supplerende informasjon om arealer i kommunen der det foreslås ...

KOMMUNEPLAN 2010-2025 

KONSEKVENSUTREDNINGER

Forord 

Denne utredningen redegjør for konsekvensene av endringer og nye forslag til arealdelen i 

kommuneplanen. Den er presentert som en egen rapport og er vedlegg og supplement til 

Kommuneplan 2010-2025. 

Etter høring oppdateres rapporten og skal følge kommuneplanen til sluttbehandling. 

Rapporten vil senere være nyttig for videre planlegging og konsekvensutredninger for de 

omtalte områdene. 

Rapporten er utarbeidet av Kultur og byutvikling, kommuneplanavdelingen, med god hjelp fra 

andre fagavdelinger i Stavanger kommune. 

Stavanger 17.12.2010 

Gunn Jorun Aasland 

kommuneplansjef 

Marit S. Storli 

prosjektleder 

2

Innhold 

Forord ...................................................................................................................................................... 2 

Innledning ................................................................................................................................................ 4 

Konsekvenser av arealdelen som helhet .................................................................................................. 5 

Arealdelens samlede konsekvenser for sjørettet næringsvirksomhet. ................................................... 10 

Buøy. ..................................................................................................................................................... 13 

Kalhammarvigå. .................................................................................................................................... 15 

Kalhammaren øst. .................................................................................................................................. 18 

Forusstranda nord. ................................................................................................................................. 20 

Forusstranda sør .................................................................................................................................... 23 

Dusavik II. ............................................................................................................................................. 25 

Madlatua, forsvarsområde ..................................................................................................................... 30 

Jåttåvågen .............................................................................................................................................. 31 

Paradis/Hillevågsvannet…………………………………………………………………………….34 

Økte rammer for handelsareal i sentrene Hundvågkrossen, Tinnfabrikken og Kverntorget ................. 35 

Nye turveger langs Byfjorden mellom Kalhammaren og Vardeneset ................................................... 38 

Nye turveger på Hundvåg, øst for Hunstein .......................................................................................... 41 

Idrettsanlegg - Sørmarka idrettspark alternativ 2 .................................................................................. 42 

Idrettsanlegg - Golfbanen ...................................................................................................................... 45 

Idrettsanlegg – Stemmen ....................................................................................................................... 47 

Idrettsanlegg – Jåttå nord ...................................................................................................................... 48 

Austre Åmøy - alternativ 1 Meling vest ................................................................................................ 50 

Austre Åmøy - alternativ 2 Skårane ...................................................................................................... 53 

Nore Sunde ............................................................................................................................................ 54 

Sølyst ..................................................................................................................................................... 56 

3

Innledning 

Kommuneplan 2010-2025 ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 15. juni 2010. Denne rapporten 

inneholder konsekvensutredninger for foreslåtte endringer i kommuneplanens arealdel, etter at 

Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune varslet innsigelse pga. mangelfull utredning i 

henhold til ny planlov. Det redegjøres i denne rapporten for forventede virkninger av nye forslag i 

kommuneplanens arealdel. Slik redegjørelse forelå også ved høring av planforslaget, men er i det 

foreliggende materialet vesentlig utvidet og systematisert og omfatter flere av de foreslåtte endringene 

i planen. 

Metode 

Det foreligger ingen statlig veileder om form og metode for konsekvensutredning på 

kommuneplannivået. Videre mangler erfarings- og eksempelmateriale som kan være nyttig for 

arbeidet. I samråd med representanter for fylkesmannen og fylkeskommunen er det derfor tatt 

utgangspunkt direkte i forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III som stiller krav til innhold. 

Detaljeringsgrad er forsøkt tilpasset kommuneplannivået og det man skal ta stilling til her. 

Forskrift om konsekvensutredninger gir også føringer for arbeid med risiko- og sårbarhetsvurderinger. 

Det er utarbeidet en egen rapport som omhandler risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) for 

områdene med endret arealformål i kommuneplanen. Forhold som berører følgende tema omtales 

derfor i ROS-rapporten og ikke i dette notatet. Dette gjelder forurensning (klimagassutslipp, annet 

utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), Beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3 og risiko ved 

havstigning. 

Forhold som er utredet 

Arealbruksendringer – områder som er foreslått omdisponert i ny plan, og som ikke er regulert til det 

foreslåtte formål. Dette inkluderer endringer som er en direkte konsekvens av ny planlov og ikke 

representerer et ønske om ny arealbruk/politikk, dvs. nytt arealbruksformål for idrett og for forsvaret, 

der disse ikke er regulert. 

Endringer i bestemmelser som kan ha vesentlige virkninger – gjelder bestemmelser knyttet til utvidet 

handelsareal i sentre, og omformingsområder for utfylling av masser (Buøy og Jåttåvågen). 

I tillegg til områdevise vurderinger er det også gjennomført temavise vurderinger for utvalgte tema 

som sjørettet næring og utvidet arealramme for handel i tre sentre. Det er også satt opp en samlet 

oversikt over forventet virkning av de samlede endringer i kommuneplanens arealdel, også de som 

ikke er utredet enkeltvis i hht. krav. 

Forhold som ikke er utredet 

Endringer som ikke vurderes å være utredningspliktige – gjelder oppdateringer av plankartet hvor 

endringer er vedtatt i godkjent kommunedelplan eller reguleringsplan. 

Omdisponering av eksisterende idrettsanlegg fra friområde til idrettsformål, samt omdisponering av 

utbygde naustrekker på Hundvåg fra friområde til nytt formål ”byggeområde for brygger og naust” er 

gjort som følge av ny lov, og er ikke utredet dersom de er regulert. 

Et nytt virkemiddel i planloven er hensynssoner. Disse gir informasjon om viktige hensyn for samfunn 

og miljø – i form av verdier og sammenhenger – som skal ivaretas ved videre planlegging og tiltak. 

Hensynssoner på plankartet er supplert med retningslinjer som forklarer hvilke forhold som skal 

ivaretas. I enkeltsaker må det tas stilling til hvilken konkret betydning retningslinjene skal få. Tiltak som 

er i strid med intensjoner i retningslinjene bør unngås. Bruk av hensynssoner er i utgangspunktet ikke 

regnet som utredningspliktig i seg selv, men tilhørende bestemmelser kan gi grunnlag for utredning. 

Det er laget utredning av områdene som har fått hensynssone for omforming knyttet til utfylling med 

masser fra Ryfast eller Eiganestunnelsen, mens områder med hensynssone for naturmiljø eller felles 

plan (inkludert omforming til uspesifisert formål) ikke er utredet. 

4

Konsekvenser av arealdelen som helhet 

a) Redegjørelse for planen: 

Innhold og formål: 

vurdering av behov og 

tilrettelegging for 

endringer. 

Arealstrategien er basert på samordnet arealbruk og transportløsninger. Dette 

medfører endringer i kommuneplanen i retning av en mer arealeffektiv by, hvor også 

kvalitetsfokuset er styrket. 

Her omtales samlet konsekvensene av å omdisponere følgende områder: 

- Dusavik fra LNF til næring 

- Kalhammarvigå fra næring til blandet bolig/næring på del av området 

- Kalhammaren øst fra næring til bolig 

- Forusstranda sør fra næring til bolig 

- Forusstranda nord fra næring til omforming 

- Omfordele bolig og LNF på Nore Sunde 

- Sølyst fra LNF til bolig og friområde 

- Austre Åmøy fra LNF til bolig 

- Opprettholde ikke planavklarte båtplasser i Paradis/Hillevågsvannet 

- Utfylling i sjø og landfylling i Jåttåvågen og på Buøy 

- Nye turveier mellom Kalhammaren og Vardeneset, på Hundvåg og på steder 

som har industri i dag langs østre kystlinje i sør. 

- Nye hensynssoner med retningslinjer for Langøy, Madlaforen/Madlaleiren og 

Resnes 

- Nye hensynssoner med krav om felles plan for Kalhammarvigå, Dusavik II, 

Madla/Revheim, Forusstranda sør 

Her omtales også konsekvensene av de mange forslagene om nye bestemmelser (B) 

og retningslinjer (R), se bak i tekstheftet for fullstendig versjon: 

- B, ny: Styring av rekkefølge mellom utbyggingsområder og utbyggingstempo 

skjer i utbyggingsplanen. 

- B, ny: Rekkefølgekrav skal sikre framkommelighet for miljøvennlige 

transportformer. 

- B, endret: Fortetting skal tilføre kvaliteter til nærmiljøet (nytt). Tillater høyere 

tetthet langs hovedkollektivakser, inntil 100 % BRA og maks fem etasjer. Utenfor 

hovedkollektivaksene tillates inntil 70 % BRA og maks fire etasjer. Rene 

næringsprosjekter kan ha inntil 200 % BRA. Forrige plan hadde kun retningslinje 

og gjaldt kun transformasjonsområder. 

- B, endret: Kvalitetsprogram for boligprosjekter med mer enn 50 boliger eller 5000 

m2 BRA (tidligere 100 boliger eller 10 000 m2 BRA). 

- R, endret: Nye krav stilles til nybygg og rehabilitering som fremmer bruk av 

energikilder med lavest mulig utslipp, energiklasse B og miljøvennlige 

bygningsmaterialer. 

- B, endret: Krav om bredt spekter av boliger i alle bydeler (i forrige plan gjaldt 

kravet kun transformasjonsområder). Levekårsundersøkelsen skal legges til 

grunn. 70 % av boliger i nye planer skal være minst 55 m2 og ha alle 

hovedfunksjoner på inngangsplanet. 

- B, flere nye krav om universell tilgjengelighet i offentlige bygninger, 

parkeringsanlegg, uterom, kollektivknutepunkt og stoppesteder og turveier. 

- B, helt ny, men med utgangspunkt i gjeldende praksis: Deling av 

boligeiendommer tillates uten regulering hvis gjenværende og nye tomter ikke blir 

mindre enn 500 m2. 

- B, endret: I tillegg til gjeldende lekeplassnorm foreslås nye kvalitetskrav om 

terreng/vegetasjon, uterom over underjordiske anlegg, private uterom, solforhold 

og medvirkning. 

5

- B: Krav om mobilitetsplan ved etablering av virksomheter med mer enn 50 

ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m2 BRA. 

- R: Arbeids- og besøksintensive virksomheter bør plasseres primært langs 

bybåndet nord-sør inkludert bybaneaksen gjennom Forus, eller sekundært langs 

øvrige hovedkollektivakser. Langs disse aksene skal ikke plasseres industri og 

lagerbedrifter. 

- B, endret: Krav om maks antall parkeringsplasser ved næringsvirksomheter i 

sone 1 (Stavanger sentrum, Paradis og Jåttåvågen) og sone 2 (langs 

hovedkollektivaksene). Redusert fra 1 til 0,9 plasser per 100 m2 BRA i sone 1. 

Krav om økt antall sykkelparkeringsplasser. Retningslinjer om fellesanlegg for 

parkering. Krav om ladestasjoner for el-bil ved utbygging av parkeringsplasser, 3 

% av antall plasser. 

- B, endret: Temakart med bestemmelser viser kommunens hovedrutenett for 

sykkel. Temakartet var vist tidligere, men bare informasjon uten bestemmelse 

- B, helt ny: Regler i støyforskriften er omdannet til bestemmelser. 

- B, helt ny: Krever at kulturverdiene i kulturlandskap skal tas vare på. Kan ikke 

bygge ned verdifulle kulturlanskap. Illustrasjonskart i Kommuneldelplan for 

kulturminner følges viser områder hvor det skal foreligge stedsanalyse ved 

søknad om tiltak etter plan og bygingsloven. 

- B, endret: Tidligere retningslinjer om trehusbyen er endret til bestemmelser. 

- R, helt ny: Kulturhistorisk havnelandskap er gitt nye retningslinjer som skal sikre 

sammenhengende historisk havneområde. 

- B, endret: Tidligere bestemmelser om brygge- og naust områder er videreført, 

men mer om landskapstilpassing og mer konkrete bestemmelser. 

- B, helt ny: Stiller krav til estetikk i ny bebyggelse når det gjelder siktlinjer, 

landskap, bygde omgivelser og parkeringsanlegg. 

- B, endret: Bestemmelser om handel tillater utvidet arealramme for handel i tre 

sentre: Tinnfabrikken, Hundvågkrossen, Kvernevik torg. 

- R, endret: Tidligere retningslinjer er supplert hva gjelder innhold i sentrene. 

- R, endret: Samfunnssikkerhet er supplert med nye retningslinjer om vurdering av 

flomvern for bygninger lavere enn 3 m.o.h. Krav om avstand mellom bygning og 

sjø for å unngå fare for pårenning av skip. Krav om tilgjengelighet for 

brannslokkingsutstyr. 

Følgene av å ikke 

realisere tiltaket (0-alt). 

Tidsplan for 

gjennomføring. 

Forholdet til relevante 

planer og mål 

Oversikt over offentlige 

og private tiltak som er 

nødvendige for 


Det vil si å opprettholde arealdelen i gjeldende kommuneplan. Den største enkeltendringen 

som foreslås er næringsformålet i Dusavik II. Uten dette svekkes 

kommunens mulighet til å styrke utviklingen av et strategisk viktig næringsområde og 

satsing på fornybar energi. Den andre store endringen i planen er en videreutvikling 

av arealstrategien ved bruk av virkemidler som lokaliseringsstyring, fortetting langs 

bybåndet nord-sør og krav til kvaliteter ved fortetting. En ønsket utvikling vil i mindre 

grad lykkes ved bruk av gjeldende kommuneplan 2006-2021. 

Tidsplanen er i prinsippet kommuneplanens tidshorisont 2025. Noen deler av planen 

peker lenger fram i tid, og andre deler følges opp i første 4-årsperiode. Prioritering 

avklares i oppfølgende planer. 

Planen tar sitt utgangspunkt i viktige nasjonale, regionale og kommunale føringer som 

er lagt for eksempel angående reduksjon av klimagasser i Fylkesdelplan for energi og 

klima, Kommunedelplan for klima og miljø, Ordføreravtalen og Framtidens byer. 

Gjeldende Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling og ny regionalplan legger føringer 

for arealutvikling. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse og 

andre vedtatte overordnede planer har også lagt føringer for kommuneplanrevisjonen. 

Offentlige tiltak omhandler oppfølgende planer (reguleringsplaner, temaplaner, 

handlingsplaner) og finansiering/investering. Private tiltak inkluderer detaljregulering, i 

noen tilfeller felles plan med andre grunneiere, flytting av næringsvirksomheter og 

finansiering/investering fram til utbygging. Utbyggingsavtaler og urbant jordskifte er 

aktuelle virkemidler. 

6

) Konsekvensutredning. Beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn: 

Forurensning: 

klimagassutslipp, annet 

utslipp til luft, 

forurensning av jordbunn 

og vann. 

Transportbehov, 

energiforbruk og 

energiløsninger. 

Kulturminner og 

kulturmiljø. 

Naturmangfold: dyre- og 

planteliv. 

Landskap. 

Sikring av jordressurser 

(jordvern). 

Forutsatt samme reisemiddelfordeling som i 2005, vil veksten i befolkning fra 2010 til 

2025 innebærer en økning på 50.000 bilreiser per døgn. I tillegg til økt utslipp av CO2, 

vil denne veksten gi økt press på et allerede presset vegnett. Det vil være i strid med 

kommunens klima og miljøplan og ambisjoner som framtidsby. Kommuneplanen 

legger derfor til grunn at konkurransekraften for kollektivtransport, gang og sykkel skal 

økes i forhold til privatbilismen. For at veksten i befolkningen ikke skal bidra til en 

volumøkning i privatbiltrafikken, må andelen bilreiser reduseres fra 60 prosent i 2010 

til 49 prosent i 2025. Det vil si at over halvparten av reisene i 2025 må foretas på 

andre måter enn med privatbil. 

I tillegg til å øke konkurransekraften til alternativ transport, må det gradvis strammes 

inn overfor bruk av privatbil. Tillatt antall parkeringsplasser foreslås redusert i 

Stavanger sentrum og langs hovedkollektivaksene. Eksempel: En kontorvirksomhet 

som plasseres i samsvar med retningslinje om lokalisering eksempelvis i Jåttåvågen 

får krav om maks antall plasser på 0,9 per 100 m2 BRA, hvis den planlegges med 

20 000 m2 BRA, betyr det 20 000/100*0,9=180 p-plasser. Gjeldende norm ville gitt 

200 p-plasser. 

Arealstrategien som omhandler fortetting og lokalisering av virksomheter med mange 

ansatte og besøkende i bybåndet nord-sør og langs øvrige hovedkollektivakser har til 

hensikt å konsentrere byens befolkning langs de godt betjente transportårene. Det 

forventes at reiseavstandene blir kortere per innbygger og at mulighetene for å reise 

miljøvennlig bedres. 

Nye retningslinjer stimulerer kommunen og private utbyggere til lavere energiforbruk i 

bygg og reduserte stasjonære utslipp. Lovgrunnlag for å ta i bruk bestemmelser 

mangler. 

Planer for Sølyst, Forusstranda sør og Austre Åmøy berører kjente vernede bygninger 

og andre kulturminner. Av disse vurderes utbyggingen på Austre Åmøy (begge 

alternativer) som mest utfordrende i forhold til verneinteressene. I de andre områdene 

forutsettes at verneverdiene ivaretas. 

Nye virkemidler gir muligheter for å styre tiltak i kommunens historiske havnelandskap 

og jordbrukslandskap. Bestemmelser i stedet for retningslinjer vil gi sterkere juridisk 

vern av trehusbyen. Håndtering av tiltak i trehusbyen blir mer forutsigbar fordi 

bestemmelsene er klarere. 

Hensynssoner Langøy, Madlaforen/Madlaleiren og Resnes gir bedre bevaring av 

kommunens naturmiljø. Marint biologisk mangfold i kommunen ikke er kartlagt. Det er 

lite sannsynlig at de to utfyllingsområdene Buøy og Jåttåvågen inneholder slike 

biotoper fordi områdene allerede er sterkt preget av inngrep. 

Bybåndet nord-sør blir tettere utbygd. Det vil skape nye urbane landskap lokalt med 

mindre romdannelser, samtidig som fjernvirkningen vil endres fra flere aktuelle 

utsiktsposter. Gamle industriområder får ny form og funksjon på Forusstranda nord og 

Forusstranda sør. Høyere bygninger kan komme, inntil fem etasjer tillates. Sett fra 

sjøen vil bebyggelsen på land framstå tettere og høyere, men sammenhengende 

grønn strandlinje vil være et positivt element i det framtidige landskapet. Dusavik vil 

endres mye som følge av utbygging av et eksisterende åpent kulturlandskap til 

industriformål. Det vil fortsatt være en klar grense mellom by og landbruk i kommunen. 

I planforslaget omdisponeres nærmere 280 dekar LNF-formål til andre formål (Sølyst, 

Dusavik, og ett av alternativene på Austre Åmøy). I planen forutsettes økt 

fortettingsgrad i forhold til gjeldende plan. 70 % av nye boliger skal bygges innenfor 

allerede utbygde områder. Lokaliseringsstrategien bør medvirke til at dette skjer. 

7

Nye turstier nær bosted er viktig for befolkningens fysiske aktivitet. Bydelene Tasta, 

Hundvåg og Hinna får nye turmuligheter. 

Befolkningens helse og 

helsens fordeling 

Helseforskjellene er ulikt fordelt mellom grupper i befolkningen og geografiske 

områder. De som har dårligste levekår har også dårligst helse. Kommuneplanen 

foreslår tiltak som åpner for mer fysisk aktivitet – og dermed bedre helse for alle. 

Kommuneplanen foreslår også tiltak for å redusere geografiske forskjeller i levekår – 

og dermed helseforskjeller. Dette handler særlig om å sørge for variasjon i størrelser 

og typer boliger i alle bydeler. Tiltak for bedre og jevnere fordelt helse foreslås i flere 

av kommuneplanens kapitler. 

Retningslinjer om innhold i bydelssentrene styrker sentrene som møtesteder i 

nærmiljøene. 

