utkantbygd - Husbanken

Derfor er det ikke nødvendigvis slik at en må videreføre ulike tematiske arbeider
inn i formelle kommunale planer bestandig. Det kan likevel være fordelaktig
fordi de er gjennom grundige politiske prosesser, og det gir legitimitet. Ofte er
det også krav fra bevilgende myndigheter at det foreligger en formell plan for å
kunne støtte prosjekter.
En må imidlertid også ta hensyn til at er at utviklingskraften er veldig personavhengig.
Utviklingen skjer ved lokalt engasjement, enten i lokalsamfunnet
eller blant grunneiere. (Dette kommer selvsagt på siden av større offentlige
utbygginger, som vegvesenets prosjekter, som følger plan- og bygningsloven,
og ikke er avhengig av lokalsamfunnet i samme grad.) Grunneiere og deltagere
av medvirkningsprosesser forventer snarlige resultater. Utarbeidelses- og
behandlingstiden av planer etter plan- og bygningsloven blir i disse tilfellene en
utfordring, og en opplever flere steder prosjekttrøtthet og at en dermed kan miste
mye av engasjementet. I så måte synes BLEST-prosjektene å ha vært flinke til å
balansere mellom behovet for resultater og formelt plangrunnlag.
Det vil også være slik at en kan gå rett til fase seks og lage prosjektplaner/
handlingsplaner før eller samtidig som en setter i gang planleggingen (fase 5).
Dette kan være en måte å opprettholde interessen rundt prosjektet på slik at en
unngår trøtthet og/eller utmeldelse underveis og i sluttfasen.
Stedsutviklingsarbeidet fortsetter både i regi av KRD, fylkeskommunene og
kommunene. Det er utarbeidet en god del evalueringer og forskningsrapporter
om temaet de siste årene. Det kan synes som det er på tide med en ny veileder
som oppsummerer de siste års erfaringer.
64