Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

ankomsten, den 2. Januar 1929, fødte Bertha en
velskapt gutt, som fikk navnet Chester.
Og selv om de nå hadde fått sitt store ønske
oppfylt; å få en sønn, ble gleden ikke mindre da
Bertha bare noen måneder senere, ble gravid igjen
og året etter, den 25. Februar 1930, satte nok en
velskapt gutt til verden. Han fikk navnet David.
Men gleden ble brått vendt til den dypeste sorg,
da 5 år gamle Dagny, to dager etter at David ble
født, døde av smittsom hjernehinnebetennelse.
Det finnes ikke ord som kan beskrive foreldrenes
fortvilelse. Bertha var i lang tid utrøstelig.
Livet måtte gå videre
Bertha og Daniel hadde for lengst blitt enige om at
de for all fremtid vil bli i Amerika. Derfor hadde
de gitt Chester og broren David, amerikanske
navn, og det fikk den lille datteren også, som kom
4 år senere (1934). Hun fikk navnet Gloria.
Selv om Bertha stadig snakket om lille Dagny –
hun glemte henne aldri – var livsgleden tilbake i
den lille familien.
Familiebilde på trappen i Milwauke.
1925, pakket han reisesekken og dro, selv om det
bare var en liten uke før Bertha skulle føde. Da barnet
kom – hun fikk navnet Dagny – det var den 25.
mars 1925 var Daniel for lengst dratt av gårde. Men
Bertha var fullt ut innforstått med det som skjedde,
og lovet å komme etter så snart Daniel hadde fått
arbeid og et sted å bo. De regnet med god hjelp fra
nære slektninger som hadde dratt tidligere.
Det skulle gå hele tre år før Daniel kunne skrive
til Bertha at nå kunne hun og Dagny komme. Det
hadde tatt lengre tid enn han trodde, å skaffe seg
fast arbeid og en plass å bo.
Bertha dro av gårde så fort hun kunne. I minneskriftet
sitt skriver Chester: Den 9. Mars 1928
sigla mor og Dagny med Stavangerfjord frå Bergen
for å møta Daniel på jernbane-stasjonen i
Milwaukee. Det gjensynet skulle me gjerne ha sett!
Bertha fant seg fort til rette i de nye omgivelsene,
og – ikke uventet – nøyaktig 9 måneder etter
+ + +
Men det går ikke alltid slik vi mennesker
håper og planlegger
Den 14. juli 1937 skjer det som på et øyeblikk får
alt rundt en til å virke meningsløst og uvirkelig.
Daniel omkommer i en arbeidsulykke på fabrikken
der han var ansatt. «Da Bertha får vite det»,
skriver Chester i minneskriftet sitt, «skreik ho
opp, ho var heilt frå seg. Dei køyrde oss heim
til huset vårt og fekk lagt mor til sengs. Eg trur
ho låg nærmast i koma i fleire dagar. Huset var
fullt av folk, men ingen – heller ikkje mor la
merke til oss barna. Me såg på alt saman med
store augo, me gret ikkje, me sa ikkje eit ord».
Og han tilføyer: «Frå den dagen far døyde,
endra livet til vår vesle familie seg dramatisk».
Med hjelp fra slektninger, nære venner og naboer,
klarte omsider Bertha å komme til krefter igjen.
Hun innså imidlertid at hun på ingen måte var i
stand til å fortsette livet i Amerika uten Daniel.
Kort tid etter begravelsen blir derfor hun og guttene
enige om å dra hjem til Norge. Hun hadde
4