Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Ukjente, lite leste AJAX-historier Kommentarer: Halvor Ingebrethsen Den siste historien vi skal presentere i denne serien gjengir en samtale mellom trærne i skogen. De ser på hverandre, skryter av hverandre. Noen vet de er staselige. Det vet de fordi de er plantet i nærheten av skogens store «speil»: Tjernet. Et av trærne ser fram til å bli så høyt at det skal vokse helt inn i himmelen, slik at toppen kan «kitla englane onna beinå». Men en dag kommer det en mann inn i skogen. Han bærer med seg en øks. Trærne skjelver, for nå vet de at «nå må någen dø». Treet som måtte dø Det sto et grantre langt inne i skogen. Det va sånn et pent tre, med slanke, rette stamme og fine tette greiner. Barnålene sjein av sundhed, og der sto ein friske angje av det, så fortellde om goe marg og sterke rydder. – Den der granå har framtiå for seg, sa di gamle trenå i skogen. – Se på den holdningen og se på den reisningen i toppen. – Der har du ei gran så vil nå langt, hvis u’ får leva. – Akkorat så eg ikkje vett det, tenkte den pena granå, når di gamle trenå roste na så best. – Eg har tjerne å speila meg i. Eg veid på ein prikk kor sjønne eg e. Antageligt, nei ganske sikkert, e eg den sjønnaste granå så någen gång har eksistert. Og sjønnare ska eg ble, sjønnare og større. Ein dag bler eg så store, at eg vokse heilt opp te himmelen, og toppen min ska kjitla englane onna beinå. Med ryddene godt festa i jorå, ska eg kjitla englane onna beinå med toppen min. Hvis der eksistere englar då? – Kan sjynna der eksister’ikje englar, sa ekorne ein dag, då det for og vimste mydlå greinene te den pena granå. – Når der ikje e någen himmel, kan der ikje vera englar. Det einaste så eksitere e jord og trer og kongler. Det e så å sei videnskabeligt bevist. Det har haren fortellt. Han hoppe jo adle star. – Då jelle det å nytta det eina live en har, sa den pena granå. – Nytta det liksom, sa ekorne. – Du ska udnytta det. Sug kraft frå jorå. Grafs te deg solstrålene og pin regne ud av skyene. Je blaffen i blomstene så visna i mosen onna greinene dine, og ikje ble sentimentale for det om ein busk dør for det ryddene dine tar føå fra ’an. Det e du så ska leva. Store bler bare den så ikje tar hensyn te andre. Sån snakkte ekorne, og den pena granå trudde det. Og hu blei hovmodige, forfengelige og egoistiske av det. Hu onnte snaut nokk soppen ein husmannsplass atteme’ stammen sin, og rista uvenligt med greinene, når ein liden foggel slo ser ner på ein av kvistane for å hålla andakt i skomringå. Ein dag kom der ein mann med ei yks inn i skogen, og trenå skalv, for di visste at nå måtte någen dø. – Det e di gamle han tar, tenkte den pena granå, – di med knuddritte stamme og avpillde greiner, di så står i veien for oss onge og sterke, me så ska fram. Maen med ykså såg på den pena granå. – Godag, sa ’an og letta på hatten. – Godag du grønne glitrene tre. Velkommen du som vi ser 34
så gjerne, og dermed så satt’an ykså i stammen. – Nå dør du, skreig ekorne oppe fra et av di gamle trenå. – Nå får du for det du sto og blørte deg. Nå kan du ha det så godt. Bæh deg. Det slengte ei kongla, så det egentligt hadde tenkt å ha te frokost på fyste juledag ner mydlå greinene på den pena granå. Den pena granå merke det ikje, for ykså hadde slått na aldeles i svimå, kan du veda. Hu merkte ikje at maen la na på ein sle’s samen med andre onge, pene trer. Hu hadde heller ingen anelse om, at ’an kjørte na te kaien og at ’u blei lempte ombord i ein fjorabåd, og at ’u blei heven på land på ein kai i Stavanger. Hu følte ingen ting av trengselen på torjå, og såg ikje di røe kjinnå og di sjinanes auene te den litle gutten, så bar na inn i et hus i Pedersgadå. Fyst då ’u blei satte ner i ein julatrefod med vannbehållar på, begynte bevisthedå å venna tebage. – For et nydeligt tre, hørt’u ein stemme så sa. Det va ikje ekorne sin stemme, og ikje stemmen te någen av di gamle trenå heller. – Det va det penaste tree på heila tårjå, sa ein aen stemme. – Se den fine toppen. Han rykke heilt opp te tage mesten. Den