og en fare vil være at forutsetningene
for planarbeidet er forandret når planarbeidet er ferdig, eller i det
planene skal realiseres. Slik sett er planene enklere å bruke som et verktøy
for vern, enn som et verktøy for transformasjon og utvikling.
- Analyser, idéskisser eller mulighetsstudier for stedsutvikling er ikke hjemlet
i plan- og bygningsloven, men kan på den andre siden forplikte på et personnivå
hvis deltagerne i prosessen enes om felles utviklingstrekk. De er dermed
løsningsorientert på et idémessig plan, og kan eventuelt følges opp i reguleringsplaner
for enkeltområder av en grunneier/utbygger i etterkant. Analysene/skissene/mulighetsstudiene
tar kortere tid å lage, men må kontinuerlig
følges opp etter hvert som forutsetningene forandres. Disse ”planene” kan
være fleksible, og kan dermed være et utmerket hjelpemiddel for et område i
vekst, der det er vanskelig å se hvordan betingelsene vil være bare kort frem i
tid. En utfordring er at selve visjonen for stedets utvikling, som det er enighet
om, bør være fast. Det er detaljene som må tilpasses etter hvert.
63