utkantbygd - Husbanken

More documents

Recommendations

Info

Hvorfor lykkes noen kommuner bedre enn andre? De to viktigste grunnene er nevnt foran, organisering og politisk prioritet. Nettverket av gjenreisningsbyer har vært for ”løst” organisert og nettverksarbeidet har blitt prioritert lavt av politikerne. Det er også trolig at prosjektlederrollens tosidighet og skiftende kontaktperson i Husbanken region midt, som gir mindre eierskap og trolig dårligere oppfølging enn hva som ellers ville vært tilfelle, er viktige forkaringer. I Holmestrand og Knarvik var medvirkningen for liten og i Rosendal var medvirkningsaspektet fraværende. Det siste sikkert fordi kommunen var klar over sin anstrengte økonomi og derfor ikke ville skape for store forventinger om en stedsutvikling de ikke ville klare å gjennomføre. Liten grad av medvirkning betyr at forventingene fra innbyggerne blir, og dermed også mindre press med hensyn til gjennomføring. Det kan ha betydning for den politiske prioriteringen. Det synes også som om de kommunene som har hatt klare politiske mål om lokal samfunnsutvikling, slik som for eksempel Hasvik (jf. faksimilen fra Aftenposten på forrige side), Kåfjord, Finnsnes i Lenvik, Leirfjord og Iveland har klart å kople flere finansielle kilder til stedsutviklingen. Kåfjord lyktes fordi de har fått til et godt prosjekt som passer som ”hånd i hanske” i kommunens nærings- og stedsutviklingspolitikk. Prosjektet har også en forhistorie. Det hadde for eksempel ikke opprustningen av Thomas Bache-Gabrielsens plass i Holmestrand. I Rosendal og Knarvik har de valgte prosjektene en forhistorie som burde tilsi at de blir gjennomført på sikt. I Kvinnherad kommune kan dette skje når det blir bedre kommunaløkonomiske tider, og i Lindås kommune når den nye områdeplanen foreligger. Tinn vil trolig lykkes fordi det er et avgrenset, men viktig prosjekt, som det er knyttet en viktig forhistorie til. Solspeilet ble foreslått satt opp av Hydros grunnlegger, Sam. Eyde, alt i 1913. Det kan også synes som om det er de prosjektene som har kommet med sist og fått minst støtte fra Husbanken som er de ”ikke vellykkede”. Det å få anledning til å tilpasse organiseringen til oppgaven, få innarbeidet et forhold mellom prosjektet og løpende arbeid, få tid til å etablere relasjoner med Husbanken og eksterne myndigheter, synes viktig med hensyn til å lykkes. Får en dårligere tid og mindre økonomiske ressurser kan en ikke forvente annet enn at ferdigstillelse vil skje etter at programmet er ferdig. De ikke vellykkede i den strengeste oppsummeringen kan fort bli svært vellykkede prosjekter til slutt. 52
Tabell 4.8: Vurdering (streng) av om prosjektene har vært vellykket eller ikke ut fra når de kom med og hvor mye midler de har hatt tilgang til Stedet/kommunen har tilgang til mer ikke-kommunale midler enn det Husbanken tildelte i første runde (ca. 1 million kroner) 53 Stedet kom med etter 2008 Nei Ja Nei Voss, Løten Rosendal, Holmestrand, Knarvik, Tinn, Kåfjord Ja Birketveit, Berkåk, Leirfjord, Sand, Borhaug, Nettverket Kursiv betyr at en anser prosjektet som vellykket Finnsnes, Breivikbotn
Page 2 and 3: DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
Page 5 and 6: INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag ....
Page 7 and 8: fikk størst tilskudd er kommet len
Page 9 and 10: 1. INNLEDNING 1.1 Regionalpolitikk
Page 11 and 12: For å få et perspektiv på bolyst
Page 13 and 14: - Stedsutvikling i Birketveit i Ive
Page 15 and 16: 2. OM EVALUERINGEN 2.1 Bakgrunn og
Page 17 and 18: Figur 2.2: En enkel programteori mo
Page 19 and 20: 3. PROSJEKTENE 3.1 Hele landet er r
Page 21 and 22: Tabell 3.2: Kort om byene i gjenrei
Page 23 and 24: Tabell 3.3: Prosjektenes karakteris
Page 27 and 28: 4.2 Prosjektene - helt eller delvis
Page 31 and 32: 4.3 Medvirkning har skapt stort lok
Page 33 and 34: God stemning i Løten da statsråd
Page 35 and 36: Tabell 4.4: Eksempler på nye metod
Page 37 and 38: Elevene tenker ut sine forslag. En
Page 39 and 40: Tabell 4.5: Prosjektenes økonomisk
Page 41 and 42: Vestbygda i farger Forsiden til far
Page 43 and 44: 4.7 Prosjektene som er godt organis
Page 45 and 46: Prosjektorganiseringen har blitt fo
Page 47 and 48: utbyggingsavtaler som sikrer at gru
Page 49 and 50: har derfor vært nødt til å prior
Page 51: 10 NYHETER Lørdag 3. oktober 2009
Page 55 and 56: KRD ønsket en høy medieprofil på
Page 57 and 58: Husbanken ønsker også at prosjekt
Page 59 and 60: 6. HVA KUNNE VÆRT GJORT ANNERLEDES
Page 61 and 62: Kommunenes organisering har vært o
Page 63 and 64: I det fjerde trinnet har vi her tru
Page 66 and 67: REFERANSER Brunborg H. og Texmon I.

utkantbygd - Husbanken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?