Det er gjennomført kartlegging av støy fra vei- og flytrafikk samt skytebane, og 

støykotekart er temakart i kommuneplanen. Bestemmelser og retningslinjer har til 

hensikt å begrense ulempe gjennom byggerestriksjoner og -tiltak i støyutsatte 

områder. 

De nye kravene om universell tilgjengelighet vil gi en sikkerhet for at dette blir bedre 

ivaretatt i kommunale og private reguleringsplaner. 

Tilgjengelighet til 

uteområder og gs-veinett 

Framtidig sykkelstamvei vil gi god framkommelighet for syklister som skal til Forus. 

Traseene for sykkelruter med tilhørende bestemmelser gir mer tyngde og 

forutsigbarhet. Det blir lettere å nå fram med krav til standard på sykkelveier. 

De nye turveiene på plankartet er nye bidrag på veien til målet om at at alle 

innbyggere skal ha tilgang til turveg innen 500 meter fra bolig. 

Kriminalitetsforebygging 

Levekårsundersøkelsen viser at områder med opphoping av levekårsproblemer også 

har mange som er involvert i kriminalitet. Problemet kan i slike områder spre seg og bli 

forsterket gjennom påvirkning av andre beboere. Kommuneplanens tiltak for utjevning 

av geografisk ulikhet av levekår vil ha kriminalitetsforebyggende virkning. 

Beredskap og 

ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3 

Vurdering av tiltak mot flom for bygninger lavere enn 3 m.o.h gjør kommunen og 

utbyggere bedre forberedt i møte med klimaendringer og høyere havnivå. Andre 

retningslinjer styrker beredskap mot brann og forebygger store ulykker ved pårenning 

av skip mot bebygde sjønære områder. 

Risiko ved havstigning 

Det foreslås ikke nye utbyggingsområder i flomutsatte områder uten heving av land. 

Ugunstige oppvekstvilkår for barn er eksempel på forhold som kan forsterkes gjennom 

opphoping av husholdninger med levekårproblemer, gjennom en negativ påvirkning 

på andre husholdninger i området. Kommuneplanens tiltak for utjevning av geografisk 

ulikhet av levekår vil ha positiv virkning. 

Barn og unges 

oppvekstvilkår 

Kommuneplanens kapittel om barn og unge omhandler krav til kvalitet som kan få 

følger for skolestrukturen. Strategi om plassering av barnehager i barnas nærmiljø vil 

gi barn trygg tilhørighet til nærmiljøet. 

Nye kvalitetskrav i til lekeplasser vil bidra til bedre oppvekstvilkår i barns nære 

omgivelser. Kommuneplanen følger opp intensjonene i Kommunedelplan for idrett, 

fysisk aktivitet og naturopplevelse om å legge til rette for økt fysisk aktivitet gjennom 

nytt idrettsområde på Jåttå Nord og nye turveier. 

Beskrivelse av 

arkitektonisk og estetisk 

utforming, uttrykk og 

kvalitet. 

Vurderinger av 

Det blir mer systematisk oppfølging i plan- og byggesaker med krav om estetikk fordi 

det stilles nye generelle krav i kommuneplanen. 

Håndtering av tiltak i brygge- og naustområder blir mer forutsigbar pga mer konkrete 

bestemmelser. 

Arealstrategien har til hensikt å styrke konkurranseevnen til miljøvennlige 

8

konkurranseforholdene. 

Konsekvenser for 

eksisterende bomiljø i og 

inntil områder 


næringslivet 

transportformer, Stavanger sentrum og bydelssentrene, og svake levekårssoner. 

Det vil bli inngrep i private eiendommer og hager som følge av nytt næringsområde i 

Dusavik og nye turveier. Alle som blir berørt av endringer i planen, vil oppleve at dette 

kan få konsekvenser for økonomi eller bosituasjon. 

Det blir færre næringsområder som kan tilby sjønærhet. Men det blir mer langsiktig 

forutsigbarhet for noen færre gjenværende sjønære områder. 

Kontorvirksomheter får bedre mulighet for lokalisering der de får best tilgjengelighet på 

lang sikt. 

c) Konklusjoner og oppfølging 

Datagrunnlaget og 

metodene 

Alternativer som er 

vurdert, begrunnelse for 

valg av alternativ. 

Vurdering av behovet for, 

og eventuelt forslag til: 

- nærmere 

undersøkelser før 

gjennomføring av 

planen eller tiltaket. 

- undersøkelser og 

tiltak for å overvåke 

de faktiske 

virkningene av 

planen. 

Samvirke mellom 

ovennevnte forhold. 

Anbefaling. 

Beskrivelser og vurderinger av områder som er endret i arealdelen er basert på data 

og kunnskap som finnes i kommunens fagavdelinger. 

For hvert område er det laget en tabell med alle utredningstema som er listet opp i 

vedlegg III til forskrift om konsekvensutredninger. Beskrivelser og vurderinger er 

plassert innenfor de relevante tema. For noen områder er det kommet inn en del 

spesifikke tema i tillegg til forskriftens krav. 

Det er gjennomført et arbeidsopplegg med bred representasjon av de ulike 

avdelingene i kommunen for å avdekke eventuelle mangler i beskrivelsene og 

vurderingene, men også for å identifisere eventuelle mangler i nødvendig kunnskap 

for å kunne gjennomføre en vurdering. Det var viktig å passe på å holde et riktig 

detaljeringsnivå. Deltakerne fikk også anledning til i etterkant av møtet å komme med 

mer informasjon. 

Det er ikke vurdert andre alternativer for langsiktig arealstrategi enn det som er lagt til 

grunn i kommuneplanforslaget. Det bygger i stor grad på Fylkesdelplan for langsiktig 

byutvikling. Alternative utbyggingsområder som kunne vært vurdert i stedet for 

Dusavik II finnes ikke innenfor Stavanger kommune. Det er vurdert to alternativer for 

boligbygging på Austre Åmøy. Og det er vurdert et stort og et mindre område for 

utvikling av Sørmarka idrettspark. Ved alternative løsninger er det presentert en faglig 

anbefaling med begrunnelse. 

Krav om at siktlinjer holdes åpne må sikres i neste plannivå slik at bybåndet nord-sør 

også i framtiden kan by på gode landskapsopplevelser. 

Det er behov for å utarbeide veiledere knyttet til utarbeidelse av kvalitetsprogram og 

mobilitetsplan. Veileder for mobilitetsplan blir utarbeidet i Transnova-prosjekt som del 

av Framtidens byer. 

Det er stort behov for å evaluere hvordan de nye virkemidlene virker i praksis. Det er 

nødvendig å evaluere måloppnåelse og om virkemidlene får utilsiktede konsekvenser. 

Tema som det er særlig aktuelt å evaluere er ny parkeringsnorm og mobilitetsplan. 

Mobilitetsplan blir evaluert gjennom Framtidens byer etter tilskudd fra Transnova. 

Ny planlov har gitt kommunen helt muligheter til å påvirke langsiktig byutvikling 

gjennom nye bestemmelser. Kommunen har satt sammen et sett virkemidler som 

forventes å bidra til en mer miljøvennlig byutvikling (mer effektiv nytte av den utbygde 

byen, lite forbruk av landbruksjord og reduserte klimagassutslipp). 

9

Arealdelens samlede konsekvenser for sjørettet næringsvirksomhet. 

Bakgrunn: Fylkesmannen har i sin uttalelse bedt om utredning av planforslagets konsekvenser for sjørettet 

næringsliv med bakgrunn i at det foreslås endringer for flere slike områder i kommunen. 


Notat datert 07.06.2010 fra Rogaland fylkeskommune ”Framtidig behov for 

næringsarealer med sjøtilgang” peker på at næringsareal med sjøtilgang er en 

knapphetsressurs som er av stor betydning for næringslivet. Det er behov for en 

arealreserve til slike næringsformål. Selv om arealbehov til offshorenæringen kan 

synke, er det sannsynlig at det samlede arealbehovet til sjørettede næringer vil øke 

framover. 

Strategisk havneplan for Stavangerregionen har mål om at ”Stavangerregionen skal 

sikre utvikling av nye havnearealer med tilhørende infrastruktur for å møte framtidige 

behov hos regionens næringsliv, transportører og vareeiere.” 

I kommuneplanens arealdel er følgende sjønære næringsområder tema ved denne 

revisjonen: 

- Forusstranda sør – omdisponeres til boligområde 




endringer. 

- Forusstranda nord – strandsonen omdisponeres til friområde 

- Kalhammaren øst – omdisponeres til bolig 

- Kalhammarvigå – omdisponeres til bolig/næring langs Dusavikveien 

- Dusavik – utvidelse av næringsområde 

- Buøy – utfylling i regulert næringsområde 

Her drøftes de helhetlige konsekvensene for sjørettet næringsvirksomhet. Egen 

konsekvensutredning er laget for hvert av områdene. 

I arealdelen foreslås en utvikling av områdene Dusavik og Buøy til industriformål med 

sjøtilgang. 

I høringsutgaven er Kalhammarvigå vist som næringsområde på plankartet, men 

hensynssone for felles plan med tilhørende bestemmelse åpner for blandet formål 

med bolig. I denne tilleggshøringen foreslås at bestemmelsen utgår, etter merknader 

fra regionale myndigheter. For å oppnå de intensjoner som lå til grunn ved høring 

velges en annen fremgangsmåte: En del av Kalhammarvigå omdisponeres til blandet 

formål bolig/næring samt friområde, mens kaiområdene opprettholdes til sjørettet 

næringsformål. Se egen utredning om Kalhammarvigå. 


realisere tiltakene (0-alt) 

Tidsplan for 

Hvis de sjønære næringsområdene Forusstranda sør, Forusstranda nord og 

Kalhammaren øst opprettholdes til næringsvirksomheter vil områdene kunne fungere 

for sjørettet næring i flere år framover. 

Følgene av at Dusavik II ikke omdisponeres til næring, er at kommunen ikke har 

beredskap for å støtte opp om ønsket satsing på fornybar energi. Eventuelle ledige 

arealer i eksisterende næringsområder til industriformål eies av private og er vanskelig 

for kommunen å påvirke bruken av. Det vil også være vanskelig å oppnå 

klyngedannelser for virksomheter innen fornybar energi i eksisterende 

næringsområder. Kommunen har vedtatt planer for byutvikling i Jåttåvågen, Urban 

sjøfront og på Jadarholm som krever at sjørettede næringsvirksomheter må flytte. 

Kommunen mangler aktuelle nye lokaliseringssteder for disse bedriftene. Dusavik og 

Buøy kan bli svaret for noen. 

Samlet sett er følgene at man ikke tar stilling til langsiktig utvikling av sjørettede 

næringsområder på steder som er egnet for formålet. 

Omdisponering av flere av de aktuelle områdene fra/til næringsformål bør kunne skje 

10

gjennomføring innenfor kommuneplanens tidshorisont 2025. 







Samlet sett forholder forslagene om endret arealbruk fra/til sjørettet 

næringsvirksomhet seg til målsettinger fra Greater Stavanger, pågående arbeid i regi 

av fylkeskommunens Regionalplan for langsiktig byutvikling, mål i Strategisk 

havneplan for Stavangerregionen 2010-2025, samt mål i kommuneplanens 

samfunnsdel. 

Omtales i konsekvensutredning av de enkelte områdene. 

b) Konsekvensutredning. Beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn: 

Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Forurensning, Befolkningens helse, 

Kriminalitetsforebygging, Arkitektur og estetikk, Risiko ved havstigning. 




Kulturminner og 

kulturmiljø. 


planteliv. 

Landskap 


(jordvern) 



Beredskap og 

ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4- 

3, 

Barn og unges 

oppvekstvilkår, 





inntil området 


næringslivet 

Foreslåtte endringer fra/til næringsformål har positive konsekvenser i forhold til 

arealstrategien omtalt i kommuneplanens samfunnsdel og særlig lokaliseringsstyring 

av virksomheter. Industri og lagervirksomheter plassert i Dusavik er i tråd med 

lokaliseringsstrategien. Endret arealbruk støtter opp om fortetting av arbeidsplasser og 

boliger i bybåndet nord-sør, og industriområder på steder med lavere 

kollektivtilgjengelighet.. Tungtransport fjernes fra boliggater som ikke egnet til dette. 

Konsekvenser omtales under utredning av enkeltområdene. 

Konsekvenser omtales under utredning av enkeltområdene. 

Konsekvenser omtales for enkeltområder og under helhetlige konsekvenser for hele 

arealdelen. 

Konsekvenser omtales under Dusavik, det er bare dette blant de aktuelle områdene 

som berører landbruk. 

Omtales under de enkelte områdene. 

Det blir enklere å jobbe med strategisk forebygging av risikomomenter når satsing på 

næringsområder med sjøtilgang skjer på noen få godt tilrettelagte steder. Skipsanløp 

fjernes fra områder med nær tilknytning til bomiljø. Mer effektiv bruk av noen få kaier 

kan øke risiko for kollisjonsfare i sjø hvis ikke dette forebygges gjennom god 

organisering. 

Industri kan ha negativ effekt på nærliggende boliger og barn- og unges 

oppvekstvilkår. Planforslaget innebærer at noen eldre industrianlegg vil flytte, mens 

industri bygges ut andre steder. Virkninger omtales konkret under de enkelte berørte 

områdene. 

Færre næringsområder med sjøtilgang kan påvirke konkurransesituasjonen slik at 

gjenværende områder blir mer attraktive. Det vil likevel være flere gjenværende 

områder slik at det ikke oppstår fare for monopolsituasjon på sjøtilgang. Målet med 

endret arealbruk er en hensiktsmessig langsiktig byutvikling og å følge opp regionale 

strategier som skal styrke det regionale næringslivet.. 

Generelt vil omfordeling av næringsområdene medføre at boligområder nær 

eksisterende industriområder får utvidet sine boligmiljø og tilgang til strandsonen. Det 

er særlig viktig i bybåndet nord-sør der slike boligområder bør bli tettere utnyttet i 

framtiden. Konsekvenser for Dusavik omtales under KU for det området. 

Regionen og Stavanger har stort behov for arealer til industri og lagerformål med 

sjøtilgang. I konkurransen nasjonalt og internasjonalt om å tiltrekke seg attraktive 

bedriftsetableringer kan tilgang på sjønære areal være avgjørende. Slike 

næringsområder bør ligge relativt sentralt for å kunne skaffe kompetent arbeidskraft. 

11


Områdene bør lokaliseres slik at de ikke er til stor ulempe for naboer. 

Enkeltbedrifter blir i ulik grad berørt av at sjørettet næringsformål fjernes på 

Kalhammaren øst, Forusstranda sør og Forusstranda nord, se utredningene for de 

enkelte områdene. Flytting av bedrifter kan få negative konsekvenser i den grad det 

berører etablerte kyngedannelser i områdene. De tre områdene er enten små med 

konfliktfylt kjøreadkomst og uegnet til videreutvikling av næringsformålet av den grunn, 

eller ligger sentralt i bybåndet nord-sør slik at det er viktig å oppnå en mer intensiv 

arealutnyttelse enn det som lar seg kombinere med sjørettet virksomhet. 

Samlet kailengde som omdisponeres til andre formål i denne kommuneplanrevisjonen 

er 345 meter og finnes på Forusstranda sør, Forusstranda nord og Kalhammaren øst. 

Samlet sjønært næringsareal som omdisponeres til andre formål er 63 dekar og ligger 

i de samme områdene. På Forusstranda nord er bare arealet som omdisponeres til 

friområde regnet med her. 

Til gjengjeld omdisponeres 250 dekar til nytt næringsformål i Dusavik, og det legges til 

rette for ca. 500 meter ny kailinje på Buøy i tillegg til 600 meter som finnes i dag. 

Dusavik og Buøy ligger godt til rette for langsiktig utvikling for sjørettede 

næringsvirksomheter. Dersom den samlede kailengden reduseres i en mellomperiode, 

må næringslivet koordinere seg bedre for å utnytte gjenværende kaiområder bedre. 

På mellom langsikt kan endret arealbruk få store konsekvenser for de enkelte berørte 

sjørettede næringsvirksomhetene som må flytte. På lang sikt bør endringene resultere 

i mer forutsigbarhet for næringene. 

Datagrunnlag og metode 


vurdert, valg av alternativ 



- nærmere 






de faktiske 


planen. 



Anbefaling. 

Notat fra Rogaland fylkeskommune ”Framtidig behov for næringsarealer med 

sjøtilgang” datert 07.06.2010. Strategisk havneplan for Stavangerregionen datert 

14.04.2010. Datagrunnlag er også hentet fra kommunens GAB-register. 

Det er vurdert å opprettholde næringsområder med sjøtilgang på Kalhammaren øst, 

Forusstranda nord og Forusstranda sør. Forholdene i tilliggende områder, områdenes 

størrelser og plassering gjør at det ikke vurderes som framtidsrettet. Det vil være i strid 

med arealstrategien i kommuneplanen. 

For områdene Dusavik, Buøy og Kalhammarvigå som opprettholdes til sjørettet 

næringsformål bør det utredes om dypvannskai med tilhørende fasiliteter kan benyttes 

mer effektivt slik at flere virksomheter får tilgang til disse. Det bør utredes modeller for 

organisering som ivaretar utvikling og forvaltning av kaiområder med vekt på Dusavik 

og Buøy. 

Samlet sett gir forslagene om endret arealbruk en tydeligere strategisk satsing på 

sjørettede næringsvirksomheter på steder som ligger til rette for langsiktig utvikling. 

Det gir næringene en trygghet ved etablering både når det gjelder egen virksomhet, 

godt naboskap i klyngedannelse og kontakt til sjø. Buøy og Dusavik framstår som godt 

egnet til sjørettet næring. Forusstranda sør, Forusstranda nord og Kalhammaren øst 

anbefales ikke å inngå i kommunens langsiktige planer for sjørettet næring. Regionen 

har behov for å prioritere områder for sjørettet virksomhet, og Kalhammarvigå framstår 

som det eneste av de mindre områdene som er egnet til formålet. Kalhammarvigå bør 

fortsatt disponeres til sjørettet virksomhet. 

12

Buøy. 


Området for plassering av tunnelmasser fra Ryfast og Eiganes-tunnelen er vist på 

plankartet med hensynssone for omforming. Nytt areal for både undervannsfylling 

og den delen som skal utgjøre kai er ca 140 dekar (området vist med hensynssone 

på arealplankartet). 

Innhold og formål: vurdering 

av behov og tilrettelegging 

for endringer. 

Følgene av å ikke realisere 

tiltaket (0-alt). 

Hensynssonen representerer en viss utvidelse av den allerede regulerte 

massefyllingen. Utvidelsen gjelder kun utfylling i sjø som på plankartet er vist som 

skravert areal over vannet. 

I foreløpig notat fra Statens vegvesen om massehåndtering fra Ryfast og 

Eiganestunnelen står det at Forsvarets interesser i forbindelse med anlegget på 

Ulsnes må avklares. I høringsuttalelse fra Forsvarsbygg presiseres dette. 

Forholdet anses som avklart i møtet mellom kommunen og representanter fra 

Forsvaret 16. nov. 2010. 

Tunnelmassene fra de to aktuelle vegprosjekter vil måtte plasseres et annet sted. 

Tidsplan for gjennomføring. Avhenger av når fyllmasser blir tilgjengelig. 



Det er allerede godkjent utfylling på ca 350 000 m3 anbrakte masser i plan 1361. 

Den regulerte landfyllingen er ikke konsekvensutredet. Fyllingene krever tillatelse 

etter forurensnings-, havne- og farvannsloven. Grunnundersøkelser og kartlegging 

av forurensning må gjennomføres. 

Det er også nødvendig, gjennom geotekniske analyser, å vurdere massenes 

egnethet til å brukes på land og i sjø (se omtale av foreløpige geotekniske 

undersøkelser for Jåttåvågen). 

For å realisere den regulerte kailinjen (vist i arealdelen med formålsgrensen mellom 

land og sjø) vil utfylling i sjø måtte gjøres under havflaten. 

Oversikt over offentlige og 

private tiltak som er 



Grunneier er privat. Det må avklares hvem som er forslagsstiller for reguleringsplan 

og tiltakshaver for utbygging. Det må gjøres avtale med grunneier. 

