Last ned - Statens vegvesen

Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
405.5
Hydraulisk dimensjonering av stikkrenner
og kulverter er beskrevet mer fullstendig
i litteraturen (Ref. 15). Dersom stikkrennene
bygges med minimum fall som vist
i figur 405.4, vil man som regel få innløpskontroll.
Kapasiteten for rennene (se
figur 405.5) vil da bare være avhengig
av diameteren og innløpsutformingen.
Ved dimensjonering ut fra nomogrammer
(innløpskontroll) kan innløpsvannstand
(IV) vanligvis settes lik innvendig rørdiameter
(D), dvs. IV/D = 1,0. Stikkrennene
har da en viss reservekapasitet, idet kulverten
først dykkes ved IV/D = 1,2.
Inn-
Diameter (mm)
løps- 300 400 500 600 800
utforming
A 67 135 232 361 726
B 65 132 228 357 723
C 57 117 204 320 652
1000 1200 1400 1600
A 1247 1940 2818 3895
B 1250 1954 2851 3956
C 1133 1780 2607 3628
Figur 405.5 Hydraulisk kapasitet (l/s) for rørstikkrenne
med innløpskontroll og IV/D = 1,0
(Ref. 15).
Innløpsutforming:
A = frontmur, ca. vinkelrett på rørets
lengdeakse, rett rør. (Utforming tilsvarende
A og med vingemurer gir ikke
vesentlig kapasitetsøkning for rørformede
kulverter).
B = Innløpet formet etter helningen på
grøfteskråningen.
C = Utstikkende rørende.
405.5 Dimensjonering - kulverter og stikkrenner
Generelt
Kapasitet avhenger bl.a. av utforming av innløp.Ved utforming av innløp og
utløp er det flere forhold som tillegges vekt, se kap. 453.
Sirkulære renner med innløpskontroll
Rette kulverter (rørstikkrenner) med lengde mindre enn ca. 15-20 m bør
dimensjoneres slik at man får strømningssituasjon med innløpskontroll.
Minimum fall bør da være som angitt i figur 405.4. Kapasitet, se figur 405.5.
Rørmaterial Mannings tall, M Diameter (mm) Fall (‰)
Min. 1) Maks. 2)
Betong 80 400 – 600 6 10 – 15
> 600 5
Plast 100 400 – 800 4 – 5 10 – 15
> 800 4
Korrugert stål 40 > 800 4 3) 20 3)
1) Min. fall ut fra krav til innløpskontroll og selvrensing.
2) Maks. fall mht. erosjon. Sikring er som regel nødvendig.
3) Min. fall gir ikke innløpskontroll. Maks. fall pga. fare for stor vannhastighet og rørslitasje.
Figur 405.4
Anbefalt fall for korte stikkrenner
Stikkrenner og kulverter uten innløpskontroll
Dimensjonering av kulverter med fall mindre enn vist i figur 405.4 og kulverter
med helt eller delvis dykket utløp, samt kulverter med ikke-sirkulært tverrsnitt,
dekkes ikke av figur 405.5. Særskilt dimensjonering bør foretas.
Kulverter med spesialutforming
Store og lange kulverter med store rørkostnader og kompliserte strømningsforhold
(retningsendringer o.l.) bør dimensjoneres individuelt og skreddersys
for å gi øket innløpskapasitet og best mulig utnyttelse av hovedløpets kapasitet.
Dersom forholdene ligger til rette, kan kulverten bygges med traktformet, bratt
innløp (akselerasjonssone) slik at hovedløpet kan reduseres i tverrsnitt.
Inntaket bør sikres med rist (varegrind). Prinsippskisse for slik kulvert er vist i
figur 405.6.Vannhastighetene kan bli store, og det vil oftest være nødvendig å
bygge hastighetsdemper ved utløpet (energidreper).
Kapasitet for andre kulverttyper (firkantkulverter
etc.) og andre strømningssituasjoner
finnes i litteraturen (Ref. 15). Ved
store og kompliserte kulverter kan det
spares betydelige beløp ved spesialutfor-
Figur 405.6 Kulvert med akselerasjonssone (eksempel, se Ref. 15)
112
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005