Last ned - Statens vegvesen

Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Fangdam eller utflating av innløpspartiet
har ulemper i form av større masseuttak
og grunnerverv, og kan betinge tiltak
mot erosjon. Tetting med lite permeable
masser rundt røret og plastring av bekkeløpet
foran innløpet er vanligvis effektivt
som sikring mot erosjon.
Ved fare for undervasking av kulvert kan
det spuntes ved inn og utløp. Spunten
rammes til 0,5-1,0 m dybde og ca. 1,0 m
bredde til hver side for røret. Se kap. 47.
Ved sterkt masseførende bekker (breelver
m.m.) kan det støpes en “bunn” foran
innløpet for at massene kan passere lettere
gjennom kulverten. (Massetransport
gjennom røret er ugunstig ut fra slitasjesynspunkt).
Det bør benyttes sandfangkum med slamrom som gitt i kap. 46.Ved større kulverter
kan det benyttes plasstøpte kummer eller kummer muret av stein,
betongblokker, nettingkurver o.l.Ved murede kummer bør det vurderes om det
er behov for tetting mot innvasking av materialer eller utlekking av vann.
Frontmur, vingemur
Vingemurer kan utføres med skrå eller skålformede vinger.
Frontmur og vingemur ved kulverter bør bygges av betong eller som tørrmur av
stein og slutte godt til både fyllingsskråning, grøftebunn og sideskråning.
Dersom det er fare for utvasking av masser gjennom tørrmur bør murens bakside
tettes med et 0,3-0,4 m tykt lag av grus. Fiberduk brukes etter behov.
Inntaksrist og grovrist
Ved sandfangkum bør det brukes rist.Ved bruk av skjold/støtteelement for
sandfangkum o.l. kan god innløpskapasitet oppnås ved bruk av rist som dekker
hele støtteelementet.
Ved bekker med sterkt varierende vannføring og masseføring (grus, stein,
rekved, vindfall, is o.l.) bør behov for grovrist i bekkeløpet og i kum og rist ved
selve innløpet vurderes. Før man velger å bruke rist i selve innløpet bør følgene
av at rista kan gå tett under flom vurderes nøye. Planlegging av alternativ flomveg
bør vurderes. Grovrista bør dekke hele bekkeløpet og være plassert et stykke
fra kulvertinnløpet. Grovrist og inntaksrist bør kunne betjenes under flomsituasjon.
Der det er behov for å ta vare på mindre jordskred og løsmasser som fraktes i
bekken under flom, kan det være aktuelt å bygge en fangdam foran kulvertinnløpet.
Ved tilnærmet horisontale stikkrenner/kulverter i utmark bør behovet for inntaksrister
vurderes opp mot behovet for å sikre kryssingsmuligheter for mindre
viltarter.
Erosjonssikring, frostsikring m.v.
Dersom det er fare for erosjon og utvasking skal det utføres sikring. Behov for
erosjonssikring oppstrøms i bekkeløpet bør også vurderes. Kratt o.l. langs bekkeløpet
bør ikke fjernes.
Omfang og metode for frostsikring og erosjonssikring skal bestemmes ut fra
stedlige forhold (massetyper, vannhastighet).
453.22
I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å
bygge lukkede systemer med renner og
fallkummer (styrtkummer).
Fundamentet er spesielt viktig ved stikkrenne/kulvert
som munner ut i høy fylling
ved breddeutvidelse av veg.
Ved særlig stor vannhastighet (kulverter
med stort tverrsnitt og/eller stort fall)
kan det være aktuelt med spesialbygde
utløpskonstruksjoner, energidrepere m.v.
453.22 Utløp
Generelt
Utløpet bør være utformet med hensyn til å:
• sikre mot setninger og andre skader pga. erosjon/undervasking i
skråning og ved rør og rørfundament
• hindre vannhastighet og -retning som kan skade tilstøtende areal
• gi mulighet for vedlikehold
• sikre oppgang av fisk
Dersom fallhøyden og/eller vannhastigheten ved utløpet er for stor, kan dette
hindre oppgang av fisk. En noe dypere kulp under utløpet vil både kunne redusere
erosjon fra utløpet og gi fisken større mulighet til å komme seg opp. Se
også DN håndbok 22-2002 (Ref. 22). Behov for sikring mot at personer eller dyr
150
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005