I planprogrammet for regulering må det tas stilling til videre utredningsbehov. For 

øvrig vises til bestemmelser i kommuneplanen: 

3.06. Bestemmelser til hensynssone for omforming: Området for avsetting av 

Ryfast-massene ved Buøy 

− Området tillates tatt i bruk for plassering av massene fra utbyggingen av 

Eiganestunnelen og/eller Ryfast etter en nærmere utredet logistikk for 

prosjektene. 

− Områdeplanen skal avklare mengden masse som kan plasseres, og 

tidsavhengighet mellom utbygging i områdene og massedeponering. 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Kulturminner, Sikring av jordressurser, 

Befolkningens helse, Tilgjengelighet til uteområder, Kriminalitetsforebygging, Risiko for havstigning, Barns 

oppvekstvilkår, Arkitektur og estetikk, konkurranseforhold, Konsekvenser for bomiljø 

Forurensning: 


utslipp til luft, forurensning 

av jordbunn og vann. 

Der er forurenset masse på sjøbunnen som sannsynligvis må tildekkes eller fjernes. 

13





planteliv. 

Landskap. 

Området ligger ideelt med tanke på transport av fyllmasser fra Ryfast fordi det ligger 

nær tunnelinnslaget. Massetransport vil kunne gi negative konsekvenser for berørte 

områder med tanke på støy, støv og trafikksikkerhet. 

Den utvidede utfylling i sjø bidrar til optimalisering av massedeponering i området. 

Registreing av marint biologisk mangfold er ikke gjort, men det finnes sannsynligvis 

ikke biotoper i området. 

Fylling under havflaten får ingen konsekvenser. 

Beredskap og 

ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3, 

Dybden til bunn varierer i dag mellom 5 og 33 meter og det kan fylles ut uten å gjøre 

stabiliseringstiltak. 

Utfyllingen gir en svakt redusert strømvolum og strømhastighet gjennom Byfjorden. 

Det kan bli en lokal økning i strømningshastighet, men tverrsnittet er bredt og 

strømmen liten. Utfyllingen gir ikke høyere strømningshastighet ved Bybrua eller ved 

Kalhammarodden. 

Nytt kaiområde kommer nærmere Forsvarets område på Ulsnes. Det øker faren for 

elektronisk støy mellom områdene. Det kan bli behov for å skifte utstyr for å beskytte 

mot dette. Se ROS-analyse. 


næringslivet 

Total kailengde i dag er 600 meter. I tillegg er det regulert ny kailinje på 500 meter 

som realiseres gjennom gjennom fyllmasser. Økt areal og kailinje styrker Buøy som 

ressurs for sjørettet næring. 

Området anses som svært viktig i samspillet med andre sjøretta næringsområder 

lokalt og regionalt (se samlet vurdering av sjørettet næring). 



metodene 




Vurdering av behovet 

for, og eventuelt forslag 

til: 

- nærmere 






de faktiske 


planen. 



Anbefaling. 

Statens vegvesen: Rv 13 Ryfast og E39 Eiganestunnelen - Notat om massehåndtering, 

foreløpig; 12.10.2009 

Multiconsult as på oppdrag fra Statens vegvesen: ”Utfylling på Buøy. Påvirkning på 

strømningsforhold. Oktober 2009. 

Notatet fra Statens vegvesen vurderer detaljert til sammen fire områder i Stavanger 

kommune som er aktuelle for massedeponering. Alternativene "Vassøy - vegfylling" og 

”Jåttå Nord” ble forkastet ved denne rulleringen av kommuneplanen. Område Vassfast 

er uaktuelt blant annet pga av usikkerhet knyttet til prosjektets planlegging og 

finansiering. I Jåttå Nord området ble inngrep i landbruksarealene vurdert for 

omfattende. Det må skaffes bedre oversikt over massefyllinger i LNF-områder før det 

eventuelt foreslås tiltak 

Av områder som er vurdert for plassering av tunnelmasser er Buøy det beste. 

I områdeplan må valg av transport av masser utredes med særlig fokus på 

miljømessige ulemper for omgivelsene og langs transportrutene i anleggsperioden. 

Ved utfylling i sjø må undervannsstrømsituasjon utredes nærmere og eventuelt 

overvåkes. 

Utfyllingen i sjø vil ikke påvirke bruken av det viktige regulerte sjønære 

næringsområdet under forutsetning av at dybden på fyllingen i sjø tilpasses de 

behovene som knyttes til kaifronten. 

En fylling av tunnelmassene her anses som transportmessig gunstig og bidrar til at 

miljøkonsekvensene av de to vegprosjektene i anleggsperioden blir betydelig redusert. 

14

Buøy, Kommuneplan 2006-2021 

Buøy, Kommuneplan 2010-2025, forslag 

Kalhammarvigå. 





endringer. 



Tidsplan for 








GMC planlegger å flytte mye av sin virksomhet til Rosenberg på Buøy. GMC er største 

grunneier i området og arbeider med planforslag for endret bruk av området. Det er 

store høydeforskjeller på området. Det har pågått forberedende planlegging, og det er 

behov for avklaring om arealbruk i kommuneplanen. 

I høringsutkastet til kommuneplan ble næringsformålet foreslått opprettholdt som i 

gjeldende plan, men med hensynssone for felles plan med en tilhørende bestemmelse 

som ga åpning for å vurdere boligformål. Det viser seg å være begrenset adgang til 

slik fleksibilitet, da det må være samsvar mellom bestemmelse og plankart, derfor 

foreslås følgende endring: På plankartet omdisponeres området langs Dusavikveien til 

blandet formål næring/bolig (18 dekar), og turvei vises langs toppen av skrenten. 

Kaiområdene opprettholdes til næring (43 dekar). Ny bestemmelse foreslås: Areal vist 

som næring forbeholdes sjørettet næringsvirksomhet. 

Arealformålet i gjeldende kommuneplan er næring. Området er regulert til næring med 

blandet formål industri/kontor. Kaiområdene er regulert til annet fellesareal. Uten ny 

plan vil det være mulig å utvikle området innenfor disse rammene. Det vil gi gode 

muligheter for å utvikle området for sjørettet næringsvirksomhet. Det er ikke mulig å 

bygge boliger. Det er ikke mulig å anlegge turvei langs grøntbeltet uten ny 

reguleringsplan. 

Tidsplan avhenger av vedtak om endret formål i kommuneplanen og deretter felles 

plan for hele området jfr hensynssone i kommuneplanen. 

I arbeidet med ny Regionalplan for langsiktig byutvikling er det satt særlig fokus på 

regionens behov for sjønære næringsområder. Retningslinje i kommuneplanen sier at 

virksomheter med mange ansatte og/eller besøkende skal plasseres primært langs 

bybåndet nord-sør, sekundært langs andre hovedkollektivakser. Begge disse 

føringene er ivaretatt av planforslaget. 

Bestemmelser i kommuneplanforslaget legger føringer for tiltak som må på plass. 

3.05 Bestemmelser til hensynssone for felles planlegging: 

Bestemmelse: Utnyttelse må ta hensyn til lav tilgjengelighet med kollektivtransport. 

Bestemmelse: Det skal reguleres hovedturveg gjennom området. 

Bestemmelse: Hovedsykkelruten langs Dusavikveien (Byfjordruten) skal planlegges 

15

for høg standard og bygges ut på store deler av strekningen før området tas i bruk. 

Bestemmelse: Areal vist som næring skal forbeholdes sjørettet næringsvirksomhet 



Befolkningens helse, Kriminalitetsforebygging, Risiko for havstigning, Arkitektur og estetikk, konkurranseforhold, 

Forurensning: 


utslipp til luft, 

forurensning av jordbunn 

og vann. 





planteliv. 

Landskap. 



Bussrute tangerer området, og det ligger holdeplasser langs Dusavikveien ved 

området. Ruten er ikke prioritert som hovedkollektivtrase, og man vil ikke ha sikkerhet 

for at ruten blir prioritert i framtiden. Områdets korteste avstand i luftlinje til 

hovedkollektivtrasseen i Randabergveien er 500 meter. Det er for lang avstand til at 

det kan bli et godt transportalternativ for de som skal til/fra området. Området ligger 

200 meter lenger unna kollektivaksen enn det som anbefales i retningslinje. 

Tungtransport til industriområde ved kaiene forutsettes å få tilkomst via en av de 

eksisterende adkomstveiene til området. Forbindelsen for tungtransport vil gå via 

Christian Bellands gate og Randabergveien før man kommer til E39 ved Smiene på 

Tasta. 

Grøntområde langs skrenten består av gras, busker og løvtrær. Ingen spesielle 

registrerte biotoper. 

Området er bygget ut i flere omganger og opprinnelig sjølinje er ikke synlig lenger. 

Området var opprinnelig karakterisert av en østvendt skråning. Deler av skråningen er 

sprengt ut for å gi plass til kaiområde. Derfor har området i dag en bratt vegg mellom 

kainivå og platået langs Dusavikveien. Landskapsvirkningen av ny bebyggelse bør 

vurderes spesielt fra sjøsiden. Sjøutsikt fra friområdet og idrettsanlegget Stemmen må 

tas hensyn til. 

Området har tett boligbebyggelse i sør og vest, og dermed et relativt stort potensiale 

for å gå eller sykle til området. Byfjordruten som er hovedsykkelrute mellom Stavanger 

sentrum og Dusavik, følger Dusavikveien forbi området. Sykkelruten har lav standard 

fra Christian Bjellands gate og nordover. Det er svært krevende å finne god løsning 

fordi det er store høydeforskjeller langs Dusavikveien. Bestemmelse stiller krav om 

utbedring av hovedsykkelruten. Turvei gjennom området vil gi et nytt tilbud særlig til 

bydelene Eiganes og Tasta. 

Beredskap og 

ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3 ROS 

Barn og unges 



eksisterende boligmiljø i 

og inntil området 


Utbygging til boligformål betyr at skolevei må vurderes. Nærmeste skole er Byfjord 

skole 400 meter unna. Skolebarna må krysse Dusavikveien og Christian Bjellands 

gate. 

Tilliggende områder i sør, vest og nord er utbygd til boligformål. Deler av trafikken til 

området vil ha felles adkomstvei med boligområdet i sør. Kalhammaren 

Aktivitetssenter ligger ved denne adkomstveien, og blir liggende mellom eksisterende 

boligområde og det nye utbyggingsområdet. Aktivitetssenteret inneholder bokollektiv, 

ungdomsboliger og avlastningshjem som tilbyr tjenester til personer med 

funksjonshemminger og ulike diagnoser som tilsier at de har spesielle behov for 

trygghet i sine omgivelser. 

Moderat boligutbygging langs Dusavikveien vil kunne bidra positivt til boligområdene 

rundt. Bestemmelse i kommuneplanen tillater utnyttelsesgrad mellom 25 % BRA og 70 

% BRA. Boligområdet sør for Kalhammarvigå kommer svakt ut i 

levekårsundersøkelsen. Nye kvaliteter som innpasses i Kalhammarvigå kan få 

betydning for levekår i dette området. Turvei langs Byfjorden og gjennom 

Kalhammarvigå vil ha positiv betydning. 

Blant de sjønære næringsområdene som vurderes i kommuneplanen framstår dette 

16

næringslivet 

som fortsatt godt egnet for sjørettet næring, se også samlet utredning av 

næringsområder ved sjø. Sjørettet virksomhet vil kunne fungere fortsatt hvis 

kaiområdene disponeres til dette formålet. Området vurderes som stort nok til at det 

kan fungere som sjønært industriområde også på lang sikt. Området kan bli særlig 

attraktivt for mindre industrivirksomheter og kan bidra til å realisere ønskede 

flyttekjeder fra steder som skal bygges ut til tettere bykonsentrasjon. Eksisterende 

dypvannskaier vil ha en viktig funksjon. Samlet kailengde er 160 meter fordelt på to 

dypvannskaier. 

Utbygging av boligformål på høyden mellom Dusavikveien og Kalhammarvigå kan 

fungere godt så lenge det ikke oppstår konflikt mellom beboerne og industriområdet. 

Bukser og Berging nord i Kalhammarvigå har avgitt uttalelse til kommuneplanen der 

de forutsetter at planer for utvikling av Kalhammarvigå ikke legger begrensninger på 

den virksomhet de driver i dag, og videreutvikling av den. Mulig konflikt knyttes særlig 

til tungtransport gjennom boliggater og støy fra industrivirksomheten. Begge deler bør 

være mulig å unngå pga stor høydeforskjell. Vegtrafikkstøy fra Dusavikveien kan bli 

vel så sjenerende som støy fra industriområdet. Det bør vurderes om adkomst til 

industriområdet kan legges nord i området for å skille den fra boligadkomsten. 



metodene 




Utredet planforslag bygger delvis på en tidlig utgave av planforslag/intensjoner fra 

grunneier GMC. 

Et alternativ med svært høy utnyttelse har vært vurdert i en tidligere fase, men er 

avvist pga manglende kollektivtilgjengelighet. 



- nærmere 






de faktiske 

virkningene av planen. 

Videre planlegging må ta utgangspunkt i at området fortsatt skal ha en viktig rolle som 

sjønært næringsområde. Og at kollektivtilgjengeligheten til området er begrenset. 



Anbefaling. 

Området ligger godt til rette for å fortsatt inneholde sjørettet næringsvirksomhet. Det 

kan være mulig å bygge ut boliger langs Dusavikveien uten at det medfører mye 

konflikter i forhold til industrivirksomhetene. Arealformål anbefales endret til blandet 

formål bolig/næring langs Dusavikveien. Samtidig anbefales en ny bestemmelse 

som krever at kaiarealene forbeholdes sjørettet næringsvirksomhet. Denne 

arealdisponeringen stemmer også godt med at området ikke har god 

kollektivtilgjengelighet. 

Kommuneplan 2006-2021 

Kommuneplan 2010-2025, forslag 

17

Kalhammaren øst. 




tilrettelegging for endringer. 

På plankartet omdisponeres Kalhammaren øst fra erverv til boligformål. Arealet som 

omdisponeres til boligformål er 12,5 dekar. I strandsonen er vist trase for turvei. 

Området ligger åpent mot fjorden med gode lys- og utsiktsforhold, men er østvendt 

og har begrenset ettermiddags- og kveldssol. Middels høy utbyggingstetthet kan 

tillates, dvs. BRA 70 % jfr bestemmelse pkt 1.05 nr 3. 



Henriksen Oljetransport kan fortsatt bli værende i området med de ulemper det har 

for nærmiljøet knyttet til transport, risikoforhold med mer. Området kan også utvikles 

for andre sjørettede virksomheter. Det blir fortsatt næringstransport gjennom 

tilliggende næringsområde. Turvei blir ikke realisert. 

Tidsplan for gjennomføring. Framdrift vil i stor grad styres av grunneier. 







Området er ikke omtalt i gjeldende planer på kommunalt eller regionalt nivå. Greater 

Stavanger og fylkeskommunen fokuserer på behovet for sjønære næringsarealer. 

2.01. Bestemmelse om boligområde på Kalhammaren øst: Det skal reguleres en 

hovedturveg gjennom området. 


Det er ikke funnet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Kulturminner, Naturmangfold, Sikring av 

jordressurser, Kriminalitetsforebygging, Risiko for havstigning, Arkitektonisk og estetisk utforming, 

Konkurranseforhold 

Forurensning: 




Det foreligger en risiko- og sårbarhetsanalyse som viser at virksomheten til Henriksen 

oljetransport er risikofylt for omkringliggende boligbebyggelse og bør flyttes. 

Omdisponering til boligformål vil ha positiv konsekvens. Se eget vedlegg om ROSvurderinger 

som også omhandler sannsynlig miljøforurensning i grunn og sjøbunn. 




Landskap. 




uteområder og gang- og 

sykkelveinett, 

Beredskap og 

ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4- 

3, 


Barn og unges 


Området har begrensninger som næringsområde da tilgjengeligheten med bil og buss 

er mindre god både på kort og lang sikt. Området ligger 200 meter fra busstrasé uten 

hovedrutetilbud. Biladkomsten er tilfredsstillende for boligformål hvis arealutnyttelsen 

holdes på et middels nivå. 

Landskapsvirkning fra sjøsiden må ivaretas i videre planlegging. Høy bebyggelse kan 

for eksempel medføre at Kalhammarodden mister sin markante silhuett i landskapet 

og kan også få konsekvenser for utsikt fra bakenforliggende bebyggelse. 

Området er østvendt og det kan bli vanskelig å få til gode private og felles 

uteoppholdsarealer med sol. Boligene vil bli utsatt for støy fra skipstrafikk og industri 

som følge av nærhet til Buøy, Kalhammarvigå og innseiling til Vågen. Fasadeisolering 

mot støy må utredes. 

Turveien langs kaikanten vil bedre tilgjengeligheten til området og turmulighetene 

langs sjøen. Turveien blir liggende i skygge store deler av dagen pga sterk østvendt 

helling og ny bebyggelse som planlegges vest for turveien. Det er likevel ønskelig å 

plassere den langs sjøkanten. 

Vanskelige adkomstforhold er omtalt i ROS-analysen. 

Området skal omdisponeres til boligformål og det er gode muligheter for å forebygge 

risiko ved havstigning i videre planlegging og gjennomføring. 

Nærmeste skoler er Kampen og Byfjord. Avstanden til Kampen skole er 1,1 kilometer 

og skolevegen krysser flere hovedveger. Kryssing med Tanke Svilands gate er sikret 

med lyssignal. Rekkefølgekrav som bedrer trafikksikkerheten på skolevegen må 

18

vurderes i reguleringsplanen. Avstanden til Byfjord skole er 900 meter, men ligger i 

Tasta bydel. Det bør vurderes trafikksikkerhetstiltak som legger til rette også her. 

Kommunen praktiserer fritt skolevalg. 

Det vil bli en utfordring å oppfylle krav etter lekeplassnormen og norm for 

utomhusarealer fordi området er østvendt med begrenset sol. Arealer på tak 

regnes normalt ikke med som uteoppholdsarealer. 





næringslivet 

Tilgrensende boligområde kommer svakt ut i levekårsundersøkelsen. Eksisterende 

virksomhet påfører skole og bomiljø luktproblemer. Man er ikke avhengig av endring 

av arealformål for at lukten skal fjernes, men det vil være et positivt resultat av at 

virksomheten flyttes. Bedre bomiljø vil oppnås som følge av at tungtrafikken 

forsvinner. Boligområdet utvides og det gis tilgang til strandsonen. Bestemmelse i 

kommuneplanen tillater inntil 70 % BRA og vurderes å gi et bra resultat innad i 

området og i forhold til eksisterende boligområde i vest. 

Arealbruksendringer medfører at et eksisterende næringsområde med sjøtilgang 

fjernes. Samlet kailengde i dagens situasjon er 200 meter. Det er ikke avklart hvor 

mye av dette som er dypvannskai. 


Følgende tema er ikke omtalt: Datagrunnlag og metode 






- nærmere 






de faktiske 


planen. 

Regionen har behov for områder til sjørettede næringsvirksomheter. Det er vurdert om 

Kalhammaren øst er egnet til dette formålet i framtiden. Området er lite og inneklemt 

mot boligbebyggelse. Eksisterende virksomhet er til sjenanse for boligene. 

Biladkomsten gjennom boliggatene er lite egnet til næringstrafikk. Boligformål bør 

planlegges slik at det tilføres nye kvaliteter til eksisterende boligområde. 

Omdisponering til boligformål anbefales. 

Forurensing i grunn og sjøbunn må utredes ytterligere. 

Støysituasjonen i forhold til næringsområdet på Buøy må utredes. 



Anbefaling. 

En middels høy utnyttelse av området til boligformål kan resultere i gode bokvaliteter 

innad i det nye området, og vil kunne tilføre bedre bokvaliteter til nærliggende 

boligområder. 



19

Forusstranda nord. 

Bakgrunn: Omdisponering av byggeområde til friområde er ikke utredningspliktig. Fylkesmannen har likevel bedt 

om at omdisponering til friområde på Forusstranda nord utredes av hensyn til sjørettet næringsvirksomhet. 