pena granå tog ein goe slort vatten fra behållaren på julatrefoden. – Ka e dette for någe, tenkt’u. – Alt mitt e vekke. Jorå, loftå, vatne og tjerne det speila seg i. Og ennå synes någen at eg e nydelige, at eg e det penaste tree på torjå. E dette å dø? Granå merkte at någe blei lagt forsiktigt på greinene hennes. Det va ikje snø og det va ikje reggen. Heller ikje konne det vera ekorne, så for og smøyg med den myge pelsen sin. Någen foggel va det nå langt ifra ikje, for greinene bevegte seg meste ikje sjøl om di bødde ser mær og mær nerøve, akkorat så någe tyngde di. – Så, nå e det ferigt, sa ein stemme. – Ferie, tenkte den pena granå. – Det e altså nå eg dør. Og med ett sto det klart for na kor lide et tre i skogen e vert, når maen med ykså komme. Der jekk ei sjelving jønå nå. – Se tree leve, sa ein klare barnastemme. – Det leve for oss, svarte ein aen. To klare barnaøyer såg opp mod granå, kor lyså brente og sjernå i toppen sjein. Og granå såg ner i disse auene. Det va så å speila seg i tjerne i skogen, men uden stolthed og forfengelighed, ja uden å kjenna seg sjøl igjen. For den granå det lyse av, vett ikje lenger sjøl kem ’u e. Denne historien finner du i boken «Sokkaseg og hjertelag», side 230 og i den siste boken, AJAX DEN STORE på side 110. Presisering Redaksjonen har mottatt reaksjoner fra Stavanger Turistforening i forbindelse med Mortepumpens oppslag om tildeling av H. M. Kongens fortjenestemedalje til to veteraner i foreningen. Turistforeningen har ikke for vane å gi offentlig erkjennelse av personers innsats, selv om de selvsagt verdsetter spesielle tiltak innenfor sin medlemsmasse. Mortepumpen vil derfor presisere at denne tildeling ble iverksatt i privat regi og ikke av foreningen sentralt. Det er nemlig ikke vanlig at personer som har tatt initiativ, blir nevnt i en slik sammenheng. Når det gjelder teksten under bildet av jubileumskaken, hvor det sto at «medaljen fikk de av Kongen, men måtte skaffe kaken selv», så er det vel få som trodde at det var medaljørene selv som hadde trådt til med sukker, marsipan og ellers tilhørende ingredienser. Men skulle det være noen, kan også dette avkreftes. For Mortepumpens redaksjon Halvor Ingebrethsen 35
Page 1 and 2: INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVAN
Page 3 and 4: BYPROFILEN Chester Danielsen var ve
Page 5 and 6: fortsatt sine foreldre i live hjemm
Page 7 and 8: å ordlegge seg. De hadde det allti
Page 9 and 10: Beretningen i Matteusevangeliet, so
Page 11 and 12: Tradisjonene i barnehagen er at 6-
Page 13 and 14: seg sammen til en, ble man enig om
Page 15 and 16: På streiftog i Østen - 3 THAILAND
Page 17 and 18: Arkiteturen er unik. blir konfronte
Page 19 and 20: En koselig gjest. dagen ville bli b
Page 21 and 22: Barndomsminnene fra Stavanger, nå
Page 23 and 24: Programmet for barna er beinhardt.
Page 25 and 26: Lars Saabye Christensen, Per Petter
Page 27 and 28: Og han forteller videre: - Vi ble i
Page 29 and 30: ønske om at motstandsmannen Ernst
Page 31 and 32: De flyktet med en M.T.B. fra Bømlo
Page 33: Motstandshytta på Vaula. Ernst med
Page 37 and 38: Svanhild Bergem Hagen gav flere eks
Page 39 and 40: Aftensang Se, tusen små lys er stj
Page 41 and 42: Gapahuk. Blekkulf. daglige virke ve
Page 43 and 44: Flott maleriutstilling i Eldres Hus
Page 45 and 46: Inge Bø: Fuglene flyver i flokk n
Page 47 and 48: Pensjonistforeningen Skipper Worse
Page 49 and 50: Madlaleiren nedlegges ikke! Idet Mo
Page 51 and 52: Stavangeruttrykk med «forklaring»
Page 53 and 54: BLIR I 2013 I TRÅD MED INNEVÆREND
Page 55 and 56: Julesang og grøt! Torsdag 16. dese
Page 57 and 58: SeniorForbundet Hvem er de? Seniorf
Page 59 and 60: hobbyer du måtte være engasjert i
Page 61 and 62: SeniorForbundet Aktiv dødshjelp -
Page 63 and 64: SeniorForbundet Private alternativ
Page 65 and 66: W skipper worse W skipper worse STE
Page 67 and 68: W skipper worse W skipper worse SER
Page 69 and 70: Syng julen inn på Clairon Hotel, s
Page 71 and 72: Har du nedsatt syn eller hørsel? T

Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?