Last ned - Statens vegvesen

Kapittel 5 - Vegfundament
513. Dimensjonering
av veg med betongdekke
513.0
Se også Håndbok 179 Betongdekker
(Ref. 15).
Betongdekket er stivt og vil fordele
belastningene bedre enn et bituminøst
vegdekke. Stivheten gjør imidlertid at det
ikke kan følge bevegelser i underlaget
på samme måte som et bituminøst vegdekke.
Ujevne setninger eller telehiv kan
føre til at betongdekket sprekker opp.
Slike sprekker kan vanskelig repareres
fullgodt. Setninger i underbygningen kan
reduseres ved bruk av forbelastning eller
andre tiltak. Komprimering av fyllinger
kontrolleres som angitt i kap. 52. Ujevne
telehiv kan unngås ved bruk av frostsikring,
se pkt. 513.2.
Uarmerte plater er den mest vanlige
dekketypen. Som oftest brukes dybler for
å sikre lastoverføring i de tversgående
fugene og forankringsjern i den langsgående
fugen midt i vegen for å holde platene
sammen. Det er denne typen dekker
som behandles i dette kapitlet, men en
del av stoffet vil også være gyldig for
andre typer betongdekker. Utførelse av
armerte dekker er behandlet i kap. 664.
På grunn av høyere pris er armerte dekker
mest aktuelt på korte partier med
spesielle problemer f.eks. vanskelige
grunnforhold. For beskrivelse av selve
betongdekket, se kap. 66.
Et noe spesielt problem for betongdekker
er pumping. Pumping oppstår når
det er for høyt vanninnhold i ustabile lag
under dekket. Når en tung bil passerer,
vil betongdekket bøye seg litt ned, vannet
klemmes ut og tar med seg finstoff.
Utvaskingen er størst ved tverrfugene,
og den reduserte understøttelsen kan
lett føre til oppsprekking. Gode mottiltak
er å bruke asfalt eller sementstabiliserte
materialer under dekket og å ha et tett
dekke på skulderen.
513.0 Dimensjoneringsforutsetninger
Et betongdekke dimensjoneres både for bæreevne og for slitasje av piggdekk og
kjettinger. Den bæreevnemessige dimensjoneringen skal sikre at betongdekket
ikke sprekker opp og brytes ned av trafikken og klima.
Dekket skal holde en akseptabel standard i hele dimensjoneringsperioden.
Drenering
Gode drenerings- og avrenningsforhold har betydning for vegens bæreevne og
levetid. For nærmere beskrivelse, se kap. 4.
Grunnforhold
Ulike undergrunnstyper er delt inn i bæreevnegrupper etter den bæreevne
disse erfaringsmessig har, se figur 510.1. Det er lagt vekt på materialenes telefarlighet
som uttrykk for forholdene i teleløsningen, dvs. når materialene er
oppbløtt.
Figur 513.1 viser representative E-moduler og K-moduler for ulike undergrunnstyper
ved dimensjonering av veg med betongdekke.
Undergrunn Bæreevne- E-modul K-modul
gruppe MPa 10 -2 N/mm 3
Fjellskjæring, steinfylling > 2 m, T1 1 110 9
Grus, C u ≥ 15, T1 2 110 9
Grus, C u < 15, T1 3 75 6
Fjellskjæring, steinfylling, T2 3 75 6
Sand, C u ≥ 15, T1 3 75 6
Sand, C u < 15, T1 4 50 3
Grus, sand, morene, T2 4 50 3
Grus, sand, morene, T3 5 30 2
Leire, silt, T4 6 20 1
Figur 513.1
Inndeling av undergrunnsmaterialer i bæreevnegrupper med veiledende E-modul
og K-modul
I tunnel kan underlagets K-modul settes lik 25 x 10 -2 N/mm 3 . På bløt leire, myr
og annen særlig dårlig grunn skal det utføres spesielle tiltak for å forbedre
undergrunnens bæreevne, se pkt. 512.13 og kap. 2.
188
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005