I høringsutgaven av kommuneplanen ble Forusstranda nord vist med gjeldende 

arealformål næring, men med hensynssone for felles plan med en tilhørende 

bestemmelse som ga åpning for å vurdere blandet formål bolig/næring. Det viser seg 

å være begrenset adgang til slik fleksibilitet, da det må være samsvar mellom 

bestemmelse og plankart. Derfor endres hensynssonen til ”felles planlegging - 

omforming”. 

Friområde og turveg (ca 27 dekar) er foreslått lagt inn i strandsonen. 

Endret arealbruk ble vurdert også ved forrige rullering av kommuneplanen. Analyser 

av risiko og sårbarhet utelukket boligbygging i en faresone på minst 300 meter rundt 

asfaltverket. Det var da viktig å sikre eksisterende sjørettede næringsområder. 

Erverv ble valgt opprettholdt som arealformål. 

Det er et mål at området får høyere utnytting fordi det ligger nær Gausel togstasjon 

som nå er på plass. Gjennom kommuneplanarbeidet har kommunen tatt opp med 

Fylkesmannen og fylkeskommunen spørsmål om lokalisering av asfaltverket i 

regional sammenheng. 



Asfaltverket kan bli værende i området. Eller man kan oppnå at Asfaltverket flytter og 

at området utvikles til andre sjørettede næringsformål. Det blir ikke laget felles 

områdeplan, men man kan oppnå høyere arealutnyttelse på enkelteiendommer, 

foreløpig utenfor sikringssonen til Asfaltverket. Det etableres ikke friområde og turvei 

i strandsonen. 

Tidsplan for gjennomføring. 

Krav om felles områdeplan før detaljregulering får konsekvenser for tidsplan. Flytting 

av Asfaltverket får særlig stor betydning for framdrift. 



Kommuneplanens foreslåtte lokaliseringsstrategi og fortettingsstrategi langs 

bybåndet nord-sør innebærer at Forusstranda nord bør få endret arealbruk. Det er et 

overordnet mål å skape sammenheng i det overordnede grøntdraget langs østre 

kystlinje. 

Foreslåtte bestemmelser: 





1.01. Bestemmelser med krav om reguleringsplan: pkt 3. Det skal foreligge 

områderegulering før detaljregulering for Forusstranda nord 

3.06. Bestemmelse til hensynssone for felles planlegging - omforming: 

I områdeplan tas stilling til rekkefølgekrav om flytting av asfaltverket og etablering av 

turdrag i strandsonen. 



Kriminalitetsforebygging, Arkitektur og estetikk, Beredskap og ulykkesrisiko. 

Forurensning: 

Klimagassutslipp, annet 



Det ble gjennomført ROS-analyse i 2005 som omtaler store utslipp fra asfaltverket, se 

ROS-analysen. 




Området ligger veldig godt tilgjengelig for reisende med tog, buss og sykkel. Samlet 

sett vil høyrere utnytting ha store positive konsekvenser for byens trafikksituasjon. 

Området vil kunne romme mange nye arbeidsplasser som ellers kanskje må 

plasseres på mindre egnet sted for miljøvennlige transportformer. Høyere 

20

arealutnyttelse vil øke kundepotensialet for eksisterende busstrafikk og framtidig 

bybane. Evt. boliginnslag vil tilføre boliger til et område med mange arbeidsplasser og 

bidra til å redusere transportbehov. Det må gjennomføres transportanalyse for å 

avdekke behov for utbedringer av infrastruktur som følge av økt persontransport. 

Dagens lokalisering av asfaltverket er hensiktsmessig med tanke på korte avstander 

til marked og steder for asfaltering. Det er derfor viktig å vurdere ny plassering av 

asfaltverket på Nord-Jæren for å unngå lange avstander. Lokalisering uten sjøtilgang 

kan øke bedriftens tungtransport på veinettet 


planteliv. 

Landskap. 



Viltområder er registrert i sjø både nord og sør for Forusstranda sør. Fjerning av 

sjørettet næringsvirksomhet vil fjerne skipstrafikk og forurensning i sjø som vil bedre 

levevilkårene for vilt i sjø. 

I boken ”Vakre landskap i Rogaland” utgitt av Rogaland fylkeskommune er 

strandsonen Boganesvika-Gausel omtalt med særlige landskapskvaliteter. De mange 

små øyene i vika er særlig vektlagt. Forusstranda nord grenser til dette landskapet. 

Endret arealbruk fra næringsformål til friområde vil kunne styrke landskapskvalitetene 

særlig sett fra sjøsiden. Turveien gjennom området vil øke befolkningens muligheter til 

å oppleve landskapet. 

Forusstranda sør ligger i flatt terreng. Landskapsvirkningen av ny og høyere 

bebyggelse fra sjøsiden og Ulsberget må dokumenteres og vurderes i områdeplan. 

Det er påvist i egen rapport at dagens drift av asfaltverket kan ha uheldige virkninger 

på beboernes helse i nærområdet. Den uheldige konsekvensen kan fjernes ved at 

asfaltverket uansett flytter, men uten at arealbruken endres, evt at dagens virksomhet 

bygges inne slik at luftkvaliteten bedres. Det er sannsynlig at uheldig virksomhet 

fjernes raskere ved at kommunen tar aktivt stilling til dette i sine planer og bidrar til å 

belyse nye muligheter. Flytting av asfaltverket vil ha svært positiv konsekvens for 

helse. 


uteområder og gs-veinett, 

I strandsonen er tilliggende områder nord og sør for området regulert til friområde. 

Friområde som foreslått i strandsonen med gjennomgående turvei vil resultere i 

sammenhengende friområde og mulighet for å realisere sammenhengende turvei 

gjennom området. Det vil være en svært positiv konsekvens av planforslaget. 


Barn og unges 








næringsliv 

Etablering av nytt friområde i strandsonen må planlegges og gjennomføres under 

hensyn til havstigning. 

Friområde i strandsonen vil gi bedre vilkår for barn og unge i nærliggende 

boligområder og for barnehage som ligger i området. Det er planfri kryssing ved 

Gausel stasjon som passer godt som skolevei til Gausel skole. Dersom området får et 

boliginnslag så er det god skole- og barnehagedekning i området. 

Området har stor betydning for sjørettet næringsvirksomhet i dag. Det er kai i området 

som betjener asfaltverket Lemminkäinen, Nor Stone og noen flere aktører (ca 500 

båtanløp i året). 

Flytting av Asfaltverket vil medføre bedre trivsel for eksisterende boligområder i sør og 

nord. Ny og mer intensiv arealutnyttelse muliggjør en oppgradering av området 

estetisk. Friområde i strandsonen vil bedre turmulighetene i nærområdet. 

Mottatte høringsuttalelser tyder på at disse bedriftene i området er avhengig av 

sjøkontakten: Asfaltverket Lemminkäinen, NorStone, EB Marine AS. Der er to 

dypvannskaier området på 30 og 90 meter. Begge kaiene er i aktiv bruk i dag. 

Kommunen vil planlegge videre med intensjon om at asfaltverket skal flytte fra 

området. Dette vil ha store negative konsekvenser for denne bedriften. Bedriften har 

en av de to private havnene som er relatert til transport av grus, sand og bitumen til 

asfaltproduksjon. Det er en stor fordel at denne typen transport kan skje til sjøs. 

Endring av arealformål til friområde i strandsonen vil også ha direkte konsekvenser for 

andre næringsvirksomheter i området som enten ligger i avsatt friområde eller er 

avhengig av eksisterende kai. 

På den andre siden vil kontorvirksomheter få adgang til et område som er svært godt 

egnet for slike virksomheter med god tilgjengelighet. 

21



metode 






- nærmere 






de faktiske 


planen. 



Anbefaling. 

Som kildemateriale er bl.a. brukt Rogaland fylkeskommune: ”Vakre landskap” og 

utredning gjennomført ved forrige kommuneplanrevisjon. 

Alternativ med intensiv arealutnyttelse til næringsvirksomhet vest i området og sjørettet 

næringsvirksomhet i øst er vurdert. Dette vurderes som lite framtidsrettet. Kommunens 

arealstrategi er fortetting med kvalitet i bybåndet nord-sør for å utnytte tilbudet av 

miljøvennlige transportformer. Sjørettet virksomhet vil ikke gi mulighet for den ønskede 

arealeffektiviteten, og heller ikke for å innpasse friområde som en viktig kvalitet ved 

fortetting. Etablering av friområde vil være et langsiktig og viktig grep som bør skje 

samtidig med at fortetting realiseres. 

Alternativ lokalisering av Asfaltverket må utredes i regionalt samarbeid. Det er et mål 

at bedriften flytter til et annet sted på Nord-Jæren slik at det fortsatt kan betjene et 

lokalt marked med minst mulig transportarbeid. Hvis det ikke lykkes, kan det utredes 

om det finnes tekniske løsninger som gjør det mulig å lukke den miljøbelastende 

virksomheten inne slik at den kan bli værende på Forusstranda nord uten å påføre 

tilliggende boliger helse- og trivselsproblemer. I så fall må passasje for turveien inngå i 

videre planlegging. Arealbruksendring til friområde i denne revisjonen ivaretar ikke 

dette alternativet. 

I videre planlegging er det behov for å vurdere ulike alternativer for blandet formål 

mellom arbeidsplasser, boliger og tjenestebehov. 

Hensynet til asfaltverket veier ikke nok til at det kan forsvares at bedriften blir værende 

på Forusstranda nord. Behovet for å etablere friområde med turvei, samt innpasse et 

stort antall nye arbeidsplasser innfris gjennom endret arealbruk. Virksomheten 

medfører ulemper for omgivelsene i dag, og legger urimelige restriksjoner på framtidig 

bruk. Negative konsekvenser for sjørettet virksomhet må løses ved mer effektiv 

utnyttelse av gjenværende dypvannskaier bl.a. i Dusavik, på Buøy og i 

Kalhammarvigå. Området foreslås vist med hensynssone felles planlegging - 

omforming. Konkret ny arealdisponering må avklares i neste kommuneplanrevisjon 

eller i områdeplan. 



22

Forusstranda sør 





endringer. 



Tidsplan for 








På plankartet omdisponeres Forusstranda sør fra næring til boligformål, med 

hensynssone som krever felles plan for flere eiendommer. Arealet som omdisponeres 

til boligformål er 14,5 dekar. Friområde og turveg er foreslått i strandsonen - ca 9 

dekar. 

Området kan intensiveres til næringsformål innenfor rammen av gjeldende plan. Det 

vil øke de trafikale problemene og forverre trafikksikkerheten i boligområdet som 

næringstrafikken må kjøre gjennom. 

Kommunen er ikke avhengig av rask boligutbygging fordi det er plass til et relativt lite 

antall boliger litt utenfor den mest sentrale kollektivaksen. Næringsdrivende kan 

fortsette sine virksomheter i mange år innenfor dagens rammer. Planperioden til 2025 

må regnes som en ytre ramme for endringen. 

Kommunen har et langsiktig mål om å skape sammenheng i tur- og grøntdrag langs 

østre kystlinje. 

Foreslått bestemmelse i kommuneplanen: 

3.05. Bestemmelse til hensynssoner for felles planlegging: Området skal reguleres til 

boligformål. Friområde sikres med hovedturveg langs sjøen. 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Forurensning, Naturmangfold, Sikring av 

jordressurser, Arkitektur og estetikk, Konkurranseforhold. 




Kulturminner og kulturmiljø. 


planteliv. 

Landskap. 

Befolkningens helse. 

For å bedre tilgjengeligheten til området, bør det planlegges ny/forbedret 

undergang for myke trafikanter under jernbanen ved Forusstranda sør. Det vil 

redusere avstanden til kollektivtilbud, spesielt hvis det i framtiden bygges bybane 

langs Forusveien. Med god planlegging av ny gangforbindelse kan avstanden til 

busstilbud langs Gamle Forusvei bli 300 meter. Biladkomst må skje gjennom 

Oddahagen. Denne boliggata er kan tåle økningen i biltrafikk som følge av 

boligutbygging på Forusstranda sør. Det bør vurderes utbedring av fortau eller 

bygging av gang- og sykkelvei langs Oddahagen. Eksisterende tungtrafikk 

gjennom Oddahagen vil forsvinne ved utbygging til boligformål. Gangavstanden til 

mulig framtidig bybanestopp vil kunne bli omtrent 1 kilometer. 

Ryggjastabburet (kornsilo fra 1919 i jugendstil) er regulert til spesialområde 

bevaring og skal bevares uavhengig av valg av arealformål. Deler av bygningen 

leies ut til kaffebrenneri og kunstnere i dag. Vindusflatene i bygningen er små, og 

særlige hensyn må tas når bygningen skal bygges om til boligformål. Det vurderes 

som mulig å innpasse flere eller større vinduer i fasaden. Eventuelt behov for 

ekstra avstand til nye boligblokker må vurderes. 

Det er registrert et belte med eikeskog og strandvegetasjon sør/sørvest for 

området. Denne er registrert som en lokalt viktig forekomst. Konsekvenser 

av endring av tilliggende område til boligformål forventes å være 

liten/utbetydelig. 

Området preges av kai på stor fylling i sjø hos Fiskå Mølle. Sør for kaien består 

strandsonen av gammel sprengt steinfylling. Området er flatt og området for 

boligbygging er relativt lite og smalt. På plankartet er det ikke vist mulighet for 

utfylling i sjø. 

Nortura sitt slakeri ligger like ved på andre siden av jernbanen med utslipp som kan 

ha konsekvenser. 

Tilgjengelighet til uteområder 

og gs-veinett 

Sjøen og jernbanen strekker seg langs øst- og vestsiden av et relativt smale 

framtidige boligområdet. Barrierevirkning kan oppleves utrivelig. Underganger 

under jernbanen må planlegges. Strandlinjen omdisponeres til friområde og turvei 

23

skal bygges. Det bidrar til at en ny strekning turvei kommer på plass langs østre 

kystlinje. 

Kriminalitetsforebygging 

Beredskap og ulykkesrisiko, 

jf. pbl. § 4-3, 


Barn og unges 






næringslivet 

Et næringsområde uten spesielt tilsyn og sosial kontroll fjernes til fordel for et 

boligområde. 

Gjennomkjøring i boliggate er konfliktfylt. I forhold til nåværende arealformål 

(industri i reguleringsplan og erverv i kommuneplanen) vil boligformål gi redusert 

konfliktnivå. 

Det er gode muligheter for å ta hensyn til avnivåstigning i videre planlegging av 

friområde og boligutbygging. 

Skolekapasiteten vil være tilstrekkelig. Avstanden til Gausel skole er 1,4 kilometer i 

luftlinje og skolevegen krysser noen hovedveger. Det er undergang ved 

Nådlandsberget i krysset mellom Forusveien og Gamle Forusvei. Rekkefølgekrav 

som bedrer trafikksikkerheten på skolevegen må vurderes i reguleringsplanen. 

Muligheten for at barn i området kan gå på Lurahammaren skole i Sandnes bør 

vurderes, den er bare 800 meter unna, med mulighet for gangforbindelse på ny 

turvei langs sjøen. Tusenfryd barnehage ligger 400 meter nord for området. 

Ombygging av Ryggjastabburet til boligformål vil gi en ekstra kvalitet til området. 

Istandsetting av bygningen vil også gi kvalitetesheving til boligområdet i nord. 

Friområde og turvei langs sjøen vil gi eksisterende boligområde ny turmulighet 

sørover og inn i Sandnes kommune. Framtidig forbindelse inn i Sandnes vil gi 

eksisterende boligområde nye muligheter for kontakt med boligområder og 

fritidstilbud i Sandnes.. 

Fiskå Mølle er største grunneier i området. Virksomheten har levert uttalelse til 

kommuneplanforslaget og ønsker ikke omdisponering til boligformål. Eiendommen 

drives i dag til aktiv næringsvirksomhet: gjødsellager, ensilering, stålsilo for kalk, 

kornlager og tilhørende kontorvirksomhet. Dypvannskai er privateid av Fiskå Mølle 

og er i aktiv bruk fordi mye av bedriftens varetransport til/fra området skjer med båt. 

Lengden på dagens dypvannskai er 25 meter. 

Hvis omdisponering til boligformål vedtas, vil det i prinsippet fungere som 

bygge/deleforbud og gi restriksjoner på videre utvikling av næring i området. 

Mindre og midlertidige byggetiltak vil kunne aksepteres. På lang sikt bør 

intensjonen være at bedriften må finne ny lokalisering. Både planlegging av ny 

lokalisering og flytting vil medføre kostnader. Fiskå Mølle er kritisk til 

omdisponering. Bedriften har ingen flytteplaner, og det framstår vanskelig å få god 

nok økonomisk gevinst av en utbygging til boligformål av et relativt lite område. 

Ved evt. utfylling i sjø ser de flere muligheter. 



Alternativer som er vurdert, 

begrunnelse for valg av 

alternativ. 



- nærmere undersøkelser 

før gjennomføring av 


- undersøkelser og tiltak 

for å overvåke de 

faktiske virkningene av 

planen. 



Alternativer som er vurdert er fortsatt arealekstensiv sjørettet virksomhet, og mer 

intensiv arealutnyttelse til næringsformål. Ingen av alternativene vurderes som gode. 

Omdisponering til boligformål ble vurdert også ved forrige revisjon av 

kommuneplanen, men ble da avvist fordi det var manglende skolekapasitet. 

Tilgjengeligheten til området for gående og syklende bør bli bedre. Nye forbindelser 

bør vurderes. 

Det er behov for relativt omfattende tilrettelegging av infrastruktur i forbindelse med 

gjennomføring. Det kan vurderes om det er aktuelt å tillate f.eks mer utfylling for å 

øke utbyggingspotensialet og dermed finansieringsmulighetene. Hvilke tiltak som 

skal forventes som rekkefølgekrav må vurderes i videre planlegging. 

Adkomsten gjennom Oddahagen vurderes som et godt argument for å endre 

arealbruken. Næringsområdet er lite og anses som dårlig egnet til langsiktig utvikling 

24

Anbefaling. 

av næringsformål med sjøadkomst. Det anbefales som langsiktig mål at 

Forusstranda sør bygges ut til boligformål og dermed omdisponeres på plankartet. 

Gjennomføring skjer best i samråd med virksomhetene i området, og må senest ha 

funnet sted innenfor planens horisont 2025. Det betyr at dagens virksomhet kan 

pågå i mange år innenfor dagens rammer og driftsnivå. Mindre tiltak vurderes fra 

sak til sak etter søknad. 



Dusavik II. 





endringer. 

På plankartet omdisponeres ca: 200 dekar fra LNF (utenfor langsiktig grense for 

landbruk) til næring. Ca 30 dekar omdisponeres fra LNF til friområde. Hensynssone 

krever felles områdeplan. Og ca 23 dekar omdisponeres fra LNF til idrettsområde. 

Notat fra Greater Stavanger fra 2009 ”Stavanger-regionens næringsarealer” 

konkluderer med at det er tilstrekkelig avsatte næringsarealer i regionen på kort og 

mellomlang sikt (5-10 år), men at de har en skjev geografisk fordeling. Det mangler 

nye regulerte arealer nord og vest i regionen, Mekjarvik og Dusavik er nevnt. På 

lenger sikt er det generelt mangel på næringsarealer i regionen. Samfunnsdelen til 

revidert kommuneplan side 65 peker på behovet for nye arealer til industriformål. 

25



Næringsområdet Dusavik foreslås utvidet med Dusavik II. Området er vist med 

hensynssone som krever felles områdeplan for hele området innbefattet framtidig 

gravplass øst for Tastamyrveien. Det er satt av areal til grøntdrag langs 

Tastamyrveien. I høringsutgaven av kommuneplanen var det foreslått bestemmelse: 

” Området kan reguleres til følgende formål: næring, idrett og friområde med 

turforbindelse”. Det må være samsvar mellom plankart og bestemmelse, derfor 

legges idrettsområdet inn på plankartet til denne tilleggshøringen og nevnte 

bestemmelse utgår. Se utsnitt av nytt plankart for området under tabellen. 

Utvidelsen av næringsområdet skal bidra til næringslivets utvikling innen fornybar 

energi, og øke muligheten for kompetanseoverføring mellom olje og gass og nye 

energiformer. Det er også aktuelt å flytte hit industri- og lagerbedrifter som i dag er 

uheldig lokalisert i bybåndet, der man ønsker å plassere arbeidsplassintensive 

kontorvirksomheter. 

