Last ned - Statens vegvesen

Vedlegg 11 – Metodikk for beregning av levetidskostnader
Trafikantkostnader
Den andelen av de akkumulerte kostnadene trafikantene har ved
å ferdes på vegen som direkte kan tilskrives vegens tilstand eller
forsinkelseskostnader trafikantene påføres ved gjennomføring av
vedlikeholdstiltak e.l., bør inkluderes i analysen dersom de antas
å være forskjellige for de ulike alternativene. Så lenge løsningene
man skal sammenligne forutsettes å til enhver tid oppfylle vedlikeholdsstandarden,
er det rimelig å anta at trafikantkostnadene
som funksjon av vegtilstand er like store for alle løsningene.
Dersom tiltakene vil innebære store ulemper for trafikantene i
form av forsinkelser, bør dette tas hensyn til i analysene.
Trafikantkostnadene kan deles opp i:
• Kjøretøykostnader (drivstoff, olje, dekk, avskrivning)
• Tidskostnader (tidsforbruk; avhenger av fart som igjen
avhenger av vegtilstand)
• Ulykkeskostnader
• Forsinkelseskostnader (pga. vedlikeholdsarbeid e.l.)
• Nytte av evt. oppskriving av tillatt aksellast
Ved beregning av trafikantkostnader må man benytte samme
enhetskostnader som ved andre konsekvensanalyser (jfr. håndbok
140 Konsekvensanalyser, Ref. 1).
Miljøkostnader
Aktuelle miljøkostnader ved valg av alternativ kan være knyttet til
f.eks. støy, støv, ressursbruk (materialvalg), nedsmussing og luftforurensing.
Som for de andre kostnadene vil det bare være aktuelt
å ta med miljøkostnader i den grad disse antas å være forskjellige
for de ulike alternativene. Det kan være problematisk å
kvantifisere miljøkostnadene i kroner. For nærmere omtale av miljøkostnader
vises det til Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Ref.
1).
Restverdi
For at de beregnede levetidskostnadene for alle alternative løsninger
skal bli sammenlignbare, må man beregningsmessig ta
hensyn til restverdien av siste vedlikeholdstiltak. Det foretas vanligvis
en lineær avskrivning av den siste forventede vedlikeholdsaktiviteten
i analyseperioden, som vist i figur V11.2.
V
Figur V11.2
R
n N n+L Tid
Illustrasjon av restverdiberegning med lineær
avskrivning
Beregning av restverdi ved lineær avskrivning gjøres etter følgende
formel:
(n + L) – N
R N = · V L n
hvor:
R N = restverdi av siste vedlikeholdstiltak (V n ) i
analyseperioden N
L = antatt dekkelevetid for vedlikeholdstiltaket i år n
Det kan også være aktuelt å beregne en restverdi av kostnaden
for den opprinnelige overbygningen, men det er vanlig å
beregningsmessig avskrive denne kostnaden til null dersom analyseperioden
er større enn eller lik dimensjoneringsperioden (vanligvis
20 år for vegoverbygninger).
Analyseperiode
Analyseperioden for investeringstiltak på veger er vanligvis 25 år.
Følsomhetsanalyser
Alle parametrene i en slik analyse er forbundet med større eller
mindre usikkerhet. Det kan derfor være aktuelt å gjennomføre
flere beregninger hvor man varierer de mest usikre parametrene
mellom det laveste og høyeste nivået man regner som rimelig.
Ved å se hvordan resultatet av analysen evt. endrer seg ved ulike
verdier av de usikre inngangsparametrene får man en test på
hvor robust den opprinnelige konklusjonen var.
V11.3 Skisse til framgangsmåte
Her er en punktvis skisse til framgangsmåte ved beregning av
levetidskostnader:
1. Framskaff forutsetninger og prosjekteringsgrunnlag
(plandata) og mulighetene for variasjon.
2. Fastlegg mulige alternative utførelser for både investeringstiltak
og påfølgende vedlikeholdstiltak gjennom analyseperioden.
Pass på å få med alle kostnader som er forskjellige
for de ulike alternativene. Kostnadskomponenter som er like
for alle alternativene behøver ikke inkluderes i analysene.
3. Beregn trafikant- og miljøkostnader.
4. Beregn levetidskostnadene for hvert alternativ.
5. Foreta evt. følsomhetsanalyser. Disse bør gjennomføres for
parametere som er spesielt usikre og/eller har stor
innvirkning på levetidskostnadene.
6. Angi evt. ikke-kvantifiserbare faktorer som er forskjellige for
de ulike alternativene.
7. Trekk en konklusjon basert på de gjennomførte analysene.
V11.4 Eksempel 1: Valg av overbygning
ved fare for telehiv
I dette eksemplet står man overfor valget mellom å frostsikre
konstruksjonen for å gardere seg mot telehiv, eller å dimensjonere
på tradisjonell måte etter nivå 1. Det er i dette eksemplet ikke
regnet med noen forskjell i trafikantkostnader da begge alternativene
til enhver tid antas å holde seg innenfor verdiene som er
angitt i vedlikeholdsstandarden (Ref. 3).
Ikke frostsikker overbygning:
Dekke: 4 cm Ma
Øvre bærelag: 10 cm Eg
Nedre bærelag: 9 cm Ep
Forsterkningslag: 60 cm Knust grus
Antatt dekkelevetid: 8 år
Frostsikker overbygning:
Dekke: 4 cm Ma
Øvre bærelag: 10 cm Eg
Nedre bærelag: 9 cm Ep
Forsterkningslag: 20 cm Knust grus
Frostsikringslag: 80 cm Ikke telefarlige masser
Antatt dekkelevetid: 12 år
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 401