utkantbygd - Husbanken

More documents

Recommendations

Info

tering av bygg, men etter hvert så en at forståelsen og interessen for gjenreisning var viktig som grunnlag for rehabilitering og utforming av gjenreisningsbebyggelsen, og satte mer fokus på dette. Tabell 5.2: Har kommunene nådd sine mål? Prosjektsted Måloppnåelse Breivikbotn, Hasvik Ja, men det er ønskelig med (og nødvendig?) med støtte fra Finnmark fylkeskommune Birtavarre, Kåfjord Ja, midlene kom på plass Finnsnes, Lenvik Ja, men arbeidet er krevende fordi det fordrer kontinuitet Leland, Leirfjord Ja snart, men vil stoppe på grunn av en miljøgate, eller må det mer til? Nettverket Ja delvis, og en er på rett veg med formidlings prosjektet som Kristiansund forestår Berkåk, Rennebu Ja, Torget i Rennebu er etablert, men stedets ”image” framstår på samme måte for en som er på gjennomreise Knarvik, Lindås Nei, ikke foreløpig Vossevangen, Voss Ja, fargeplanen følges, selv om ikke alle husene er malt (ennå) Rosendal, Kvinnherad Nei, prosjektet er utsatt Sand, Suldal Ja, mange av målene er nådd, men en er ikke helt i mål med hensyn til stedsutviklingen Borhaug, Farsund Ja, tiltakene vil snart være gjennomført. Om det blir vekst er avhengig av om det nye boligområdet blir bygd ut Birketveit, Iveland Ja snart er tiltakene gjennomført, men det er et stykke igjen til 1500 innbyggere Rjukan, Tinn Nei, ikke så lenge prosjektet ikke er gjennomført Holmestrand Nei, ikke foreløpig Bøndernes hus, Løten Ja! Holmestrand Nei, ikke foreløpig Tabell 5.3: Kommunenes fokus i BLEST-arbeidet Mest fokus på fysisk sluttresultat Lite prioritert Middels prioritet Rosendal Høyt prioritert 58 Mest fokus på prosess Lite prioritert Middels prioritet Høyt prioritert Leland Tinn Løten Nettverket Holmestrand Knarvik Berkåk Birtavarre Voss Kursiv betyr at en anser prosjektet som vellykket (streng vurdering) Finnsnes Breivikbotn Sand Borhaug Birketveit
6. HVA KUNNE VÆRT GJORT ANNERLEDES? 6.1 Programmet burde hatt lengre varighet BLEST-programmet skulle vare i fire år fra 2006 til og med 2009. Det ble initiert i 2006 og satt i gang samme høst, men av hensyn til profileringen av programmet ble den offisielle oppstarten ikke foretatt før høsten 2007. En kan ikke si at en tapte et år, men oppstarten i 2007 gikk sakte. Det ble lagt ned en del arbeid i å finne gode prosjekt i <strong>Husbanken</strong>, men det var ikke noe omfattende arbeid mellom regionkontorene for å diskutere gjennomføringen av prosjektene. Til sammenligning varte programmet Miljøvennlige og attraktive tettsteder (MAT) i fem år og ble satt i gang etter grundig planlegging i Miljøverndepartementet (MD). Hovedgrunnen til at programmet burde hatt lengre varighet er at tiltakene som brukes krever tid for å gjennomføres. Dette gjelder opprustning av torg, etablering av miljøgater og bygging av nye broer. Arkitektkonkurranser krever tid, det å lage en reguleringsplan krever tid og medvirkning tar tid. Men også sosiale tiltak som det var mange av i Finnsnes, er tidkrevende å få til å virke etter hensikten. Målgruppen kan være skeptisk og det er mulig å gjøre feil underveis som leder prosjekt inn i blindspor, før en finner ut av ting og kan gå videre. Det er mye som tyder på at programmet kunne vært bedre planlagt på forhånd, blant annet at det tok tid å komme i gang. Midtveisevalueringen konstaterte en del forsinkelser. Det er også en del forhold som tilsier at alle prosjektene blir pekt ut med en gang for eksempel for å sikre ferdigstillelse innen programmet avsluttes. Midlene kan likevel deles ut over tid, for eksempel i henhold til milepelsplan. Ressurssituasjonen i kommunene, der prosjektlederen ofte også har andre oppgaver, tilsier at det kan være nødvendig å bruke lengre tid, enn i tradisjonelle prosjekt. 6.2 Programgjennomføringen kunne vært bedre planlagt Framdriften i BLESTs først fase ble forsinket på grunn av behov for å innpasse deltakelse fra politisk ledelse i KRD. 59
Page 2 and 3:
DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
Page 5 and 6:
INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag ....
Page 7 and 8: fikk størst tilskudd er kommet len
Page 9 and 10: 1. INNLEDNING 1.1 Regionalpolitikk
Page 11 and 12: For å få et perspektiv på bolyst
Page 13 and 14: - Stedsutvikling i Birketveit i Ive
Page 15 and 16: 2. OM EVALUERINGEN 2.1 Bakgrunn og
Page 17 and 18: Figur 2.2: En enkel programteori mo
Page 19 and 20: 3. PROSJEKTENE 3.1 Hele landet er r
Page 21 and 22: Tabell 3.2: Kort om byene i gjenrei
Page 23 and 24: Tabell 3.3: Prosjektenes karakteris
Page 27 and 28: 4.2 Prosjektene - helt eller delvis
Page 31 and 32: 4.3 Medvirkning har skapt stort lok
Page 33 and 34: God stemning i Løten da statsråd
Page 35 and 36: Tabell 4.4: Eksempler på nye metod
Page 37 and 38: Elevene tenker ut sine forslag. En
Page 39 and 40: Tabell 4.5: Prosjektenes økonomisk
Page 41 and 42: Vestbygda i farger Forsiden til far
Page 43 and 44: 4.7 Prosjektene som er godt organis
Page 45 and 46: Prosjektorganiseringen har blitt fo
Page 47 and 48: utbyggingsavtaler som sikrer at gru
Page 49 and 50: har derfor vært nødt til å prior
Page 51 and 52: 10 NYHETER Lørdag 3. oktober 2009
Page 53 and 54: Tabell 4.8: Vurdering (streng) av o
Page 55 and 56: KRD ønsket en høy medieprofil på
Page 57: Husbanken ønsker også at prosjekt
Page 61 and 62: Kommunenes organisering har vært o
Page 63 and 64: I det fjerde trinnet har vi her tru
Page 66 and 67: REFERANSER Brunborg H. og Texmon I.
show all

utkantbygd - Husbanken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?