Når et nytt og stort industriområde skal bygges ut er det behov for buffersoner mot 

annen bebyggelse. Disse er vist som friområder. 

På lang sikt er det behov for nye fotballbaner i Tasta bydel. Dagens behov er dekket 

og fordelt med baner på Tastaveden, Stemmen og Tastarustå. Klubbene er Tasta 

IL, POL, og Vardeneset ballklubb. Innenfor det nye næringsområdet foreslås to nye 

11-baner, hver på 70x110 meter med tilhørende garderobebygg. 

Mindre muligheter for næringsetableringer. Ingen strategisk tilrettelegging for 

fornybare energiformer i Stavanger. Særlig muligheten for klyngedannelser blir 

rammet. 

Tidsplan for 




Krav om områdeplan medfører at det vil gå flere år før utbygging kan skje. 

I foreløpige notater ved revisjon av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren 

karakteriseres det eksisterende næringsområdet Dusavik som et strategisk viktig 

næringsområde for lager- og produksjonsvirksomheter. Området egner seg godt til 

oljerelatert virksomhet og bedrifter med behov for nærhet til dypvannskai. Dusavik 

har få tilgjengelige tomter for utbygging. 

Foreslåtte bestemmelser og retningslinjer: 

1.01. Bestemmelser med krav om reguleringsplan: pkt 3. Det skal foreligge 

områderegulering før detaljregulering for Dusavik II. 





3.05. Retningslinjer til hensynssone for felles plan. 

Retningslinje: Området skal reguleres til energirelaterte industri- og lagerbedrifter 

med tilhørende kontorer. 

Retningslinje: Maks 15 % av utbyggingsarealet (BRA) i prosjekter skal tillates for 

kontorformål. 

Gjennom utbyggingsplanen vil kommunen ta stilling til om Dusavik II-området skal 

bli et hovedutbyggingsområde for næringsformål. Hensikten vil være å oppnå best 

mulig styring med utviklingen i området. Det er viktig å unngå at Dusavik utvikles til 

et handels- og kontorområde. 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Kulturminner, Risiko ved havstigning. 

Forurensning: 


utslipp til luft, forurensing av 

jordbunn og vann. 


ROS-analysen omtaler risiko for forurensning, men de hendelsene som er vurdert 

er gitt akseptabel risiko. 

Østlig del får middels høy kollektivbetjening, vestlig del lav kollektivbetjening. 

26




planteliv. 

Landskap. 


landbruket. 



Biltilgjengeligheten er god med nærhet til E39. Bruken av området skal begrenses 

til bedrifter innenfor industri og lager og kun kontorer som er nødvendig for driften. 

Hvis den faktiske bruken blir endret til kontorformål, får det svært uheldige 

konsekvenser med økende bilbruk til persontransport. I utstrekning er nytt og 

gammelt Dusavik-område til sammen nesten like stort som Forus vest. Området 

ligger hensiktsmessig plassert for etablering av lager og industri i samsvar med 

kommuneplanens lokaliseringsstrategi. Utvidet næringsområde vil føre til økt 

tungtrafikk inn og ut av området. Ny trafikkløsning må betjene næringsområdene 

uten store ulemper for bomiljøene rundt. En stripe langs østsiden av dagens E39 

utredes pdd som ett av tre alternativ for ny 4-felts E39 Smiene-Harestad. 

Eksisterende kai i Dusavik er 500 meter lang og har 7-13 meter dybde. Den eies 

privat av NorSea. Kaien er tett integrert i tilliggende industriområde. Det ligger godt 

til rette for at transport til/fra industrivirksomhetene kan skje til sjøs. Det nye 

området ligger litt lenger unna, og transportforbindelsen mellom kaien og området 

må planlegges slik at tilkomsten blir enklest mulig og ikke medfører ulemper for 

tilliggende boligområde 

Idrettsområde i sørøstlig hjørne av nytt næringsområde ligger tett inntil 

eksisterende busstopp, men dette er ikke hovedkollektivrute. Området kan betjene 

bydelens behov for nye idrettsaktiviteter. Det kan forsvares at idrettsområdet ligger 

i ytterkanten av bydelen fordi de andre idrettsområdene ligger lenger sør. Det 

forutsettes at området ikke skal tilby kommunedekkende idrettsaktiviteter fordi 

kollektivtilbudet ikke er godt nok. 

Utvikling av området til industri innenfor fornybare energiformer bør medføre at det 

planlegges for selvforsyning av egen energi. 

Det er ingen registrerte biotoper i området etter DN-håndbok 13 1999, men 

området avsatt til gravlund er leve/oppholdsområde for rådyr. Langs 

områdets sørlige del mellom E39 og Tastamyrveien er det registrert et vilttrekk. 

I boken ”Vakre landskap i Rogaland” utgitt av Stavanger turistforening og 

Rogaland fylkeskommune i 2009, er åsryggen langs dagens E39 omtalt. 

Landskapet inneholder betydelige kvaliteter som utsiktslinjer, kulturminner, aktivt 

driftsmiljø og markslag. Åsryggen ligger hovedsaklig vest for E39, men det nye 

næringsområdet vil kunne berøre nordøstlig del (randsonen) av åsryggen. Det 

samme lområdet berøres også av ett av alternativene for ny E39. 

Særlig østlig del av det planlagte næringsområdet preges av at landbruket er i drift. 

Eiendommene er avgrenset av steingjerder og kantskog. Ved utbygging til 

næringsformål vil landskapet miste dagens kvaliteter. Området ligger lavere enn 

E39 i vest og boligområdene og friområdet Tastavarden i øst. Derfor vil endringene 

bli godt synlige fra disse stedene. Eventuell støyskjerm langs østsiden av ny E39 

vil uansett fjerne utsikten til området. Avstandsvirkningen vil bli liten fordi området 

ligger lavt i terrenget. 

Området har i perioder kuldesjø særlig i den laveste delen i nordøst. Tiltak for å 

drenere ut kald og fuktig luft må vurderes ved videre planlegging. 

Det planlagte inngrepet vil ha stor negativ visuell konsekvens for omgivelsene. 

Konsekvenser for landskap må utredes og visualiseres i område planen, og 

avbøtende tiltak må presenteres. 

250 dekar LNF-område omdisponeres til annet formål. Eier-leielisten som er tatt ut 

fra landbruksregisteret tilsier at 235 dekar i området er i landbruksdrift. Alt er 

fulldyrket jord. Følgende eiendommer er i landbruksdrift: 29/21, 30/3, 30/5, 31/17, 

31/1, 31/8, 31/12, 31/19. Omdisponering vil føre til at alt tilgjengelig område inntil 

langsiktig grense for landbruket blir endret fra LNF-formål. Driften er fordelt på to 

gårdbrukere som eier eller leier landbruksjord i området. Vedtak om 

omdisponering får umiddelbare konsekvenser for gårdeiere som ønsker å bygge ut 

sine driftsbygninger, de vil ikke få byggetillatelse til nye gårdsbygninger. Selv om 

det kan ta mange år før området bygges ut til næringsformål. 

Mulig økt støy fra transport og industri kan øke konflikten mellom næringsområdet 

og boligområdene rundt. Dette er omtalt i ROS-analysen til kommuneplanen. 

Boligområdet helt nord i eksisterende Dusavik-område vurderes å bli utsatt for økt 

trafikkstøy som følge av nyskapt tungtrafikk fra nytt industriområde. 

27

Levekårssonen Tastaforen ligger på andre siden av Tastamyrveien og kommer 

svakt ut i levekårsundersøkelsene. Konsekvensene av nytt næringsområde for 

denne levekårssonen er vanskelig å bedømme, men det blir uansett viktig å 

planlegge for avbøtende tiltak. 

Idrettsbaner med god kvalitet og godt aktivitetstilbud kan tilføre kvaliteter til 

Tastaforen-området. Det vil gi et lett tilgjengelig fritidstilbud, sosialt tilbud og fysisk 

aktivitet til områdets barn og unge. Det vil også utvide buffersonen mot 

næringsområdet. Gang- og sykkeltrafikken til idrettsområdet passerer Tastaforen 

og vil være et nytt tilskudd av menneskelig aktivitet i området. 



Kriminalitetsforebygging, 


jf. pbl. § 4-3, 

Barn og unges 


Eksisterende lokale veier gjennom området benyttes til turveier og snarveier til 

skole og arbeidsplasser. Dette må tas vare på i framtidig næringsområde. 

Utbygging til næringsformål reduserer muligheten for å benytte området som 

turområde. Foreslåtte grøntbelter gir mulighet for nye gang- og turveiforbindelser. 

Eksisterende gang- og sykkelforbindelse gjennom Tastaforen leder fram til det 

framtidige idrettsområdet og vil være en god forbindelse til bydelen for øvrig. 

Fjellhall for håndball og andre innendørs ballaktiviteter ligger lenger sør ved 

Eskelandsveien. Avstanden vurderes å være for lang til at det blir mulig å ha felles 

garderobeanlegg for det nye idrettsområdet og fjellhallen. 

God planlegging av bomiljø og etappevis utbygging vil virke forebyggende, særlig i 

et så stort område. 

Forhold som omtales i ROS-analysen er ulykkesrisiko ved barns lek inne på 

framtidig industriområde. Ulykker i anleggsperioden er et annet risikomoment. 

Risikoen vurderes som håndterbar i videre planlegging. 

Nyskapt tungtrafikk må ledes gjennom eksisterende næringsområde og må 

passere nær Randaberg videregående skole. 

Scalabarnehagen ligger i nær nytt næringsområde i øst. 

Beskrivelse av arkitektonisk 

og estetisk utforming, uttrykk 

og kvalitet. 

Estetikk og avbøtende tiltak som ivaretar estetikk må vurderes i områdeplanen. 


konkurranseforholdene 





næringslivet 

Bedrifter som er eller vil etablere seg i næringsområdet vil kunne få 

konkurransefortrinn ved at de får god tilknytning til relevante næringsklynger og 

dypvannskai. 

Boliger innenfor Dusavik II-området vil bli innløst. Beboerne må flytte fra sitt 

etablerte nabomiljø. Boligeiere som blir boende tett inn til næringsområdet vil 

kunne mene at naboskapet blir forringet. Grønne områder er mer attraktive som 

nabo enn industri. Et boligområde sørøst for det nye næringsområdet har 

opphoping av levekårsproblemer i de siste års levekårsrapporter. Buffersone 

og/eller beplantning er eksempel på avbøtende tiltak. Det er aktuelt å vurdere å 

plassere fotballbane innenfor området. Det kan gi kvaliteter som støtter opp om 

boligområdene i øst. Utvidet næringsområde kan bidra til opprydding i 

eksisterende næringsområde. 

Dusavik kan utvikles til et næringsområde av nasjonalt format for næringsutvikling 

innen energi. Klyngedannelser blir mulig. Sjøtilgangen til området gir spesielle 

muligheter. Det kan bli en utfordring at å dekke kaibehovet til mange nye bedrifter 

uten lengre kai. Det kan løses med effektivisering og bedre organisering. For 

aktuelle næringer vil omdisponering ha svært stor positiv konsekvens. Riktig bruk 

av området kan medføre at det blir satt fart i en ønsket regional omstilling av 

næringslivet. Hvis ny næringsvirksomhet innen f.eks havvindkraft utvikles, kan 

kommunen tilby areal som har nødvendig sjøtilgang. 



metodene 

Notat fra Greater Stavanger: ”Stavanger-regionens næringsarealer, 

Utviklingsprogram for nye næringsarealer”. Forarbeid til revisjon av 

kommuneplanen, notat fra Stavanger kommune, næringssjefen, datert 12.06. 2009: 

28

”Utvidelse av Dusavik næringsområde, begrunnelse”. 











planen. 



Anbefaling. 

Det er ikke vurdert andre alternativer av samme størrelse i Stavanger, slike 

alternativer er sannsynligvis ikke mulig å framskaffe i Stavanger. Området er 

vurdert i sammenheng med endring av arealbruk i de mindre næringsområdene 

Forusstranda sør, Kalhammaren øst og Kalhammarvigå. De tre førstnevnte er lite 

egnet til langsiktig næringsutvikling (se egne utredninger for disse). Kalhammarvigå 

kan være egnet til å dekke noe av behovet for lager/industri innen fornybar energi. 

Men det vil være vanskeligere å oppnå strategisk næringsutvikling fordi området er 

delt opp på mange private eiere. Selv om Kalhammarvigå beholdes til 

industriformål, vil ikke det være tilstrekkelig til å dekke arealbehovet i denne delen 

av regionen. 

Det bør vurderes om områdeplan skal dekke både eksisterende industriområde i 

Dusavik og nytt område Dusavik II. Optimalisering av utnyttelsen i eksisterende 

område bør vurderes. I planen bør det utredes hvordan dypvannskai i eksisterende 

område kan betjene både eksisterende og nytt område, herunder 

transportforbindelser til kaien. Etappevis utbygging må avklares i områdeplanen. 

Det forutsettes at trafikken til nytt område avvikles gjennom nytt kryss på E39 nord 

for dagens næringsområde. 

Konsekvenser for eksisterende og tilliggende boligområder må vurderes nærmere i 

arbeid med områdeplanen. Snarveier og turstier gjennom området må tas hensyn 

til. Bevisst planlegging skal forebygge at området skaper problemer for 

omgivelsene. Buffersoner skal planlegges mellom næringsområde og tilgrensende 

boligområder. 

Energiløsninger med bruk av fornybare energiformer må utredes. 

Det er ukjent om det kan finnes vipe i området. Dette bør kartlegges. 

Kommunen skal avklare hvor sterk styring kommunen skal beholde under 

gjennomføringsfasen etter vedtatt områdeplan. Kommunen vil ha behov for en sterk 

styring for å få til det som er intensjonen med området. Det skal vurderes om 

området skal inngå i Utbyggingsplanen. 

Endret arealbruk vil ha store positive og store negative konsekvenser. De negative 

konsekvensene er størst for landskap, landbruk og beboere innenfor og nær 

området. De positive konsekvensene er størst for næringsutvikling regionalt og gir 

muligheter for omstillinger i næringsstrukturen. 



29

Madlatua, forsvarsområde 







Eksisterende område med pistolskytebane på Madlatuå omdisponeres fra friområde 

til forsvarsområde - ca 1,5 dekar. Området er vist med hensynssone naturmiljø. 

Aktiviteten finnes i dag, endringen er av ren formell art som følge av ny plan- og 

bygningslov som viser område for Forsvaret som eget formål. Intensjonen er ikke å 

endre politikken for området. 

Gjeldende bestemmelse som omhandler skyteaktivitet på Madlatuå opprettholdes: 

Militær øvingsaktivitet, inkludert øvelsesskyting på eksisterende baner, kan finne 

sted ved Madlatuå, så lenge aktiviteten er betinget av Forsvarets tilstedeværelse i 

Madlaleiren. 

Mangelfull tilpasning til ny lov. Men aktiviteten ville fortsatt likevel, ingen følger. 

Tidsplan for gjennomføring. Aktiviteten pågår allerede. 



Pistolskytebanen er uregulert. 





b) Konsekvensutredning. Beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn 

Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Forurensning, Transportbehov, 

Kulturminner, Sikring av jordressurser, Kriminalitetsforebygging, Risiko ved havstigning, Barn og unges 

oppvekstvilkår, Arkitekttur og estetikk, Konkurranseforhold, 


planteliv. 

Landskap 





Beredskap og 





Området grenser helt inn til sandbakke med sjelden art i Stavanger, bergrørkvein. 

Området er gitt lokal verdi etter DN-håndbok nr 13, 1999. Arten er sannsynligvis 

allerede berørt av aktiviteten som pågår. Økt aktivitet vil være en trussel for 

biotopen. 

Evt. utbygging innenfor området vil være uheldig for landskapet og friområdet rundt, 

og bør unngås. 

Det er skytestøy i området allerede. Eksisterende boliger i Gjerdesberget er innenfor 

rød støysone. Men ingen endring som følge av endret arealformål. 

Friområdet sperres av i perioder med skyteøvelser. Ingen endring som følge av 

endret arealformål. 

ROS-analysen viser til tidligere utredning fra 2005. Flere avbøtende tiltak ble 

foreslått. Skytebaneinstruksen ble endret som følge av ROS-analysen. 

Aktiviteten medfører ulemper for boligområdene på Madlatuå, men ingen 

konsekvenser av endret arealformål. 


Følgende tema er ikke omtalt: Datagrunnlag og metode, Alternativer og begrunnet valg, Behov for nærmere 

undersøkelser 



Anbefaling. 

Endret arealformål anbefales som følge av ny lov. Området forutsettes å ha samme 

funksjon som tidligere, betinget av Forsvarets tilstedeværelse i Madlaleiren. 

30



Jåttåvågen 





Områder for plassering av tunnelmasser fra Ryfast og Eiganes-tunnelen er vist på 

plankartet med hensynssone for omforming. Arealet er 250 - 300 dekar. 

Hensynssonen representerer en viss utvidelse av den massefyllingen som allerede 

er fastlagt i gjeldende kommunedelplan. Utvidelse i dokkene er delvis vedtatt i 

gjeldende kommunedelplan. Skravuren over vannet representerer utvidelsen. 

Utfylling på land er en forutsetning for å kunne bygge. 

Intensjonsavtale med vegvesenet handler om 950 000 kubikk masser. 






Tunnelmasser må deponeres annet sted. Jåttåvågen kan ikke bygges ut uten å få 

tilført egnede masser. 

Fyllingsmassene blir tilgjengelig i 2012-2013 hvis framdriften for Ryfast og 

Eiganestunnelen holdes. 

Utfylling på land er allerede godkjent i Kommunedelplan for Jåttåvågen. 

Det pågår et arbeid med områdereguleringsplan for nordre del av Jåttåvågen 

(Jåttåvågen 2). Planprogrammet er allerede godkjent. De foreløpige geotekniske 

31

utredninger viser at massene ikke er egnet som byggegrunn på land, men kan 

brukes i grøntområdene. De mengdene som er fastlagt i intensjonsavtalen kan 

oppnås med utfylling i sjø. Masser til utfylling av byggeområdene på land bør 

skaffes fra andre steder. 

Planområdet er tatt inn som pilotprosjekt for Framtidens byer som klimanøytral 

bydel. 

Tiltaket krever tillatelse etter forurensnings-, havne- og farvannsloven. 

Grunnundersøkelser og kartlegging av forurensning må gjennomføres. 





Kommunen er forslagsstiller for områdereguleringsplan og tiltakshaver for utbygging 

og må avklare forholdene til leietakerne. 

3.06. Bestemmelser til hensynssone for omforming Området for avsetting av Ryfastmassene 

ved Jåttåvågen 

− Området tillates tatt i bruk for plassering av massene fra utbyggingen av 

Eiganestunnelen og/eller Ryfast etter en nærmere utredet logistikk for 

prosjektene. 

− Områdeplanen skal avklare mengden masse som kan plasseres, og 

tidsavhengighet mellom utbygging i områdene og massedeponering. 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Sikring av jordressurser, 

Kriminalitetsforebygging, Arkitekttur og estetikk, Konkurranseforhold, 

Forurensning: 









planteliv. 

Landskap. 






Beredskap og 


Barn og unges 

En av risikosituasjonene som omtales i ROS-analysen er urenset kloakk som 

renner ut i sjøen. Mulige tiltak er foreslått. 

Området ligger gunstig til med tanke på massetransport på sjø. Transport på vei vil 

være miljøbelastende. Omtrent antall lastebillass vurderes å bli omtrent 123 lass 

per dag, dvs ca 250 kjøreturer per dag i anleggsperioden. Kjøreavstandene bør 

være kortest mulig. 

Skråtårnet ligger sentralt i området. Uten spesiell tilpassing ved landheving, kan det 

få uheldige konsekvenser for skråtårnet. 

Utfylling i sjø holdes innenfor de allerede utsprengte dokker. Det finnes ikke 

fornminner pga store terrenginngrep ved tidligere industrivirksomhet. 

