Last ned - Statens vegvesen

Kapittel 5 - Vegfundament
522. Forsterkningslag
522.0 Generelt
522.01 Materialtyper og dimensjonering
Om dimensjonering, se kap. 51.
Sprengt stein, kult eller pukk benyttes normalt til forsterkningslag. Sand og
grus samt gjenbruksmaterialer kan også benyttes. Aktuelle gjenbruksmaterialer
er asfaltgranulat og knust betong og tegl.
For å oppnå maksimal utnyttelse av materialene ved tykke forsterkningslag er
det skilt mellom øvre og nedre forsterkningslag. Tykkelsen på øvre forsterkningslag
skal være min. 15 cm.
522.02 Funksjonskrav
Forsterkningslagets funksjon er å fordele trafikkbelastningene mot undergrunnen
på en slik måte at det ikke oppstår deformasjoner i undergrunnen som kan
medføre ujevnheter i vegens overflate. Forsterkningslaget skal også bestå av så
sterke og stabile materialer, og være utført på en slik måte, at heller ikke nedknusing
eller deformasjoner i forsterkningslaget medfører redusert kjørekomfort
i dimensjoneringsperioden.
522.1 Krav til materialet
522.11 Sand, grus, pukk/kult, sprengstein og knust asfalt
Forsterkningslaget skal bygges opp av materialer som tilfredsstiller kravene i
figur 522.1.
For forsterkningslag av sprengt stein eller kult/pukk og som har et åpent steinskjelett
med kontakt stein mot stein, stilles det ingen krav til maksimum andel
materiale < 63 µm. Dette gjelder både i skjæring og fylling.
Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene ”flyter”skal forsterkningslaget
inneholde maksimum 8 % materiale < 63 µm av materiale mindre enn 20
mm. Det samme krav gjelder for forsterkningslag av sand/grus.
Den øverste meteren av steinfylling kan erstatte forsterkningslaget om materialene
tilfredsstiller kravene til forsterkningslaget. Se kap. 255 og 256.
Sand/grus til forsterkningslag skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av
materiale mindre enn 0,5 mm ved prøving etter glødetapmetoden (Ref. 6). Har
forsterkningslaget et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein og/eller er
godt drenerende, stilles det ikke krav til humusinnhold.
Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12%, bør materialets
egnethet vurderes spesielt.
Materialkrav og kontrollomfang er gitt i figur 522.1 for de ulike typene forsterkningslag.
Med ’Toleranse’i figuren menes hvor stor prosentandel av enkeltprøvene
som kan avvike fra gitte krav. 20 % tilsvarer 1 av 5 prøver. ’Maks. tillatt
avvik’gjelder for prøver som ikke oppfyller kravene.
Knust asfalt kan også benyttes som forsterkningslag og bør helst benyttes som
øvre forsterkningslag eller avrettingslag. Det vises til kapittel 523.29.
522.0
Sprengt stein, pukk og kult gir normalt et
mer stabilt og bæredyktig lag enn sand
og grus, og er ikke i samme grad utsatt
for spordannelse, nedkjørte skuldre og
erosjon.
Ved bruk av sprengt stein vil det av hensyn
til forholdet steinstørrelse/lagtykkelse
normalt være nødvendig å øke lagtykkelsen.
Ressursmessig vil det ofte være riktig å
bruke fjellmasser i stedet for sand eller
grus. Mulighet for bruk av resirkulert tilslag
(gjenbruksbetong m.v.) bør også
vurderes.
522.11
Materialer i vegfundamentet skal med
noen unntak være ikke telefarlige (T1),
se punkt 520.11.
Tunnelmasse har normalt høyere finstoffinnhold
enn masse fra dagbrudd. Dette
problemet øker ved fullprofilboring.
Ved planting av trær langs gater og
veger kan det være aktuelt å tilføre sand
med et lite innslag av humus i forsterkningslag
som har et åpent steinskjelett.
Trærne vil da få bedre tilgang på vann
og næring. Innblandingen av sand gjøres
kun for treets rotsystem. En slik løsning
er bare aktuell under fortau, g/s-veger og
andre områder med liten belastning.
Om prøvetaking av materialer, se
Håndbok 015 (Ref. 1). Om analyse av
materialprøver, se Håndbok 014 (Ref. 6).
Dersom materialet har høyt kalk- og/eller
glimmerinnhold vil materialet ha lav slitasjemotstand,
men tilsynelatende god
nedknusningsmotstand (målt med Los
Angeles-metoden). Micro-Deval er standardisert
metode for bestemmelse av slitasjemotstand
på materialer til mekanisk
stabilisering, men metoden er ikke i bruk
her i landet. Den lignende kulemøllemetoden
benyttes normalt kun for å
måle dekkematerialers slitasjemotstand,
men kan også brukes for vurdering av
materialer (med høyt kalk-/glimmerinnhold)
til forsterkningslag. Materialet
kan brukes dersom mølleverdien (A N ) er
mindre enn 19.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 209