Mortepumpen nr 4, 2010 - Stavanger kommune

Inge Bø:
Fuglene flyver i flokk når de er mange nok… 1
To ganger årlig – vår og høst – svever plogformede
flokker under himmelen. Det er villgjess. År etter
år kommer de sørfra til det kalde nord. År etter år
drar de tilbake til varme strøk når høsten kommer.
De flyr i plogform. Hver gang vi betrakter fuglene
i deres presise V-formasjon, blir vi fascinert –
først av fuglenes evne til å vite rett tid og dernest
av deres evne til å navigere. Mest av alt undres
vi over de kreftene de har til å fly så langt uten
mellomlanding, og vi imponeres av det samholdet
fuglene viser seg i mellom under veis.
Forskerne har funnet ut at når gjess flyr i V-formasjon,
skaper vingeslagene oppdrift for den
fuglen som ligger bak. Til sammen får hele flokken
over 70 % større kapasitet enn om den enkelte
fugl hadde fløyet hver for seg.
Når ei gås føler seg sliten, flyr den ut av flokken.
Men da kommer det to fugler til, slik at de danner
en ny V-formasjon – en fugl foran og en på siden
av den slitne fuglen. Farten settes ned, slik at kreftene
kan komme tilbake. Om en stund kommer
den på plass i flokken igjen. Slik tar fuglene vare
på hverandre; slik danner de et fellesskap der de
bryr seg om hverandre.
Det er en enkel sannhet i livet at vi er skapt til å
leve i fellesskap. Vi trenger hverandre – i familie,
i vennelag, arbeidslag, lokalsamfunn og i storsamfunnet.
Overalt er det slik. Og når fellesskapet
fungerer, kjenner vi oppdriften fra de andre. Våre
nettverk gjør det lettere å leve. Men når vi ikke
har nettverk, eller når det ikke fungerer, kjenner
vi hvor tungt det er å holde seg oppe og å komme
seg fram på egen hånd.
«Trenger du noen å snakke med? Oppsøk da
legevakten og be om livskrisehjelpen» står det på
plakater spredt rundt omkring på legekontorer og
andre steder.
Vi hører noen ganger om tragedier i lokalmiljøer.
I høst leste vi om en far som utryddet seg og hele
sin familie. Hadde han ingen å snakke med? Var
det ingen som kunne ta ham til side og hjelpe
ham. Var det ingen som kunne følge ham til livskrisehjelpen?
Torsdag 4. november fortalte NRKnyhetene
at politiet i en osloleilighet hadde funnet
en eldre mann i senga. Han hadde vært død i 2 år.
Hvor er vi i forhold til naboer som sliter i sin
ensomhet? Hvor er vi i forhold til venner og kolleger?
Hvor er vi i forhold til fellesskapet? Hvor
er vi i forhold til barn og ungdom? Registrerer vi
faresignalene?
De fleste av oss har en naturlig sjenanse for å gå
inn i andres liv. Det er denne sjenansen vi må
våge å utfordre, slik at vi kan være til hjelp for
dem som trenger hjelp. Kanskje noen i vår nærhet
ikke behøvde oppsøke livskrisehjelpen om vi var
der i stedet? Det at livskrisehjelpen fins – og at
den skal brukes –, må likevel ikke bli et alibi for
den enkelte av oss til ikke å gi hjelp og støtte. La
oss lære av gjessene å «fly» sammen, så lager vi
«oppdrift» for hverandre.
1
Artikkelen er skrevet på basis av en beretning, skrevet av ukjent forfatter, om hva som skjer når grågjess flyr i plogformasjon.
45