Marint biologisk mangfold er ikke kartlagt, men det er lite trolig at spesielt verdifulle 

biotoper finnes da sjøområdet er utsprengt og sterkt preget av inngrep. Viktig 

hekkeområde for fugl ligger utenfor berørt område. 

Det etableres ny sjøkant. Heving av land og ny bebyggelse vil gi et annet uttrykk av 

området særlig fra sjøsiden. Ny bebyggelse på fyllingsområdet vil endre 

landskapsopplevelsen for bakenforliggende bebyggelse, og påvirke utsiktsforhold. 

Heving av landområdet kan gi økt eksponering fra jernbanestøy. Blir ivaretatt i 

videre planlegging. 

Turveg og friområde er aktuelt ytterst på utfylling. Universell tilgjengelighet skal 

tilfredsstilles. Hovedsykkelrute skal sikres gjennom området. 

Terrenget heves med tanke på framtidig høyere havnivå. 

ROS-analysen omtaler mulig fare for at midlertidige kaikonstruksjoner raser ut. 

Stor andel tungtrafikk i anleggsperioden kan øke risikoen for trafikkulykker med stort 

skadeomfang. 

Terrenget heves med tanke på framtidig stigning i havnivå. Mengden lastebiltrafikk 

32





vil ha betydning for barns oppvekstmiljø langs deler av traseen for transport i 

anleggsfasen. 

I anleggsfasen vil nærliggende områder utsettes for ulempe knyttet til transport, 

støy, støv med mer 

Når området er ferdig utbygget vil omgivelsene ha blitt tilført nye kvaliteter. 



metodene, 



Statens vegvesen: Rv 13 Ryfast og E39 Eiganestunnelen - Notat om 

massehåndtering, foreløpig; 12.10.2009 

Med bakgrunn i notatet fra Statens vegvesen, ble alternativet "Veg til Vassøy", 

"Dusavik næringsområde og båthavn" og "Ny småbåthavn i Bangarvågen" vurdert 

som ikke aktuelle pga transportkonsekvenser og arealforbruk. 









planen. 

I områdeplan må transport av masser utredes med særlig fokus på miljømessige 

ulemper for omgivelsene og langs transportrutene i anleggsperioden. 

Sjøtransport må vurderes der dette er mulig. 

Et eventuelt økt støynivå fra jernbanen må vurderes konkret ut fra detaljerte planer 

om fylling på land. 



Anbefaling. 

Utfylling av områder både på land og i sjø vil gi en positiv effekt for bydelen og for 

kommunen da utbyggingskapasitet langs en viktig kollektivåre utvides betydelig. 

Anleggstrafikken, og særlig transport av fyllingsmassene, vil skape en del 

miljøproblemer for omgivelsene. 



33

Paradis/Hillevågsvatnet 





Kommuneplanenen for 2006-2021 viser areal for småbåthavn i Hillevågsvatnet som 

er mindre enn eksisterende situasjon. Endringen som nå foreslås har bakgrunn i 

Bystyrets vedtak i forbindelse med behandling av kommunedelplan for 

småbåthavner etter høringsprosessen, og innebærer at eksisterende etablerte 

båtplasser langs vestkanten av vannet skal opprettholdes og vises i planen. 

Endringen har vært utlagt til offentlig ettersyn ved kommuneplanrevisjonen. 



Gjeldende plan opprettholdes. Omtrent 165 eksisterende båtplasser må fjernes og 

flyttes til annen havn. Langs vestsiden av Hillevågsvatnet medfører det økt størrelse 

på fritt vannspeil, bedre manøvreringsmulighet, bl.a. for treningsbåter fra Terje Vigen 

roklubb, som er lokalisert innerst i Hillevågsvatnet. 

Fjerning av båtene medfører ingen avgjørende endringer i strømningsforhold, 

vannutskiftning og lignende. Det er forurensede bunnmasser som utgjør den største 

miljøfaren i Hillevågsvatnet. Denne må håndteres på riktig måte, uansett valg av 

løsning vedr. båtplassene. 

Tidsplan for gjennomføring. Ordningen med båtplasser eksisterer. 

Forholdet til rel planer og 

mål 

Oversikt over off og priv 

tiltak som er nødvendige for 


Bystyret vedtok utvidelse av småbåthavnen i Hillevågsvatnet i behandlingen av 

kommunedelplanen for småbåthavner etter høringsprosessen. 

Ordningen eksisterer 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Forurensning, Kulturminner, 

Naturmangfold, Sikring av jordressurser, Befolkningens helse, Kriminalitetsforebygging, Risiko ved havstigning, 

Arkitekttur og estetikk, Konkurranseforhold, Konsekvens for eksisterende boliger. 




Landskap. 



Beredskap og 


Barn og unges 


Lokalisering av småbåter langs vestsiden av Hillevågsvannet kan medføre ønske 

om transportmulighet fram til båtene og parkering langs Consul Sigvald Bergesens 

vei. 

Båtplasser på vestsiden gir mindre vannspeil enn om båtene fjernes. 

Gjeldende kommuneplan og kommunedelplan for Paradis-Hillevåg forutsetter 

etablert sammenhengende turvegsystem med tilhørende friområde og 

hovedsykkelrute langs vestsiden av Hillevågsvatnet. Mulighet for konflikt med trafikk 

til og fra båtplassene må avklares i reguleringsplan for Paradis. 

Risiko ved brann er omtalt i ROS-analysen. Havna er trang med nærliggende tett 

bebyggelse i dag og enda mer i framtiden. Området er sårbart ved røyk- og 

gassutvikling. Båtene er vanskelige å flytte v/brann pga kraftig låseutstyr. 

Treningsforhold for Terje Vigen roklubb som er lokalisert innerst i Hillevågsvannet er 

omtalt under 0-alternativet. 


Følgende tema er ikke omtalt: Datagrunnlag og metode, Alternativer og begrunnet valg 



- nærmere 






de faktiske 


planen. 

Hvis båthavnen vedtas opprettholdt, bør det vurderes særskilte tiltak for 

risikohåndtering. 

34



Anbefaling. 

Båthavna med omkringliggende tettbebyggelse er sårbar ved brann- og 

gassutvikling. Hensynet til antall båtplasser må avveies politisk mot ulempene for 

gang-, sykkel- og turvegnett, samt alvorlighetsgrad ved ulykker. 



Økte rammer for handelsareal i sentrene Hundvågkrossen, Tinnfabrikken 

og Kverntorget 


Kommuneplanen inneholder forslag om nye arealrammer og utvidet handelsareal 

ved bydelssenteret Hundvågkrossen og lokalsentrene Kverntorget og Tinnfabrikken. 

Sentrene ligger i henholdsvis Hundvåg-, Madla- og Storhaug bydel og inngår i 

vedtatt senterstruktur. 




Det er gitt følgende begrunnelser for utvidelse av de tre sentrene: 

Hundvåg må utvides pga befolkningsøkning i planperioden. 

Kverntorget må utvides kraftig (fra 2500- til 4500m2), på grunn av stor avstand til 

bydelssenter Madla og for å dekke planlagt boligbygging/befolkningsøkning i 

nærområdet. 

For Tinnfabrikken vises det til utredning/- regulering. 

Senterstrukturen i kommuneplanen er utviklet i samsvar med nasjonale og regionale 

mål og retningslinjer. Mål om styrking av eksisterende bysentrum er spesielt viktig å 

hensynta ved vurdering av utvidelsen av Tinnfabrikken, da avstanden mellom disse 

er kort. 




0-alternativet innebærer at utvikling må finne sted innenfor dagens rammer. En 

konsekvens kan være at krav til arealeffektivitet internt i dagens lokalsenter 

innskjerpes, med planlegging for høyere omsetning pr kvadratmeter. Det kan om 

ønskelig planlegges for felles parkeringsløsning med parkering under bakkeplan. 

Dette er utvidelser som skal behandles videre i reguleringsplan. Private og offentlige 

tiltakshavere vil kunne ta i bruk arealene over tid. Tidsplan er derfor vanskelig å 

35

fastsette. Rammer og retningslinjer for senterstruktur og handelsarealer i Stavanger 

kommune skal også vurderes ved hver kommuneplanrevisjon, dvs. hvert fjerde år. 



Nødvendige tiltak for 


Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008), har som mål å styrke bysentrene 

og legge til rette for miljøvennlig transportvalg. I forbindelse med revisjon av 

fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, nå kalt regionalplan for Jæren, 

vurderes innført en ny regional planbestemmelse om handel som vil få betydning for 

kommunens videre politikk. 

Regionplanforslaget er pt. ikke endelig utformet. Både på nasjonalt og regionalt nivå 

diskuteres forenklinger av senterstruktur og handelsbegreper. Plasskrevende varer 

kan utgå som egen kategori og planlegges sammen med annen detaljhandel. Det er 

også aktuelt å slå sammen bydelssentre og lokalsentre til en kategori i 

senterhierarkiet. I regionalplanen diskuteres arealgrenser for sentre. Dette kan ha 

betydning for utvidelsene som er foreslått for både Hundvåg, Kverntorget og 

Tinnfabrikken 

Kommuneplan for Stavanger inneholder strategi for utvikling av egen senterstruktur. 

Nærbutikker med dagligvareprofil er her viktige elementer. De dekker umiddelbare 

behov, ligger inne gang/sykkelavstand for brukerne og har betydelig potensial for å 

kunne utvikles videre. 

For Kverntorget foreligger planer om ny senterutvikling. For Tinnfabrikken er nytt 

planforslag for lokalsentret pt. ute til høring. Uttalelse fra Rogaland fylkeskommune 

datert 19.10.2009 advarer her mot utvidelser og innhold som vil kunne skade 

konkurranseevnen til Stavanger sentrum. 

Hensynet til eksisterende nærbutikker og lokal trafikksituasjon må ivaretas ved de tre 

utvidelsene. 

For å redusere transportarbeidet må planlegges for god kollektivbetjening og særlig 

gode forhold for gående og syklende kunder. 



Naturmangfold, Sikring av jordressurser, Kriminalitetsforebygging, beredskap og utlykkesrisiko, risiko ved 

havstigning 




Landskap. 





Barn og unges 


God kollektivdekning i forhold til sentrene vil være en viktig forutsetning. Større andel 

av offentlig og privat service må kunne lokaliseres innenfor bydelssentre eller i 

Stavanger sentrum. 

Styrking av lokalsentre og nærbutikker vil kunne føre til redusert transportbehov 

innenfor og ut av bydelene. 

Mindre relevant for Tinnfabrikken og Hundvåg. 

Kverntorget vil måtte tilpasses omkringliggende bebyggelse, utsiktsforhold og 

terreng. 

Utvidede lokal- og bydelssentre vil kunne gi plass til flere viktige offentlige tjenester i 

nærmiljøet. Sentrene kan utvikles til å bli mer attraktive møteplasser for bydelens 

befolkning og bidra til trivsel og fellesskap. Et styrket lokalsenter kan bidra positivt til 

levekår i bydelen. 

Utvidelsene kan gi grunnlag for flere trafikksikre kryssinger 

Utvidelser gir bedre mulighet for lokalisering av evt. nye fritidstilbud for barn og unge. 


og estetisk utforming, 

uttrykk og kvalitet. 

Kommuneplanen har generelle bestemmelser om estetikk, identitet og 

landskapstilpasning. Sentrene vil være identitetsskapende for de bydeler og områder 

som de betjener. Stedshensyn og tilpasning til eksisterende bebyggelse må derfor 

være en viktig forutsetning ved videre planlegging og utvikling. 



De foreslåtte utvidelsene skal ikke konkurrere med Stavanger sentrum og heller ikke 

med nærbutikker med dagligvareprofil. Ref. pkt. 4. 

Hundvåg bydelssenter har ikke noe nærliggende lokalsenter å ta hensyn til, bare 

nærbutikker. Det kan vurderes om det er behov for etablering av flere nærbutikker 

nord på øya. 

36

Tinnfabrikken ligger nær Stavanger sentrum (1,5 km), men likevel utenfor rimelig 

gangavstand. En utvidelse av handelsarealet her vil kunne føre til økt konkurranse 

med virksomheter i sentrumsområdet. 

Kverntorget ligger langt fra nærmeste senter som er Madla bydelssenter. For å 

redusere transportbehovet og sikre rimelig servicetilbud til eksisterende og planlagte 

boligområder i Kvernevik/Sunde, må lokalsentret gis utvidelsesmuligheter. Det må 

sikres arealer til lokal offentlig og privat service. Økt konkurranse med Madlatorget 

kan være en fordel for bydelen som helhet. 


eksisterende boliger i og 


Bebyggelsens utforming og lokalisering må bestemmes i reguleringsplan. Her må 

tilgjengelighet og trafikksikkerhet tillegges vekt. 





alternativ. 



- nærmere 






de faktiske 


planen. 



Anbefaling. 

Alternativ til at Kverntorget utvides er at bydelssenteret på Madla dekker 

servicebehovet for den økende befolkningen. Dette vil innebære at transportarbeidet 

øker og at svake brukergrupper kan bli utestengt fra viktige servicetilbud på grunn av 

reiseavstanden. Forslåtte utvidelser anbefales derfor som et bedre alternativ. 

Hundvåg bydelssenter dimensjoneres for egen framtidig befolkning. Beregninger 

viser at det er grunnlag for en foreslått arealutvidelse på 500m2 (5 %). 

For Tinnfabrikken er utvidelsen en mindre opplagt løsning. Lokalsenteret har en lang 

forhistorie, gjennom flere delutredninger, kommuneplanrevisjoner og 

reguleringsplaner. Senteret ble foreslått etablert for å dekke lokale behov med 

3000m2 handelsareal. I tillegg ble det åpnet for plasskrevende varer, uten angitt 

arealgrense. Nå står vi overfor en mulighet for at plasskrevende varer defineres som 

generell detaljhandel. Arealer til plasskrevende varer vil da være en del av det totale 

handelsarealet som det settes en arealramme for i kommuneplanen. 

Det kan være nødvendig med strengere oppfølging av handelsetableringer, bl.a 

gjennom utvidet kontroll av arealrammer og utnyttelse for byggeprosjekter i 

senterområdene. 

Kommunen bør etablere fast opplegg for registrering av handelsarealer slik at man til 

en hver tid har oversikt over status i de ulike sentrene. 

Ny regionalplan og evt. Planbestemmelse vil danne grunnlag for endelig versjon av 

handelsbestemmelser i kommuneplanen dersom disse foreligger når planen vedtas. 

Kjøpesenterstoppen gjelder fortsatt, og regionalplan for Jæren skal klarlegge 

overordnede rammer for senterutvikling i Stavanger. Dette gjelder ikke minst 

handelsarealer og lokaliseringskriterier. Nyere reisevaneundersøkelser og 

kjøpevaner vil kunne gi noen svar. Samtidig en det viktig å se på trafikk forhold og 

legge til rette for bærekraftige løsninger. 

Bare helt spesielle hensyn bør tilsi at handelsarealet innenfor de tre sentrene skal 

kunne utvides. Senterstørrelsen må dimensjoneres i forhold til framtidig befolkning 

og resulterende servicebehov. Det skal ikke planlegges for virksomheter og 

butikktyper som vil være avhengig av et større kundegrunnlag enn det som finnes i 

bydelen/nærområdet. Samtidig må det sikres god tilgjengelighet for alle brukere, slik 

at reisebehov ut av området blir så lavt som mulig. 

Målet er etablering av mest mulig selvforsynte byområder med tanke på dagligvarer 

og lokal service. I lys av dette synes spørsmålet om arealutvidelser for Hundvåg og 

Kverntorget å være avklart. 

For Tinnfabrikken taler flere forhold mot utvidelser av handelsarealet: 

 

Avstanden til Stavanger sentrum er kort, ca 1,5 km, og mange beboere i 

nedslagsfeltet til lokalsenteret har lik eller kortere avstand til bysenteret. 

Avstanden er likevel for stor til at Tinnfabrikken kan betraktes som 

avlastningsområde eller utvidelse av Stavanger sentrum. Det er derfor 

rimelig å anta at økt areal for detaljhandel i Tinnfabrikken vil kunne svekke 

37

sentrum. Dette er ikke i samsvar med overordnede mål. 

Detaljhandel med plasskrevende varer kan bli omdefinert til detaljhandel 

generelt i regionalplanen. I så fall må alle reguleringsplaner som gir arealer 

for plasskrevende varer tas opp til ny vurdering. 

Stavanger sentrum vil fortsatt fungere som bydelssenter for hele Storhaug 

bydel, mens Tinnfabrikken er planlagt for byområdet Storhaug Øst. Her er 

fra før nærmere 3000m2 i eksisterende butikker. Med nye 1000 m2 i 

tilleggsareal tilTinnfabrikken vil vi kunne få en betydelig overkapasitet i 

forhold til lokalt kundegrunnlag. Flytting av eksisterende butikker inn i 

sentret for å unngå dette vil kreve strenge virkemidler og vilje til å benytte 

disse. 

Ved sluttbehandling må det gjøres en samlet ny betraktning av disse opplysningene 

samt innkomne merknader ved høringene. 

Nye turveger langs Byfjorden mellom Kalhammaren og Vardeneset 


Ny turvei er vist på plankartet langs Byfjorden. Turvegen skal knytte den allerede 

vedtatte turvegen fra småbåthavn ved Dusavika i nord med den Blå promenade fra 

sør som er under etablering fram til Bjergstedsparken. 

Lengde: 

- ca 2,7 km fra Skogstøstraen 25 (Fabricom, Poseidon, Well) til Bjergsted 

Arealformål i kommuneplanen og reguleringsplanene: 

- 1 km offentlig trafikkområde – turveg innebærer en utvidelse og/eller endring av 

trafikkmønster 




- 0,9 km friområde – turveg må tilpasses terrengforhold 

- 0,1 km offentlig formål – turveg gjennom dette området bør ses i sammenheng 

med valg av traseen i felles planer for områder som ligger på begge sider av 

skolen 

- 0,15 km næringsområde forutsatt regulert gjennom felles plan – valg av traseen 

blir gjort i sammenheng med detaljert vurdering av formål 

- 0,3 km boligområde forutsatt regulert gjennom felles plan - valg av traseen blir 

gjort i sammenheng med detaljert vurdering av formål 

- 0,2 km boligområde – valg av nøyaktig trase avhenger av terrengforhold og 

tilpassing til eiendomsgrenser 

- 0,05 km kombinert formål – krever ny reguleringsplan 



Turveien blir ikke realisert. 

Tidsplan for gjennomføring. Prioritering skjer i andre planer. 







Kommuneplanen har sammenhengende turveinett som et viktig mål. 

Den potensielt mest konfliktfulle strekningen gjelder en ca 50 m lang strandkant 

regulert til kombinert formål i reguleringsplan 276. Planen er svært gammel og 

representerer en flateregulering. 

Området bør reguleres på ny for å få til en sammenheng mellom nyregulerte 

områder i nord og sør. 

38



Kulturminner, Naturmangfold, Sikring av jordressurser, Befolkningens helse, Kriminalitetsforebygging, Beredskap 

og ulykkesrisiko, Barns oppvekstvilkår, Arkitektur og estetikk, Konkurranseforhold 

Landskap. 



Risiko ved havstigning, 




Terrenget er bratt flere steder langs hele strekningen. Det betyr at løsningen for 

turvei kan innbære inngrep i landskapet, for eksempel utkraget bro. 

Befolkningen får tilgang til en sammenhengende turvei, strandsone og sjøutsikt i et 

område som er utilgjengelig i dag. Stien blir et ledd i en ønsket sammenhengende 

kyststi fra Dusavik til sentrum. Bratt terreng gjør at det sannsynligvis ikke blir mulig å 

anlegge en universelt tilgjengelig turvei på hele strekningen. 

Turveien må planlegges med hensyn til framtidig havstigning. 

Antall boligeiendommer som kan bli berørt med inngrep er inntil 5 rundt Kvartsveien 

mellom Skogstøstraen og Nedre Tastasjøen, og 3 nordøst for krysset mellom 

Dusavikveien og Bokaveien. Alle disse er varslet om forslaget. Til gjengjeld får både 

disse og andre naboer et mer sammenhengende og tilgjengelig nærmiljø. 





alternativ. 









planen. 



Anbefaling. 

