Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

stavanger.kommune.no

Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

så gjerne, og dermed så satt’an

ykså i stammen.

– Nå dør du, skreig ekorne

oppe fra et av di gamle trenå.

– Nå får du for det du sto og

blørte deg. Nå kan du ha det så

godt. Bæh deg. Det slengte ei

kongla, så det egentligt hadde

tenkt å ha te frokost på fyste

juledag ner mydlå greinene på

den pena granå.

Den pena granå merke det

ikje, for ykså hadde slått na

aldeles i svimå, kan du veda.

Hu merkte ikje at maen la na

på ein sle’s samen med andre

onge, pene trer. Hu hadde heller

ingen anelse om, at ’an kjørte

na te kaien og at ’u blei lempte

ombord i ein fjorabåd, og at ’u

blei heven på land på ein kai i

Stavanger. Hu følte ingen ting av

trengselen på torjå, og såg ikje di

røe kjinnå og di sjinanes auene

te den litle gutten, så bar na inn

i et hus i Pedersgadå. Fyst då

’u blei satte ner i ein julatrefod

med vannbehållar på, begynte

bevisthedå å venna tebage.

– For et nydeligt tre, hørt’u

ein stemme så sa. Det va ikje

ekorne sin stemme, og ikje

stemmen te någen av di gamle

trenå heller.

– Det va det penaste tree på

heila tårjå, sa ein aen stemme.

– Se den fine toppen. Han rykke

heilt opp te tage mesten.

Den pena granå tog ein goe

slort vatten fra behållaren på

julatrefoden.

– Ka e dette for någe, tenkt’u.

– Alt mitt e vekke. Jorå, loftå,

vatne og tjerne det speila seg

i. Og ennå synes någen at eg e

nydelige, at eg e det penaste

tree på torjå. E dette å dø?

Granå merkte at någe blei

lagt forsiktigt på greinene

hennes. Det va ikje snø og

det va ikje reggen. Heller ikje

konne det vera ekorne, så for

og smøyg med den myge pelsen

sin. Någen foggel va det

nå langt ifra ikje, for greinene

bevegte seg meste ikje sjøl om

di bødde ser mær og mær nerøve,

akkorat så någe tyngde di.

– Så, nå e det ferigt, sa ein

stemme.

– Ferie, tenkte den pena

granå. – Det e altså nå eg dør.

Og med ett sto det klart for na

kor lide et tre i skogen e vert,

når maen med ykså komme.

Der jekk ei sjelving jønå nå.

– Se tree leve, sa ein klare

barnastemme.

– Det leve for oss, svarte ein

aen.

To klare barnaøyer såg opp

mod granå, kor lyså brente og

sjernå i toppen sjein. Og granå

såg ner i disse auene. Det va

så å speila seg i tjerne i skogen,

men uden stolthed og forfengelighed,

ja uden å kjenna

seg sjøl igjen. For den granå

det lyse av, vett ikje lenger sjøl

kem ’u e.

Denne historien finner du

i boken «Sokkaseg og hjertelag»,

side 230 og i den

siste boken, AJAX DEN

STORE på side 110.

Presisering

Redaksjonen har mottatt

reaksjoner fra Stavanger

Turistforening i forbindelse

med Mortepumpens oppslag

om tildeling av H. M.

Kongens fortjenestemedalje

til to veteraner i foreningen.

Turistforeningen har ikke for

vane å gi offentlig erkjennelse

av personers innsats, selv

om de selvsagt verdsetter

spesielle tiltak innenfor sin

medlemsmasse. Mortepumpen

vil derfor presisere at

denne tildeling ble iverksatt i

privat regi og ikke av foreningen

sentralt. Det er nemlig

ikke vanlig at personer som

har tatt initiativ, blir nevnt i

en slik sammenheng.

Når det gjelder teksten under

bildet av jubileumskaken,

hvor det sto at «medaljen

fikk de av Kongen, men

måtte skaffe kaken selv», så

er det vel få som trodde at

det var medaljørene selv som

hadde trådt til med sukker,

marsipan og ellers tilhørende

ingredienser. Men skulle det

være noen, kan også dette

avkreftes.

For Mortepumpens redaksjon

Halvor Ingebrethsen

35

More magazines by this user
Similar magazines