Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Inge Bø:<br />
Fuglene flyver i flokk når de er mange nok… 1<br />
To ganger årlig – vår og høst – svever plogformede<br />
flokker under himmelen. Det er villgjess. År etter<br />
år kommer de sørfra til det kalde nord. År etter år<br />
drar de tilbake til varme strøk når høsten kommer.<br />
De flyr i plogform. Hver gang vi betrakter fuglene<br />
i deres presise V-formasjon, blir vi fascinert –<br />
først av fuglenes evne til å vite rett tid og dernest<br />
av deres evne til å navigere. Mest av alt undres<br />
vi over de kreftene de har til å fly så langt uten<br />
mellomlanding, og vi imponeres av det samholdet<br />
fuglene viser seg i mellom under veis.<br />
Forskerne har funnet ut at når gjess flyr i V-formasjon,<br />
skaper vingeslagene oppdrift for den<br />
fuglen som ligger bak. Til sammen får hele flokken<br />
over 70 % større kapasitet enn om den enkelte<br />
fugl hadde fløyet hver for seg.<br />
Når ei gås føler seg sliten, flyr den ut av flokken.<br />
Men da kommer det to fugler til, slik at de danner<br />
en ny V-formasjon – en fugl foran og en på siden<br />
av den slitne fuglen. Farten settes ned, slik at kreftene<br />
kan komme tilbake. Om en stund kommer<br />
den på plass i flokken igjen. Slik tar fuglene vare<br />
på hverandre; slik danner de et fellesskap der de<br />
bryr seg om hverandre.<br />
Det er en enkel sannhet i livet at vi er skapt til å<br />
leve i fellesskap. Vi trenger hverandre – i familie,<br />
i vennelag, arbeidslag, lokalsamfunn og i storsamfunnet.<br />
Overalt er det slik. Og når fellesskapet<br />
fungerer, kjenner vi oppdriften fra de andre. Våre<br />
nettverk gjør det lettere å leve. Men når vi ikke<br />
har nettverk, eller når det ikke fungerer, kjenner<br />
vi hvor tungt det er å holde seg oppe og å komme<br />
seg fram på egen hånd.<br />
«Trenger du noen å snakke med? Oppsøk da<br />
legevakten og be om livskrisehjelpen» står det på<br />
plakater spredt rundt omkring på legekontorer og<br />
andre steder.<br />
Vi hører noen ganger om tragedier i lokalmiljøer.<br />
I høst leste vi om en far som utryddet seg og hele<br />
sin familie. Hadde han ingen å snakke med? Var<br />
det ingen som kunne ta ham til side og hjelpe<br />
ham. Var det ingen som kunne følge ham til livskrisehjelpen?<br />
Torsdag 4. november fortalte NRKnyhetene<br />
at politiet i en osloleilighet hadde funnet<br />
en eldre mann i senga. Han hadde vært død i 2 år.<br />
Hvor er vi i forhold til naboer som sliter i sin<br />
ensomhet? Hvor er vi i forhold til venner og kolleger?<br />
Hvor er vi i forhold til fellesskapet? Hvor<br />
er vi i forhold til barn og ungdom? Registrerer vi<br />
faresignalene?<br />
De fleste av oss har en naturlig sjenanse for å gå<br />
inn i andres liv. Det er denne sjenansen vi må<br />
våge å utfordre, slik at vi kan være til hjelp for<br />
dem som trenger hjelp. Kanskje noen i vår nærhet<br />
ikke behøvde oppsøke livskrisehjelpen om vi var<br />
der i stedet? Det at livskrisehjelpen fins – og at<br />
den skal brukes –, må likevel ikke bli et alibi for<br />
den enkelte av oss til ikke å gi hjelp og støtte. La<br />
oss lære av gjessene å «fly» sammen, så lager vi<br />
«oppdrift» for hverandre.<br />
1<br />
Artikkelen er skrevet på basis av en beretning, skrevet av ukjent forfatter, om hva som skjer når grågjess flyr i plogformasjon.<br />
45