Traseen er på kommuneplankartet tegnet relativt grovt. Da terrenget på deler av 

strekningen er svært bratt har det vært vurdert flere alternativer. En nøyaktig 

inntegning av alternativer ville innebære behov for prosjektering, noe som ikke hører 

hjemme på kommuneplannivå. 

Traseen er derfor lagt inn på tvers av disse delområder slik at alle potensielt berørte 

kunne varsles om intensjonen ved offentlig ettersyn av kommuneplanen. 

Detaljert kartlegging av alternativer på noen få delstrekninger og valg av det beste 

alternativet forutsettes ved detaljplanlegging. 

På grunn av vanskelige terrengforhold langs turvegtraseen er det behov for 

detaljerte vurderinger på delstrekninger. 

Ved valg av traseene bør det på korte strekninger vurderes også løsninger som 

hengebruer eller fylling i sjø, både pga av delvis svært bratte stigninger og pga at 

noen bygninger ligger nært strandkanten. 

Turveien abefales med trase som vist på plankartet. Lange strekninger er allerede 

regulert til friområde. Passasjer gjennom noen få boligområder vil være mulig med 

spesielle tilpassinger. 

39


Kommuneplan 2010-2025, 

forslag 

40

Nye turveger på Hundvåg, øst for Hunstein 





Det er planlagt en turveg øst på Hundvåg. Traseen, ca 175 m lang, går i 

formålsgrensen mellom boligområde og brygge- og naustområde og representerer 

en manglende lenke i turvegnettet på Hundvåg. 

Brygger og naust (annet byggeområde) er et nytt formål i kommuneplanen og 

innføres der det i reguleringsplanen tillates brygger og naust. Dette er en direkte 

konsekvens av lovendring som definerer friområde som del av grønnstruktur og ikke 

som del av utbyggingsformål. Når friområde i kommuneplanen erstattes av 

byggeområde i strandsonen er det av avgjørende betydning om den respektive 

reguleringsplanen for brygger og naust har regulert en turveg langs strandlinjen. 

Reguleringsplanen for brygge- og naustområde øst for Hunstein har ikke regulert 

turveg. Ved endringen fra friområde til byggeområde ble det i kommuneplanens 

arealdel inntegnet en grov trase for turveg ca i formålsgrensen mellom boligfelt og 

strandsonen. 



Oversikt over off og priv 

tiltak som er nødvendige for 


Turveien realiseres ikke. Planlagt turveisystem rundt Hundvåg vil mangle dette 

leddet. 

Det må foretas en reguleringsendring for å detaljregulere turveg gjennom område. 



Kulturminner, Naturmangfold, Landskap, Tilgjengelighet til uteområder, Sikring av jordressurser, Befolkningens 

helse, Kriminalitetsforebygging, Beredskap og ulykkesrisiko, Barns oppvekstvilkår, Arkitektur og estetikk, 

Konkurranseforhold 




Ingen boligeiendommer berøres direkte. Stien foreslås gjennomført i område 

regulert til brygger og naust. Naboer vil beholde sin direkte tilgang til strandsonen 

samtidig som allmennheten får tilgang til denne. 





alternativ. 

Traseen er på kommuneplankartet tegnet relativt grovt slik at alle potensielt berørte 

grunneiere kunne varsles om intensjonen ved offentlig ettersyn av kommuneplanen. 









planen. 



Anbefaling. 

Nøyaktig valg av traseen for turvegen bør gjøres ved nærmere undersøkelse og 

detaljregulering. 

Inntegning av trase for turvei er delvis en konsekvens av ny lov. Turvei anbefales 

gjennom brygge-/naust-område for å ivareta fri ferdsel langs sjøen. 

41



Idrettsanlegg - Sørmarka idrettspark alternativ 2 





Det er lagt ut til offentlig ettersyn to alternative løsninger for området sør for 

flerbrukshallen: 

- et mindre område som samsvarer med det som allerede er regulert til 

idrettsformål (alternativ 1). Arealet utgjør 37 dekar. 

- et større område som også omfatter området vist i disposisjonsplanen som ikke 

er regulert (alternativ 2). Tilleggsarealet utgjør 48 dekar, dvs. at totalt 85 dekar 

avsettes til nytt idrettsformål sørvest for flerbrukshallen. 

Her utredes konsekvensene av alternativ 2. Alternativ 1 er godkjent og regnes ikke 

som utredningspliktig. 



Gjeldende reguleringsplan for området, plan 631, som ble vedtatt 1972 gir rom for 

anlegg til idrett og sport på deler av området. 0-alternativet vil i dette tilfellet si 

alternativ 1 som samsvarer med plan 631. 

Det blir plass til fotballlbaner og klubbhus, men ikke sykkelbaner, bane for 

stadiontrial, samt baner for tennis og sandvolleyball. 

Tidsplan for gjennomføring. Må avklares gjennom prioritering i handlings- og økonomiplan. 







Idrettsparken slik den er avgrenset i alternativ 2 inngår i regional grønnstruktur 

fastlagt i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. 

Bystyret vedtok i september 2009 Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og 

naturopplevelser, hvor Sørmarka idrettspark er forutsatt opparbeidet. 

Alternativ 2 samsvarer med disposisjonsplan for Sørmarka idrettspark, som 

inneholder fotballbaner og garderobeanlegg tiltenkt Tjensvoll idrettslag, sykkelbaner, 

bane for stadiontrial, samt baner for tennis og sandvolleyball. Disposisjonsplanen er 

vedtatt av Kommunalstyret for miljø og utbygging. 

Planforslaget (s. 81) omtaler bestemmelser som ikke er uttømmende formulert. 

Dersom alternativ 2 velges bør det legges på hensynssone for grønnstruktur med 

bestemmelser som stiller krav til opparbeiding: 

 

 

Reguleringsplan skal vise hvilke deler av arealet som holdes ubebygd og typer 

baner som skal opparbeides. 

Det skal planlegges turveger og sykkelstamveg gjennom området. 

42


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Naturmangfold, Kriminalitetsforebygging, 

Risiko ved havstigning, Arkitektur og estetikk, Konkurranseforhold 

Forurensning: 







Støysituasjon: Kommunen har vedtatt at støy i viktige friområder skal bekjempes, 

bl.a. i Sørmarka. Opparbeiding av området til idrettsformål vil medføre støyskjerming 

mot E39. Dette vil ha en positiv virkning for Sørmarka som turområde. Imidlertid vil 

introduksjon av nye støykilder (f eks trialkjøring) bak støyskjermen tilføre ny uønsket 

støy til området. 

Luftforurensning: Området er pga. terrengets form en såkalt ”kaldluftsjø” hvor 

forurenset luft fra bl.a. E39 kan samle seg opp på dager med kald, stillestående luft. 

Området har redusert luftutskifting/liten drenering. Støyskjerming kan forsterke 

denne situasjonen. Opphold i denne sonen kan være problematisk for mennesker 

med luftveisproblemer. 

Det meste av transport til området må forventes å skje med bil, til fots eller på 

sykkel. Flere anlegg kan over tid generere publikumstilstrømming som det ikke er 

tatt høyde for i reguleringsplan. 

I forbindelse med utbyggingen av Sørmarka flerbrukshall, som sto ferdig høsten 

2010 ble bro over E39 utvidet, og det ble etablert parkeringsplasser tilknyttet 

flerbrukshallen. I den forbindelse ble det også kommentert at ”All trafikk til og fra 

idrettsområdet må belaste Auglendsdalen” og at ”nyskapt trafikk må ikke overstige 

800 kjt/døgn”, noe som det allerede utbygte flerbruksanlegget antas å overstige 

(notat 06.01.2003, Transportplanavdelingen). 

I bestemmelse til reguleringsplanen for Sørmarka arena er det fastsatt at 

parkeringsplassene skal ”nyttes både av besøkende til idrettshallen og brukere av 

Sørmarka som turområde.” Videre at det skal anlegges gangvei fra 

parkeringsarealet til funksjonene og idrettsparken i sør. Bestemmelsen må forstås 

som en restriksjon på alt annet enn boligtrafikk på Sørmarkveien. 

Aktiviteter sør for flerbrukshallen vil medføre økning av biltrafikk til området og vil 

kunne medføre et press for å benytte det interne vegnett som i dag primært brukes 

som turveg og tilkomstvei til et lite antall boliger. 

Auglendsdalen er nærmeste veg med kollektivrute til område. Den vurderes som 

akseptabelt tilbud til den utbygde flerbrukshallen. Avstanden til de foreslåtte nye 

anlegg er større. Det vil være tungvint for ungdom som er avhengig av buss å 

komme til og fra området. Dette gjør området lite egnet til funksjoner som skal være 

bydekkende/regionale. 

Tiltaket vil kunne komme i konflikt med planer om sykkelstamveg gjennom området. 

Kulturminner og kulturmiljø. Det er ikke kjente automatisk freda kulturminner i området. 

Landskap. 


(jordvern). 


helsens fordeling i 

befolkningen. 

Beredskap og 


Området er godt synlig og tilgjengelig fra Sørmarksveien, som er en viktig turtrase 

gjennom Sørmarka, og er også godt eksponert fra østskråningen fra Ullandhaug. 

Tiltaket får betydning for tur- og landskapsopplevelsen i dette området. Konkret 

utforming og grønn profil vil avgjøre betydningen for landskapsopplevelse. Deler av 

anlegget (dirt jump -BMX-sykling) blir i hht. disposisjonsplanen liggende adskilt fra 

øvrige anlegg pga. sikringssone rundt høyspentlinjer. Dette medfører at den 

samlede utstrekningen av område med landskapsinngrep blir større. 

Området er regulert til friområde og eies av Stavanger kommune. Det drives 

landbruk som skjøtsel for å holde området åpent. 

Etablering av anlegg for ungdom vil skape muligheter for fysisk aktivitet. 

Det går to 135 kV høyspentlinjer gjennom området. Sikringssonen omkring disse 

uegnet for opphold. Tiltaket omfatter ikke konkrete anlegg i denne sonen. 

Publikumsfunksjoner på hver side vil likevel kunne medføre økt opphold også her 

dersom ikke konkrete tiltak gjennomføres for å unngå dette. 

43



Barn og unges 





Sykkelstamveien vil gi et bedre tilbud til syklister i nord-sør retning som ønsker å 

bruke Sørmarka. 

Type tiltak vil bedre unges tilbud på fysisk aktivitet. Lokalisering ikke gunstig for 

anlegg som skal gi tilbud til flere bydeler. Barn som har for lang vei til å gå eller 

sykle, må kjøres av foreldre. Det er tungvint å komme til Sørmarka med buss. 

Et utvidet aktivitetstilbud i Sørmarka vil være et særlig tilgjengelig tilbud til 

nærliggende bomiljøer. Det foreligger merknad fra nærliggende boområde som 

motsetter seg støy fra motorkjøretøy i Sørmarka. 





alternativ. 









planen. 



Anbefaling. 

Alternativ 1 er anbefalt alternativ så langt og er vist med avgrensing på 

arealplankartet. Dette alternativet er regulert og trenger ikke konsekvensutredning. I 

alternativ 1 omdisponeres areal til byggeområde for idrett i samsvar med gjeldende 

reguleringsplan 631, mens areal sør for dette er vist som grønnstruktur. 

Anbefaling av alternativ 1 begrunnes med flere forhold. Sørmarka har en viktig 

funksjon som del av regionens store og sentrale grøntdrag. Det vurderes som viktig 

å ikke redusere dette i omfang og holde fast på tydelige grenser mot bebyggelsen. 

Et annet forhold er transport. Området har et begrenset tilbud innen 

kollektivtransport og er dermed ikke egnet for aktivitetstilbud som skal dekke store 

deler av byen. 

Ved høring var Alternativ 2 vist i eget utsnitt av plankartet som ble vedlagt 

kommuneplanens høringsutgave. 

Alternativ 2 omdisponerer et større areal til byggeområde for idrettsanlegg, og legger 

på en hensynssone for grønnstruktur med bestemmelser som inneholder krav til 

opparbeidingen. 

Bestemmelser som bør vedtas hvis alternativ 2 velges: 

 

 

Reguleringsplan skal vise hvilke deler av arealet som holdes ubebygd og typer 

baner som skal opparbeides. 

Det skal planlegges turveger og sykkelstamveg gjennom området. 

Støy og luftforurensning anbefales utredet nærmere. 

Uansett valg av alternativ, må det dokumenteres hvordan man skal unngå at 

motorisert trafikk til idrettsanleggene ikke kjører lenger inn enn til ishallen. 

Hensikten med tilleggshøringen er å gjennomføre offentlig utleggelse av både 

alternativ 1 og 2, og deretter velge alternativ med bakgrunn i 

konsekvensutredningen og mottatte merknader. 

Alternativ 1 innebærer minst konflikt, men løser ikke alle oppgaver som bystyret har 

vedtatt i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse. 

44

Gjeldende regulering overført til Kommuneplan 2010-2025, forslag alt. 2 

kommuneplan 2010-2025, altså alt. 1. 

Idrettsanlegg - Golfbanen 





Golfbanen er endret fra friområde i kommuneplan 2006-2021 til idrettsområde i 

revidert plan som følge av ny plan- og bygningslov. Arealet utgjør 382 dekar. 

Golfbanen har eksistert i mange år, og endringen er kun av formell art. Hensikten er 

ikke å endre politikken for området. 



Følger ikke opp ny lov. Ellers ingen konsekvenser. Golfbanen eksisterer uansett 

arealformål i kommuneplanen. 

Tidsplan for gjennomføring. Tiltaket eksisterer allerede. 



Kulturminner. Naturmangfold, Sikring av jordressurser, Befolkningens helse, Tilgjengelighet til uteområder, 

Kriminalitetsforebygging, Beredskap og ulykkesrisiko, Risiko ved havstigning, Barns oppvekstvilkår, Arkitektur og 

estetikk, Konkurranseforhold, Konsekvenser for eksisterende bomiljø 

Landskap. 

Det er uklart om endring fra friområde til idrettsområde vil styrke rettigheter knyttet til 

å bebygge området og etablere nye fysiske installasjoner. Evt. Bygge og 

anleggstiltak vil påvirke landskapet. 


Følgende tema er ikke omtalt: Datagrunnlag og metode, Vurdering av nærmere undersøkelser 



alternativ. 

Samvirke mellom ovennevnte 

forhold. Anbefaling. 

Friområde ble vurdert videreført som arealformål. Områder avsatt til idrettsformål og 

som ikke er åpent tilgjengelig for allmennheten skal imidlertid etter ny lovgivning 

vises som idrettsområde. 

Generelt gjelder for idrettsområder at det er uklart om endret arealformål som følge 

av ny plan- og bygningslov vil medføre økt bygge- og anleggspress på arealer vist til 

idrettsformål. Fram til sluttbehandling av kommuneplanen vil det bli vurdert behov for 

supplerende bestemmelser for å motvirke byggepress. 

Golfbanen anbefales endret fra friområde til idrettsområde på plankartet. 

45



46

Idrettsanlegg – Stemmen 





I kommuneplan 2006-2021 er idrettsområdet Stemmen del av friområde på 

arealplankartet. I revidert kommuneplan er Stemmen vist som idrettsområde utskilt 

fra friområdet rundt. Arealet utgjør 13 dekar. 

Aktiviteten finnes i dag, endringen er av ren formell art som følge av ny plan- og 

bygningslov som viser idrettsområde som eget formål. Intensjonen er ikke å endre 

politikken for området. 



Følger ikke opp ny lov. Ellers ingen betydning i praksis. 

Tidsplan for gjennomføring. Idrettsområdet eksisterer allerede. 



Kulturminner. Naturmangfold, Sikring av jordressurser, Befolkningens helse, Tilgjengelighet til uteområder, 

Kriminalitetsforebygging, Beredskap og ulykkesrisiko, Risiko ved havstigning, Barns oppvekstvilkår, Arkitektur og 

estetikk, Konkurranseforhold, Konsekvenser for eksisterende bomiljø 

Landskap. 

Det er noe uklart om endring fra friområde til idrettsområde vil styrke rettigheter 

knyttet til å bebygge området og etablere nye fysiske installasjoner. Evt. bygge og 

anleggstiltak vil påvirke landskapet. 


Følgende tema er ikke omtalt: Datagrunnlag og metode, Vurdering av nærmere undersøkelser 



alternativ. 



Anbefaling. 

Omdisponering til idrettsformål anbefales fordi idrettsbanen benyttes til organisert 

idrett. 

Generelt gjelder for idrettsområder at det er uklart om endret arealformål som følge 

av ny plan- og bygningslov vil medføre økt bygge- og anleggspress på arealer vist til 

idrettsformål. Fram til sluttbehandling av kommuneplanen vil det bli vurdert behov for 

supplerende bestemmelser for å motvirke byggepress. 

Omdisponering til idrettsområde anbefales. 



47

Idrettsanlegg – Jåttå nord 



Vurdering av behov og 


Idrettsområde på Jåttå Nord var omtalt i vedlegg til høringsutgaven av ny 

kommuneplan, uten at idrettsområdet var vist på plankartet. Ved tilleggshøring av 

konsekvensutredninger er området på Jåttå nord omdisponert fra friområde til 

idrettsområde (85 dekar), se kartutsnitt under tabellen. Det pågår arbeid med ny 

arealplan for Jåttå Nord. Idrettsområdet planlegges til formål som ballidrett og/eller 

rideanlegg. 

Etter ny plan- og bygningslov skal idrettsområder vises som eget arealformål, ikke 

som tidligere som del av friområder. Derfor er det viktig at man tar stilling til dette i 

kommuneplanen. 



Vedtatte føringer for idrettsanlegg blir ikke fulgt opp. 

Tidsplan for gjennomføring. Videre planarbeid vil påvirke tidsplan for gjennomføring. 







Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse beskriver behov for 

idrettsanlegg som forutsettes dekket i området. 

Det igangsatte planarbeidet må sluttføres. Ferdig planmateriale omfatter 

konsekvensvurdering og ROS-analyse (grovanalyse). 

Det gjenstår avklaring om det er plass både til rideanlegg og anlegg for ballidrett. 


Forurensning: 









planteliv. 

Landskap. 


(jordvern). 




Forurenset grunn under eksisterende drivhus og fyrhus må kartlegges. Forurensning 

fra tilliggende jordbruksarealer må håndteres ved at det avsettes areal til rensepark. 

Ved bruk til rideanlegg skal Rogaland rideklubb flyttes fra nåværende lokalitet på 

Grannes til området. Dette medfører små endringer i forhold til dagens 

transportbehov. Ved bruk til ballidrett skal anlegget dekke behov i bydelen, og det 

må tilstrebes at brukere går eller sykler til anlegget. Idrettskonkurranser utløser et 

visst tranpsportbehov som må vurderes ved videre planlegging. 

Bygninger skal oppføres med passivhus-standard. Energi til oppvarming og 

tappevann forutsettes produsert i nærvarmeanlegg med flisfyring og solfangere, og 

kan bli tilnærmet utslippsfri. Området vurderes som pilotprosjekt for Framtidens 

byer. 

Det er ikke kjente, automatisk fredete kulturminner i området. Det er foretatt 

arkeologisk forundersøkelse i planområdet for Jåttå nord. I området er det to 

gårdsbruk og seks boliger i varierende alder. Det er ikke tatt stilling til om disse 

bygningene skal utgå eller beholdes. 

Kantarealer og leplantinger skal bevares og videreutvikles. Jordbruksareal som er 

tilleggshabitater for ville dyr utenom vekstsesong vil bli utilgjengelig. 

Store hallbygninger vil kunne få negativ konsekvens ved at dalsøkket som området 

ligger i ”tettes igjen” av bygningene. 

Planforslaget innebærer omdisponering av mark avsatt som friområde (ikke LNF), 

men som per i dag nyttes som forproduksjon i landbruket. 

Ridesenter nær boliger kan få konsekvenser for mennesker med allergi. 

Idrettsanlegg vil gi beboerne bedre muligheter til fysisk aktivitet. 

Området vil kunne tilføre nye turmuligheter for bydelen. 

48


Kriminalitetsforebygging, 


jf. pbl. § 4-3, 

Risiko ved havstigning, 

Barn og unges 



og estetisk utforming, 

uttrykk og kvalitet. 






