utkantbygd - Husbanken

4.4 ”Nye” metoder er tatt i bruk
Husbanken ønsket at BLEST skulle skape ny kunnskap, gjerne omkring forbedrede
(nye) framgangsmåter for å initiere egnede fysiske tiltak på for eksempel
idédugnader og råd for gjennomføring. Nedenfor har vi kort beskrevet noen av
de metodene som ble brukt for å engasjere folk og initiere tiltak. Det er ikke
slik at disse metodene er helt nye, det vil si at de ikke er brukt før andre steder i
Norge eller utlandet. De er nye i den forstand at de er relativt lite brukt i Norge,
det vil si at de ikke vanligvis inngår i ordinær planlegging, og i hvert fall ikke i
disse kommunene.
Det er ingen tvil om at TV-mediet har stor gjennomslagskraft, ikke minst hos de
unge. Kristiansund kommunes arbeid innenfor gjenreisningsnettverket der de
har laget en TV-serien om gjenreisningsbyen på åtte program, er imponerende.
Dette er et tiltak som er så spennende at det burde være gjenstand for en særskilt
evaluering.
Noe BLEST-programmet satte kommunene i stand til, var å leie inn ekstern
faglig hjelp for å få bistand til å se kvaliteter og muligheter i eget tettsted. Dette
er ikke noen uvanlig framgangsmåte, verken for de mindre og i hvert fall ikke
for de større kommunene i BLEST-programmet. Når vi likevel trekker dette
fram her, er det fordi dette har vist seg svært nyttig for kommunene enten det
var i form av arkitektkonkurranse, parallelloppdrag eller direkte innkjøp av
stedsanalyser. Og det som nok er uvanlig i denne forbindelse er at en i disse, som
i en rekke andre kommuner og tettsteder, ikke vanligvis tenker helhetlig stedsutvikling
i tre dimensjoner. Det er vanligvis mer fokus på de to-dimensjonale
arealplanene enten de dreier som hele stedet (kommunedelplan eller nå: områdeplan)
eller prosjektet (reguleringsplan).
34