Idrettsarealene vil være uten bruk i deler av døgnet, og kan anlegg være utsatt for 

hærverk og uønsket opphold med uhensiktsmessig design av området. Dette kan 

motvirkes ved god utforming. 

Se ROS-hefte, flere tema er belyst der. 

Ingen, laveste punkt i området er over kote + 10 meter over havnivå. 

Idrettsanlegg vil ha positiv betydning for barn og unges oppvekstvilkår. Formålet skal 

ivareta både friluftsfunksjon og idrettsfunksjoner. 

Det vil være aktuelt å bygge ridehall og stallbygninger for rideanlegg, og idrettshall 

for ballidrett. Begge bruksområdene medfører at det oppføres store hallbygninger 

som i seg selv er en krevende designoppgave. Om mulig bør slike bygninger graves 

delvis ned i terrenget, og designes som en del av landskapet slik at også takflatene 

kan brukes til idrettsformål eller friområde. 

Ikke vurdert 

Ved bruk til rideanlegg bør eksisterende boliger i området utgå, da eksponering for 

allergener og luktplager kan medføre framtidige konflikter. Det må videre legges inn 

en buffersone (grøntdrag med minimum bredde 40 meter) mellom rideanlegg og 

eksisterende og nye boliger, samt mot evt. idrettsanlegg. 


Datagrunnlag og metode 



alternativ. 









planen. 



Anbefaling 

Foreliggende utredning for plan 123K Kommunedelplan Jåttå nord. 

Det er utredet flere planalternativer, endelig valg av alternativ vil skje som resultat av 

kommende planprosess. 

Området er foreslått som studieområde for Framtidens byer, og ses i sammenheng 

med planarbeidet for Jåttåvågen 2. Videre planarbeid og oppfølgende detaljplaner 

vil gi Stavanger kommune ny kunnskap som kan gjøre kommunen i stand til å følge 

opp vedtatte mål om utslippsreduksjon, og vri reisemiddelfordelingen mot utslippsfrie 

transportmidler. 

Det synes avklart gjennom kommunens arbeid med plan for Jåttå nord at området 

avgrenset av Jåttåveien, Diagonalen og langsiktig grense mot landbruk i hovedsak 

skal benyttes til idrettsformål. Området anbefales omdisponert fra friområde til 

idrettsområde som i samsvar med bestemmelser i ny planlov. 

49



Austre Åmøy - alternativ 1 Meling vest 





Området omdisponeres fra LNF til bolig på plankartet. Både alternativ 1 og 2 er vist 

med omtrentlig størrelse på arealplankartet, det er forutsatt omtrent 10-15 dekar til 

boligformål. 

Etter politiske vedtak om ønsket boligbygging på Austre Åmøy, er flere alternative 

felt vurdert i en omfattende saksbehandling. Det har vært en klar politisk føring at et 

nytt boligområde skal avsettes nær skolen og nær etablerte boligfelt. Område bør 

ikke være i konflikt med jordvern, biologisk mangfold, estetiske hensyn og 

landskaps- og kulturminneverdier. 

Meling vest ligger nær skolen og nær eksisterende bebyggelse på Austre Åmøy. 



Fortsatt disponert som LNF-område. Bufferområde mot viktige fornminner og 

vakkert kulturlandskap. 

Tidsplan for gjennomføring. Ikke avklart. Utbygging i privat regi. 







Fylkesmannen uttaler i brev av 30.06.2008 at alle utbyggingsalternativer ligger 

innenfor kjerneområde landbruk, slik dette er definert i FDPJæren. Planlegging for 

utbygging vil her lett oppfattes som begynnelsen på en tilsidesetting av innholdet i 

FDP. Etablering av nytt boligfelt kan ha store negative konsekvenser for framtidig 

livskraftig landbruk og for opplevelse av et verdifullt kulturlandskap. Landbrukssjefen 

har ikke vesentlige innvendinger mot utbygging. Utbygging kan bety inngrep i et 

vakkert kulturlandskap, nært beliggende fredet område tilknyttet helleristningsfelt. 

Det er varslet administrativ innsigelse fra fylkeskommunens kulturavdeling knyttet til 

fare for ”skjemming” av kulturminner. 

Reguleringsplan og kommunaltekniske planer må utarbeides. 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Forurensning, Naturmangfold, 

50

Kriminalitetsforebygging, Risiko ved havstigning, Konkurranseforhold 




Utbygging vil være basert på utstrakt bilbruk mot daglige servicetilbud som butikk og 

arbeidsplass-områder, særlig til fastlands-Stavanger. Feltet ligger nær skole og 

barnehage. 

Kulturminner og kulturmiljø. Umiddelbar nærhet til fredet område og vakkert kulturlandskap. 


planteliv. 

Landskap. 


(jordvern). 



Beredskap og 


Barn og unges 


(Beskrivelse av 

arkitektonisk og estetisk 

utforming, uttrykk og 

kvalitet.) 




Området grenser til et område med registrert rik edellauvskog med verdi C (lokalt 

viktig) i kommunens kartlegging av biologisk mangfold (2006). Skogen beskrives 

som sørvendt edellauvskog med eik som dominerende treslag iblandet bøk, hassel 

og osp. Der er enkelte eldre trær og noe einermark. Utbygging vil ikke gi noen 

direkte negative effekter i skogen, men kan føre til noe økt slitasje som følge av 

bruk. 

Foreslått boligmråde er også del av et større kjerneområde for rådyr. 

Utbygging må forholde seg til et vakkert kulturlandskap med nær tilknytning til 

helleristningsfelt. Dette forutsetter meget god stedstilpasning og skånsom 

terrengbehandling. 

Utbygging krever omdisponering av dyrket mark/innmarksbeite. Det er bedre 

jordkvalitet på Meling vest enn på Skårane. To til tre bønder driver landbruk. Alt som 

er av fulldyrket jord drives. 

Det er gode turmuligheter i nærområdet. Det er ikke etablert sykkel- og gangveg i 

retning Vestre Åmøy. 

ROS-analysen omtaler fare for skader på helleristningsfeltene som følge av 

utbygging og økt ferdsel. 

Tilknytningen til skolen er meget god med kort gangavstand. Åmøy skole og 

barnehage har kapasitet til å ta mot en eventuell boligutbygging på Åmøy. 

Kommuneplanen har generelle bestemmelser om estetikk, identitet og 

landskapstilpasning som kommer til anvendelse ved evt. valg av alternativ Meling 

vest. Reguleringsplan må stille strenge krav til tetthet, byggehøyder, 

bygningsutforming og terrengtilpasning. 

Utbygging vil styrke stedsdannelsen og bomiljøet på Austre Åmøy. Stedet får 

karakter av tett bomiljø med korte avstander mellom boligene og fellesfunksjoner i 

bygda. 



Etter politiske vedtak om ønsket boligbygging på Austre Åmøy, ble fem alternative 

felt vurdert i en omfattende saksbehandling. Tre av alternativene ble utelukket etter 

høring og før endelig behandling: 





 

 

 

Meling øst, fordi det berører et bruk i drift, og at eier er sterkt i mot et 

byggefelt her. 

Åmøydalen, fordi det berører et bruk i drift, og at eier er sterkt i mot et 


Lunde, fordi det berører landbruk og kulturminner. 

To alternativer gjenstår: Alternativ 1,Meling vest og alternativ 3, Skårane. På 

plankartet som har vært utlagt til offentlig ettersyn, er begge områdene vist med 

omtrentlig størrelse. 

Dersom ett av de to boligfeltene skal foreslås, bør Meling vest velges da dette 

alternativet er minst i strid med KBU-styrets intensjoner 

Transportmessige konsekvenser av en utbygging på Åmøy må tillegges vekt, som 

følge av de nyeste strategiene og forpliktelsene knyttet til klimaendringene. 

51







planen. 



Anbefaling. 

Det har ikke vært mulig å tilfredsstille alle krav i KBU-styrets vedtak fra 2006 om at 

boligfeltet ikke bør være i konflikt med jordvern, biologisk mangfold, estetiske 

hensyn eller landskaps- og kulturminneverdier. LNF-områder på Austre Åmøy bør 

følgelig ikke omdisponeres til byggeområder. 




Skårane 

Meling vest 

Kommuneplan 2010-2025, begge alternativer 

52

Austre Åmøy - alternativ 2 Skårane 





Området omdisponeres fra LNF til bolig på plankartet. Begge alternativene er vist 

med omtrentlig størrelse på arealplankartet, det er forutsatt omtrent 10-15 dekar til 

boligformål. 

Etter politiske vedtak om ønsket boligbygging på Austre Åmøy, er flere alternative 

felt vurdert i en omfattende saksbehandling. Det har vært en klar politisk føring at et 

nytt boligområde skal avsettes nær skolen og nær etablerte boligfelt. Område bør 

ikke være i konflikt med jordvern, biologisk mangfold, estetiske hensyn og 

landskaps- og kulturminneverdier. 

Skårane ligger på dyrka mark, innmarksbeite og annet mindre produktivt markslag. 

Avstanden til boligfeltene i Åmøydalen blir mer enn 1,7 kilometer. 

Følger av ikke å realisere tiltaket, Tidsplan for gjennomføring, Forhold til relevante planer og mål og Oversikt over 

offentlige og private tiltak, er likt beskrevet for begge alternativer og presentert i alternativ 1, Meling vest. 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Forurensning, Naturmangfold, 

Kriminalitetsforebygging, Risiko ved havstigning, Arkitektur og estetikk, Konkurranseforhold, Konsekvenser for 

eksisterende bomiljø. 






planteliv. 

Landskap. 


(jordvern). 


jf. pbl. § 4-3, 

Barn og unges 


Utbygging vil føre til utstrakt bilbruk mot daglige servicetilbud som butikk og 

arbeidsplassområder, særlig i fastlands-Stavanger. 

Utbygging på Skårane bryter med bebyggelsesmønsteret ellers på øya, 

hovedtyngden av bebyggelsen ligger i dag stort sett samlet. 

Området grenser til et større leveområde for rådyr. Mulig forekomst av vipe bør 

undersøkes. 

Boligområdet vil eksponere seg sterkt i et meget åpent kulturlandskap, og blir et 

markant inngrep dagens sammenhengende kulturlanskap. 

Skårane ligger svært vindutsatt til. 

Utbygging krever omdisponering av dyrka mark/innmarksbeite. 

ROS-analysen omtaler mulige risikoforhold knyttet til sterk vind. 

Avstanden til skolen vil bli 1,2 kilometer. Området ligger løsrevet og i betydelig 

avstand fra skole og fra øvrig boligbebyggelse på Austre Åmøy. Før det gis 

brukstillatelse må skolevegen sikres med gang- og sykkelveg. 

Det er startet planarbeid for gang- og sykkelveg langs fylkesvegen uavhengig av 

avklaring om boligbygging på Austre Åmøy. 





Etter politiske vedtak om ønsket boligbygging på Austre Åmøy, ble fem alternative 

felt vurdert i en omfattende saksbehandling. Tre av alternativene ble utelukket etter 

høring og før endelig behandling: 

 

 

Meling øst, fordi det berører et bruk i drift, og at eier er sterkt i mot et 


Åmøydalen, fordi det berører et bruk i drift, og at eier er sterkt i mot et 

53

yggefelt her. 

Lunde, fordi det berører landbruk og kulturminner. 

To alternativer gjenstår: Alternativ 1,Meling vest og alternativ 3, Skårane. På 

plankartet som har vært utlagt til offentlig ettersyn, er begge områdene vist med 

omtrentlig størrelse. 

Alternativ Skårane bør utgå, da det er i konflikt med politisk vedtak om at 

boligområdet skal plasseres nær skolen og etablerte boligfelt. Et nytt boligfelt på 

Austre Åmøy bør ha som mål å forsterke etablerte sosiale nettverk og ikke etableres 

som et nytt lokalsamfunn. 









planen. 



Anbefaling. 

Transportmessige konsekvenser av en utbygging på Åmøy må tillegges vekt, som 

følge av de nyeste strategiene og forpliktelsene knyttet til klimaendringene. 

Det har ikke vært mulig å tilfredsstille kravene i kommunalstyret for byutvikling sitt 

vedtak fra 2006 om at boligfeltet ikke bør være i konflikt med jordvern, biologisk 

mangfold, estetiske hensyn eller landskaps- og kulturminneverdier. LNF-områder på 

Austre Åmøy bør følgelig ikke omdisponeres til byggeområder. 



Nore Sunde 





Et område i sørøst omdisponeres fra LNF til bolig. Det foreslås ”makeskifte” ved at 

et annet område lenger nord omdisponeres fra bolig til LNF. Langsiktig grense for 

landbruket justeres tilsvarende. 

Avgrensningen er endret for å oppnå bedre kontakt mellom boligområdet og 

lokalsenteret i Kvernevik, og for å oppnå bedre vegtilknytning mellom lokalsenteret 

og Kverneviksveien. 

Det pågår arbeid med områdeplan for Nore Sunde. 










Tilknytningen til lokalsenteret blir dårligere og det blir vanskelig å knytte Nore Sunde 

til kryss nord for lokalsenteret. 

Endringen blir lagt inn i reguleringsplan og gjennomført ved utbygging av området. 

Det foreligger ikke vedtatte planer eller mål som bakgrunn for tiltaket. 

1.03. Bestemmelser om rekkefølgekrav: Reguleringsplan for Nore Sunde skal 

inneholde rekkefølgekrav om kollektivfelt og egne traseer for gående og syklende fra 

Sundekrossen til Søra Bråde. 



Naturmangfold, Befolkningens helse, Kriminalitetsforebygging, Beredskap og ulykkesrisiko, Risiko ved 

54

havstigning, Arkitektur og estetikk, Konkurranseforhold, Konsekvenser for eksisterende bomiljø 




Landskap 


(jordvern). 



Beredskap og 


Barn og unges 


Endret avgrensning gir tilknytning til planlagt rundkjøring ved lokalsenteret og åpner 

bedre interne vegføringer i feltet. 

Området er sterkt vindutsatt fra nord. Forholdene blir ikke forverret av omfordeling 

av arealene for bolig og LNF. 

Forslaget er et kompromiss mellom landbruks- og planinteressene. Det er balanse 

mellom det arealet som tas ut av LNF-området og det arealet som gis tilbake. 

Boligområdet berører mulig hovedgrøntdrag fra Kvernevik. Grønn forbindelse med 

god bredde må sikres fra Kvernevik, i kryss med Kvernevikveien og videre langs nytt 

boligområde på Nore Sunde. 

Ulykker pga vind er tema i ROS-analysen og det følges opp i områdeplan som 

pågår. Risikoen forverres ikke av omdisponering av arealformålene. 

Skolebruksplanen viser at Kvernevik barneskole og Smiodden ungdomsskole vil ha 

god kapasitet i forhold til utbygging på Nore Sunde. Skolekapasitet var viktig årsak til 

at Nore Sunde ble prioritert. Det vil ikke være tilfredsstillende barnehagedekning i 

området ved utbygging. 


Følgende tema er ikke omtalt: Datagrunnlag og metode, Behov for nærmere undersøkelser 





Anbefaling. 

0-alternativet er også vurdert. 

Endringen har positiv virkning på planløsning for feltet og samordnet areal og 

transport håndtering. Jordressurser og landbruksnæringen blir nesten uberørt. 



55

Sølyst 





På plankartet foreslås LNF-området på Sølyst omdisponert til boligformål (ca 11,5 

daa) og friområde (ca 14 daa). Sølyst er vist med hensynssone på plankartet som 

krever felles reguleringsplan for nytt boligområde og nytt friområde. 

Endringen i arealbruk er vurdert som følge av søknad om omdisponering fra 

grunneier som vil benytte innekter fra utbygging og utleie til vedlikehold av fredet 

eiendom. 










Området disponeres fortsatt til LNF-område. Fortsatt gartneridrift er mulig. 

Ikke avklart. Privat regi. Bystyrets vedtak om at Ryfast skal bygges før det tillates 

utbygging i bydelen antas å få innvirkning på tidsplan. 

Fredet eiendom på Sølyst legger klare føringer for hva som kan tillates i nytt 

boligområde når det gjelder arkitektur og tetthet. 

Del av området som foreslås omdisponert til friområde er også regulert til 

spesialområde bevaring og legger føringer for framtidig friområde. 

3.05. Bestemmelse til hensynssone for felles planlegging Sølyst: Område skal 

reguleres til boligformål og friområde. Drift av gartneri tillates opprettholdt. 


Det er ikke beskrevet virkninger for miljø og samfunn for følgende tema: Befolkningens helse, 

Kriminalitetsforebygging, Risiko ved havstigning, Arkitektur og estetikk, Konkurranseforhold 

Forurensning: 









planteliv. 

Landskap. 

ROS-analysen omtaler sannsynlighet for at jordbunnen er forurenset pga mange års 

gartneridrift, jfr erfaring fra lignende anlegg. 

Området ligger i akseptabel gangavstand fra busstrasé med hovedrutetilbud. 

Biltilgjengeligheten er god med nærhet til Bybrua, men kapasitetsproblemer på 

Bybrua har ført til utsettelse av boligprosjekter i Hundvåg bydel. Økt trafikk som 

følge av utbygging vil medføre enda tettere trafikk på forbindelsen til sentrum som 

allerede er nær kapasitetsgrensen. 

Sykkel- og gangveisystem er etablert mellom sentrum og Hundvåg. 

Konsekvenser av ny boligbebyggelse for nærliggende vernede bygningsmiljø må 

utredes nærmere i reguleringsplanen. Dette omfatter også deler av området som er 

foreslått omdisponert til friområde og der det finnes en rekke marker, steingarder og 

andre spor etter et levende kulturlandskap. Det er viktig at dette kulturlandskapet 

holdes ved like. (se også reguleringsbestemmelsene for plan 1374). 

Området som foreslås til friområde er registrert som rik edellauvskog med verdi B 

(viktig) i kommunens kartlegging av biologisk mangfold (2006). Skogen har flere 

store trær og et rikt karplantesamfunn. Flere sjeldne og interessante karplanter er 

registrert. I tillegg fungerer området som leveområde for en fast rådyrstamme på 

Sølyst. Området kan by på gode naturopplevelser for fremtidige brukere av 

friområdet 

Ved opparbeidelse av friområdet må dette tilpasses stedets naturkvaliteter. 

Kulturlandskapet i foreslått nytt friområde nord for fredet bebyggelse er særpreget 

av en en dal i øst/vest-retning. Bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan 1374 

gjelder bl.a. bevaring av kulturlandskap og gjelder fortsatt. 

56

Det avgrensede landskapsrommet vil gi gode kvaliteter og vil være et spesielt lunt 

sted i et framtidig friområde. Det må tas spesielle hensyn ved tilrettelegging. Det er 

aktuelt å inngå privatrettslig avtale med grunneier om tidsavgrensede driftsformer i 

friområdet. 


(jordvern). 



Barn og unges 





Området er i gjeldende kommuneplan 2006-2021 avsatt til LNF-formål og 

inneholder gartneri. 

Området som ikke bebygges omdisponeres fra LNF-område til friområde. Det gir et 

viktig supplement når boligområdet på Sølyst utvides, og det gir beboere på 

fastlandet et nytt tilbud. 

Avstanden til Buøy skole er 1,5 kilometer. Skolevegen har adskilt gang- og 

sykkelveg. Engøydalen har i mange år vært et ulykkespunkt, og bør utbedres for 

gående og syklende før boligbygging. Dette er også tema i ROS-analysen. 

Boligutbygging og nytt friområde på Sølyst vil styrke bomiljøet på Sølyst og 

Grasholmen. Boligområdet må inneholde et variert boligtilbud. 


Følgende tema er ikke omtalt: Datagrunnlag, Alternativer som er vurdert 









planen. 



Anbefaling. 

Forurensning i grunn må utredes. 

Det må tas stilling til mulig rekkefølgekrav om trafikksikker skolevei gjennom 

Engøydalen. 

Det vurderes som mulig å tilpasse boligutbygging uten store ulemper for fredet 

område. Boligbygging kan styrke eksisterende bomiljø i nærliggende områder. 

Tiltaket anbefales. 



57

supplerende informasjon om arealer i kommunen der det foreslås ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?